9-åring som er sint og hatefull non-stopp

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du helt har forstått diagnosen hennes, når du tror det er en side-2 opplysning ❤️

Autisme er ikke "lett". Ingen ønsker å fungere slik med familien sin som hun gjør.

Alderen er en typisk alder for jenter å begynne å falle gjennom sosialt og selv merke at man er annerledes. Det stilles større og større krav på alle kanter, mens autistiske barn gjerne ligger mot 5 år etter i modenhet, også de som har normal intelligens.

Når hun er i underskudd og blir møtt med masse krav hun ikke klarer å leve opp til, og i alle situasjoner utenfor hjemmet må late som hun er ok, sprekker det hjemme. Og så blir hjemmesituasjonen kamper og nederlag og aggresjon i tillegg.

Søk kvalifisert hjelp. Det er flere nevrodivergensspesifikke foreldrerådgivere på nett, er du heldig har din BUP eller kommunen noe kompetent rådgivning.

Ta det på alvor. Vår rundt samme alder ble økende fysisk aggressivt  og hylende, og plutselig ble helsen hennes slik at skolegang ble umulig og funksjonsnivå ble veldig lavt. Autisme utredes nå. 

Det er helt nødvendig å ignorere råd om mer strenghet og konsekvenser og skjermforbud som forventes å virke på nevrotypiske barn. Hun er sannsynlig ufyselig fordi hun er overbelastet med krav hun ikke klarer, fallende selvbilde og at hun ikke blir sett og møtt på behovene sine. 

 

Anonymkode: 55965...df1

[Janik98]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barn som oppfører seg vanskelig HAR det vanskelig. Prøv å finn ut hva som er følelsene hun har bak all denne oppførselen, og prøv i det små å møte henne på følelsene sine. Dette er fullt mulig å gjøre samtidig som man setter grenser. 

Her i Trondheim har vi et kommunalt lavterskeltilbud i barne- og familietjenesten som heter Trondheimshjelpa hvor man kan få foreldreveiledning. Vi har akkurat vært på et emosjonsfokusert foreldreveiledningskurs der, sammen med andre foreldre, og det var fantastisk bra! Anbefaler å undersøke om det er noe lignende der dere bor. Eventuelt kanskje familievernkontoret kan bistå med foreldreveiledning?

Det har virkelig gått opp for meg hvor mye vår foreldrestil påvirker ungene våre - og hvordan vi foreldre er med på å skape og opprette uhensiktsmessige mønstre i familiedynamikken og kommunikasjonen uten at vi er klar over det. Et barn som utagerer/oppfører seg dårlig får det bare verre og verre dersom det møtes med kjeft, voksne som prøver å snakke det til «fornuft» og straff/konsekvenser som er helt ulogiske. Det lærer seg heller ikke å håndtere vanskelige følelser, tvert i mot så skaper det en negativ spiral med stadig mer dårlig oppførsel, som igjen trigger en uhensiktsmessig reaksjon hos foreldrene osv osv.

Dersom barnet raser, prøv å si: «nå ser jeg at du er skikkelig sint, det kan ikke føles bra. Jeg skjønner at du virkelig misliker det når du ikke kan få det du vil. Jeg kan også føle det sånn når det samme skjer meg»

Du skal fremdeles ikke gi etter og gi barnet akkurat det det vil ha, men du skal romme og tåle følelsen barnet har. Man skal også gi korreks, for eksempel «vi må snakke om hvilke ord vi kan bruke når vi er sinte, og hvilke ord som IKKE er greit å bruke». Men det må skje i fredstid, det hjelper ikke å ta den praten når barnet er rasende, og du selv også sikkert er veldig påvirket av situasjonen.

Hvis du selv reagerer veldig sterkt på noe barnet ditt sier eller gjør så er det også sannsynlig at det er fordi det trigger følelser i deg som du ikke har lært å håndtere, og som er skremmende.

For eksempel kan jeg bli ekstremt sint hvis barna mine ikke hører etter, og kanskje til og med ikke hører med vilje, bare for å provosere meg. Da tenner jeg på alle plugger, og jeg har skjønt at det er fordi jeg blir veldig redd. Redd fordi jeg tenker at de ikke respekterer meg og for at jeg er mislykket som mor ettersom jeg ikke har lydige barn (som jo var målet på vellykkethet i min oppvekst). 

I denne situasjonen kan jeg bli sint, kjefte, kanskje til og med brøle eller påføre barna skam, i et forsøk på å få kontroll og lære de «respekt», men det som egentlig skjer er at jeg skaper avstand mellom oss og at de blir utrygge og utagerer mer.

