Forlate samboeren for jobb i annen by?

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i et dilemma, jeg må bestemme meg om jeg skal flytte fra/gjøre det slutt med samboeren min for å få fast jobb.. jeg er i en midlertidig stilling som går ut i mars, så jeg har søkt på jobb både der jeg bor nå (Troms) og rundt hjembyen min på østlandet. Jeg har fått et tilbud om fast jobb i nabobyen til hjembyen min, men nå har jeg fått kalde føtter, for det har faktisk gått opp for meg at jeg kanskje skal flytte dit alene. Jeg har det helt fantastisk med samboeren min og kan se for meg å dele resten livet med han. Derfor føles det så meningsløst å skulle flytte. For det er ikke sikkert at han følger etter, fordi han har jo mesteparten av familien og omgangskretsen sin her. Jeg kjenner ingen i denne nabobyen, men jeg vil være mye nærmere foreldrene mine og et par venninner om jeg flytter dit. Men nå vurderer jeg faktisk å takke nei til jobben, fordi tanken på å forlate samboeren min er helt grusom. Og jeg trives veldig godt der vi bor nå. Problemet er at jeg står uten jobb etter mars, og mulighetene for relevant jobb her har hele tiden vært få. Evt må jeg ta en annen type jobb og muligens gå betraktelig ned i lønn. Det blir en veldig uviss periode hvor jeg står uten jobb, vi kommer da bare til å ha én og en halv inntekt og det blir stressende for både meg og samboer. Hva i huleste skal jeg gjøre, skal jeg si nei til jobben eller ikke??😭

Anonymkode: 78e42...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

For det er ikke sikkert at han følger etter, fordi han har jo mesteparten av familien og omgangskretsen sin her.

Men hva sier han om dette? Dette må jo være en avgjørelse dere tar sammen.

Anonymkode: a0219...452

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere slå opp fordi du flytter dit du kan få jobb? 

Anonymkode: ca7ac...006

[Surdeig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har havnet i et dilemma, jeg må bestemme meg om jeg skal flytte fra/gjøre det slutt med samboeren min for å få fast jobb.. jeg er i en midlertidig stilling som går ut i mars, så jeg har søkt på jobb både der jeg bor nå (Troms) og rundt hjembyen min på østlandet. Jeg har fått et tilbud om fast jobb i nabobyen til hjembyen min, men nå har jeg fått kalde føtter, for det har faktisk gått opp for meg at jeg kanskje skal flytte dit alene. Jeg har det helt fantastisk med samboeren min og kan se for meg å dele resten livet med han. Derfor føles det så meningsløst å skulle flytte. For det er ikke sikkert at han følger etter, fordi han har jo mesteparten av familien og omgangskretsen sin her. Jeg kjenner ingen i denne nabobyen, men jeg vil være mye nærmere foreldrene mine og et par venninner om jeg flytter dit. Men nå vurderer jeg faktisk å takke nei til jobben, fordi tanken på å forlate samboeren min er helt grusom. Og jeg trives veldig godt der vi bor nå. Problemet er at jeg står uten jobb etter mars, og mulighetene for relevant jobb her har hele tiden vært få. Evt må jeg ta en annen type jobb og muligens gå betraktelig ned i lønn. Det blir en veldig uviss periode hvor jeg står uten jobb, vi kommer da bare til å ha én og en halv inntekt og det blir stressende for både meg og samboer. Hva i huleste skal jeg gjøre, skal jeg si nei til jobben eller ikke??😭

Anonymkode: 78e42...ec2

Dere må jo snakke sammen, dette er jo en avgjørelse som dere må ta sammen.

Dere er jo samboere, så det påvirker begge to.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har havnet i et dilemma, jeg må bestemme meg om jeg skal flytte fra/gjøre det slutt med samboeren min for å få fast jobb.. jeg er i en midlertidig stilling som går ut i mars, så jeg har søkt på jobb både der jeg bor nå (Troms) og rundt hjembyen min på østlandet. Jeg har fått et tilbud om fast jobb i nabobyen til hjembyen min, men nå har jeg fått kalde føtter, for det har faktisk gått opp for meg at jeg kanskje skal flytte dit alene. Jeg har det helt fantastisk med samboeren min og kan se for meg å dele resten livet med han. Derfor føles det så meningsløst å skulle flytte. For det er ikke sikkert at han følger etter, fordi han har jo mesteparten av familien og omgangskretsen sin her. Jeg kjenner ingen i denne nabobyen, men jeg vil være mye nærmere foreldrene mine og et par venninner om jeg flytter dit. Men nå vurderer jeg faktisk å takke nei til jobben, fordi tanken på å forlate samboeren min er helt grusom. Og jeg trives veldig godt der vi bor nå. Problemet er at jeg står uten jobb etter mars, og mulighetene for relevant jobb her har hele tiden vært få. Evt må jeg ta en annen type jobb og muligens gå betraktelig ned i lønn. Det blir en veldig uviss periode hvor jeg står uten jobb, vi kommer da bare til å ha én og en halv inntekt og det blir stressende for både meg og samboer. Hva i huleste skal jeg gjøre, skal jeg si nei til jobben eller ikke??😭

