Jeg har lyst å rømme! Ung voksen, psykiske problemer og rus

[AnonymBruker]

Jeg er mor. 

Det har egentlig gått veldig bra en god stund. Hun hevdet seg på skola, hun GREIDE å gå på skole, og hun mestret det. Så ble hun ustabil i jula, Helvetes jul - alltid er det noe. Jeg sprang rundt og prøvde å legge til rette for ro og søvn, hun så liekvel ut til å bli dårligere, og ikke greide hun skole, greide ikke å spise. Ikke ville hun legges inn. Hun gikk rundt, trente og styrte på, og vi prøvde jo bare å la henne få ro, og stille opp på alt vi kunne, snakke, skape gode stunderr og harmoni. Men det føltes helt håpløst ut. Så forteller hun nå i februar at hun har ruset seg hele måneden. Det blir enda mer bekymring, og jeg føler meg lurt. Jeg har tenkt at alt bare var psyskisk sykdom, men det er rus.  Vi har vært her før, og jeg trodde det var over. Nå er vi her igjen, og jeg vet ikke hva som er rus, hva som er sykdom, og hvor det ene begynner og det andre starter. Midt i det hele er det en ny jævla kjæreste. Som jeg ikke vet om er good guy, eller om det er som andre ganger er en som bidrar til nedgangen. Der har vi nemlig vært før også...

Det hele startet når hun var 14 og ble syk. Så har det vært mange vanskelig år, men mye godt og....oppturer, og bygge seg opp. Det har vært vanskelig med skole, og nå var hun endelig godt i gang før det da sprakk etter jul. Nå skal hun prøve å være rusfri. Hun har gått på skolen denne uka. 

Men jeg er så sliten etter alle disse årene. Jeg er så aktivert, hele nervesystemet føles som det bryter sammen. Alle løgnene har etterlatt meg uten håp. Det har jeg alltid hatt. Nå føler jeg meg bare helt tom. Og jeg kan ikke stole på henne, og det er ingen god samtale. Jeg ser egentlig så mørkt på alt. Hun kom hjem litt sent i går, og styrte rundt på natten, opp klokka 06 om morgenen. Jeg er ikke overbevist om at  hun har sovet i det hele tatt. Og hun trenger søvn, hvis ikke blir det verre. 

Vi har alltid kommet oss ut av situasjonen, fått styr på dopet, men nå føler jeg at det er vanskelig. Hun er eldre. Jeg kan ikke nekte henne ulike ting. Jeg kan ikke bestemme når hun skal være inne osv. Jeg kan ikke ta ansvar for at hun ikke skal bruke dop, eller ansvar for at hun spiser, sover, prøver å bli friskere. 

Hun går til behandling på en poliklinikk. Jeg tenker at jeg må snakke ordentlig med henne, og jeg må sette grenser for meg selv. Det er ikke et barn som jeg må ta meg av lenger. Det er en ung dame som er nødt til å ta ansvar for seg selv. Men hun er jo så sårbar. Og nå føler jeg at hun manipulerer og bruker meg, men samtidig er så lost selv. Så forferdelig lost. Jeg tror jo hun tyr til stoff fordi hun har det så vanskelig selv. Men det er jo en løsning som fører henne ut i uføre...

Noen råd? Jeg er redd at jeg ikke takler mer. Jeg føler meg helt tom nå...

 

Anonymkode: 16b48...b67

[AnonymBruker]

Jeg føler så inderlig med deg! For en fortvilet situasjon å stå i ♥️ Finnes det noen pårørendeforening du kan ta kontakt med?

Anonymkode: a868d...b04

[takinova]

Har ingen råd, men sender deg en klem og gode tanker.

[AnonymBruker]

Først skal du få en solid klem❤️

Den kjæresten er helt garantert også en som ruser seg. Ring fastlegen, ring behandleren på poliklinikken. Ring alle som kan tenkes å hjelpe, dere trenger alle som kan støtte dere nå.

Anonymkode: d6784...850

[AnonymBruker]

Hva med å prøve og få til et samarbeid med behandler, henne og deg? Behandlere er som oftest veldig positive til å inkludere nærmeste pårørende. Men mulig hun må ville det selv.

