Dere som er enebarn

[AnonymBruker]

Savnet lite søsken i oppveksten. Foreldrene mine tok bevisst valg om å omgås andre med jevnaldrende barn og jeg fikk ha med andre på hytta og hadde åpent hus hjemme.

Som voksen er det mer vemodig å ikke ha søsken, foreldrene mine er gamle og en lever ikke. Heldigvis har jeg god støtte i mannen min og barna som og tar ansvar for min gamle mor som trenger en del hjelp. Når pappa døde var det leit å være nærmeste pårørende alene(foreldrene mine er skilt), men sånn var det og der fikk jeg og god støtte av egen familie.

Jeg hadde gjerne sett at mine barn hadde onkler og tanter på min side.

Min erfaring er likevel at det ofte er det ene barnet i søskenflokken som tar hovedansvar for gamle foreldre og at arv og fordeling kan være en kilde til konflikt.

Anonymkode: fb231...6bb

[SPOCA]

Veldig fint. Klarer meg godt, aldri savnet søsken.

Min mor hadde 2 søsken, hvorav en døde som ung voksen, og den andre slet med psykisk sykdom. Mamma ble stående alene og stelle for sin far selv om hennes søster levde da. Søsken gir ingen garantier.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Veldig fint. Klarer meg godt, aldri savnet søsken.

Min mor hadde 2 søsken, hvorav en døde som ung voksen, og den andre slet med psykisk sykdom. Mamma ble stående alene og stelle for sin far selv om hennes søster levde da. Søsken gir ingen garantier.

De gir en mulighet en ellers aldri kunne fått. Kjempe forskjell!

Anonymkode: d03c1...a34

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De gir en mulighet en ellers aldri kunne fått. Kjempe forskjell!

Anonymkode: d03c1...a34

Nei. Ikke nødvendigvis. Man kan snu på det; man får også muligheten til ekstra belastning.

Hvem tror du tok seg av sin søster etter at deres far døde? Min mor. Hun fikk ikke bare en dement far å ta seg av, men også en svært syk søster. En stund hadde hun begge å ta seg av.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min bestemor var enebarn og har alltid sagt at hun unner ingen å vokse opp som det.

Hennes mor var en del av en stor søskenflokk, deriblant flere søstre og de var nærme hverandre. Disse søstrene fikk alle mange barn, mest jenter. Bestemor har nok følt på mye ensomhet i oppveksten i en tett og stor jevnaldrende søskenbarnflokk der alle hadde søsken utenom henne. 

Anonymkode: 35504...cf6

Hvis hun opplevde det som så ille å være enebarn at hun ikke unner NOEN å vokse opp som enebarn var det større problemer i den familien enn antal barn. 
 

Ellers har hun vært så bortskjemt at det er det eneste hun har å klage på 😂

Anonymkode: 0c6fc...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei kan ikke garantere at søsken kommer overens. Men, ett enebarn får aldri den muligheten heller to vidt forskjellige ting.

Jeg gikk langt for å få søsken til eldstemann. 

Anonymkode: d03c1...a34

Et enebarn får aldri muligheten til å bli mobbet, banket opp, seksuelt misbrukt av et søsken heller. Mulighetene er ikke alltid positive!

Anonymkode: 0c6fc...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er litt som å si at man bare kan drite i å trene, spise sunt og ikke røyke for det er ingen garanti for at man holder seg frisk. Nei, det er det ikke, men sjansen er mye mye større. 

Anonymkode: 13cb3...9c2

Absolutt ikke riktig sammenligning. Det er ikke utelukkende sunt med å ha søsken, slik det er med trening, sunn mat og ikke røyke. Det er et sjansespill og en risiko. 

Anonymkode: 0c6fc...39e

[AnonymBruker]

Det er vondt å ha mange søsken også. Som du ikke har kontakt med heller. 

Anonymkode: dfb09...fac

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (5 timer siden):

Ja, jeg er enig i det  

Jeg sa det mest fordi når folk sier «jeg synes det er kjipt med x» så svarer folk alltid «du har aldri noen garanti for …».

Og det er jo helt sant! Men som du sier; sjansen er større hvis du har anledning. Mye større sanssynlighet for å ha et søsken du har god relasjon med hvis du faktisk har et søsken 😂

Ja, nettopp!  Hvordan forholdet blir får man kanskje ikke gjort så mye med, men sjansene er gode om man har et godt familieliv. 

Anonymkode: 13cb3...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Et enebarn får aldri muligheten til å bli mobbet, banket opp, seksuelt misbrukt av et søsken heller. Mulighetene er ikke alltid positive!

Anonymkode: 0c6fc...39e

Herregud, bare på KG.... 

Anonymkode: 13cb3...9c2

[Gjest Gentleman59]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan synes dere det er/har vært? Vi vurderer nr 2, men en del av meg ønsker å ha bare ett barn. Jeg har selv ei søster, men hun er det så mye styr med hele tiden, alltid vært, noe som har ødelagt store deler av oppveksten min samt at det er en belastning i mitt voksne liv.. 

Anonymkode: b06dd...9e2

M65: Jeg er enebarn og jeg har alltid hatt det helt flott med det. Savnet aldri søsken som barn eller som ungdom eller senere i livet. 

Jeg har alltid sagt i hele mitt voksne liv: Familie er noe man blir påført, venner velger man. 

Det er selvsagt individuelt hva man mener om det å ha eller ikke ha søsken, men du fikk i alle fall mitt ærlige svar på det å være veldig fornøyd som enebarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan synes dere det er/har vært? Vi vurderer nr 2, men en del av meg ønsker å ha bare ett barn. Jeg har selv ei søster, men hun er det så mye styr med hele tiden, alltid vært, noe som har ødelagt store deler av oppveksten min samt at det er en belastning i mitt voksne liv.. 

