9-åring som er sint og hatefull non-stopp

[AnonymBruker]

Hvis alt er bra ellers tror jeg det er snakk om hormoner.

Jeg har selv en datter som er ganske nær i alder. Hun veksler mellom å være høflig, snill og hjelpsom og å være rasende, sur, sint og irritabel. Hun kan skrike den klassiske «Dere forstår meg ikke!!» Jeg har snakket med henne mye både når hun er rolig og når hun er hissig. Ifølge henne selv er det mye følelser som bare dukker opp. Jeg ser hun sliter med å håndtere dem. 
 

Vær bestemt på grenser, krev å bli behandlet med respekt, men ha rom for at datteren din trenger å trekke seg litt unna innimellom og har følelser det er vanskelig å håndtere. Støtt, vis at du er der, og vær sykt tålmodig. Tålmodighet kan både være å tåle mye, og å være ekstremt sta på at du ikke flytter på dine grenser og lar deg tråkke på av et barn.

Anonymkode: 41d3a...155

[Gjest Lofilteret]

Hun høres ikke trivelig ut. 

Er du helt sikker på at det ikke er noe som plager henne? 

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun er kommet i pre-teen alderen, og har begynt å bli påvirket av hormoner. 

Det er nok enormt mye følelser som foregår i kroppen hennes, og som hun ikke vet hvordan hun skal håndtere. 
Så her må du nok hjelpe henne etter beste evne å så kontroll på følelsene sine. 

Istedenfor å tolerere brøling, så må du sette grenser. Hva er greit og hva er ikke greit. 
Hvis hun hever stemmen, så senker du stemmen. Og sier rolig og tydelig at du kun hjelper henne dersom hun spør pent om hjelp. 

Og hvis hun faktisk kan ordne selv, og du mener hun skal det, så gi beskjed om at det er forventningen til henne dersom hun vil behandles som stor. 
Altså, om hun ikke klarer å ordne seg mat og drikke selv, så må du nesten sikre at hun har barnevakt om du er borte noen timer. Ellers vil hun jo sulte i hjel. 

Men du er nå på vei inn i tenåringsfasen. Og du må da ta inn over deg at du nå får flere år med grensesetting og forhandlinger. Hvor du må kunne fortsette å være den voksne som tar beslutninger. 

Om du mener hun ikke trenger ting hun vil ha, så si ifra at hun ikke får dem. Evt. at hun får spare de pengene hun selv får, og bruke dem på dette. (Tilby henne å bidra hjemme mot penger?) 
Om hun tigger seg til ting og så ikke bruker dem, så bruk det som argument neste gang hun ber om noe. Du har ikke brukt det du fikk sist. Hvorfor mener du at det blir annerledes denne gangen? 
Eller, du får ikke noe nytt før du har brukt det forrige du fikk.

Og skriker hun i bilen fordi hun er tørst, ja da stoppes bilen og hun må stå utenfor til hun er ferdig med å skrike. Og da tar det ennå lenger tid før hun får noe å drikke.

Du må innse at det er du som voksen som tillater og støtter oppunder dårlig oppførsel ved at jenta di faktisk kan oppføre seg dårlig og så få det som hun vil. 
Hvis hun vet at det ikke nytter å skrike og mase, så slutter hun. Men hun har lært at det nytter. 

Anonymkode: 31511...4a0

[AnonymBruker]

Hvem er den voksne med foreldreansvar (= sjefen) hjemme hos dere?

Anonymkode: 79be4...ce6

[AnonymBruker]

Ni år er vel litt tidlig med hormoner?? 
men hvorfor får denne ungen surfe på nett lurer jeg på! Det er ikke bra! 

Anonymkode: fdc28...71d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i den jenta. Bare at nå som voksen og ser tilbake så hadde jeg en lidelse som heter pmdd. Hvis hun har fått mens så høres dette veldig ut som det. 
anbefaler deg å få psykolog hjelp til jenta før hun begynner med selvskading og får selvmordstanker fordi hun føler at ingen forstår henne eller at hele verden er i mot henne. 

Anonymkode: 33180...132

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (10 timer siden):

Hvorfor må du bli når hun skaper seg? Gå din vei.

Etter at du selvsagt har vært rolig og tydelig på at du ikke vil ha noe skriking og at du ikke kommer til å fikse det for henne som hun kan fikse selv. "Skriker du, er du garantert at jeg ikke hjelper deg." Og så må du faktisk gjennomføre. Hver eneste gang.