Anonymkode: 4f312...134

[AnonymBruker]

Den harde sannhet er at du må sette ned foten TS. Hun må enten i behandling eller flytte ut. 

Nå er du medavhengig. Du trur du hjelper. Men legger til rette. 

Du må sette en grense for deg selv for å ikke ødelegges. Det er hardt og vondt. Men du er ikke ansvarlig for at ditt voksne barn skal velge riktig. Du skal være en støtte. Men nå gjør du alt annet ❤️

Anonymkode: 1443d...9a6

[AnonymBruker]

Hun bør flytte ut. Er hun over 18? 

Anonymkode: 88bec...698

[AnonymBruker]

Er hun ferdig med videregående må hun rett og slett flytte hjemmefra!

Anonymkode: aa500...2b6

[AnonymBruker]

Uff, så leit! Føler med deg! Har selv jobbet i psykiatrien der rus har vært en av hovedutfordringene.
Som du sier, hun er veldig sårbar og lar seg helt sikkert ganske lett overtale av "negative" venner/kjæreste.
Hun bør få seg nytt telefon nummer og slette alle disse "rusvennene", veldig mye ligger i hvilket nettverk du enten bygger opp eller river ned. Det finnes ingen annen mulighet, hun må ta et valg og da MÅ hun sitte hjemme i helgene eller kun henge med det rusfrie nettverket sitt (hvis de finnes?). Det blir tøft, men hun må forstå at rusen vil føre henne inn i en uendelig sirkel med innleggelser og nedturer. Det finnes ingen mulighet for henne der hun kan ruse seg sånn litt "innimellom". Hjernen hennes er allerede på ville veier og hun har helt sikker underliggende sårbarheter for psykisk uhelse som trigges av rus. Noen kan håndtere dette mye bedre og vil kunne fikse livet helt okey selv med "litt rus i helgen". 

Anonymkode: cc63a...605

[AnonymBruker]

TS;

Først; takk. Leste første innlegg og gråt i noen minutter , og det var godt. 

Jeg har blitt med på timen forrige gang. Da tenkte jeg at nok var nok, og at hun måtte legges inn. Da visste  jeg ikke om rus. Hun sa at hun ikke ville legges inn, og ble enig med behandler om at hun skulle prøve å få nok søvn og få nok mat. Så fortalte hun  meg om rusen selv to dager etter. Behandler har visst om det. Jeg følte vel et slag i magen, men jeg synes jo også at det er en tillit hun viser meg og en slags hjelp hun tigger etter. 

Jeg har lovet at vi skal stille opp, og at hun skal få tid til å avslutte skolen. Hennes største frykt er å bli alene om alt, og jeg har trygget henne på at vi er der, og hun skal få tid til å komme seg, bli sterkere.  Samtidig har jeg jo alltid vært klar på at dop er en dealbreaker. Det er det aller verste jeg vet om. 

Jeg vet jeg må sette ned foten. Men jeg vil helst gjøre det på en måte som ikke ødelegger alt...For det er snakk om en måned, og jeg tenker at det burde kunne reddes. 

Men jeg må jo gjøre det NÅ, og jeg må sette meg ned og lage en plan med henne., Den må følges, ellers så må hun få hjelp av noen andre og hun kan ikke bo her. Jeg får panikk ved tanken, men jeg kan ikke legge til rette for rusbruk. 

Jeg fikk sånn hjemmetest i posten i dag. Jeg bestilte en kveld her forleden...

 

Anonymkode: 16b48...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uff, så leit! Føler med deg! Har selv jobbet i psykiatrien der rus har vært en av hovedutfordringene.
Som du sier, hun er veldig sårbar og lar seg helt sikkert ganske lett overtale av "negative" venner/kjæreste.
Hun bør få seg nytt telefon nummer og slette alle disse "rusvennene", veldig mye ligger i hvilket nettverk du enten bygger opp eller river ned. Det finnes ingen annen mulighet, hun må ta et valg og da MÅ hun sitte hjemme i helgene eller kun henge med det rusfrie nettverket sitt (hvis de finnes?). Det blir tøft, men hun må forstå at rusen vil føre henne inn i en uendelig sirkel med innleggelser og nedturer. Det finnes ingen mulighet for henne der hun kan ruse seg sånn litt "innimellom". Hjernen hennes er allerede på ville veier og hun har helt sikker underliggende sårbarheter for psykisk uhelse som trigges av rus. Noen kan håndtere dette mye bedre og vil kunne fikse livet helt okey selv med "litt rus i helgen". 

