Gå til innhold

Foreldre som bruker mye tid på å leke med barnet/barna


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har ikke barn selv, men hører stadig vekk fra småbarnsforeldre at de bruker myte tid på å leke med barna. For meg høres det mye ut med en time om dagen bare. Jeg kan ikke forstå at voksne mennesker velger å bruke tid på å leke med barna? har man ikke nok å gjøre fra før? Er dette noe som har endret seg med tiden/ har blitt en foreldretrend ? Jeg er forundret.  Jeg er født i 1991 og foreldrene mine er født sent på 50-tallet. Jeg kan ikke huske at de noen gang bruke tid på å leking med meg, jeg tegnet, puslet med ting, var ute i hagen alene og hoppa i søledammer, klatra i trær og lekte med kosedyrene, mens foreldrene mine gjorde voksenting som å lese avis, lage middag, vaske klær etc. Og hadde det helt fint med å aktivisere meg selv :)  Virker som dagens foreldre føler de må aktivisere barna i altfor stor grad. Men noen liker kanskje å bruke tid på å leke med barna? 

Anonymkode: f96eb...1e1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Her får du sikkert mange svar etterhvert :)

Jeg har barn og tro meg, det er skikkelig endret fra når vi var små. Jeg husker heller ikke at mine foreldre lekte med meg, men barn nå til dags skal vi absolutt leke med... Ting har endret seg mye :) 

Jeg leker med de, men oppmuntrer alltid til at de skal leke selv. 

Anonymkode: 686c0...49f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du skal leke med de, også skal de gå på masse forskjellig idrett som du skal være super engasjert i. 

Anonymkode: a2ea0...af2

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kjører stilen jeg selv er oppvokst med (også født 1991). Og den er at barn leker med barn og jeg gjør voksenting. Tilbringer mer enn gjerne tid med dem, men det blir i andre former enn lek. Samtaler/spill/filmkveld sånne ting. Det er skamkos

Anonymkode: ddafb...99c

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har en 2-åring og begrenset hvor mye hun leker på egenhånd. Så ja her må vi være aktive. Det endrer seg sikkert mer etterhvert som barnet blir eldre. Men jeg er mye mer fokusert på hva som er bra for barnets utvikling, og det tviler jeg på min mor født på 40-tallet brydde seg mye om. Faren min var yngre og mye mer aktiv når det kom til lek osv. 

Anonymkode: d2d9b...480

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kommer jo an på hvor store barna er? Vi leker mye med våre barn på ni mnd og snart tre år. Begge to finner gjerne på ting alene også, men synes det er viktig å involvere oss når de er så små. Når barna kommer opp i barneskolealder kan man vel forvente og oppmuntre til mer selvstendig lek.

Anonymkode: 3b8ae...bd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Mine er 2 og 3, og de klarer fint å leke selv. Vi lager middag og sånt mens de holder på for seg selv, men i en hverdag med jobb og barnehage så VIL jeg bruke tiden mellom jobb og legging med barna mine.

Vi herjer, tuller, leser bøker, koser osv. Kan ikke huske tilbake til da jeg var to, men tipper jeg fikk oppmerksomhet jeg også. Født i 1993.

 

Anonymkode: 05284...91c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er født på 70-tallet, og mine foreldre lekte mye med meg. 
På samme måte lekte vi med våre barn, da de som små ikke var så godt i stand til å leke alene. 

Det var enten å leke med dem, engasjere dem i det vi selv gjorde, eller så ble det masing hele tiden. (Ikke som i "kom og lek med meg", men som i "kan du hjelpe meg med", "Kan du hente", "jeg må tisse", "har du tid til å leke nå?") 
Det var alltid lettere om de hadde noen andre å leke med, så vi hadde ofte venner på besøk eller de var på besøk hos venner. 

Det at foreldre leker med med barna sine, og generelt gjør ting sammen med barna som familie, er jo mer vanlig nå enn før. 
Før måtte barna underholde seg selv, og hadde et mye mer distansert forhold til foreldrene sine. 
Jeg tenker også at dette er mye av grunnen til at det nå oftere er færre "løsrivingskonflikter" når barna er tenåringer enn det var før også. 

Anonymkode: 728b2...09a

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vel jeg har fått barn for å tilbringe tid med de jeg da, ikke for at de skal sitte for seg selv 

Anonymkode: c552b...9c7

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 og 6 år her... kommer an på hva du legger i leke 

12 åring "leker" ikke lenger, der er det gaming etc. 

