Hva feiler det folk? Kjeft og avvisning når jeg er syk, så skal de plutselig ha kontakt og være hyggelige når jeg er frisk.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere sånne på jobb, på barnas idrett og i omgangskretsen ellers. Jeg har i ti år hat en stoffskiftesykdom som gjør meg sliten, distre og slapp. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, jobbet fullt, gikk på dugnad og så videre.

Folk rundt meg ble bare irritert på at jeg var syk og sliten. Stoffskiftet var visst noe tull og en unnskyldning, jeg burde bidra mer, være mer sosial, oppføre meg sånn og slik. Jeg er konfliktsky, så pleide ikke å svare stygt tilbake.

Nå er jeg noen lunde frisk. Da er tonen helt annerledes, plutselig. Nå er de hyggelige, vil ha kontakt, skryter av meg og sånt. 

Er det feil av meg å avvise dem? Jeg gidder ikke å være venn med mennesker som mener det er en god ide å slå meg når jeg ligger nede, så plutselig ta meg frem når jeg funker optimalt. 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Nei, drit i de, vær hyggelig på en armlengdes avstand 

Anonymkode: 1ead2...261

[AnonymBruker]

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

Jeg har forklart det til dem. Men det prellet av som vann av gåsa. Jeg har heller ikke vært lat, og ingen har noen gang måttet ta mine oppgaver. Jeg slet meg totalt ut på å oppfylle pliktene. Men hver gang jeg glemte noe, så var det hakking. Tilsnakk når jeg ikke var sosial nok og så videre  

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

Det er nettopp fordi de ikke forstår. Har vært ute for folk som mener at stoffskiftesykdom er psykisk, og det er bare å skjerpe seg (tenk om det var så enkelt...). Jeg har fått høre at jeg er lat når jeg ikke orker noe annet enn jobb når Graves er aktiv. Prøvde å trekke meg fra et styreverv jeg allerede hadde hatt altfor lenge fordi jeg ikke orket møter flere ganger i måneden i tillegg til jobb, men ble møtt med kjeft i stedet for forståelse. 

Folk takler andres sykdom forskjellig, og det høres ut som om du har hatt maks uflaks med de rundt deg.

Anonymkode: 4421b...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er nettopp fordi de ikke forstår. Har vært ute for folk som mener at stoffskiftesykdom er psykisk, og det er bare å skjerpe seg (tenk om det var så enkelt...). Jeg har fått høre at jeg er lat når jeg ikke orker noe annet enn jobb når Graves er aktiv. Prøvde å trekke meg fra et styreverv jeg allerede hadde hatt altfor lenge fordi jeg ikke orket møter flere ganger i måneden i tillegg til jobb, men ble møtt med kjeft i stedet for forståelse. 

Folk takler andres sykdom forskjellig, og det høres ut som om du har hatt maks uflaks med de rundt deg.

Anonymkode: 4421b...190

Altså, jeg driter i hva deres grunner er. I 2025 er det ikke noe som heter "ikke forstår", når all informasjon ligger lett tilgjengelig på Google. Det heter "vil ikke forstå". Uansett om de forsto eller ikke, akter jeg ikke å være venner med dem nå. Sparker du en som ligger nede, kan du ikke regne med å dra fordeler når vedkommende har reist seg opp på egen hånd.

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Men ts, du kan snu litt på det. Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre ved at de ofte må «rydde opp» etter deg, plutselig hoppe inn når du ikke orker, så selv med mye empati så er det faktisk grenser for toleranse og tålmodighet. 

Rart du ikke har kvittet deg med de du ikke anser som venner før, men plutselig er på krigsstien.  

Det med styreverv. Når du først har takket ja så har du sagt du har kapasitet og når du trekker deg så skaper du problem, hvorfor takket du ja? Har du mange perioder du lover for mye? Handler det om brutte løfter? 

Anonymkode: ebe8a...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ts, du kan snu litt på det. Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre ved at de ofte må «rydde opp» etter deg, plutselig hoppe inn når du ikke orker, så selv med mye empati så er det faktisk grenser for toleranse og tålmodighet. 

Rart du ikke har kvittet deg med de du ikke anser som venner før, men plutselig er på krigsstien.  

Det med styreverv. Når du først har takket ja så har du sagt du har kapasitet og når du trekker deg så skaper du problem, hvorfor takket du ja? Har du mange perioder du lover for mye? Handler det om brutte løfter? 

Anonymkode: ebe8a...033

Jeg har aldri trukket meg fra styreverv eller forsømt mine oppgaver. Hvor skrev jeg det? Og hvor skrev jeg om at jeg bryter løfter? Hvem har hoppet inn når jeg ikke orket? Jeg jobbet/bidro til jeg stupte. Og nei, ingen empati har noen gang blitt vist. Til og med da min mor døde og jeg var helt knust, fikk jeg kjeft fordi jeg takket nei til dugnad to dager etter dødsfallet.

