Hva betyr forlovelse?

[Litago]

Ble inspirert av en annen tråd her og lurer på:

Hva betyr forlovelse for deg?

For meg så betyr det at man har avtalt at man skal gifte seg og ca. når.

F.eks. fridde min Ferdinand en høstdag og vi avtalte å gifte oss på vårparten. (Det var selvsagt veldig romantisk! :D )

Men jeg ser av mange svarene her at noen er forlovet og ikke har planer om å gifte seg eller kanskje tror at man skal gifte seg en gang i fremtiden.

Er forlovelse blitt en form for "offisiell greie" på at man er samboere? Eller har forlovelse overtatt for den gamle uttrykket "fast følge"?

Det er veldig artig å se hvordan slike begreper endrer seg over tid.

Håper dere er med på å svare hva forlovelse betyr for akkurat dere! :D :D :D

[Gjest Lea]

For meg betyr det at vi vil leve resten av livet sammen, men at vi ikke nødvendigvis må gifte oss (med det første). Det erstatter liksom ekteskapet her da.

Forlovelsen betyr ikke så mye for meg, men sambo ville gjerne ha et slags bevis på at det var oss to. For meg holder det at vi stoler på hverandre og at vi er trygge på at vi vil leve sammen. Jeg trenger ingen ring eller andre bevis på dette jeg.

Hos oss var det mer "bytting av ringer". Ikke noe selskap eller store greier. Det var bare vi to, så vi kan kanskje ikke kalle det en skikkelig forlovelse heller..? Men ringene er gravert med navn og dato.

[Chiquita]

For meg og Bananmannen så betyr det at vi skal gifte oss i løpet av noen år....

Vi skulle egentlig sette en dato på nyttårsaften i fjor (forlovet oss i fjor-høst), men det har liksom ikke helt blitt fastsatt noen dato enda....

Egentlig er det jo ingen hast heller da, av den grunn av at jeg er så "ung"....

Våre planer for giftemål akurat nå, er begrenset til å være: sommerbryllup, om ca 2-3 år.... (Da rekker jeg å bli litt "eldre")

Men egentlig spiller det jo ingen rolle.

Vi har jo da egentlig "god" tid til å fastsette en dato enda da, så vi haster egentlig ikke

Jeg og Bananmannen forlovet oss etter nesten 3 års samboerskap, så for oss var det også en bekreftelse på at dette var noe vi virkelig ville satse på, og at vi ville vise "andre" at det skal bli oss to....

Vi så på det som et viktig, og alvorlig skritt å sette på oss ringer, og det var vel grunnen til at vi ventet "så lenge" med det...

(Jeg synes ikke vi ventet lenge, men i forhold til andre jeg har lest om her inne så er det VELDIG lenge)

Jeg er også spent på å lese om hva de andre mener...

*klem*

[Gjest Dolphina]

Jeg synes folk forlover seg i hytt og pine!

Jeg har alltid sett på forlovelse som noe man gjør som en tradisjon ca 1 år før bryllup!

Men har et vennepar nå på 20 og 23 år som har forlove seg, uten noen planer.

Ei venninne av meg forlove seg som 18 åring og det ble slutt etter noen måneder.

Jeg vil IKKE forlove meg før jeg skal gifte meg! Og det vet min kjære.

Jeg er jo kun 20, hvorfor binde seg da?

For det er vel det man gjør?

Liksom mer enn kjærester og samboere!

Også hørt om en del som forlover seg før gutten drar i militæret!

Som om det hjelper!!!

[Sina]

Jeg tror forlovelse etterhvert har blitt slik at hvis man ønsker å leve restab av livet sammen men føler seg for unge til å gifte seg så kan forovelse være en ting i mello. Der man kan love hverandre tro skap og kjærlighet.

[*Lillian*]

For meg betyr det at vi vil leve resten av livet sammen' date=' men at vi ikke nødvendigvis må gifte oss (med det første). Det erstatter liksom ekteskapet her da.[/quote']

Som om jeg skulle sagt det selv. Altså, vi forlovet oss for å på en måte vise at vi ville ha kun hverandre, men vi ønsket ikke å gifte oss med en gang iallfall (if ever)... Lit vanskelig å forklare, men på en måte så blir det en slags mellmting mellom "bare" kjærester og det å være gift.. Et mellomstadie for oss som er kommet lenger enn bare kjæresteri men ikke så langt som til giftermål, liksom...

