Venninne med altfor tynn datter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var meget kresen på mat. Løsnet ikke før jeg ble 16-17 år. No liker jeg alt. Ei mor til ei venninne av meg spurte om jeg hadde spiseproblemer. Jeg ble helt satt ut. Mulig jeg var 11-13 år. Jeg hadde ikke noe behov for å svare på det der. Jeg gikk hjem og har aldri vært i det huset igjen. Fortsatt et anstrengt forhold til henne når jeg møter henne. Og jeg er over 40 år. Så mitt råd er. Trå veldig forsiktig her. 

Anonymkode: fa6e7...cc6

Jeg har alltid vært tynn men normalvektig. Spise når jeg er sulten. Spiser kun det kroppen min har godt av.

Jeg ble fortalt hele oppveksten hvor tynn jeg var, og voksne kvinner (aldri menn) prøvde å presse i meg kaker og godteri. Min vekt og mine matvaner var alltid i fokus under hver sammenkomst. 

Dette er de samme kvinnene som har slanket seg hele sitt voksne liv. De froster i dritt og mens de kritiserer meg. Jeg blir kalt kresen, hysterisk, anorektisk. 

 

Anonymkode: f745e...786

[AnonymBruker]

Uansett så trenger foreldrene veiledning i hvordan håndtere dette. 
Man kommer ikke med diverse trusler som ei som ikke spiser! 
Det kan gjøre vondt verre. 

Jeg var et tynt og blekt barn, spiste veldig lite og var anemisk. Ingen oppfølging, bare kommentarer fra folk om hvor mager jeg var. 
Har nå ei datter med samme spiseproblematikk. Er i dialog med barnehagen, vært i kontakt med lege. Lest meg opp. Lager og serverer næringsrik mat jeg vet hun liker. 

Noen barn er bare slik. 
Men om du er veldig bekymret ts, kan du ikke lufte dette forsiktig med venninna di?

Anonymkode: e0f4d...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er deres foreldrestil. De validerer ikke følelser, bruker mye trusler og stiller høye krav til at barna skal "oppføre seg". 

Alt dette sammenlagt gjør at jeg er redd datteren kanskje er på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: ffbd7...8be

Men psykisk mishandling er jo en helt annen problemstilling, enn at barnet er tynn og småspist. 

Anonymkode: f745e...786

[hvaduikkeser]

Hvorfor er dette et problem for deg? Bare fordi du bryr deg🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tenker jo at foreldrene burde ta henne med til lege eller helsesykepleier. Få noe veiledning og sjekke helsen til denne jenten. 

Anonymkode: ffbd7...8be

Hvordan vet du med 100% sikkerhet at det ikke er gjort? Det er faktisk ikke alt man deler, selv med de man anser nærme.

Anonymkode: abf00...236

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er mest betenk over måten de håndterer det på, tvang virker mot sin hensikt.

Anonymkode: 848d4...edb

De har vel gjerne prøvd alt og blir desperate da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Var selv et kresent og slankt barn. Det jeg reagerer på her er at jenten virker syk. Hun er veldig blek og minner om et kreftsykt barn.

Anonymkode: ffbd7...8be

Da er det svært sannsynlig at skolen og skolehelsetjenesten allerede er på ballen. Jeg kjenner mange lærere og de tar disse samtalene med foreldre.

Dersom du absolutt ikke klarer å sitte på hendene dine og MÅ ta det opp: snakk med foreldrene. Snik det inn "Er lisa syk? Hun er blitt så veldig blek og tynn stakkar". Pass på at barnet ikke overhører det.

Anonymkode: f9fb8...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har en venninne med en datter på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hun er veldig tynn og virker å ha et anstrengt forhold til mat. På besøk spiser hun aldri godteri eller søtsaker og hun drikker kun vann. Serveres det middag blir det pirket litt i maten, og tatt noen biter. Foreldrene sier hun er kresen og helt umulig. De prøver med litt tvang, "hvis du ikke spiser litt til så fjerner vi telefonen din" "hvis du ikke tar en bit til må vi gå hjem".

Hun er meget tynn, blek og ser egentlig ikke helt frisk ut. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal si. Min venninne har en sterk personlighet, blir lett fornærmet og går i forsvar.

Anonymkode: ffbd7...8be

Hun er venninna di, så du kan feks spørre hva legen sier om det. Ingen vet hva som foregår innen husets fire vegger, så prøv å spør. 

Anonymkode: 34236...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er deres foreldrestil. De validerer ikke følelser, bruker mye trusler og stiller høye krav til at barna skal "oppføre seg". 

Alt dette sammenlagt gjør at jeg er redd datteren kanskje er på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: ffbd7...8be

Nok av unger med foreldre som duller med dem som har spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 36fb4...28f

[AnonymBruker]

Pass dine egne saker og slutt å diagnostiser andres barn.

Anonymkode: b0fb0...15e

[AnonymBruker]

Har alltid selv vært spinkel og ikke storspist fra jeg var liten. Har 2 barn , eldste på straks 9 han har godt på seg på kroppen og alltid fra han var klar for vanlig mat  elska alt han har fått. Minste på 6 er helt motsatt , han er spinkel som jeg alltid har vært og nøye på hva han putter i seg. Men samtidig så har han perioder han spiser mye mer enn meg og broren selvom det ikke ser sånn ut 😅

Barn er forskjellig. Man kan ikke tvinge i dem mat. Værste er når noen skal sitte rundt bordet å pirke og hakke på noen, da får man ikke særlig matlyst. 

