Når forholdet utvikler seg i en annen retning enn forespeilet

[AnonymBruker]

Da vi ble sammen var vi begge klare på at et seriøst forhold for oss innebar å gifte seg og bo sammen. Han var veldig tydelig på at han ville fri selv.
Nå har vi bodd sammen i 2 år og vært sammen i nesten 6 år, men ingenting skjer mtp giftefronten.  Vi har hatt flere seriøse samtaler om det ila årene men så blir det ikke noe mer likevel. Tanken var egentlig å gifte oss før vi kjøpte leilighet sammen. Det er jeg som har tatt initiativ til samtalene hver gang, og han sier at han vil at vi skal gifte oss.

Nå er det snart ett år siden sist jeg tok det opp, men jeg kjenner at jeg ikke vil snakke om det mer. Jeg har blitt så skuffet så mange ganger, og nå har jeg lyst til å flytte for meg selv for jeg stoler ikke på at han mener det han sier. Han sier hver dag at han elsker meg og vil være med meg, men det var ikke sånn som dette vi skulle leve sammen.

Jeg føler at premissene for vårt samliv er feil, og for meg er det feil å bo sammen i lang tid uten å være gift.

Har lyst til å si at jeg vil flytte for meg selv igjen, men fortsette forholdet likevel. Vil ikke under noen omstendigheter at han skal «presses» til å fri, og helt ærlig tror jeg at jeg hadde sagt nei nå, for det har blitt så enormt negativt hele opplegget.

Hva ville du gjort hvis du var i min situasjon, og giftemål samt å holde det man sier var viktig for deg?

Anonymkode: e0788...03f

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare begynne å planlegge bryllup, da? Eller venter du på at han skal gjøre det?

Anonymkode: bd051...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke bare begynne å planlegge bryllup, da? Eller venter du på at han skal gjøre det?

Anonymkode: bd051...9c6

Han vil fri. Jeg vil ikke tvinge ham med på en bryllupsplanlegging som han ikke har sagt seg enig i.

ts

Anonymkode: e0788...03f

[AnonymBruker]

Alderen deres kan kanskje ha noe å si.

Men når dere har vært sammen seks år, så hadde jeg enten fridd til ham selv, eller gått, avhengig av hvordan forholdet ellers var.

Det at han hele tiden sier at det er han som skal fri, men aldri får fingeren ut til å faktisk gjøre det, det er en form for kontroll. Han holder på deg med håpet om at han skal gifte seg med deg en gang, mens han tydeligvis fremdeles ikke egentlig er sikker på hverken om han vil gifte seg eller fri.

❤️

 

Når jeg tenker meg om, jeg hadde mistet tilliten til en mann som er så unnvikende og i tillegg ikke holder ord, så mest trolig hadde jeg gått hvis jeg ønsket meg en partner som skulle forplikte seg til forholdet fullt og helt.

Anonymkode: b5de4...f86

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at når ord og handling ikke samstemmer så kan han ikke elske meg høyt nok.

 

Anonymkode: 48fb8...8bc

[AprilLudgate]

Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

Det er mulig at selve det å gifte seg ikke er viktig for din partner, og at han ser på det at dere er samboere som like symbolsk som et ekteskap. Det betyr ikke nødvendigvis at han ikke elsker deg, men bare at det ikke er viktig for ham å ha et bryllup. Det kan være at han synes selve giftemålet virker stressende (for eksempel hvis han ser for seg stor økonomisk utgift, eller hvis han hater å være midtpunkt i sosiale sammenhenger). Snakk med ham om hvordan han ser for seg bryllupet deres, så kan du få en idé om hva som holder ham fra å fri. Har selv en partner som ikke har fridd, enda han sier han skal det, og jeg har gjort det klart for ham at jeg ønsker det . Han har forklart at han rett og slett gruer seg til bryllupet fordi han er redd for å være midtpunkt, også synes han taler er veldig pinlige. Håper dere finner en løsning, lykke til! 

Anonymkode: ef908...3f4

[AnonymBruker]

Vi er i førtiårene og har begge vært gift før.

Han nevnte flere ganger tidligere i forholdet om ting som omhandlet noe han ville gjøre i en fremtidig bryllupstale ol. og han er ikke redd for å være midtpunkt. Vi har god økonomi.

Jeg føler mer på at det var mer snakk i starten, og at han ikke bryr seg så mye om det lenger nå som han «har» meg… 

ts

Anonymkode: e0788...03f