Ikke så flink å forklare, men slik føler vi det vaffal...

[Tusenfryd]

Tusenfryd og hennes Frydefulle mann forlovet seg i en alder av voksen...

Vi hadde begge forlovelser i begynnelsen av 20-årene bak oss, men samboerskap og brudd og hele pakka.

Så ble vi voksne - over 30 begge to - fant hverandre, og på bakgrunn av tidligere erfaringer, visste vi at det var oss. Fordi vi visste dette ganske tidlig, visste vi også at vi skulle gifte oss. Da den Frydefulle mann kom med ringen på Tusenfryds bursdag, fikk han klar beskjed om at noen fjortisforlovelse som varte årevis, var helt uaktuelt.

Vi giftet oss et år etterpå.

Hva mener jeg? Jeg mener at forlovelse er å love hverandre ekteskap, og om man ikke setter dato, så er det underforstått at man skal gifte seg.

Jeg tror imidlertid at dette er litt "voksne" tanker - misforstå meg rett nå, dere voksne som er mye yngre enn meg. Jeg tror det er vanligere å forlove seg og "se hva som skjer" i yngre år. Han jeg forlovet meg med da jeg var 20, visste jeg at jeg aldri kom til å gifte meg med! Men det var jo stas da...

I dag synes jeg også at man flytter sammen fort og ofte og ikke særlig gjennomtenkt. Ja, jeg har vært samboer før, men vi var da kjærester en god stund før man blandet økonomi, familier og julefeiring. Som var en naturlig del av det hele. Nå er det ikke det en gang. Mine gamle naboer hadde bodd sammen i over et år, før det var på tide å treffe familien. Det blir helt fremmed tankegang for meg.

Men forlovelse ja... jo, jeg undres over de som flytter sammen og forlover seg, får barn, men ikke gifter seg, for det er så forpliktende.

Jeg skjønner det ikke jeg. Kanskje jeg begynner å bli gammel tante på ordentlig.

[Gjest Anonymous]

Hei

For meg er forlovelse at den ene spør:

Vil du gifte deg meg meg?

Og den andre svarer:

Ja!

Damener jeg en er forlovet!

Jeg skjønner ikke at mange bare blir enige om at:

Skal vi forlove oss?

Jeg hadde blitt dritsur for et slikt spørsmål...

[aline]

Enig med siste gjest, forlovet blir man når begge parter er blitt enige om at de ønsker å gifte seg. Om ekteskapet blir om ett eller to år, vet jeg ikke om jeg har de størst formeninger om, men iløpet av noen år ja!

Er nok litt gammeldags jeg og (selv om jeg bare er 28...), men for meg så blir liksom den gamle betydningen rett, at når man er forlovet så er man lovet bort til en mann, altså lovet bort til ekteskap. Det blir da en ting som skjer naturlig etter at en har fridd og den andre har sagt ja, perioden mellom frieriet/jaet og selve ekteskapet er den tiden man er forlovet!

Spørsmålet om "skal vi forlove oss" ville jeg nok sagt nei takk til om det hadde kommet alene!!

[Gjest Ada=) ikke innlogget]

SAA enig med siste gjest!!

Akkurat saann var det jeg og min mann forlovet oss ogsaa :D Han spurte og jeg sa ja, og ett aar etterpaa var vi gift!! Mellom disse to hendelsene var vi forlovet!

*sukk* blir helt varm og glad inni meg av aa tenke paa dette, jeg.

Min personlige mening er at andre former for "forlovelse" enten er en fjortisforlovelse (oftest), eller en forlovelse blant dem som ikke synes det er saa viktig aa gifte seg, men som onsker aa dele resten av livet med hverandre.

[Lula]

Jeg er veldig enig med b.l.a. Tusenfryd her :-)

For meg betyr forlovelse at man gifter seg 1-2 år etterpå. Da jeg gikk på gymnaset og i noen år etter det var det veldig populært å forlove seg. Det var jo SÅÅÅ stas, og de som gjorde det følte seg nok veldig voksne. Ingen av dem hadde noen store planer om å gifte seg, men forlovet skulle de være. De mente at de viste "at de hørte sammen".

Veeeel....det er da tusen andre måter å gjør det på? Flere av mine venninner som forlovet seg den gangen angret på det i etterkant. Da MANNEN til slutt dukket opp skulle de ønske at de hadde "spart" denne forlovelsen til det VIRKELIG mente noe.