Skriker hun i bilen, kjører du rolig inn til siden og parkerer. Så gir du henne beskjed om at dere ikke kjører videre før hun slutter å skrike. Deretter går du ut av bilen og venter på utsiden til hun skjønner at ingen ting skjer før hun oppfører deg som folk. Bedre for ørene dine, bedre for trafikksikkerheten og (om hun er et normalt barn med evne til å lære) mest effektivt for å hindre henne i å bruke den strategien i fremtiden. For det er ikke noe artig for henne å sitte der og skrike uten publikum.

Du kan sette grenser for hva du orker å være med på, og om det er slitsomt og høylydt har du lov til å gå. Hun er ikke 3 år, så hun er i stand til å skjønne det. 

 

 

Liten leilighet og full panikk om jeg går ut…. Hun er redd for å sove alene om natta, redd for å være ute alene… Jeg sender henne på rommet om hun slår eller kaster ting etter oss… kan vel begynne med det om hun skriker også…stoppe i trafikken bruker jeg også å gjøre, men det er ikke alltid det er mulig å stoppe med det første. 

Anonymkode: a1f62...3e5

[AnonymBruker]

Sett grenser og stå i det. Rolig, men bestemt. Ikke gi henne ting hun maser om fordi hun maser. Da opplever hun at det funker. 

Snakk med henne i fredstid, hva føler hun på og hva foregår inni henne? Kanskje det er noe spesielt.

Og - en 9-åring trenger ikke å surfe på nettet og spille pengespill. Det virker som hun blir litt hekta på det. 

Finn på noe kjekt sammen. Gi positiv oppmerksomhet for positiv oppførsel. Ignorer eller gi tydelig beskjed ved negativ oppførsel. Men skill mellom sterke følelser og stygg oppførsel. Hun får lov til å bli sint, frustrert og å gråte. Gi rom for det, vis forståelse, ta imot følelsene. MEN, korriger henne på uønsket oppførsel. Det er ikke lov til å snakke stygt, brøle oppi trynet, osv, selv om hun er sint. 

Anonymkode: 74246...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Liten leilighet og full panikk om jeg går ut…. Hun er redd for å sove alene om natta, redd for å være ute alene… Jeg sender henne på rommet om hun slår eller kaster ting etter oss… kan vel begynne med det om hun skriker også…stoppe i trafikken bruker jeg også å gjøre, men det er ikke alltid det er mulig å stoppe med det første. 

Anonymkode: a1f62...3e5

Dere som foreldre har tydelig behov for veiledning. 
Jentas oppførsel er et resultat av oppdragelsen så langt. 
Jeg leser mellom linjene at det er mye dere kan bli bedre på her. 

Når du skriver at hun sitter og brøler i en time for å få noe å drikke. Er det sånn at dere vanligvis ignorerer henne, og hun har lært seg at kun ekstrem oppførsel fører til at dere reagerer? 
Og når du skriver at du «eksploderer», hva mener du med det? Går du fra å ignorere henne i en time, til å kjefte og rope tilbake, mens du henter et glass vann? 

Gjør dere hyggelige ting sammen? Sitter dere og snakker helt vanlig om dagligdagse ting? Bryr du deg om hva som foregår i livet hennes? Får hun klemmer og kos, og får høre at dere er glade i henne? 

Anerkjenner dere følelser der i huset? 

Hvor mye skjermtid har hun egentlig? 

For det jeg leser, er ei lita jente som ikke blir møtt slik hun har behov for, som blir sendt vekk, ignorert og kjeftet (?) på. 
Som døyver følelser ved å sitte og se på en skjerm. Som ikke har gode nok grenser og rammer rundt seg, og utagerer som et desperat forsøk på å bli sett. 

Be om hjelp!!

Anonymkode: 1db67...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere som foreldre har tydelig behov for veiledning. 
Jentas oppførsel er et resultat av oppdragelsen så langt. 
Jeg leser mellom linjene at det er mye dere kan bli bedre på her. 

Når du skriver at hun sitter og brøler i en time for å få noe å drikke. Er det sånn at dere vanligvis ignorerer henne, og hun har lært seg at kun ekstrem oppførsel fører til at dere reagerer? 
Og når du skriver at du «eksploderer», hva mener du med det? Går du fra å ignorere henne i en time, til å kjefte og rope tilbake, mens du henter et glass vann? 

Gjør dere hyggelige ting sammen? Sitter dere og snakker helt vanlig om dagligdagse ting? Bryr du deg om hva som foregår i livet hennes? Får hun klemmer og kos, og får høre at dere er glade i henne? 

Anerkjenner dere følelser der i huset? 

