Gudforeldre og faddere

[Pepita]

Farmor og farfar og tante I og onkel T var/er mine faddere.

Har jo så klart et godt forhold til dem.

Bortsett fra farmor nå da siden hun er borte...

[Malama]

Det kan søkes dersom fadder/gudmor er under 15 år..... Jeg er gudmor til min kusine. Jeg var 13 år da hun ble døpt!

←

Mulig det. Man kan jo søke om fritak for regler. Regelen er likevel at man skal være 15.

Jeg forholder meg til hva som står på kirkens hjemmeside om det å være fadder: http://www.kirken.no/bakgrunn/fadder.cfm

Og der finner jeg:

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to høyst seks faddere. Fadderne må ha fylt 15 år. Som faddere kan bare velges personer som er medlem av Den norske kirke, eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka

Men dette overholdes jo ikke 100%. Vår nye prins har jo 7 faddere ifølge det som ble opplyst da han skulle døpes. Det finner jeg litt merkelig, ettersom kriken sier høyst 6...

Uansett, jeg har 4 faddere, jeg vet hvem de er, jeg har alltid visst det, og i min familie er det vanlig å vite dette og ha et spesielt "bånd" til faddere. Alle mine faddere er i slekta.

[Tusenfryd]

Gudmor og gudfar har man formelt ikke hatt i Norge siden før reformasjonen - det var vel i 1584 eller noe sånn... (da vi ikke lenger var katolske vet dere...)

Mange velger en spesiell som de kaller gudmor eller gudfar til å bære, men formelt er alle faddere på lik linje i forhold til kirken.

[Colargol]

Gudmor og gudfar har man formelt ikke hatt i Norge siden før reformasjonen - det var vel i 1584 eller noe sånn... (da vi ikke lenger var katolske vet dere...)

Mange velger en spesiell som de kaller gudmor eller gudfar til å bære, men formelt er alle faddere på lik linje i forhold til kirken.

←

wow, ikke ofte man holder en tradisjon i over 400år hvis dette er riktig!

Gjest skrev:

Det kan søkes dersom fadder/gudmor er under 15 år..... Jeg er gudmor til min kusine. Jeg var 13 år da hun ble døpt!

Vet om ei jeg også som ikke var mer enn 6år faktisk når hun ble fadder, hun var tante til ungen da!

Visste ikke at det var så mange regler rundt dette jeg! Men moro å lese og lære!

[Gjest Gjest_knut_*]

Jeg bar mine egne barn til dåpen, jeg - så da er jeg vel både mor og gudmor

Husker ikke hvem som var fadder til barna mine - tror det var halve slekten - for jeg husker vi måtte skrive opp ganske mange. Jeg vet heller ikke hvem som er fadder til meg ... og ikke vet mannen min hvem som er fadder til ham ... Så dette er visst litt av en familie

det er jo en skam å ikke vite hvem du har valgt som faddere

[Gjest Gjest_Donna_*]

det er jo en skam å ikke vite hvem du har valgt som faddere

Hvorfor er det en skam?

Ungene min er voksne og fadder har kun vært noe jeg måtte ha for å dåpe dem. Har ikke sans for faddere i familien som gir gaver til fadderbarnet - men ikke til broren eller søsteren. Eller som gir merkbart større gaver til fadderbarnet enn til dennes søsken.

Når man leser her hva faddere betyr så er det kun snakk om gaver allikevel - stort sett. Og da er det like greit å ikke vite hvem som er faddere.

Jeg har det på papiret - så jeg kan finne det fram om ungene spør. Men mine gutter har til dags dato aldri spurt hvem som er deres faddere, og jeg regner ikke med at spørsmålet kommer heller. De vet knapt hva barnedåp er.

[Jade]

Faddere skal hjelpe til å gi barna en kristen opplæring, ikke gi dem gaver.

[Gjest Gjest_Donna_*]

Faddere skal hjelpe til å gi barna en kristen opplæring, ikke gi dem gaver.