6 år åring leker jo, sånn perle, tegne, male, dukker etc...og innimellom leker vi litt, men for det meste gjør hun dette alene. Jeg prøver å leke med dukker etc med henne..men for bare kjeft at jeg ikke leker riktig eller at det er ikke sånn leken er 🤣

Vokste opp på 90 tallet og kan aldri huske at mine foreldre lekte med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er født midten av 90-tallet, og har samme erfaring som deg. Foreldrene mine var med oss ute av og til, leste bøker og vi snakket mye sammen. Men lekte ikke med oss. Men vi sameksisterte mye. Vi syklet på gårdsplassen mens pappa jobbet og mamma raket i hagen feks. Elsket det! Er bevist på å gjøre det samme med mine egne barn. Når ettåringen min leker så lar jeg han være i fred mens jeg gjør andre ting i huset. Jeg tror at mange av de barna som ikke klarer å leke alene ikke får mulighet til å trene på det. Er selvsagt med litt av og til, men det er sjeldent. Fjaser, tøyser, leser bøker og snakker mye sammen da!

Anonymkode: e6416...6f5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva er leking? Jeg er født i 1980 og foreldrene mine brukte jo mye tid med oss - høytlesing, tegning, brettspill, lage ting, turer i skogen året rundt med bålbrenning, snøhyttebygging, bærplukking - vi gjorde mye sammen som familie selv om det ikke nødvendigvis var lek.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Men du husker vel neppe så mye fra du var 1-3 år, som er den alderen man "må" leke mest med barna fordi de i større grad trenger hjelp. Min 2,5-åring kan ikke finne frem malesakene selv liksom.. Og hun må passe på i alt hun gjør helst så det ikke bare blir gris og tull. Helst vil hun leke rolle- og fantasilek og siden jeg har dårlig samvittighet for at hun ikke har søsken leker vi en del med henne. Øver på alenelek også mens vi feks gjør husarbeid. Men om hun er for lenge for seg selv finner hun ofte på noe bøll eller det blir bare rot ikke leking. Man vil jo og hjelpe barna med lekekompetanse så de passer inn i barnehagen + at lek kan brukes for å lære mange ting som barn uannsett må lære seg :)

Hun kan se en del i bøker selv men vil jo såklart helst bli lest for siden hun ikke kan lese.

Jeg er født i 86 og mine foreldre gjorde masse med meg. Jeg har sett mange bilder fra jeg var liten der de sitter på gulvet og leker med meg når jeg er 1-2 år. Og som jeg selv husker så var de med og gjorde hobbyaktivteter, spilte spill, leste for meg, spilte ballspill ute, badet og mye annet.

Anonymkode: d0577...278

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det er jo også hyggelig å være litt sammen med barnet sitt, så når man har 2,5 timer etter barnehagen før leggetid så er det jo fint å bruke iallfall en halvtime+ av den tiden til være sammen med barnet på barnets nivå, og da er det jo å leke hun vil. På morningen og i helgene må hun leke mer selv mens vi ordner ting.

Anonymkode: d0577...278

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er født på 80-tallet, og kan ikke huske at foreldrene mine lekte noe særlig meg og mine to søsken. Mamma tok oss med på baking og ting som skjedde i hagen, og begge leste mye for oss. Pappa spilte kort og brettspill med oss da vi ble eldre, det ser jeg mer som en form for felles aktivitet enn lek, mamma likte aldri det, og ble bare med en sjelden gang. Jeg har en toåring som har vært ordentlig flink å leke alene/trives alene siden han ble født, så vi «slipper ganske lett unna» å leke enda. Når han leker ute, så må vi bare være der og passe på. Men det tror jeg er veldig avhengig av barnet selv, jeg har venner som må leke med sine toåringer, de vil ikke leke selv. 

Anonymkode: 7a14d...54e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg leker jo med barna fordi jeg syns det er gøy å være med de. 

Også har jo leken utviklet seg etterhvert som de blir eldre. Med yngste tenåringsgutten her nå, er leken gaming. Da gamer vi sammen og har det gøy. 

 

Alle mine har fint klart å leke på egenhånd også, men vi har alltid lekt mye sammen. Være seg gjemsel ute i skogen, bygge lego, eller spille ludo.

Anonymkode: 9dd6f...cae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Nå er mine barn er tenåringer, og jeg lekte med masse med dem da de var små, feilen med dagens foreldre er vel det at de ikke klarer å legge fra seg den jævla telefonen å heller bry seg om ungene, telefonen å Some kan man støtt og stadig lese på, den tiden med ungene får du ikke igjen 

Anonymkode: 5eea6...1d7

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nå er mine barn er tenåringer, og jeg lekte med masse med dem da de var små, feilen med dagens foreldre er vel det at de ikke klarer å legge fra seg den jævla telefonen å heller bry seg om ungene, telefonen å Some kan man støtt og stadig lese på, den tiden med ungene får du ikke igjen 

Anonymkode: 5eea6...1d7

Så enig! 
Ser omtrent ikke en eneste person som triller en barnevogn, uten å se på telefonen. Eller alle de på lekeplassen, som dytter ungen på husken med den ene hånden, og ser på mobilen med den andre.