Anonymkode: cc63a...605

Ja. Nå har vi en ukes tid prøvd en mellomting, og det fungerer ikke. 

Takk for gode råd. Jeg føler jo mye står og tipper på denne kjæresten. Jeg er jo redd for at jeg er blitt gal som har så dårlige vibber av han. Han ble hanket inn i stua til alvorsprat med meg og jeg spurte han rett ut; ER du en som bidrar til dette? Neida, han var ikke det, og han prøvde å hjelpe henne.- blkbalbla...og hun sier det samme. Men jeg bare gidder faktisk ikke å forholde meg til det.

Det er jo tilstedeværelsen av den fyren som virkelig tipper lasset for meg. 

Hun må ta et valg ja, og jeg må dra med henne til behandler. Vi må ha et opplegg. Dette går jo bare ikke. 

 

Anonymkode: 16b48...b67

[Natu]

Det høres helt forferdelig ut, men hun må ansvarliggjøres. Dette kan du gjøre ved å si at du ikke tolerer rus, og at hun er ruset i ditt hus. Du kan si at du kan hjelpe henne med å få seg bolig. Det å la seg drive av skrekk og dårlig samvittighet, er det som gjør at mange fortsetter rusen. De blir passet på, andre tar konsekvenser osv. Jeg "kastet ut" min egen datter etter å ha forsøkt en stund som deg( veldig lik situasjon). Kuttet penger til henne og hun måtte da på Nav, ordne flere ting selv og måtte ta konsekvenser av at hun ville feste, ruse seg, drite i det meste, droppe skole osv osv. Det viste seg at dette ikke var så gøy lenger, og hun skjerpet seg totalt, følger opp behandling og skole og har foreløpig "blitt ny". Hun har vokst veldig på å måtte ta ansvar for seg selv. Hun holdt på å ødelegge familien innad, nå er hun en ressurs igjen. 

[AnonymBruker]

Når du snakker med henne så må du få henne til å forstå sin egen sårbarhet, at hun ikke er som "alle andre". Vi kan alle går rundt med sårbarheter/triggere for psykisk uhelse som kan utløses av f.eks traumer eller rus. Husk at rusen "ommøblerer" den kjemiske balansen inne i hodet og at hennes hjerne har problemer med å sette "ting" tilbake. Er det ikke merkelig hvordan unge mennesker er opptatt av å trene og spise sunt, men å rive ned hjernen er helt okey? Hjernen er faktisk alt vi har!

Anonymkode: cc63a...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja. Nå har vi en ukes tid prøvd en mellomting, og det fungerer ikke. 

Takk for gode råd. Jeg føler jo mye står og tipper på denne kjæresten. Jeg er jo redd for at jeg er blitt gal som har så dårlige vibber av han. Han ble hanket inn i stua til alvorsprat med meg og jeg spurte han rett ut; ER du en som bidrar til dette? Neida, han var ikke det, og han prøvde å hjelpe henne.- blkbalbla...og hun sier det samme. Men jeg bare gidder faktisk ikke å forholde meg til det.

Det er jo tilstedeværelsen av den fyren som virkelig tipper lasset for meg. 

Hun må ta et valg ja, og jeg må dra med henne til behandler. Vi må ha et opplegg. Dette går jo bare ikke. 

 

Anonymkode: 16b48...b67

De lyver en høy gang.

Anonymkode: d6784...850

[AnonymBruker]

Sliter selv med psykiatri og rus og har vært pårørende i tillegg, så jeg har kanskje noen råd å komme med. Først lurer jeg på hvor omfattende dette er? Siden du skriver dop, er det heroin det er snakk om? Hvilke psykiske lidelser? Traumelidelser, personlighetsforstyrrelser, psykoselidelse eller mildere ting?

Hørt om dette? https://www.ivareta.no

Anonymkode: 82fa2...690

[AnonymBruker]

Går hun ikke på skole? Jeg tenker hvis hun bare sittet hjemme dag og natt uten noe å gjøre så blir det fort til at man tyr til rus og dårlige venner for å ha noe å gjøre. Finn hun en jobb isåfall. 