Hvis jeg i samme situasjon klarer å holde litt avstand til mine egne følelser, og heller tenke «de er barn som oppfører seg som barn - jeg er trygg på min rolle og min autoritet», da er det lettere for meg å si «jeg skjønner at det er vanskelig å høre etter nå, du har jo selvfølgelig ikke ikke lyst til å legge deg nå som du har det så gøy». Når barna føler at mamma forstår at det er kjipt for meg å måtte legge meg blir heller ikke motstanden så stor, og det er lettere for meg å komme i posisjon til å hjelpe de å avslutte leken og gå på badet.

Mange mener nok at fokus på følelser gir puslete barn som ikke tåler noe, men det er faktisk motsatt. Hvis man som barn lærer seg at det er ok å ha alle slags følelser og at foreldrene mine tåler både sinne, tristhet, entusiasme og alt i mellom, så lærer man også at følelser ikke er farlig. Når man da selv blir voksen er man mye bedre rustet til å møte motgang og vanskeligheter fordi man har erfaring med at vonde følelser går over. 

Begynner man i denne enden vil mange kunne oppleve at barna føler seg tryggere, at kontakten mellom foreldre og barn blir bedre og at oppførsel også bedrer seg ❤️

Anonymkode: f50a4...2e1

Men ts sier at barnet har lettere autisme. Da er det ikke bare å møte barnet på følelsene slik man kan med andre barn. Man må jo se helheten av situasjonen. Barn med autisme trenger også en ekstra form for kommunikasjon gjennom veiledning og rutiner tilpasset barnets diagnose.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Barn som oppfører seg vanskelig HAR det vanskelig. Prøv å finn ut hva som er følelsene hun har bak all denne oppførselen, og prøv i det små å møte henne på følelsene sine. Dette er fullt mulig å gjøre samtidig som man setter grenser. 

Her i Trondheim har vi et kommunalt lavterskeltilbud i barne- og familietjenesten som heter Trondheimshjelpa hvor man kan få foreldreveiledning. Vi har akkurat vært på et emosjonsfokusert foreldreveiledningskurs der, sammen med andre foreldre, og det var fantastisk bra! Anbefaler å undersøke om det er noe lignende der dere bor. Eventuelt kanskje familievernkontoret kan bistå med foreldreveiledning?

Det har virkelig gått opp for meg hvor mye vår foreldrestil påvirker ungene våre - og hvordan vi foreldre er med på å skape og opprette uhensiktsmessige mønstre i familiedynamikken og kommunikasjonen uten at vi er klar over det. Et barn som utagerer/oppfører seg dårlig får det bare verre og verre dersom det møtes med kjeft, voksne som prøver å snakke det til «fornuft» og straff/konsekvenser som er helt ulogiske. Det lærer seg heller ikke å håndtere vanskelige følelser, tvert i mot så skaper det en negativ spiral med stadig mer dårlig oppførsel, som igjen trigger en uhensiktsmessig reaksjon hos foreldrene osv osv.

Dersom barnet raser, prøv å si: «nå ser jeg at du er skikkelig sint, det kan ikke føles bra. Jeg skjønner at du virkelig misliker det når du ikke kan få det du vil. Jeg kan også føle det sånn når det samme skjer meg»

Du skal fremdeles ikke gi etter og gi barnet akkurat det det vil ha, men du skal romme og tåle følelsen barnet har. Man skal også gi korreks, for eksempel «vi må snakke om hvilke ord vi kan bruke når vi er sinte, og hvilke ord som IKKE er greit å bruke». Men det må skje i fredstid, det hjelper ikke å ta den praten når barnet er rasende, og du selv også sikkert er veldig påvirket av situasjonen.

Hvis du selv reagerer veldig sterkt på noe barnet ditt sier eller gjør så er det også sannsynlig at det er fordi det trigger følelser i deg som du ikke har lært å håndtere, og som er skremmende.

For eksempel kan jeg bli ekstremt sint hvis barna mine ikke hører etter, og kanskje til og med ikke hører med vilje, bare for å provosere meg. Da tenner jeg på alle plugger, og jeg har skjønt at det er fordi jeg blir veldig redd. Redd fordi jeg tenker at de ikke respekterer meg og for at jeg er mislykket som mor ettersom jeg ikke har lydige barn (som jo var målet på vellykkethet i min oppvekst). 

I denne situasjonen kan jeg bli sint, kjefte, kanskje til og med brøle eller påføre barna skam, i et forsøk på å få kontroll og lære de «respekt», men det som egentlig skjer er at jeg skaper avstand mellom oss og at de blir utrygge og utagerer mer.