Når det gjelder å flytte sammen synes jeg at mange gjør dette for tidlig også. Det å ha samboer i en alder av 17, 18, 19 år synes JEG er for tidlig. Jeg tror det er viktig å leve på egenhånd en GOD stund før man velger å dele absolutt HELE hverdagen med hverandre.

Selv om jeg har laaaange forhold bak meg, har jeg aldri tidligere vært verken forlovet eller samboer. Det er jeg i grunn veldig glad for nå når jeg bor sammen med ham jeg forhåpentligvis skal både gifte meg med og dele resten av livet mitt med :-) Noen garantier har man jo aldri, men det å gifte seg/forlove seg og flytte sammen er for meg STORE avgjørelser, og ikke noe jeg bare gjør "for å se hvordan det går".

[Gjest Anonymous]

Da vi bestemte oss for forlovelse var det ment at vi skulle gifte oss. Meningen var et år etter forlovelse, men da andre ting kom i veien ble det heller to. For oss skulle vi kun forlove oss en gang og det var liksom vente tiden til bryllupet vårt da.

Litt rotete da, men kanskje litt fornuftig også :oops:

[starie]

For meg er forlovelse da den ene frir og man setter en dato for bryllupet.

En jente i klassen min fortalte idag at hun og kjæresten skulle forlove seg - det har holdt sammen i "hele" 1 måned. Hun er bare 18 år og jeg synes dette blir for søkt. Hun har vært forlovet 2 ganger før, så det viser jo at hun kanskje ikke er så moden som hun tror. Som nevnt litt over forlover folk seg i hytt og pine, og særlig om forholdet "hangler" litt eller for at de skal vise for omverdenen at "dette er alvor".

Synes dette er feil jeg, men det er min mening!

[Litago]

Artig å se så mange ulike svar!

Tenk at forlovelse kan bety så mange forskjellige ting....

Forhåpentligvis har begge parter samme definisjon på forlovelse når den inngås.

Hvis ikke kan det bli heftige diskusjoner i stua fremover!

[Gjest Lea]

Jeg glemte å nevne at vi hadde vært samboere i en god stund (3år) da vi forlovet oss. Vi har nå vært forlovet i 3 år og synes at det er greit. Mange gifter seg jo etter 2 års forhold.. det ville ikke jeg gjort.

Bare til mitt forsvar... hehe!

[apple]

For meg er forlovelse at to bestemmer seg for å gifta seg med kvarandre. Ein treng ikkje å setja nokon dato der og då, men å få ring på fingen symboliserer liksom at ein har tenkt å gifta seg. Me forlova oss etter at me hadde vore saman i 1 år og 2 månader, og gifta oss 1,5 år etterpå. Har ei venninne som forlova seg då ho var 18. Ho følte seg ikkje klar for å gifta seg endå, men ho visste at ho hadde funne han ho skulle gifta seg med. Så dei sette ikkje nokon dato, men er fast bestemte på at dei skal gifta seg om nokre år. Dei har aldri budd i lag. Ho ville stort sett bu litt for seg sjølv først, ikkje gå rett frå foreldra og inn i eit ekteskap. Eg er sikker på at dette forholdet kjem til å halda, men er elles ganske skeptisk til folk som forlovar seg etter kort tid utan å ein gong ofra ein tanke på å gifta seg. Har sett ein del døme på det eg og, og dei fleste forholda ryk, og kva betydde eigentleg forlovelsen? For dei fleste: ingenting. Og det vil nok ikkje følast så spesielt for dei når dei ein gong forlovar seg med han dei faktisk kjem til å gifta seg med. Det er nå mi meining.

[xeyes]

Forlovet blir man når begge parter er blitt enige om at de ønsker å gifte seg.

Du sa det helt sånn jeg mener det! Vi forlovet oss fordi vi skulle gifte oss.

-x

[Gjest Anonymous]

Var dere forlovet lenge før dere giftet dere, Xeyes? Jeg har hengt meg litt opp i dette, virker det som :D

[xeyes]

ca 1 år etter forlovelsen giftet vi oss, rabalder.

-x

[Gjest miss april]

Forlovelse er "ventetiden" fra et frieri til bryllupet står. Det er i denne tiden man ofte planlegger bryllupet. :o