Hvor mye skjermtid har hun egentlig? 

For det jeg leser, er ei lita jente som ikke blir møtt slik hun har behov for, som blir sendt vekk, ignorert og kjeftet (?) på. 
Som døyver følelser ved å sitte og se på en skjerm. Som ikke har gode nok grenser og rammer rundt seg, og utagerer som et desperat forsøk på å bli sett. 

Be om hjelp!!

Anonymkode: 1db67...a80

Du kan ikke lese noe mellom linjene… og du analyserer hvordan vi er som foreldre ut fra det lille jeg har skrevet. Jeg har problem med at hun er sint nesten hele tiden i perioder. Å sette ned foten og grenser som alle roper om… Da blir jeg en mor som må slost og «kjefte» hele tiden og en niåring i fullstendig opprør. Hun er blitt diagnostisert som lettere autist, og hater å gjøre ting som andre ber om. Jeg har et annet barn også som er veldig omgjengelig, populær i klassen, som planter kyss på kinnet mitt hver dag og som gjør som han får beskjed om uten voldsomme protester. Samme foreldre, rutine og oppdragelse, men hun kjenner nok på det at hun får mye mer irettesetting på ting hun gjør og ikke gjør sammenlignet med broren. 
Tilbake til første barnet… ja jeg prøver å snakke med henne om skolen, venner og hvordan hun har det. Noen ganger deler hun også dette på eget initiativ, men ofte blir hun sint og svarer jeg skal slutte å bry meg…  Hun vil heller ikke at jeg klemmer henne ofte. 

De får se på skjermer fra 17-18, og mer i helgene. 

Anonymkode: a1f62...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i den jenta. Bare at nå som voksen og ser tilbake så hadde jeg en lidelse som heter pmdd. Hvis hun har fått mens så høres dette veldig ut som det. 
anbefaler deg å få psykolog hjelp til jenta før hun begynner med selvskading og får selvmordstanker fordi hun føler at ingen forstår henne eller at hele verden er i mot henne. 

Anonymkode: 33180...132

Nei, ingen mens eller antydning til purbertet enda…

Anonymkode: a1f62...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Sett grenser og stå i det. Rolig, men bestemt. Ikke gi henne ting hun maser om fordi hun maser. Da opplever hun at det funker. 

Snakk med henne i fredstid, hva føler hun på og hva foregår inni henne? Kanskje det er noe spesielt.

Og - en 9-åring trenger ikke å surfe på nettet og spille pengespill. Det virker som hun blir litt hekta på det. 

Finn på noe kjekt sammen. Gi positiv oppmerksomhet for positiv oppførsel. Ignorer eller gi tydelig beskjed ved negativ oppførsel. Men skill mellom sterke følelser og stygg oppførsel. Hun får lov til å bli sint, frustrert og å gråte. Gi rom for det, vis forståelse, ta imot følelsene. MEN, korriger henne på uønsket oppførsel. Det er ikke lov til å snakke stygt, brøle oppi trynet, osv, selv om hun er sint. 

Anonymkode: 74246...d15

Hun hater bordspill, kort, gå turer, store forsamlinger, matlaging, husarbeid… 

Anonymkode: a1f62...3e5

[AnonymBruker]

Slutt å hente ting og være tjeneren hennes. 
 

sønnen min på 10 år sa hold kjeft og andre ting i bilen til meg for 1,5 år siden. Da kjørte vi hjem og alt av skjerm forsvant resten av uken. Han har ikke bannet eller pratet slik til meg siden. 
 

storesøsteren hadde også sin preteen fase. Nå er hun 14 og hormonell. Men behandler meg noenlunde med respekt. Da hun var 9 år ble jeg og faren skilt. Da pleide vi å se tv eller tv-serie på kvelden noen dager i uken når søsknene var i seng. Det hjalp veldig på forholdet vårt! Da lagde vi smoothie, milkshake eller popcorn. Så fikk vi pratet litt og «bondet»
 

Til og med 5 åringen nå får ofte beskjed om at hun kan hente et glass vann selv om er tørst. 

Anonymkode: 0c942...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er blitt diagnostisert som lettere autist, og hater å gjøre ting som andre ber om. 

Anonymkode: a1f62...3e5

Bare det at det ikke nevner dette i HI, bekrefter det åpenbare behovet for foreldreveiledning. 

Alt du har beskrevet om barnet, kan tilskrives diagnosen og manglende tilpasninger i oppdragelsen. 

Hun har det ikke bra. Resten av familien har det ikke bra. Du tror niåringen din er "hatefull," liksom.