Hvis jeg i samme situasjon klarer å holde litt avstand til mine egne følelser, og heller tenke «de er barn som oppfører seg som barn - jeg er trygg på min rolle og min autoritet», da er det lettere for meg å si «jeg skjønner at det er vanskelig å høre etter nå, du har jo selvfølgelig ikke ikke lyst til å legge deg nå som du har det så gøy». Når barna føler at mamma forstår at det er kjipt for meg å måtte legge meg blir heller ikke motstanden så stor, og det er lettere for meg å komme i posisjon til å hjelpe de å avslutte leken og gå på badet.

Mange mener nok at fokus på følelser gir puslete barn som ikke tåler noe, men det er faktisk motsatt. Hvis man som barn lærer seg at det er ok å ha alle slags følelser og at foreldrene mine tåler både sinne, tristhet, entusiasme og alt i mellom, så lærer man også at følelser ikke er farlig. Når man da selv blir voksen er man mye bedre rustet til å møte motgang og vanskeligheter fordi man har erfaring med at vonde følelser går over. 

Begynner man i denne enden vil mange kunne oppleve at barna føler seg tryggere, at kontakten mellom foreldre og barn blir bedre og at oppførsel også bedrer seg ❤️

Anonymkode: f50a4...2e1

Tusen takk for et fornuftig svar ❤️ leste en bok som heter «sinte barn, sinte voksne» og dette var litt som en oppsumering jeg skal lese hver morgen framover. Jeg har et veldig utfordrende barn, jeg har også tre bonusbarn som jeg har kjent i over 10 år og jeg er veldig glad i alle, men ingen har vært av et kaliber som dette. Hun kan stå å skrike «jeg skal drepe deg din drittunge» fordi favorittbuksen hennes er skitten… 😔 

Anonymkode: a1f62...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for et fornuftig svar ❤️ leste en bok som heter «sinte barn, sinte voksne» og dette var litt som en oppsumering jeg skal lese hver morgen framover. Jeg har et veldig utfordrende barn, jeg har også tre bonusbarn som jeg har kjent i over 10 år og jeg er veldig glad i alle, men ingen har vært av et kaliber som dette. Hun kan stå å skrike «jeg skal drepe deg din drittunge» fordi favorittbuksen hennes er skitten… 😔 

Anonymkode: a1f62...3e5

Men det virker ikke som om har noen forståelse for at hun er datteren din er AUTISTISK? Hvorfor nevnte du ikke det i hovedinnlegget? Det betyr jo mye. Kanskje ikke rart at hun sliter når du er så frakoblet henne?

Anonymkode: 8f3c0...00d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men det virker ikke som om har noen forståelse for at hun er datteren din er AUTISTISK? Hvorfor nevnte du ikke det i hovedinnlegget? Det betyr jo mye. Kanskje ikke rart at hun sliter når du er så frakoblet henne?

Anonymkode: 8f3c0...00d

Helt enig!😳

Her må du få hjelp utenfra!

 

Anonymkode: bb036...a55

[AnonymBruker]

https://aspergerinformator.com/2017/02/05/sinnataggen-derfor-blir-en-asperger-sint-uten-at-du-forventer-det/

https://www.statped.no/autisme/autismespekterforstyrrelser/sensoriske-vansker/stress/

 

Anonymkode: bb036...a55

[AnonymBruker]

Mine, dine, våre...

Anonymkode: cf4f3...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 10.33):

Jeg har en datter på ni år... Hun er sint på meg hele tiden, og når jeg prøver å spørre vennlig hvorfor, så blir hun enda sintere. Jeg føler hun er håpløs å snakke med, begynner bare å rope og skrike og gjerne "hold kjeft".

Mandag morgen var det rope, hyle-konsert og hun ropte "Jeg gleder meg så mye til den dagen du dør. Det gjør jeg virkelig. Jeg håper du dør i dag". Jeg svarte "Okei, du får nok  ønske ditt oppfylt en dag". Så skrev hun unnskyld på en lapp som jeg fikk etter skolen. Hun klager mye på at hun kjeder seg etter skolen, men har null interesse av å spille spill, tegne, gå tur eller samme hva jeg foreslår. Alt som er gøy er å surfe på nettet og være sammen med venninner. 

Hun er også veldig frekk og forventer servering av drikke, mat og snaks hele tiden, og veldig sta. Kan sitte å rope og skrike at jeg skal hente drikke til henne i en time, før jeg eksploderer og henter det til henne for å få henne til å slutte å rope. Hun er som en 14-åring, men skjønner ikke sunn fornuft... Kan skrike og bli illsint fordi hun vil ha pizza, mens vi ikke har noe pizza i hus. Skrike i bilen fordi hun er tørst når vi kjører over et fjell uten drikke i bilen og noen kilometer igjen til neste butikk... 