Hvis du leser utallige innlegg her på Kvinneguiden så ser du lett hva folk mener er de viktigste oppgavene til faddere.

[Jade]

Det er sikkert mange meninger om dette. Men jeg skjønner ikke vitsen med å døpe ungene og velge faddere hvis de gir en stor F i hva dåp egentlig er. Spesielt de som ikke engang husker hvilke faddere de selv har valgt for barna sine.

[Malama]

Om ungene dine ikke vet hva dåp er, og du åpenbart ikke bryr deg hverken om fadderrollen, dåpen eller hva du faktsik sto der og lovde den dagen de ble døpt, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du døpte dem...

(Og nei, du MÅTTE ikke føre opp mange, det er minst 2, maks 6 faddere)

[Gjest Gjest_Donna_*]

Om ungene dine ikke vet hva dåp er, og du åpenbart ikke bryr deg hverken om fadderrollen, dåpen eller hva du faktsik sto der og lovde den dagen de ble døpt, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du døpte dem...

(Og nei, du MÅTTE ikke føre opp mange, det er minst 2, maks 6 faddere)

Jeg førte opp 5 faddere på hvert av mine barn.

Ungene mine vet selvsagt hva dåp er - men de bryr seg tydeligvis ikke nevneverdig om hvem som er deres faddere. Ærlig talt så tror jeg ikke det er så mange gutter i 20-årsalderen som går rundt og bryr seg om hvem deres fadder er.

Mine barn ble døpt for over 20 år siden .. hadde det vært idag så er jeg ikke helt sikker på om jeg hadde døpt dem.

Jeg var ung da jeg fikk mine barn, og jeg døpte dem nok mest av hensyn til familien og tradisjoner. Mener du det er galt å døpe barna sine da?

Sier du det til folk som gifter seg i kirken også?

[Malama]

Jeg har like lite forståelse for de som lyver på dåpsdagen til sione barn, for for de som lyver på sin egen bryllupsdag ja.

(Både jeg og min bror, begge i 20-årene, vet forøvrig godt hvem som er fadder på oss, og min mann vet også hvem som er fadder på ham, selv om jeg i mitt første innlegg her skrev at han ikke visste det. Han hadde bare svart litt sånn løselig da jeg spurte ham, og antydet at han ikke var sikker, men når han virkelig skulle fortelle meg hvem det var, så visste han det jo, han bare tenker ikke like mye over det som meg)

[thapara]

Ungene mine vet selvsagt hva dåp er - men de bryr seg tydeligvis ikke nevneverdig om hvem som er deres faddere. Ærlig talt så tror jeg ikke det er så mange gutter i 20-årsalderen som går rundt og bryr seg om hvem deres fadder er.

For mange er faktisk fadderne veldig viktige mennesker. Samboer har gammeltante - og onkel, og en av morens venner som faddere, og har et veldig nært bånd til dem i dag (et bånd han ikke har til tanter og onkler, som han hele tiden har delt med fire søsken). Vi besøker dem ofte, og er de han mest føler han stole på at er der om det skulle være noe.

Jeg vet også utmerket godt hvem mine faddere er, og har et veldig godt forhold til to av dem (et av to par altså), de andre har gjort litt stygge ting mot familien, så det skar seg litt.. Skjønner ikke hvorfor man gidder å være fadder om man bare skal glemme det rett etterpå..

[Gjest Gjest_Donna_*]

Jeg har like lite forståelse for de som lyver på dåpsdagen til sione barn, for for de som lyver på sin egen bryllupsdag ja.

(Både jeg og min bror, begge i 20-årene, vet forøvrig godt hvem som er fadder på oss, og min mann vet også hvem som er fadder på ham, selv om jeg i mitt første innlegg her skrev at han ikke visste det. Han hadde bare svart litt sånn løselig da jeg spurte ham, og antydet at han ikke var sikker, men når han virkelig skulle fortelle meg hvem det var, så visste han det jo, han bare tenker ikke like mye over det som meg)

Jeg synes faktisk fordømmende mennesker er noe av det verste ved kristendommen og noe av det som gjør at jeg neppe hadde døpt barna mine idag.

