Hvordan takler du ensomheten?

[AnonymBruker]

Under hele min oppvekst og nå også i voksen alder har jeg slitt med mye ensomhet og utenforskap, også internt i min familie.  Jeg har alltid kommet bakpå i sosiale settinger og blitt lite inkludert. Per dags dato har ingen nære venner igjen, har en jobb hvor jeg er veldig lite sosial og lite kontakt med min familie, utenom min far. Jeg drømmer ofte om natta at jeg blir mer likt og inkludert, så det er klart disse avvisningen opp gjennom livet har påvirket meg meget negativt!

Men finnes det noe "teknikker" for å takle dette bedre? Å heller akseptere at ting er som det er og at livet ikke ble som jeg håpet?

Noen flere som er i samme situasjon?

Kan jo legge til at jeg har en interesse som gir meg mye glede, men det er også noe jeg gjør alene.

Anonymkode: c40ae...cb3

[AnonymBruker]

Vi er mange som kjenner på dette. For min del så har det handlet mye om å akseptere hvordan livet har blitt og prøve å ikke fokusere for mye på det, selv om det hele tiden ligger litt i bakgrunnen. Jeg fikk meg hund for 12 år siden og tror den har gjort mye for meg, nå har jeg 2 hunder og tror det egentlig er det sunneste som har skjedd meg i forhold til ensomheten. Da har man noen å komme hjem til og som alltid smiler og bidrar til selskap i hverdagen og helgene.

 

Prøver stadig å komme i kontakt med flere, men vanskelig i voksen alder, selv som utadvendt sosial person. Aktiviteter og ting jeg deltar på blir liksom bare sosialt der og da, vanskelig å få bygget opp noe utenom eller utvikle noe videre. Er vel derfor jeg som mann er på KG også, for å føle litt sosialt.

 

Kjenner på det at andre gleder seg til helg og helligdager, mens de er for meg de kjedeligste og kjipeste tidene, siden det blir bare enda mer alene tid, så ukedager er helt klart å foretrekke her.

 

Tror det viktigste er det å prøve å akseptere og la det være slik det er og ikke fokusere og hele tiden kverne på at man er så alene. Men heller prøve holde seg aktiv, sysselsette seg eller finne måter å få litt utløp og aktivering slik man ikke blir stillesittende og gir seg masse tid til å "kose seg med missnøye". Overtenking kommer det aldri noe godt ut av. Frivillig arbeid og den slags kan forresten være fine avbrudd fra ensomheten og til tider grei plass å bli kjent med nye mennesker hvis man har mulighet til det.

Anonymkode: 5fc1b...c0b

[AnonymBruker]

Å være ensom er jo noe negativt så å takle det blir feil og vanskelig. Man kan takle å være alene men ikke å være ensom. Det er jo noe vi aldri velger, akkurat som at vi ikke velger å ha det vondt og aksepterer det. 

Anonymkode: 7de0f...692

[AnonymBruker]

Men har du prøvd å få venner nå i voksen alder? Har du lyst til å prøve å endre tilværelsen? Eller tenker du på teknikker for å takle det fordi du ikke tror det går? 

❤️

Anonymkode: 698d3...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å være ensom er jo noe negativt så å takle det blir feil og vanskelig. Man kan takle å være alene men ikke å være ensom. Det er jo noe vi aldri velger, akkurat som at vi ikke velger å ha det vondt og aksepterer det. 

Anonymkode: 7de0f...692

Det er jo et valg?

Vi kan i stor grad påvirke hva vi tenker og gjør. Det er noe som heter at «Det handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det». Så jo, det er et valg. Hvis man aktivt velger å bli værende i dette tankemønsteret istedenfor å bryte ut, så er det et valg. Å bli frisk fra rus og psykisk sykdom er også et valg man tar. 

Anonymkode: 7dcd2...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo et valg?

Vi kan i stor grad påvirke hva vi tenker og gjør. Det er noe som heter at «Det handler ikke om hvordan vi har det, men hvordan vi tar det». Så jo, det er et valg. Hvis man aktivt velger å bli værende i dette tankemønsteret istedenfor å bryte ut, så er det et valg. Å bli frisk fra rus og psykisk sykdom er også et valg man tar. 

Anonymkode: 7dcd2...ab5

Da er vi uenige. For meg er ikke ensomhet et valg. Aldri! 

Anonymkode: 7de0f...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men har du prøvd å få venner nå i voksen alder? Har du lyst til å prøve å endre tilværelsen? Eller tenker du på teknikker for å takle det fordi du ikke tror det går? 

