Hva feiler det folk? Kjeft og avvisning når jeg er syk, så skal de plutselig ha kontakt og være hyggelige når jeg er frisk.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere sånne på jobb, på barnas idrett og i omgangskretsen ellers. Jeg har i ti år hat en stoffskiftesykdom som gjør meg sliten, distre og slapp. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, jobbet fullt, gikk på dugnad og så videre.

Folk rundt meg ble bare irritert på at jeg var syk og sliten. Stoffskiftet var visst noe tull og en unnskyldning, jeg burde bidra mer, være mer sosial, oppføre meg sånn og slik. Jeg er konfliktsky, så pleide ikke å svare stygt tilbake.

Nå er jeg noen lunde frisk. Da er tonen helt annerledes, plutselig. Nå er de hyggelige, vil ha kontakt, skryter av meg og sånt. 

Er det feil av meg å avvise dem? Jeg gidder ikke å være venn med mennesker som mener det er en god ide å slå meg når jeg ligger nede, så plutselig ta meg frem når jeg funker optimalt. 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Nei, drit i de, vær hyggelig på en armlengdes avstand 

Anonymkode: 1ead2...261

[AnonymBruker]

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

Jeg har forklart det til dem. Men det prellet av som vann av gåsa. Jeg har heller ikke vært lat, og ingen har noen gang måttet ta mine oppgaver. Jeg slet meg totalt ut på å oppfylle pliktene. Men hver gang jeg glemte noe, så var det hakking. Tilsnakk når jeg ikke var sosial nok og så videre  

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

Det er nettopp fordi de ikke forstår. Har vært ute for folk som mener at stoffskiftesykdom er psykisk, og det er bare å skjerpe seg (tenk om det var så enkelt...). Jeg har fått høre at jeg er lat når jeg ikke orker noe annet enn jobb når Graves er aktiv. Prøvde å trekke meg fra et styreverv jeg allerede hadde hatt altfor lenge fordi jeg ikke orket møter flere ganger i måneden i tillegg til jobb, men ble møtt med kjeft i stedet for forståelse. 

Folk takler andres sykdom forskjellig, og det høres ut som om du har hatt maks uflaks med de rundt deg.

Anonymkode: 4421b...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er nettopp fordi de ikke forstår. Har vært ute for folk som mener at stoffskiftesykdom er psykisk, og det er bare å skjerpe seg (tenk om det var så enkelt...). Jeg har fått høre at jeg er lat når jeg ikke orker noe annet enn jobb når Graves er aktiv. Prøvde å trekke meg fra et styreverv jeg allerede hadde hatt altfor lenge fordi jeg ikke orket møter flere ganger i måneden i tillegg til jobb, men ble møtt med kjeft i stedet for forståelse. 

Folk takler andres sykdom forskjellig, og det høres ut som om du har hatt maks uflaks med de rundt deg.

Anonymkode: 4421b...190

Altså, jeg driter i hva deres grunner er. I 2025 er det ikke noe som heter "ikke forstår", når all informasjon ligger lett tilgjengelig på Google. Det heter "vil ikke forstå". Uansett om de forsto eller ikke, akter jeg ikke å være venner med dem nå. Sparker du en som ligger nede, kan du ikke regne med å dra fordeler når vedkommende har reist seg opp på egen hånd.

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Men ts, du kan snu litt på det. Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre ved at de ofte må «rydde opp» etter deg, plutselig hoppe inn når du ikke orker, så selv med mye empati så er det faktisk grenser for toleranse og tålmodighet. 

Rart du ikke har kvittet deg med de du ikke anser som venner før, men plutselig er på krigsstien.  

Det med styreverv. Når du først har takket ja så har du sagt du har kapasitet og når du trekker deg så skaper du problem, hvorfor takket du ja? Har du mange perioder du lover for mye? Handler det om brutte løfter? 

Anonymkode: ebe8a...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ts, du kan snu litt på det. Om din trøtthet, distrehet i lang tid har gått utover andre ved at de ofte må «rydde opp» etter deg, plutselig hoppe inn når du ikke orker, så selv med mye empati så er det faktisk grenser for toleranse og tålmodighet. 

Rart du ikke har kvittet deg med de du ikke anser som venner før, men plutselig er på krigsstien.  

Det med styreverv. Når du først har takket ja så har du sagt du har kapasitet og når du trekker deg så skaper du problem, hvorfor takket du ja? Har du mange perioder du lover for mye? Handler det om brutte løfter? 

Anonymkode: ebe8a...033

Jeg har aldri trukket meg fra styreverv eller forsømt mine oppgaver. Hvor skrev jeg det? Og hvor skrev jeg om at jeg bryter løfter? Hvem har hoppet inn når jeg ikke orket? Jeg jobbet/bidro til jeg stupte. Og nei, ingen empati har noen gang blitt vist. Til og med da min mor døde og jeg var helt knust, fikk jeg kjeft fordi jeg takket nei til dugnad to dager etter dødsfallet.

Alt kan sies på forskjellige måter - hyggelig, mindre hyggelig og veldig uhyggelig. Jeg har flere ganger blitt snakket til som et barn og hånet på grunn av hvordan jeg er. Nå som jeg føler meg bedre, er det plutselig en helomvending.

Nei, jeg er ikke på krigsstien. Jeg kommer til å fortsette å behandle folk høflig og ordentlig. Men noen vennskap med disse menneskene utgår. Kommer til å holde dem på en høflig armlengdes avstand. Jeg trenger ikke tett vennskap med mennesker som svikter når man ikke fungerer 150 %.

Anonymkode: 89fbe...c67

[Amys]

Det er jo nesten verre med foreldre som påtar seg oppgaver uten å utføre de enn å ikke stille opp i det hele tatt. Hvis det er det du mener når du sier at du har glemt ting. Hvis du for eksempel er den som skal ta med vaffelrøre til kiosken og glemmer det, slik at de som skal selge må stå der og forklare til alle at de dessverre kun har kaffe og tørre mellombarer idag.

Så hvis det er det som er tilfelle her forstår jeg at folk har blitt irritert på deg. Da er det bedre om du forklarer situasjonen før du påtar deg oppgaven, slik at du kun blir satt til å gjøre oppgaver der det er flere ansvarlige. 

Endret 6 minutter siden av Amys

[AnonymBruker]

Folk skjønner ikke kronisk sykdom, dessverre. 

Anonymkode: f004b...203