fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

ChSJ skrev (1 time siden):

Jeg og eksen har ikke vært sammen lenge. Jeg ble uplanlagt gravid veldig tidlig i forholdet, men vi valgte begge to å satse. Jeg var i slutten av masteren i begynnelsen av svangerskapet, og hadde to deltidsjobber på siden for å få ting til å gå rundt. Han måtte flytte landet over for å bo med meg og finne ny jobb. Mye skjedde. I midten av svangerskapet utviklet jeg fødselsdepresjon. Jeg gikk ut i «permisjon» uten en jobb, men han fikk seg en mye bedre jobb da han flyttet så ting gikk rundt. 
Vi var flinke til å samarbeide, vi hadde samme verdier, men kommunikasjonen var ikke på topp. Depresjonen ble verre etter fødselen, og jeg var ofte nedfor, sur og irritabel, men jeg visste ikke hvorfor da. 
Konfliktnivået økte med tiden til et punkt der det aldri var fredstid. Jeg bestemte meg da mini var 4 måneder at vi trengte en pause. Det kunne ikke fortsette slik. Han flyttet ut og vi startet prosessen med mekling hos fvk. Ønsket mitt var å jobbe med forholdet, men å få litt distanse fra konfliktene. Han var fortsatt velkommen hjem som normalt, men hadde muligheten til å trekke seg litt unna om han trengte det. Han tok dette veldig dystert og havnet i kjelleren. Tiden etter han flyttet ut har vært et mareritt. Han vil ikke prate med meg og kommer sjeldent for å se barnet sitt. Han nekter å skifte adresse eller signere papirer som gir meg rett på stønader som enslig forsørger. Jeg sitter med ansvaret for barnet vårt helt alene, uten inntekt. Jeg oppsøkte lege og ble henvist til DPS. Jeg har fått utredet fødselsdepresjon og er i prosessen av å komme meg ovenpå igjen. Jeg har forsøkt å forklare han hva som skjer, men han sier det ikke forandrer noe. Han slo opp. 
Det var ikke dette jeg ønsket. Sukk. 

Kunne har skrevet en bok, men holder det kort her!! 

Please, PLEASE, prøv å ikke ta de negative kommentarene til deg her❤️ 
Du er fortsatt i en sårbar fase ift fødselsdepresjonen din!! 

Og ja, det er tungt nå, og det kommer nok til å være det en stund fremover!! 

Anbefaler deg å søke råd og veiledning andre steder enn her inne fremover💗 

Og husk: Det er ikke sånn at denne situasjonen er ene og alene DIN skyld!!! 

Dere begge valgte ha sex 
Dere begge valgte beholde barnet og prøve
Han valgte å flytte
Han fikk seg en bedre betalt jobb pga flyttingen
Du fikk fødselsdepresjon, og når du skjønte det var det , søkte du hjelp for det 
Du kastet han ikke ut, du har gitt han full tilgang til boligen og barnet hele veien
Du har søkt veiledning og hjelp

Akkuratt der dere er nå, så kommer det nok ikke noe godt ut av at du prøver å prate med han... 
Ta i mot all den hjelpen du får på DPS, og familievern kontoret... Møt opp på de timene som blir satt opp, og kontakt nav for å høre hvordan du skal løse situasjonen videre...

Men please!! Ikke søk mer råd her inne  på kvinneguiden for dette temaet der du er nå! 
Vi alle svarer ut fra egne erfaringer, ut fra det lille du har sagt, og begynner du svare tilbake, eller kommer med ny info utover i tråden, så vil det med stor sannsynlighet bare være som å helle bensin på bålet❤️
 

Anonymkode: b49fc...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som man reder ligger man, er det noe som heter. Her syns jeg faktisk du må ta litt selvkritikk og ansvar. 
 

Å være deprimert er ingen unnskyldning for å behandle andre som dritt. Du fikk han til å flytte over landet for dette barnet, også kaster du han ut og lar han gå gjennom mekling når babyen er 4 mnd? DET ER IKKE Å PRØVE. 
 

Skjønner godt at han har havnet i kjelleren. 

Anonymkode: 9e27e...142

Enig 

Anonymkode: a6b97...729

[Surdeig]

For det første er han ikke en mann men en gutt..

Punktum..