Alt kan sies på forskjellige måter - hyggelig, mindre hyggelig og veldig uhyggelig. Jeg har flere ganger blitt snakket til som et barn og hånet på grunn av hvordan jeg er. Nå som jeg føler meg bedre, er det plutselig en helomvending.

Nei, jeg er ikke på krigsstien. Jeg kommer til å fortsette å behandle folk høflig og ordentlig. Men noen vennskap med disse menneskene utgår. Kommer til å holde dem på en høflig armlengdes avstand. Jeg trenger ikke tett vennskap med mennesker som svikter når man ikke fungerer 150 %.

Anonymkode: 89fbe...c67

[Amys]

Det er jo nesten verre med foreldre som påtar seg oppgaver uten å utføre de enn å ikke stille opp i det hele tatt. Hvis det er det du mener når du sier at du har glemt ting. Hvis du for eksempel er den som skal ta med vaffelrøre til kiosken og glemmer det, slik at de som skal selge må stå der og forklare til alle at de dessverre kun har kaffe og tørre mellombarer idag.

Så hvis det er det som er tilfelle her forstår jeg at folk har blitt irritert på deg. Da er det bedre om du forklarer situasjonen før du påtar deg oppgaven, slik at du kun blir satt til å gjøre oppgaver der det er flere ansvarlige. 

Endret 2 timer siden av Amys

[AnonymBruker]

Folk skjønner ikke kronisk sykdom, dessverre. 

Anonymkode: f004b...203

[AnonymBruker]

Amys skrev (7 minutter siden):

Det er jo nesten verre med foreldre som påtar seg oppgaver uten å utføre de enn å ikke stille opp i det hele tatt. Hvis det er det du mener når du sier at du har glemt ting. Hvis du for eksempel er den som skal ta med vaffelrøre til kiosken og glemmer det, slik at de som skal selge må stå der og forklare til alle at de dessverre kun har kaffe og tørre mellombarer idag.

Så hvis det er det som er tilfelle her forstår jeg at folk har blitt irritert på deg. Da er det bedre om du forklarer situasjonen før du påtar deg oppgaven, slik at du kun blir satt til å gjøre oppgaver der det er flere ansvarlige. 

Nei, det er ikke det jeg mener. Og nei, jeg blir ikke irritert, hakker og kjefter når noen andre glemmer noe. Alle er klare over min situasjon, men ingen tar hensyn. Med "glemt" mener jeg at jeg for eksempel glemmer å sende med det ene barnet gymklær en dag. Kjeft vanker. Selv om han tar med seg gymklærne alle de andre ukene i skoleåret. EN feil - kjeft og tilsnakk. Hvis jeg har glemt at noen har fortalt meg noe, og spør igjen, da blir jeg fortalt at jeg hører jo ikke etter når folk snakker, at jeg er respektløs og så videre. Alt i den duren. Faller jeg ut i en samtale, så ser folk stygt på meg. Selv om DE VET.

TS

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Amys skrev (26 minutter siden):

Det er jo nesten verre med foreldre som påtar seg oppgaver uten å utføre de enn å ikke stille opp i det hele tatt. Hvis det er det du mener når du sier at du har glemt ting. Hvis du for eksempel er den som skal ta med vaffelrøre til kiosken og glemmer det, slik at de som skal selge må stå der og forklare til alle at de dessverre kun har kaffe og tørre mellombarer idag.

Så hvis det er det som er tilfelle her forstår jeg at folk har blitt irritert på deg. Da er det bedre om du forklarer situasjonen før du påtar deg oppgaven, slik at du kun blir satt til å gjøre oppgaver der det er flere ansvarlige. 

Forresten, når det gjelder dugnader: det forventes og pålegges. Jeg gjør mitt beste. Det nytter ikke å kjefte på meg når jeg for eksempel har falt ut av en samtale. Kan man bruke tidsmaskin for å få det ugjort? Nei. Lærer jeg noe av å høre på kjeft, slik at det ikke skjer i fremtiden? Nei, en syk kropp fungerer ikke slik.

Flere av dem som kjenner meg godt, mener at jeg gjør mye mer enn mange andre foreldre. Likevel får disse aldri tilsnakk eller uhyggelige ord, særlig de som har tette vennskap med ledelsen i idrettsklubben/lærerne og så videre. Jeg blir hakket på ved den minste feil.

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ts, du kan snu litt på det. Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre ved at de ofte må «rydde opp» etter deg, plutselig hoppe inn når du ikke orker, så selv med mye empati så er det faktisk grenser for toleranse og tålmodighet. 