Be om veiledning. BUP er antagelig den beste instansen, siden veiledning på oppdragelse av autistiske barn krever en del spisskompetanse for å være nyttig. 

Anonymkode: 31d8b...28c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2025 den 10.33):

Jeg har en datter på ni år... Hun er sint på meg hele tiden, og når jeg prøver å spørre vennlig hvorfor, så blir hun enda sintere. Jeg føler hun er håpløs å snakke med, begynner bare å rope og skrike og gjerne "hold kjeft".

Mandag morgen var det rope, hyle-konsert og hun ropte "Jeg gleder meg så mye til den dagen du dør. Det gjør jeg virkelig. Jeg håper du dør i dag". Jeg svarte "Okei, du får nok  ønske ditt oppfylt en dag". Så skrev hun unnskyld på en lapp som jeg fikk etter skolen. Hun klager mye på at hun kjeder seg etter skolen, men har null interesse av å spille spill, tegne, gå tur eller samme hva jeg foreslår. Alt som er gøy er å surfe på nettet og være sammen med venninner. 

Hun er også veldig frekk og forventer servering av drikke, mat og snaks hele tiden, og veldig sta. Kan sitte å rope og skrike at jeg skal hente drikke til henne i en time, før jeg eksploderer og henter det til henne for å få henne til å slutte å rope. Hun er som en 14-åring, men skjønner ikke sunn fornuft... Kan skrike og bli illsint fordi hun vil ha pizza, mens vi ikke har noe pizza i hus. Skrike i bilen fordi hun er tørst når vi kjører over et fjell uten drikke i bilen og noen kilometer igjen til neste butikk... 

Så vil hun ha ting hele tiden. Ting på spill som koster penger, klær som noen andre har i butikken og hudkremmer hun absolutt ikke trenger. Halvparten av klærne hun får, blir ikke brukt.  

Hvordan få en niåring mer samarbeidsvillig? 

Anonymkode: a1f62...3e5

Sette tydeligere grenser , ikke gi etter for hennes mas/ hyl / roping . What You allow will continue . Ikke gi hverken penger eller drikke /snaks for å «få fred» . Hun har funnet ut hvilke knapper hun kan  trykke på , og det fungerer . Du må slutte å være slave /dørmatte . Er det noen spesiell grunn til at du finner deg i det? Syns du synd i henne ? Har du dårlig samvittighet for noe , eller har du bare gått inn i service -rollen uten å reflektere over det? 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun hater bordspill, kort, gå turer, store forsamlinger, matlaging, husarbeid… 

Anonymkode: a1f62...3e5

Hva med å finne en fysisk hobby ? Noe med hester , dyr eller svømming ? Noe hun både koser seg med samtidig får oppleve positiv energi , mestring og stimuli 🫶

[AnonymBruker]

Føler med deg.

Ville snakket med henne og forklart at her i huset så oppfører vi oss skikkelig mot hverandre, og vi ber ikke om tjenester som vi lett kan gjøre selv. Du er nå så stor at du kan gjøre mye selv. For eksempel hvis du er tørst, så kan du hente drikke selv. Dette trenger du ikke mamma til. 

Ville kjøpt earpods og hørt på podcast når hun starter slik urimelig masing. Hvis hun skriker etter drikke, så gå til henne å si rolig og minn henne på samtalen. Hun blir sikkert sint for at du ikke tok med drikke, men det får hun bare bli. Deretter hør på podcast. Du hører henne nok gjennom earpodsene uansett og innimellom kan du si med rolig stemme at hun kan hente selv fordi dette er hun stor nok til. 

Anonymkode: 14576...a7b

[Janik98]

Mulig hun egentlig føler seg litt oversett. Hvis broren er rolig og grei kan det hende hun er misunnelig på deres forhold. 
 

hvis hun har en autisme diagnose klarer hun vel egentlig ikke å følelses regulere som andre barn eller forstå helt selv hvor følelsene hennes kommer fra. 
 

Det virker nok lurt å oppsøke en form for foreldreveiledning på akkurat den diagnosen hun har sånn at du vet bedre hvordan du skal kommunisere med henne. Ser at du nevnte at broren er så rolig og grei og begge har fått samme oppdragelse. Men hvis hun har autisme trenger hun en annen form for oppdragelse. Nå vet ikke jeg hva slags autisme diagnose hun har men noen barn responderer for eksempel bedre på belønningssystemer, spesielt barn med adhd. Noen andre barn trenger mer alene tid med foreldrene og gjøre enkle oppgaver i lag med foreldrene. Kommer jo selvfølgelig helt an på diagnosen. Jeg hadde nok ikke turt med hardbarka disiplinering i den sårbare alderen med en diagnose oppå det hele.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden gir du etter?! 