Så vil hun ha ting hele tiden. Ting på spill som koster penger, klær som noen andre har i butikken og hudkremmer hun absolutt ikke trenger. Halvparten av klærne hun får, blir ikke brukt.  

Hvordan få en niåring mer samarbeidsvillig? 

Anonymkode: a1f62...3e5

Jepp. Fant ut fort hvorfor hun er slik da jeg leste teksten nøye....HUN TAR ETTER DEG. Du eksploderer sa du......ikke smart! Barn har ikke selvkontroll. Du må være rolig så mye du klarer. Hva med belønningssystem? Hva med å prate til henne ofte når hun og du er rolig om hvorfor du eller hun blir slik og slik...hvorfor hun burde gjøre sånn og slik...ok...

Anonymkode: 03c77...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 23.40):

Liten leilighet og full panikk om jeg går ut…. Hun er redd for å sove alene om natta, redd for å være ute alene… Jeg sender henne på rommet om hun slår eller kaster ting etter oss… kan vel begynne med det om hun skriker også…stoppe i trafikken bruker jeg også å gjøre, men det er ikke alltid det er mulig å stoppe med det første. 

Anonymkode: a1f62...3e5

Ikke vits å sende henne på rommet....hun lærer ikke da. Du må prate til henne når dere er rolige.

Anonymkode: 03c77...2a7

[AnonymBruker]

Million skrev (På 26.3.2025 den 10.41):

Bevare meg vel... den lille terroristen der har deg jo godt plantet under skosålen sin! Du lystrer hennes minste vink og gir etter og dermed fortsetter hun jo bare!

Du må rett og slett ta en helomvending og gi henne krystallklar beskjed på forhånd at nå blir det endringer her. Slutt på å kommandere mamma rundt, slutt på å få viljen sin i ett og alt, heretter må man FORTjENE godene man får. For eksempel ved å gjøre litt husarbeid eller ærend. Og være snill og grei og adlyde mamma...

Du blir rett og slett nødt til å "grow some balls" her, for du lar deg virkelig hundses med av en niåring. Og verre vil det bli, jo større og sterkere barnet blir. Om få år er hun like sterk som deg. Så du må snu skuta nå.

Har du barn? Høres virkelig ikke slik ut herreguuuuud. Være snill og grei du....9åringer har ikke akkurat selvkontroll!! Du dummer deg ut....

Anonymkode: 03c77...2a7

[AnonymBruker]

KatteLatte skrev (På 26.3.2025 den 11.21):

Fjern alt av skjermer til hun viser normal oppførsel. Så fort hun begynner å herse med deg igjen forsvinner skjermene. 

Normal oppførsel hahahaha. Niåringer har ikke selvkontroll ikke drit deg ut.

Anonymkode: 03c77...2a7

[KatteLatte]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Normal oppførsel hahahaha. Niåringer har ikke selvkontroll ikke drit deg ut.

Anonymkode: 03c77...2a7

Niåringer har ikke selvkontroll? Du mente kanskje treåringer? Det er slik tankegang som skaper uoppdragne barn - «de kan jo ikke noe for det, stakkars». Niåringer kan han rimelig god selvkontroll, bare de har lært det. 

[AnonymBruker]

KatteLatte skrev (16 minutter siden):

Niåringer har ikke selvkontroll? Du mente kanskje treåringer? Det er slik tankegang som skaper uoppdragne barn - «de kan jo ikke noe for det, stakkars». Niåringer kan han rimelig god selvkontroll, bare de har lært det. 

Du kan ikke tro at niåringer tenker og agerer som voksme vel??

Anonymkode: 03c77...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke tro at niåringer tenker og agerer som voksme vel??

Anonymkode: 03c77...2a7

Ihvertfall ikke autistiske niåringer!

Anonymkode: bb036...a55

[Lorieen]

Selvgjort er velgjort, tenker jeg. Du har jo tillatt dette, unnlatt å korrigere uønsket atferd i så lang tid at det har fått etablere seg som en metode hun bruker bevisst for å oppnå viljen sin. 

[AnonymBruker]

1. Konsekvenser

2. Konsekvenser

3. Konsekvenser

Anonymkode: f96b5...7bf

[AnonymBruker]

Fatter ikke at dere gir han lov til å rase.

Anonymkode: f96b5...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Konsekvenser

2. Konsekvenser

3. Konsekvenser

Anonymkode: f96b5...7bf

Dette vil ofte ikke fungere dersom barnet har en diagnose. 

Anonymkode: 15213...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 12.19):

Ja, høflig og snill og god bror. 

Anonymkode: a1f62...3e5

Håper han har det bra oppi alt dette ❤️ For rolige barn trenger også oppmerksomhet når et søsken tar så veldig mye plass. 

Anonymkode: 5c6af...864