Anonymkode: 9dd6f...cae

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke barn selv, men hører stadig vekk fra småbarnsforeldre at de bruker myte tid på å leke med barna. For meg høres det mye ut med en time om dagen bare. Jeg kan ikke forstå at voksne mennesker velger å bruke tid på å leke med barna? har man ikke nok å gjøre fra før? Er dette noe som har endret seg med tiden/ har blitt en foreldretrend ? Jeg er forundret.  Jeg er født i 1991 og foreldrene mine er født sent på 50-tallet. Jeg kan ikke huske at de noen gang bruke tid på å leking med meg, jeg tegnet, puslet med ting, var ute i hagen alene og hoppa i søledammer, klatra i trær og lekte med kosedyrene, mens foreldrene mine gjorde voksenting som å lese avis, lage middag, vaske klær etc. Og hadde det helt fint med å aktivisere meg selv :)  Virker som dagens foreldre føler de må aktivisere barna i altfor stor grad. Men noen liker kanskje å bruke tid på å leke med barna? 

Anonymkode: f96eb...1e1

Den store forskjellen på da og nå er at før i tiden kunne et barn bare gå ut og finne mange andre barn som også lekte ute på lekeplassen eller løkka. Det var ikke mangel på lekekamerater etter skoletid, for å si det slik; i strøk der det bodde barnefamilier, krydde det av barn, særlig i varmere årstider som våren eller høsten, mens om sommeren da folk reiste på ferie, kunne det være tommere i gatene.

Og fant man ikke noen ute, kunne man bare gå inn i en oppgang i byene og ringe på: "Vil du bli med ut og leke?"

Idag er lekeplassene og sandkassene tomme bortsett fra litt fotballspill i noen ballbinger, og barna sitter enten hjemme foran mobilen eller skjermen, eller er med i organiserte aktiviteter før de komme slitne hjem. Avtaler om besøk gjøres de fleste steder ikke lenger spontant, men man grupperer seg på sosiale medier på nettet der det også er lett å stenge de mindre populære ute.

Der barn lekte og fant på ting før, også alene hjemme, er det idag altfor mye passiv tid foran skjermen; å måtte ha en skjerm i spisefriminuttene på skolen for at barna skulle ha noe å gjøre, ville vært utenkelig på skolen før i tiden.

Men dette har ikke barna funnet på selv; takk til foreldregenerasjonen som har tatt livet av den frie leken.

Anonymkode: 68a6c...aa1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den store forskjellen på da og nå er at før i tiden kunne et barn bare gå ut og finne mange andre barn som også lekte ute på lekeplassen eller løkka. Det var ikke mangel på lekekamerater etter skoletid, for å si det slik; i strøk der det bodde barnefamilier, krydde det av barn, særlig i varmere årstider som våren eller høsten, mens om sommeren da folk reiste på ferie, kunne det være tommere i gatene.

Og fant man ikke noen ute, kunne man bare gå inn i en oppgang i byene og ringe på: "Vil du bli med ut og leke?"

Idag er lekeplassene og sandkassene tomme bortsett fra litt fotballspill i noen ballbinger, og barna sitter enten hjemme foran mobilen eller skjermen, eller er med i organiserte aktiviteter før de komme slitne hjem. Avtaler om besøk gjøres de fleste steder ikke lenger spontant, men man grupperer seg på sosiale medier på nettet der det også er lett å stenge de mindre populære ute.

Der barn lekte og fant på ting før, også alene hjemme, er det idag altfor mye passiv tid foran skjermen; å måtte ha en skjerm i spisefriminuttene på skolen for at barna skulle ha noe å gjøre, ville vært utenkelig på skolen før i tiden.

Men dette har ikke barna funnet på selv; takk til foreldregenerasjonen som har tatt livet av den frie leken.

Anonymkode: 68a6c...aa1

Selv er jeg vokst opp på en øy, der lekte vi mye ute uten at foreldre hadde peiling på hvor vi var. Vi hadde en avtalt innetid, alle barna hadde analog klokke på armen og kom inn når vi skulle. Stort sett alle voksenpersoner der hadde et øye på barna som lekte rundtomkring og man tok vare på hverandre. Det fantes ingen sfo, så jeg var hjemme alene til mamma og pappa var ferdig på jobb. Det gikk fint.

Som voksen har jeg fått barn et helt annet sted med et helt annet miljø og samfunnet har blitt noe ganske annet. Det er synd. Jeg føler ikke at jeg bare kan lukke opp døra og si «vær hjemme til klokka 18». Barn blir stoppet av fremmede biler, random folk bryr seg ikke om et barn sitter og gråter eller ikke finner hjem, hensynløs adferd i trafikken, ungdomsgjenger som mobber barn i barneskolealder. Det er virkelig ikke det samme lengre. Folk bryr seg ikke om hverandre lengre på samme måten. Derfor blir det en del andre regler for barn i dag. 

 

Anonymkode: 7619f...3c8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...