❤️

Anonymkode: 698d3...21a

Jeg har prøvd å nå ut til gamle venner, men de virker ikke særlig interessert eller bare nedprioriterer å møte meg, eventuelt. Vært sånn hele mitt liv, at jeg må "kjempe" for å holde kontakten, så orker rett og slett ikke mer...

Hadde vel hjulpet å ha en jobb hvor jeg er mer sosial, men er ikke bare bare å finne noe nytt og ønsker heller ikke å jobbe med hva som helst, bare fordi det er mer sosialt

Anonymkode: c40ae...cb3

[AnonymBruker]

Bidra med noe. Ta fokus bort fra deg selv og involver deg i frivilligheten og lokalpolitikken. Jobb gjerne med vanskeligstilte eller dyr. Du kommer aldri til å bli mindre ensom av å sitte hjemme og takle ensomheten.

Anonymkode: 7f655...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har prøvd å nå ut til gamle venner, men de virker ikke særlig interessert eller bare nedprioriterer å møte meg, eventuelt. Vært sånn hele mitt liv, at jeg må "kjempe" for å holde kontakten, så orker rett og slett ikke mer...

Hadde vel hjulpet å ha en jobb hvor jeg er mer sosial, men er ikke bare bare å finne noe nytt og ønsker heller ikke å jobbe med hva som helst, bare fordi det er mer sosialt

Anonymkode: c40ae...cb3

Kanskje du trenger nye venner? Det er ikke en annen hobby du kan prøve da, som er mer sosial? Eller prøv turgrupper, single&mingle om det finnes hos deg, osv.? Det er jo steder å treffe folk

Men ja, mulig det hadde hjulpet med en mer sosial jobb. Det er sikkert lurt å være på leting i hvert fall, så er du klar om det dukker opp noe

Jeg har vært mye ensom i livet jeg og, men jeg har faktisk opplevd å få venner i voksen alder. De beste vennene mine er de jeg har funnet de siste årene, så ikke gi opp! Det er de som kjenner meg som jeg er akkurat nå, og ikke som jeg var på ungdomsskolen eller i studietida. Det er bedre

Anonymkode: 698d3...21a

[AnonymBruker]

Jeg har lært en ting i mitt liv, og det er at ensomhetsfølelsen min ikke er knyttet til  det å ha sosial omgang eller være alene. Ensomhetsfølelsen min er kanskje enda mer til stede når jeg er sosial, fordi det er da jeg forventer at den skal forsvinne. 

Anonymkode: e9165...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har lært en ting i mitt liv, og det er at ensomhetsfølelsen min ikke er knyttet til  det å ha sosial omgang eller være alene. Ensomhetsfølelsen min er kanskje enda mer til stede når jeg er sosial, fordi det er da jeg forventer at den skal forsvinne. 

Anonymkode: e9165...7ab

Er enig i det, jeg har vært utpreget sosial hele livet, men har fordeom vært ensom mye av tiden, også i forhold. Tror det har mye med det å ha noen man identifiserer med og blir forstått av. Man kan ha masse mennesker rundt seg, men hvis man ikke føler seg lik eller som en del av det så er man like ensom da, til og med forsterkes det av og til. Så ensomhet kan være så mangt og komme i mange former.

 

Det å finne noen man føler forstår og/eller er lik enn selv har så utrolig stor betydning. Selv har jeg dessverre for det meste funnet de relasjonene i utland og gjennom jobb reiser. Men når jeg har funnet de så har de få kontaktene og tiden man har delt så utrolig stor betydning og innvirkning på livet, skulle bare ønsket jeg kunne funnet de samme her hjemme. Tror også det blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre vi blir siden vi da får en sterkere personlighet som gjør at vi kanskje er enda snevere for hvem vi kan føle tilhørighet med.

 

Ikke minst, prøve å holde et åpent sinn og prøve å ikke dømme før man har gitt mennesker en sjangse og det å være villig til å prøve å komme litt inn bak fasaden og bli kjent med mennesker og hvem de egentlig er fremfor hvem de fremlegger at de er. Tror man kan finne mye flotte folk og spennende mennesker på slikt vis.

 

Jeg savner ikke å reise mye, siden jeg har gjort det hele livet. Men kjenner at jeg synes det er trist at jeg nå ikke har samme mulighet til å besøke de som står meg nærmeste men også er lengst unna (På andre siden av jorda).