Anonymkode: 78e42...ec2

Du må jo KOMMUNISERE med samboeren din, ellers kan du jo bare flytte da forholdet ikke betyr en dritt. 

Anonymkode: 987d9...7b5

[Tufsla&Vifsla]

Du skal være forsiktig med å "ofre" din egen karriere/jobbframtid for en samboer. Altså, jeg mener ikke at det MÅ ta slutt mellom dere, men hvis du skal ofre relevant jobb og inntekt fordi dere MÅ bo der han vil, så er ikke det et særlig godt grunnlag i lengden. Hvis du ikke får brukt din utdannelse, du må ta "hva-som-helst" av jobber, går ned i lønn og det er svært dårlige utsikter også i framtiden for relevant jobb for deg - da skal du tenke NØYE gjennom hva du gjør. Jeg tar det for gitt at du kommuniserer rundt dette med din samboer, at han også er klar over at du har søkt denne jobben. Hvis ikke tenker jeg vel at forholdet deres ikke er allverden, og da flytter du jo bare. Jeg hadde iallfall blitt veldig overrasket hvis min mann søkte jobb langt fra der vi bodde uten å i det hele tatt lufte det for meg i forkant. 

Jeg er en del eldre enn deg og har derfor jobbet ganske lenge. Og jeg har flere eksempler på bitre kvinner som har "ofret" sin jobbframtid for en manns karriere og bostedsønsker. De har endt opp med jobber som ikke er relevante for deres utdannelse og blir dermed ikke særlig gode arbeidstakere. Fordi de føler at de aldri fikk brukt sitt potensiale, de tjener dårligere enn de kunne ha gjort pga dette.

Jeg tenker og at er din samboer villig til å "ofre" noe for at det skal fortsette å være dere? eller skal det bare være deg som må gjøre det? du må jo også være klar over at dersom dere får barn, så blir du i stor grad låst til å bli der dere nå er, fordi det er vanskelig å ta med seg barna å flytte langt fra den andre forelder. Vil du bo der dere bor nå - ser du for deg at det er framtiden din? Eller har det vært greit så langt, men på sikt så er det ikke helt drømmestedet?

Jeg mener helt alvorlig at du - som kvinne - må stikke fingeren i jorda og tenke litt egoistisk. Litt mer som en mann. Jobb ER viktig - det er det som skal betale for ditt liv og din pensjon. Du kan ikke leve på samboeren din, samboere har ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre. Du skal også jobb et laaangt liv - ikke bare de neste par årene. Dermed er det viktig med en jobb du vil ha og trives i og kanskje også visse utviklingsmuligheter. Du må rett og slett være litt mer kynisk enn å bare tenke med hjertet, selv om kjærligheten også er viktig. Og det går an å ta jobben og ha et avstandsforhold og se hvordan det funker, både for deg og samboeren. Og så revurdere om en stund. Da har du også fått mer arbeidserfaring, lettere å få også en annen jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har havnet i et dilemma, jeg må bestemme meg om jeg skal flytte fra/gjøre det slutt med samboeren min for å få fast jobb.. jeg er i en midlertidig stilling som går ut i mars, så jeg har søkt på jobb både der jeg bor nå (Troms) og rundt hjembyen min på østlandet. Jeg har fått et tilbud om fast jobb i nabobyen til hjembyen min, men nå har jeg fått kalde føtter, for det har faktisk gått opp for meg at jeg kanskje skal flytte dit alene. Jeg har det helt fantastisk med samboeren min og kan se for meg å dele resten livet med han. Derfor føles det så meningsløst å skulle flytte. For det er ikke sikkert at han følger etter, fordi han har jo mesteparten av familien og omgangskretsen sin her. Jeg kjenner ingen i denne nabobyen, men jeg vil være mye nærmere foreldrene mine og et par venninner om jeg flytter dit. Men nå vurderer jeg faktisk å takke nei til jobben, fordi tanken på å forlate samboeren min er helt grusom. Og jeg trives veldig godt der vi bor nå. Problemet er at jeg står uten jobb etter mars, og mulighetene for relevant jobb her har hele tiden vært få. Evt må jeg ta en annen type jobb og muligens gå betraktelig ned i lønn. Det blir en veldig uviss periode hvor jeg står uten jobb, vi kommer da bare til å ha én og en halv inntekt og det blir stressende for både meg og samboer. Hva i huleste skal jeg gjøre, skal jeg si nei til jobben eller ikke??😭