Anonymkode: 51456...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er mor. 

Det har egentlig gått veldig bra en god stund. Hun hevdet seg på skola, hun GREIDE å gå på skole, og hun mestret det. Så ble hun ustabil i jula, Helvetes jul - alltid er det noe. Jeg sprang rundt og prøvde å legge til rette for ro og søvn, hun så liekvel ut til å bli dårligere, og ikke greide hun skole, greide ikke å spise. Ikke ville hun legges inn. Hun gikk rundt, trente og styrte på, og vi prøvde jo bare å la henne få ro, og stille opp på alt vi kunne, snakke, skape gode stunderr og harmoni. Men det føltes helt håpløst ut. Så forteller hun nå i februar at hun har ruset seg hele måneden. Det blir enda mer bekymring, og jeg føler meg lurt. Jeg har tenkt at alt bare var psyskisk sykdom, men det er rus.  Vi har vært her før, og jeg trodde det var over. Nå er vi her igjen, og jeg vet ikke hva som er rus, hva som er sykdom, og hvor det ene begynner og det andre starter. Midt i det hele er det en ny jævla kjæreste. Som jeg ikke vet om er good guy, eller om det er som andre ganger er en som bidrar til nedgangen. Der har vi nemlig vært før også...

Det hele startet når hun var 14 og ble syk. Så har det vært mange vanskelig år, men mye godt og....oppturer, og bygge seg opp. Det har vært vanskelig med skole, og nå var hun endelig godt i gang før det da sprakk etter jul. Nå skal hun prøve å være rusfri. Hun har gått på skolen denne uka. 

Men jeg er så sliten etter alle disse årene. Jeg er så aktivert, hele nervesystemet føles som det bryter sammen. Alle løgnene har etterlatt meg uten håp. Det har jeg alltid hatt. Nå føler jeg meg bare helt tom. Og jeg kan ikke stole på henne, og det er ingen god samtale. Jeg ser egentlig så mørkt på alt. Hun kom hjem litt sent i går, og styrte rundt på natten, opp klokka 06 om morgenen. Jeg er ikke overbevist om at  hun har sovet i det hele tatt. Og hun trenger søvn, hvis ikke blir det verre. 

Vi har alltid kommet oss ut av situasjonen, fått styr på dopet, men nå føler jeg at det er vanskelig. Hun er eldre. Jeg kan ikke nekte henne ulike ting. Jeg kan ikke bestemme når hun skal være inne osv. Jeg kan ikke ta ansvar for at hun ikke skal bruke dop, eller ansvar for at hun spiser, sover, prøver å bli friskere. 

Hun går til behandling på en poliklinikk. Jeg tenker at jeg må snakke ordentlig med henne, og jeg må sette grenser for meg selv. Det er ikke et barn som jeg må ta meg av lenger. Det er en ung dame som er nødt til å ta ansvar for seg selv. Men hun er jo så sårbar. Og nå føler jeg at hun manipulerer og bruker meg, men samtidig er så lost selv. Så forferdelig lost. Jeg tror jo hun tyr til stoff fordi hun har det så vanskelig selv. Men det er jo en løsning som fører henne ut i uføre...

Noen råd? Jeg er redd at jeg ikke takler mer. Jeg føler meg helt tom nå...

 

Anonymkode: 16b48...b67

har vært inne hos emmasofia for andre ting, men for å si det sånn de tar deg på alvor og røtter opp, fine til samtale også da.. 

slet med depresjon og fikk den hjelpen jeg måtte, hvis hun sliter med avhengighet hadde jeg hørt med dem på https://emmasofia.no❤️ håper dere finner ut av det. største frykten min det ❤️ 

Anonymkode: 49b31...409

[AnonymBruker]

Har hun noen tanker om hva hun vil med livet? Vil hun ha barn, jobb, ett spesifikt yrke, egen bolig etc. Hvis så, hvordan passer rus inn i livet hvir hun skal oppnå noen av sine drømmer? Snakk om det. Har hun ingen fremtidsplaner eller håp så må det bygges opp.

Anonymkode: d6784...850