Gå til innhold

Dere som er enebarn


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er enebarn, og var ganske sjenert også. Husker jeg savnet i oppveksten å ha noen å være sammen med f.eks på ferieturer og lignende. Mine foreldre var ikke særlig flink å finne på ting med meg, jeg var liksom bare med fordi jeg måtte virket det som. Så det har nok med det å gjøre også at jeg føler det sånn. Så jeg vil si jeg savnet søsken men tror også jeg følte meg ensom av andre grunner. 

Anonymkode: aa7ab...66e

Det får jo mye å si. Foreldrene mine har alltid lekt/spilt/tegnet/puslet mye med meg! De har også vært flinke til å få kontakt med andre med barn på samme alder på hytta, eller organisert det så vi tok med en eller flere venninner på hytta. Så jeg følte meg aldri ensom i oppveksten.

Anonymkode: 15d1d...2d0

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva som er galt med søsteren din da? kan dere ikke ha det gøy sammen? stor alderforskjell? På forskjellige steder i livet?

Anonymkode: d1b06...87f

Hvilken søster? Vet du noe jeg ikke vet🤣

Anonymkode: fb231...6bb

AnonymBruker
Skrevet

Savnet det mye da jeg var barn, ikke i det hele tatt i tenår/tidlig voksenfase, og nå som foreldrene begynner å dra på åra (og en av dem giftet seg på nytt med en som ikke har barn) må jeg innrømme at jeg savner det litt igjen. Tre eldre mennesker fordelt på... meg. Hurra :ler:

Anonymkode: f6c4a...dbe

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det får jo mye å si. Foreldrene mine har alltid lekt/spilt/tegnet/puslet mye med meg! De har også vært flinke til å få kontakt med andre med barn på samme alder på hytta, eller organisert det så vi tok med en eller flere venninner på hytta. Så jeg følte meg aldri ensom i oppveksten.

Anonymkode: 15d1d...2d0

Dette har nok også mye å si.

Mine foreldre involverte seg svært lite i at jeg skulle ha et sosialt liv. De ønsket helst ikke å reise på ferie med andre familier (ei heller sine egne søsken som hadde barn), og jeg fikk ikke lov å ha med meg venner på f.eks ferie, og det ble liksom aldri aktuelt at jeg skulle bli med noen. De var heller ikke spesielt interessert i å gjøre typiske barneting, og når vi gjorde det så skulle jeg gjøre tingene alene (f.eks. ta karusell alene på Tusenfryd mens de sto og så på). Det var ikke spesielt stas for min del.

Så det er jo mye greier som spiller inn på hvordan ting blir. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enebarn av alenemor, som også var godt voksen når hun fikk meg. Jeg har aldri tenkt på på søsken, familien min var normalen for meg. Jeg var nok ensom deler av barndommen, men mest fordi jeg var sjenert. Nå kjenner jeg på litt angst og tristhet i å bli alene med de gamle minnene når min mor blir borte. Heldigvis har de eldste ungene mine opplevd mye sammen med henne.

Anonymkode: b315c...e05

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har savnet søsken hele livet. Men alle mine venner har generelt gode forhold med sine søsken. Kjæligheten til hverandre og gleden av tantebarn osv. Så ønsket ikke enebanr selv. Jeg har helsigvis 4 stk. Og det gir meg glede å se de sammen. De deler så mye gøy sammen. De krangler men blir venner igjen. De viser omsorg til hverandre. De har samme barndoms traumer. De kan dele jokes om oss foreldre og le sammen. 

Anonymkode: 68c97...7c5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enebarn og har alltid følt meg ganske ensom. Har sørget for å skaffe mine barn søsken.. Så de hvertfall har muligheten til å ha hverandre resten av livet om de vil/klarer å bevare gode relasjoner. Når jeg ikke finnes mer er jeg glad de kan ha hverandre. Og synes det er viktig/bra å ha noen å dele oppveksten og minner med, selv om man kan oppfatte ting forskjellig så har utgangspunktet vært det samme.

Anonymkode: 3c320...dde

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er enebarn og lever nå og kan bekrefte det denne bestemoren sa.

 

Anonymkode: d03c1...a34

Jeg også.

Anonymkode: 14ede...5c5

AnonymBruker
Skrevet

Savner søsken. Kommer såklart an på hvordan dem ville vært da. Hadde det ok som enebarn, men skulle gjerne hatt en bror eller søster hvis det ble en snill person. Men jeg vet at hadde jeg hatt søsken så hadde jeg blir scapegoaten, så dét kunne jo blitt en bakdel

Anonymkode: 4f795...f16

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...