Anonymkode: 78e42...ec2

Dere er jo bare samboere, altså noe mindre forpliktende. Jeg hadde da prioritert jobb og karriereutvikling over en mann som ikke vil gifte seg med meg og få en større grad av forpliktelse i forholdet. Ikke bli "stuck" på et sted langt fra din familie, kun fordi HAN ønsker å være nær sin familie. Selvfølgelig skal du ikke gå arbeidsledig, med alt det innebærer av risiko for psykisk sykdom, dårlig økonomi og lignende. Dere er ikke gift, ergo har han ikke forsørgerplikt over deg hvis du mister inntekt. Det er heller ikke bærekraftig i lengden å ha en dårlig betalt, irrelevant jobb du hater. 

Anonymkode: 34180...5e2

[AnonymBruker]

Tufsla&Vifsla skrev (1 time siden):

Du skal være forsiktig med å "ofre" din egen karriere/jobbframtid for en samboer. Altså, jeg mener ikke at det MÅ ta slutt mellom dere, men hvis du skal ofre relevant jobb og inntekt fordi dere MÅ bo der han vil, så er ikke det et særlig godt grunnlag i lengden. Hvis du ikke får brukt din utdannelse, du må ta "hva-som-helst" av jobber, går ned i lønn og det er svært dårlige utsikter også i framtiden for relevant jobb for deg - da skal du tenke NØYE gjennom hva du gjør. Jeg tar det for gitt at du kommuniserer rundt dette med din samboer, at han også er klar over at du har søkt denne jobben. Hvis ikke tenker jeg vel at forholdet deres ikke er allverden, og da flytter du jo bare. Jeg hadde iallfall blitt veldig overrasket hvis min mann søkte jobb langt fra der vi bodde uten å i det hele tatt lufte det for meg i forkant. 

Jeg er en del eldre enn deg og har derfor jobbet ganske lenge. Og jeg har flere eksempler på bitre kvinner som har "ofret" sin jobbframtid for en manns karriere og bostedsønsker. De har endt opp med jobber som ikke er relevante for deres utdannelse og blir dermed ikke særlig gode arbeidstakere. Fordi de føler at de aldri fikk brukt sitt potensiale, de tjener dårligere enn de kunne ha gjort pga dette.

Jeg tenker og at er din samboer villig til å "ofre" noe for at det skal fortsette å være dere? eller skal det bare være deg som må gjøre det? du må jo også være klar over at dersom dere får barn, så blir du i stor grad låst til å bli der dere nå er, fordi det er vanskelig å ta med seg barna å flytte langt fra den andre forelder. Vil du bo der dere bor nå - ser du for deg at det er framtiden din? Eller har det vært greit så langt, men på sikt så er det ikke helt drømmestedet?

Jeg mener helt alvorlig at du - som kvinne - må stikke fingeren i jorda og tenke litt egoistisk. Litt mer som en mann. Jobb ER viktig - det er det som skal betale for ditt liv og din pensjon. Du kan ikke leve på samboeren din, samboere har ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre. Du skal også jobb et laaangt liv - ikke bare de neste par årene. Dermed er det viktig med en jobb du vil ha og trives i og kanskje også visse utviklingsmuligheter. Du må rett og slett være litt mer kynisk enn å bare tenke med hjertet, selv om kjærligheten også er viktig. Og det går an å ta jobben og ha et avstandsforhold og se hvordan det funker, både for deg og samboeren. Og så revurdere om en stund. Da har du også fått mer arbeidserfaring, lettere å få også en annen jobb. 

Nettopp. Enhver mann hadde valgt jobb foran en kvinne som ikke ønsker å gifte seg med ham. Any day. Mens vi kvinner gjerne flytter til kjærestens hjemsted, godtar ugift samliv og kaster bort karrieremuligheter slik at kjæresten skal kunne ha familien sin nært seg. Mens vi skal selvfølgelig klare oss uten familie i nærheten - vi er jo kvinner, så det er ikke så nøye.

Anonymkode: 34180...5e2