Det her ordner foreldrene. Det er lurt å ikke blande seg. 

Anonymkode: 36965...aba

[kjærring]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en venninne med en datter på 9 år som jeg er litt bekymret for. Hun er veldig tynn og virker å ha et anstrengt forhold til mat. På besøk spiser hun aldri godteri eller søtsaker og hun drikker kun vann. Serveres det middag blir det pirket litt i maten, og tatt noen biter. Foreldrene sier hun er kresen og helt umulig. De prøver med litt tvang, "hvis du ikke spiser litt til så fjerner vi telefonen din" "hvis du ikke tar en bit til må vi gå hjem".

Hun er meget tynn, blek og ser egentlig ikke helt frisk ut. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal si. Min venninne har en sterk personlighet, blir lett fornærmet og går i forsvar.

Anonymkode: ffbd7...8be

Kanskje barnet har afrid eller spisevegring? ... si nå heller hva du har observert og spør om hun er utredet.. er ikke verre enn det

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nok av unger med foreldre som duller med dem som har spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 36fb4...28f

Uansett hvilken siden av grøften man er på, så er man i en grøft.... 

Anonymkode: a0d18...41b

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at her kan det ligge ting som de ikke utbroderer til andre og at dette rett og slett ikke er noe du har noe med. 

Anonymkode: abf00...236

Uff, for en kjip holdning. Det er et barn som ikke har det bra, som er helseskadelig tynn, og løsningen er at andre voksne skal vende kinnet bort. Hvilken omsorg finnes i det? Foreldrene har heller ikke noen god måte å håndtere det på med tvangen og å trekke tilbake sosialt samvær hvis hun ikke spiser. 

Jeg ville forsøkt en samtale med mor, si det som det er at du har lagt merke til at datteren er veldig tynn, og at du har behov for å vise din omsorg, om hun er villig til å snakke litt med deg om det, fordi du er opptatt av at datteren hennes skal ha det bra, om de har vurdert å oppsøke hjelp. Hvis hun sier nei, så sier hun nei. Da ville jeg vurdert å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Å unnlate å skaffe barna sine nødvendig helsehjelp er omsorgssvikt. 

[AnonymBruker]

Før jeg kom i puberteten så jeg ut som en skjelett; hadde det superbra., spiste generelt lite.. dette endret seg i tenårene og idag spiser jeg også alt.. 

du gjør vondt verre om DU synes hun ikke ser godt nok ut.. la det være 

Anonymkode: 61c65...ea5

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at du bør være forsiktig her. Men hvis det er en god venninne, er det jo naturlig å snakke om det. Har du spurt mer oppfølgingsspørsmål? Type, "det høres vanskelig ut, har dere fått noen råd fra helsestasjonen?". Prøv å finne ut hva de har gjort uten at det blir et avhør. Ha forståelse for at de sannsynligvis har prøvd veldig mye.

Jeg var selv småspist og veldig tynn frem til jeg ble voksen. Jeg var kresen og småspist, men jeg fikk i meg nok mat. Likevel ble jeg ofte spurt om jeg hadde spiseforstyrrelse, noe som var utrolig sårende! Jeg ønsket virkelig å legge på meg, og hadde komplekser for kroppen min, så det å få kommentarer på det var helt grusomt! 

Anonymkode: 2c7df...bda

[AnonymBruker]

Jeg var veldig tynn som barn. Hadde komplekser for at man kunne se bein tydelig. 

Kan si at det IKKE hjalp med voksne som så bekymret på meg. Som foreslo at jeg burde spise mer. "er du sikker på at du ikke vil ha en porsjon til". Som fortalte at det ikke var så mye fett i den matvaren. 

Som voksen har moren min fortalt hvordan andre snakket med henne. 

Hvis du ikke har tro på at din venninne klarer å gi omsorg til sine barn skjønner jeg ikke hvorfor du er venn med henne 

Anonymkode: d2650...263

[AnonymBruker]

Dette var meg som barn. Utrolig tynn, mest genetikk, men jeg var også småspist og kresen. Var selv veldig klar over hvordan jeg så ut. Å spise blant andre var et engstelsesmoment, ikke fordi jeg slet med mat sånn sett, men fordi det var så mye jeg ikke likte. Jeg ble ofte sittende å pirke i maten, redd for kommentarer fra de voksne - noe jeg ofte fikk, både på vekt/ kropp og på spisingen min. Det gikk seg til med årene, og etterhvert ble jeg både mindre kresen og mer normalvektig. Foreldrene mine møtte meg der jeg var og passet på at jeg var frisk og rask, men de skjønte at det å gjøre en veldig stor greie ut av det gjorde mer vondt enn godt.

Jeg skjønner at du er bekymret, men ville vært forsiktig med hvordan du tar det opp. Det beste ville jo kanskje vært å spørre venninna di om det er noe barnet liker eller synes er trygt å spise, som du kan lage mens hun er på besøk. Ikke gjør en greie ut av det foran dattera, og ikke kom med kommentarer på kropp eller hva hun spiser/ ikke spiser - uansett om det er velment!

Anonymkode: 6b3aa...cf8