[Jade]

Ungene mine vet selvsagt hva dåp er - men de bryr seg tydeligvis ikke nevneverdig om hvem som er deres faddere. Ærlig talt så tror jeg ikke det er så mange gutter i 20-årsalderen som går rundt og bryr seg om hvem deres fadder er.

Kanskje det har sammenheng med at ikke engang du husker hvem som var faddere for de?

[Malama]

Har jeg sagt at jeg fordømmer?

Jeg sier at jeg ikke skjønner, jeg forstår ikke hvorfor, jeg forstår ikke hvorfor noen ønsker å lyve på slike store dager.

Synes DU er langt mer dømmende enn meg...

[Gjest Gjest_Donna_*]

Om ungene dine ikke vet hva dåp er, og du åpenbart ikke bryr deg hverken om fadderrollen, dåpen eller hva du faktsik sto der og lovde den dagen de ble døpt, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du døpte dem...

(Og nei, du MÅTTE ikke føre opp mange, det er minst 2, maks 6 faddere)

Jeg synes slike utsagn og beskyldninger er fordømmende og veldig langt fra "Jesus elsker alle barna" og "La alle barn komme til meg" - slik som jeg er blitt lært gjennom årene.

Du som kristen skjønner ikke at jeg har døpt mine barn, sier du - og da har du tydeligvis lært noe annet om kristendommen enn det jeg har lært.

Bare fordi jeg ikke vet hvem mine faddere er? Vet at jeg kan finne det ut via kirken, men jeg har ikke så veldig stor interesse av å finne det ut - kan ikke se at mitt forhold til mine faddere har noe å si for min eventuelle gudstro. Og fordi mine sønner ikke har brydd seg om hvem som er deres faddere - gjør at du mener at de ikke skulle vært døpte?

Jeg ser ikke på Gud på samme måte som du, tydeligvis. For meg så har Gud ingenting med hvor mye faddere følger opp sine fadderbarn med gaver og bibler, for meg er Gud noe jeg har klamret meg til da jeg mistet mine foreldre i ung alder, noe som jeg vekselsvis tror på og ikke tror på ..

At du føler deg mer kristen enn meg og at du har større rett til å døpe dine barn enn jeg har det får du stå for selv .. men jeg synes du skal være litt forsiktig med å trekke andres hensikter i tvil.

Jeg døpte mine barn - men valgte å ikke gifte meg i kirken - noe som illustrerer at jeg ikke tror blindt på kristendommen.

Det er ikke EN måte å være kristen på - selvom endel kristne mener at alle de som ikke gjør ting på deres måte umulig kan være skikkelig kristne.

[Malama]

Nå har vel jeg i denne sammenhengen her aldri sagt om jeg er kristen eller ei heller da, men altså sagt at jeg ikke skjønner hvorfor noen ønsker å stå der og si at de lover å oppdra barnet i den kristne tro og oppdragelse, når de åpenbart ikke mener det.

Jeg anser ikke det å vite hvem som er din fadder som avgjørende for din gudstro, men når du sier at "ungene dine knapt nok vet hva barnedåp er", så har du neppe holdt det løftet du ga på deres dåpsdag, og derfor skønner jeg ikke hvorfor du ønske å avgi det løftet. For meg har denne undringen ikke noe som helst med religion å gjøre, men rett og slett en undring over hvorfor noen ønsker å avlegge et løfte de aldri har noen intensjon om å holde. Men, det er jo nok av dem som gjør det, både i kriken og andre steder. Jeg skjønner dem uansett ikke. For meg er et løfte, religiøst eller ikke, noe jeg ikke avlegger om jeg ikke planlegger å holde det.

At du virkelig velger å bli så provosert og henge deg sånn opp i at jeg virkelig ikke skjønner hvorfor noen (snakker ikke bare om deg, men generelt) ønsker å lyve... ja, det får du ta på din egen kappe.