Rart du ikke har kvittet deg med de du ikke anser som venner før, men plutselig er på krigsstien.  

Det med styreverv. Når du først har takket ja så har du sagt du har kapasitet og når du trekker deg så skaper du problem, hvorfor takket du ja? Har du mange perioder du lover for mye? Handler det om brutte løfter? 

Anonymkode: ebe8a...033

for et ubetenksomt svar! og så helt ut av ditt eget hode og ikke relatert til det TS skriver.. skulle ikke tro det var mulig! 

Håper TS driter i deg sånn som TS bør gjøre med de som nå plutselig finer seg inn med TS.. 

Anonymkode: 16c31...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

for et ubetenksomt svar! og så helt ut av ditt eget hode og ikke relatert til det TS skriver.. skulle ikke tro det var mulig! 

Håper TS driter i deg sånn som TS bør gjøre med de som nå plutselig finer seg inn med TS.. 

Anonymkode: 16c31...af8

Det bare beviser at det finnes ufyselige og kalde folk overalt, ikke bare der jeg bor. Som antar ting, tar ting ut av løse lufta og mener det er på sin plass å kjefte og smelle når noen gjør en feil. 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har aldri trukket meg fra styreverv eller forsømt mine oppgaver. Hvor skrev jeg det? Og hvor skrev jeg om at jeg bryter løfter? Hvem har hoppet inn når jeg ikke orket? Jeg jobbet/bidro til jeg stupte. Og nei, ingen empati har noen gang blitt vist. Til og med da min mor døde og jeg var helt knust, fikk jeg kjeft fordi jeg takket nei til dugnad to dager etter dødsfallet.

Alt kan sies på forskjellige måter - hyggelig, mindre hyggelig og veldig uhyggelig. Jeg har flere ganger blitt snakket til som et barn og hånet på grunn av hvordan jeg er. Nå som jeg føler meg bedre, er det plutselig en helomvending.

Nei, jeg er ikke på krigsstien. Jeg kommer til å fortsette å behandle folk høflig og ordentlig. Men noen vennskap med disse menneskene utgår. Kommer til å holde dem på en høflig armlengdes avstand. Jeg trenger ikke tett vennskap med mennesker som svikter når man ikke fungerer 150 %.

Anonymkode: 89fbe...c67

Men du forklarer ikke dynamikken om hvordan utfordringene dine er. 

Jeg skrev «Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre»

Du sier du ikke er på krigsstien, men tonen er veldig aggressiv og selvsentrert. Det handler ikke om at jeg ikke har empati, men det må være lov til å snu på perspektivet for hvordan du blir behandlet.  Andre kan ha sine ting som de ikke deler med deg. Alle folk er ikke i det snille hjørnet hele tiden, men synes det er merkelig at du har omgitt deg med så mange negative rundt deg og holdt maska for så spy ut her ? 

Ting skurrer litt, ja, noe kan nok være at du ikke vil utlevere deg, men at absolutt alt er andres feil, beklager, men den går jeg ikke på.   Derfor stiller jeg litt kritiske spørsmål. Kritiske spørsmål kan være luke mye omsorg som blind empati.

 

Anonymkode: ebe8a...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men du forklarer ikke dynamikken om hvordan utfordringene dine er. 

Jeg skrev «Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre»

Du sier du ikke er på krigsstien, men tonen er veldig aggressiv og selvsentrert. Det handler ikke om at jeg ikke har empati, men det må være lov til å snu på perspektivet for hvordan du blir behandlet.  Andre kan ha sine ting som de ikke deler med deg. Alle folk er ikke i det snille hjørnet hele tiden, men synes det er merkelig at du har omgitt deg med så mange negative rundt deg og holdt maska for så spy ut her ? 

Ting skurrer litt, ja, noe kan nok være at du ikke vil utlevere deg, men at absolutt alt er andres feil, beklager, men den går jeg ikke på.   Derfor stiller jeg litt kritiske spørsmål. Kritiske spørsmål kan være luke mye omsorg som blind empati.

 

Anonymkode: ebe8a...033

Du er altså også kritisk, slik alle andre er. Det er alltid kritikk, det er alltid kritiske spørsmål, det er alltid hakking og misnøyd. Blir dere aldri lei? Kan dere aldri være positive og se hva som faktisk gjøres, og ikke det bittelille som ikke gjøres? Må dere hele tiden fokusere på det negative?