Anonymkode: a1d93...244

[AnonymBruker]

Barn som oppfører seg vanskelig HAR det vanskelig. Prøv å finn ut hva som er følelsene hun har bak all denne oppførselen, og prøv i det små å møte henne på følelsene sine. Dette er fullt mulig å gjøre samtidig som man setter grenser. 

Her i Trondheim har vi et kommunalt lavterskeltilbud i barne- og familietjenesten som heter Trondheimshjelpa hvor man kan få foreldreveiledning. Vi har akkurat vært på et emosjonsfokusert foreldreveiledningskurs der, sammen med andre foreldre, og det var fantastisk bra! Anbefaler å undersøke om det er noe lignende der dere bor. Eventuelt kanskje familievernkontoret kan bistå med foreldreveiledning?

Det har virkelig gått opp for meg hvor mye vår foreldrestil påvirker ungene våre - og hvordan vi foreldre er med på å skape og opprette uhensiktsmessige mønstre i familiedynamikken og kommunikasjonen uten at vi er klar over det. Et barn som utagerer/oppfører seg dårlig får det bare verre og verre dersom det møtes med kjeft, voksne som prøver å snakke det til «fornuft» og straff/konsekvenser som er helt ulogiske. Det lærer seg heller ikke å håndtere vanskelige følelser, tvert i mot så skaper det en negativ spiral med stadig mer dårlig oppførsel, som igjen trigger en uhensiktsmessig reaksjon hos foreldrene osv osv.

Dersom barnet raser, prøv å si: «nå ser jeg at du er skikkelig sint, det kan ikke føles bra. Jeg skjønner at du virkelig misliker det når du ikke kan få det du vil. Jeg kan også føle det sånn når det samme skjer meg»

Du skal fremdeles ikke gi etter og gi barnet akkurat det det vil ha, men du skal romme og tåle følelsen barnet har. Man skal også gi korreks, for eksempel «vi må snakke om hvilke ord vi kan bruke når vi er sinte, og hvilke ord som IKKE er greit å bruke». Men det må skje i fredstid, det hjelper ikke å ta den praten når barnet er rasende, og du selv også sikkert er veldig påvirket av situasjonen.

Hvis du selv reagerer veldig sterkt på noe barnet ditt sier eller gjør så er det også sannsynlig at det er fordi det trigger følelser i deg som du ikke har lært å håndtere, og som er skremmende.

For eksempel kan jeg bli ekstremt sint hvis barna mine ikke hører etter, og kanskje til og med ikke hører med vilje, bare for å provosere meg. Da tenner jeg på alle plugger, og jeg har skjønt at det er fordi jeg blir veldig redd. Redd fordi jeg tenker at de ikke respekterer meg og for at jeg er mislykket som mor ettersom jeg ikke har lydige barn (som jo var målet på vellykkethet i min oppvekst). 

I denne situasjonen kan jeg bli sint, kjefte, kanskje til og med brøle eller påføre barna skam, i et forsøk på å få kontroll og lære de «respekt», men det som egentlig skjer er at jeg skaper avstand mellom oss og at de blir utrygge og utagerer mer.

Hvis jeg i samme situasjon klarer å holde litt avstand til mine egne følelser, og heller tenke «de er barn som oppfører seg som barn - jeg er trygg på min rolle og min autoritet», da er det lettere for meg å si «jeg skjønner at det er vanskelig å høre etter nå, du har jo selvfølgelig ikke ikke lyst til å legge deg nå som du har det så gøy». Når barna føler at mamma forstår at det er kjipt for meg å måtte legge meg blir heller ikke motstanden så stor, og det er lettere for meg å komme i posisjon til å hjelpe de å avslutte leken og gå på badet.

Mange mener nok at fokus på følelser gir puslete barn som ikke tåler noe, men det er faktisk motsatt. Hvis man som barn lærer seg at det er ok å ha alle slags følelser og at foreldrene mine tåler både sinne, tristhet, entusiasme og alt i mellom, så lærer man også at følelser ikke er farlig. Når man da selv blir voksen er man mye bedre rustet til å møte motgang og vanskeligheter fordi man har erfaring med at vonde følelser går over. 

Begynner man i denne enden vil mange kunne oppleve at barna føler seg tryggere, at kontakten mellom foreldre og barn blir bedre og at oppførsel også bedrer seg ❤️

Anonymkode: f50a4...2e1