Jeg har aldri koblet min manglende forståelse for hvorfor du velger å døpe til at du ikke vet hvem som er fadder på deg, men det at du gir intrykk av at du synes dåpen er en greie du bare gjorde, du husker ikke hvem som er fadder, bare skrev opp "halve slekta", og mener dine voksne barn knapt vet hva dåp er... Det er det at du derved åpenbart ikke mente det du lovet den dagen, som gjør at jeg ikke helt skjønner. Ikke at du ikke gidder bry deg med hvem som er fadder på deg.

Men, du om det.

Nok får være nok, du ønsker å skape en debatt utav dette, jeg ser at du bare ønsker å vende og vri på ordene mine, det gidder jeg ikke delta mer i. Så takk for meg i denne omgang.

[Gjest Gjest_Donna_*]

Nå har vel jeg i denne sammenhengen her aldri sagt om jeg er kristen eller ei heller da, men altså sagt at jeg ikke skjønner hvorfor noen ønsker å stå der og si at de lover å oppdra barnet i den kristne tro og oppdragelse, når de åpenbart ikke mener det.

Jeg anser ikke det å vite hvem som er din fadder som avgjørende for din gudstro, men når du sier at "ungene dine knapt nok vet hva barnedåp er", så har du neppe holdt det løftet du ga på deres dåpsdag, og derfor skønner jeg ikke hvorfor du ønske å avgi det løftet. For meg har denne undringen ikke noe som helst med religion å gjøre, men rett og slett en undring over hvorfor noen ønsker å avlegge et løfte de aldri har noen intensjon om å holde. Men, det er jo nok av dem som gjør det, både i kriken og andre steder. Jeg skjønner dem uansett ikke. For meg er et løfte, religiøst eller ikke, noe jeg ikke avlegger om jeg ikke planlegger å holde det.

At du virkelig velger å bli så provosert og henge deg sånn opp i at jeg virkelig ikke skjønner hvorfor noen (snakker ikke bare om deg, men generelt) ønsker å lyve... ja, det får du ta på din egen kappe.

Jeg har aldri koblet min manglende forståelse for hvorfor du velger å døpe til at du ikke vet hvem som er fadder på deg, men det at du gir intrykk av at du synes dåpen er en greie du bare gjorde, du husker ikke hvem som er fadder, bare skrev opp "halve slekta", og mener dine voksne barn knapt vet hva dåp er... Det er det at du derved åpenbart ikke mente det du lovet den dagen, som gjør at jeg ikke helt skjønner. Ikke at du ikke gidder bry deg med hvem som er fadder på deg.

Men, du om det.

Nok får være nok, du ønsker å skape en debatt utav dette, jeg ser at du bare ønsker å vende og vri på ordene mine, det gidder jeg ikke delta mer i. Så takk for meg i denne omgang.

Man trenger ikke vri på ordene dine, du snakker i ganske klare ordelag om hvem du mener bør døpe barn eller ei.

Jeg har heller ingen planer om å diskutere dette videre med deg .. bare slår fast at du er med på å bygge opp under det synet mange desverre får av kristne mennesker som opphever seg selv og sin måte å utøve sin tro på som den eneste riktige.

[Gjest Gjest]

Tenkte jeg skulle spørre

Hvor bra er forholdet mellom dere og gudforeldrene/fadderene deres egentlig?

Og er det mange som har både gudforeldre og faddere sånn som meg? Virker som om det ikke er så vanlig lengre?

Jeg har hatt et utrolig bra forhold og kjempe god kontakt med mine Gudforeldre! Nå er fadderene min tante og onkel da, men gudforeldrene er "bare" venner av familien(vi er vel i slekt langt ut) og nå når gudmor døde så er det et kjempesavn! De har liksom vært der hele oppveksten!

Men flere av vennene mine sier at de ikke en gang vet hvem som er deres, og det synes jo jeg er rart! Er det så uvanlig da?

jeg husker ike de jeg er fader til selv, ikke fadder til mine barn heller