For eksempel, har jeg forklart utfordringene mine til ledelsen i den ene klubben. At jeg kan glemme å melde av barna i appen, slik at de står som "deltar", men ikke kommer likevel. De sa de forstår. Neste gang det skjedde (6 måneder senere), fikk jeg en telefon fra en av lederne med en svær lekse om at man må huske å melde av ungene hvis man ikke kommer. Jeg forklarte at jeg rett og slett ikke klarte å huske på det, og da spurte han hvordan det er HANS problem. Jeg er trener på det samme laget, og har flere ganger opplevd at unger som er påmeldt, ikke kommer. Jeg har ikke EN eneste gang ringt og kjeftet på foreldre på grunn av det, og vet heller ikke om andre som har gjort det.

Jeg fikk kjeft fordi jeg nektet å bære tungt på dugnad. Selv om jeg forklarte utfordringene, så fikk jeg inntrykk av at de tror jeg bare later som jeg er syk. Fellesnevneren er meg. Ikke alle mennesker blir likt. Noen blir mislikt, uansett hvor mye de bidrar og hvor mye de gjør. Jeg tar for eksempel med meg andres barn på treninger og kamper stadig vekk, uten å be om betaling for drivstoff eller si at det ikke passer. De to gangene på FEM ÅR (!) jeg ba om at mitt barn kunne bli med noen til kamp, fikk jeg et nei og et "velment råd" om å forsøke å skaffe meg et nettverk, slik at jeg ikke havner i den situasjonen flere ganger. Samtidig tok jeg en ekstra unge i bilen for to uker siden fordi moren til ungen ønsket å dra på gjenforeningsfest med klassen. 

Dere må slutte med døgnkontinuerlig kritikk og negativitet. Det er ikke bra for dere heller. Slutt med kameraderi, slutt å hakke på folk som er syke, slutt å se alt i verste mening. Og, ikke minst - slutt å komme tilbake når folk er frisk og forsøke å innynde dere til dem. Det er bare kvalmt. 

Når det gjelder "aggressiv og selvsentrert" - ja, man blir aggressiv når folk hakker og hakker, og ikke tar hensyn. Når man bidrar og bidrar til man nesten stuper, og det eneste man får, er "empatisk kritikk", som du skriver. Aldri en uforbeholdent positiv melding. Når du gjør noe bra, så blir det ikke kommentert. Glemmer du noe eller gjør en liten feil, så er helvetet løst. Slutt med det. Selvsentrert må man jo være når alle andre driter i meg og helsa mi. Da må jeg passe på meg selv.

TS

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Hvordan får man kjeft for å ha glemt gymklær? Føler du at kritikk, eller at det blir påpekt at du har glemt noe er kjeft? Har en kronisk sykdom selv, og vet at folk ikke er særlig flinke til å ta hensyn osv, men har aldri opplevd å bli kjeftet på. At folk er mye hyggeligere mot meg nå som jeg er friskere,ser bedre ut, tjener bedre og bidrar mer, er litt bittert, det er jeg enig. Trakk meg mer unna da jeg hadde det som verst riktignok.  Lot vær å påta meg ansvar som krevde mye konsentrasjon, nettopp for at det ikke skulle gå utover andre. Bidro med det jeg kunne, og unnskyldte meg med sykdommen når det var nødvendig. Mulig jeg har hatt en form for trynetillegg som du ikke har, jeg vet ikke. Folk er ikke alltid hyggelige, og man får skjelden takk for å stå på til man stuper, det er min erfaring også. Men har aldri opplevd å få kjeft og klarer ikke helt å forstå hvorfor du får det... ville da aldri stått og skjelt ut noen fordi de hadde glemt noe, frisk eller syk..  kommer du veldig i forsvarsposisjon og er var for kritikk? 

Anonymkode: 14cd2...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er ikke det jeg mener. Og nei, jeg blir ikke irritert, hakker og kjefter når noen andre glemmer noe. Alle er klare over min situasjon, men ingen tar hensyn. Med "glemt" mener jeg at jeg for eksempel glemmer å sende med det ene barnet gymklær en dag. Kjeft vanker. Selv om han tar med seg gymklærne alle de andre ukene i skoleåret. EN feil - kjeft og tilsnakk. Hvis jeg har glemt at noen har fortalt meg noe, og spør igjen, da blir jeg fortalt at jeg hører jo ikke etter når folk snakker, at jeg er respektløs og så videre. Alt i den duren. Faller jeg ut i en samtale, så ser folk stygt på meg. Selv om DE VET.

TS

Anonymkode: 89fbe...c67

Folk går ikke å konstant tenker på andres diagnoser og hvordan det påvirker!! Folk kan få være ubetenksomme uten å måtte vise 24/7 hensyn til deg.  Det handler ikke om manglende hensyn, men folk kan ikke alltid huske DINE problem.  

Du kan nok virke sensitiv for hva som oppfattes som kjeft. Andre at det sies fra og så ferdig med det.  

At noen bare faller ut i samtaler blir rart og det ER vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: ebe8a...033