Anonymkode: b06dd...9e2

Ensomt.. Men spørs jo hvor mye dere er med andre barn og hva barnet savner og ønsker og dere! Mye tyngre med to. Og er det mange år mellom de så er det ikke sikkert det blir tette bånd og lek.

Anonymkode: d1b06...87f

[AnonymBruker]

Uten søsken- hvem skal man dele byrden av foreldre med? Ingen andre som vet hvordan det er å ha akkurat de foreldrene? Ingen som kan ta ditt parti når foreldrene er urimelige…

Anonymkode: c162d...a1d

[Frøkenfryden]

Nuttery skrev (8 timer siden):

Det var aldri noe problem da jeg var barn!

Men nå som jeg er voksen synes jeg det er litt kjipt. Foreldrene mine begynner å bli gamle og syke, og jeg føler et tyngende ansvar over å være den eneste som kan ta vare på dem. De er også ikke så veldig sosiale med andre, så jeg har mye ansvar for å ringe/besøke dem. Føler også på skyld for at jeg ikke bor i nærheten av dem, siden det begynner å bli lite familie rundt dem nå.

i tillegg synes jeg det er trist å vite at når mine foreldre er døde er det ingen igjen fra min familie, som jeg kan mimre med etc. blir helt alene.

Mrn man er jo aldri garantert å ha et søsken man kommer godt over ens med heller.. 

Dette traff meg veldig. 🥺 Jeg vokste opp med et søsken som tok livet sitt som voksen. Og plutselig blir alt overlatt til meg og vi dør ut med meg, og ingen kan mimre. Kjenner veldig på det.

Jeg vet ikke om har noe godt svar til TS da. Men jeg er jo glad for å ha hatt et søsken, selv om det ikke varte så lenge som jeg kunne ønsket.😔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Savnet lite søsken i oppveksten. Foreldrene mine tok bevisst valg om å omgås andre med jevnaldrende barn og jeg fikk ha med andre på hytta og hadde åpent hus hjemme.

Som voksen er det mer vemodig å ikke ha søsken, foreldrene mine er gamle og en lever ikke. Heldigvis har jeg god støtte i mannen min og barna som og tar ansvar for min gamle mor som trenger en del hjelp. Når pappa døde var det leit å være nærmeste pårørende alene(foreldrene mine er skilt), men sånn var det og der fikk jeg og god støtte av egen familie.

Jeg hadde gjerne sett at mine barn hadde onkler og tanter på min side.

Min erfaring er likevel at det ofte er det ene barnet i søskenflokken som tar hovedansvar for gamle foreldre og at arv og fordeling kan være en kilde til konflikt.

Anonymkode: fb231...6bb

Hva som er galt med søsteren din da? kan dere ikke ha det gøy sammen? stor alderforskjell? På forskjellige steder i livet?

Anonymkode: d1b06...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uten søsken- hvem skal man dele byrden av foreldre med? Ingen andre som vet hvordan det er å ha akkurat de foreldrene? Ingen som kan ta ditt parti når foreldrene er urimelige…

Anonymkode: c162d...a1d

Mine søstre besøker knapt min mor. Alltid andre ting som er viktigere . Ikke skjedd noe . De har bare liksom fult opp. Siden jeg er alene er det jeg som drar til mor. Så noen tilfeller er søsken bare skuffelser 

Anonymkode: dfb09...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De gir en mulighet en ellers aldri kunne fått. Kjempe forskjell!

Anonymkode: d03c1...a34

Dette er veldig ensidig måte å se det på.

Jeg må ta meg av gamle foreldre OG en syk søster som er fryktelig krevende og egoistisk. Hun er likevel den klare favoritten og jeg er dritten, så jeg har aldri følt meg verdsatt eller elsket, har bare sett hvordan et barn skal elskes når foreldrene mine gir masse kjærlighet til min søster.

Anonymkode: 05229...735

[AnonymBruker]

Jeg var enebarn i ti år. Savnet etter søsken var SÅ stort. Som tiåring fikk jeg endelig ønsket oppfylt, og jeg var verdens stolteste. Dessverre så var nok dette litt i seneste laget, og vi har aldri egentlig hatt noe særlig søskenforhold. Jeg er superstolt av min søster, men vi har nok mer et tante/niese-lignende forhold enn søsterforhold… Det føles litt annerledes nå som hun er voksen, vi har mer til felles til tross for stor aldersforskjell, men jeg savner fortsatt det tette søskenforholdet som jeg ser mine egne barn har. Tror det må bygges gjennom hele barndommen….

Anonymkode: a3805...18c

[AnonymBruker]

Mannen min er enebarn. Det aller mest såre er at hans side av familien er bitteliten, den består kun av faren hans. Ingen tanter, onkler eller søskenbarn for våre barn. Jeg har selv ett søsken heldigvis, slik at barna våre har en tante, en onkel og 2 søskenbarn der. 

Anonymkode: db84c...06f

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, og var ganske sjenert også. Husker jeg savnet i oppveksten å ha noen å være sammen med f.eks på ferieturer og lignende. Mine foreldre var ikke særlig flink å finne på ting med meg, jeg var liksom bare med fordi jeg måtte virket det som. Så det har nok med det å gjøre også at jeg føler det sånn. Så jeg vil si jeg savnet søsken men tror også jeg følte meg ensom av andre grunner. 

Anonymkode: aa7ab...66e