Anonymkode: 5fc1b...c0b

[AnonymBruker]

Ensomhet handler ikke om å være alene men å ikke føle tilknytning. Du kan være sammen med 25 stk og føle deg anderledes og uten kjemi og ensom. Og du kan være alene og trives med det og dermed ikke føle ensomhet. 

Anonymkode: 7de0f...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ensomhet handler ikke om å være alene men å ikke føle tilknytning. Du kan være sammen med 25 stk og føle deg anderledes og uten kjemi og ensom. Og du kan være alene og trives med det og dermed ikke føle ensomhet. 

Anonymkode: 7de0f...692

Ja, men å være alene uten mulighet til sosialisering er virkelig neste lever av ensomhet. De fleste mennekser har behov for sosial kontakt. Det går mentalt utover dem å ikke ha det, jeg visste ikke hva ensom var før jeg flyttet alene, uten jobb, å møter noen 1 gang i uka noen timer.

Hadde jeg ikke lagd dager og mennesker mentalt, eller kunne hatt mennesker som vlogger på tv, eller skrevet med dere vet jeg ikke hvordan jeg skulle taklet å fortsette, for allerede nå er det en klaustrofobisk håpløshet som aldri ender av at på ingen tidspunkt slutter denne ensomheten å vare.

 

Jeg tror du må være sosial. Ikke lær deg å lev alene, kroppen sier du trenger sosialisering, lytt til den. 

Anonymkode: a8c0d...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ensomhet handler ikke om å være alene men å ikke føle tilknytning. Du kan være sammen med 25 stk og føle deg anderledes og uten kjemi og ensom. Og du kan være alene og trives med det og dermed ikke føle ensomhet. 

Anonymkode: 7de0f...692

Å jeg har bestandig følt på sosial ensomhet. Så det er nevnt.

Anonymkode: a8c0d...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ensomhet handler ikke om å være alene men å ikke føle tilknytning. Du kan være sammen med 25 stk og føle deg anderledes og uten kjemi og ensom. Og du kan være alene og trives med det og dermed ikke føle ensomhet. 

Anonymkode: 7de0f...692

Til en viss grad er det sant. Men om man er alene HELE tiden, så er det faktisk bedre å snakke litt overfladisk med noen man ikke føler seg knyttet til, enn å aldri ha menneskelig kontakt overhodet.

Anonymkode: b8a60...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Under hele min oppvekst og nå også i voksen alder har jeg slitt med mye ensomhet og utenforskap, også internt i min familie.  Jeg har alltid kommet bakpå i sosiale settinger og blitt lite inkludert. Per dags dato har ingen nære venner igjen, har en jobb hvor jeg er veldig lite sosial og lite kontakt med min familie, utenom min far. Jeg drømmer ofte om natta at jeg blir mer likt og inkludert, så det er klart disse avvisningen opp gjennom livet har påvirket meg meget negativt!

Men finnes det noe "teknikker" for å takle dette bedre? Å heller akseptere at ting er som det er og at livet ikke ble som jeg håpet?

Noen flere som er i samme situasjon?

Kan jo legge til at jeg har en interesse som gir meg mye glede, men det er også noe jeg gjør alene.

Anonymkode: c40ae...cb3

Etter å ha mange år alene, men ikke ensom, så har jeg kommet fram til at det er nok mer personligheten som avgjør hvordan man har det med å være alene. Vet ikke om det er en teknikk, men for meg handler det å gjøre ting jeg liker/trives med. Da kommer vi tilbake til dette med personlighet. For meg er de tingene nok til at jeg er fornøyd, for de fleste føles det sikkert som ikke tilstrekkelig. 

Anonymkode: c7509...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Under hele min oppvekst og nå også i voksen alder har jeg slitt med mye ensomhet og utenforskap, også internt i min familie.  Jeg har alltid kommet bakpå i sosiale settinger og blitt lite inkludert. Per dags dato har ingen nære venner igjen, har en jobb hvor jeg er veldig lite sosial og lite kontakt med min familie, utenom min far. Jeg drømmer ofte om natta at jeg blir mer likt og inkludert, så det er klart disse avvisningen opp gjennom livet har påvirket meg meget negativt!

Men finnes det noe "teknikker" for å takle dette bedre? Å heller akseptere at ting er som det er og at livet ikke ble som jeg håpet?

Noen flere som er i samme situasjon?

Kan jo legge til at jeg har en interesse som gir meg mye glede, men det er også noe jeg gjør alene.

Anonymkode: c40ae...cb3

Hvor gammel er du ? 

Anonymkode: 8025b...a0a