Svigermor har meldt meg til barnevernet

[AnonymBruker]

Det ble brudd mellom meg og sønnen hennes for 4 mnd siden, sammen har vi to barn på 3 år og 10 mnd. Årsaken til brudd var psykisk sykdom hos han. 

Svigermor har vært ganske hyggelig og hjelpsom, lite visste jeg. 

Da jeg sa til henne at storebror er så flink med lillebror, så mente jeg med å gi leker, gi kos og lite sjalusi. Svigermor har da skrevet i bekymringen "lar 3 åring passe babyen." 

Svigermor passet barna for at jeg trengte å storhandle, det var en periode med mye sykdom så jeg måtte reise alene. Svigermor har tatt bilde av kjøleskapet mitt og skrevet at barna har ikke mat. 

Jeg har ikke brukt verandaen siden jeg flyttet inn. Et sted på verandaen er det ikke helt trygt, dette fikser huseier når snøen er borte. Her er det skrevet at huset ikke er barnevennlig. Skal sies at verandaen er på bakkenivå, men har et hull midt i gulvet en plass.

Det var ment at jeg sleit med psykisk helse, heldigvis har vi vært åpne med helsestasjonen og lege så det kan lett motbevises. Det er flere andre ting som går på direkte løgn, som kan bevises. 

Hvordan håndtere barnas farmor etter dette? 

Anonymkode: 33665...690

[AnonymBruker]

Du håndterer det ved å si til henne at om hun er bekymret fro barna bør hun starte med å hjelpe sin egen sønn slik at han kan vøre den beste faren de kan ha og slutte skapeproblemer for ungene ved å sette dere opp mot hverandre. 

Anonymkode: 824da...294

[AnonymBruker]

Du overlater all eventuell kontakt med henne til barnas far. Selv kutter du henne ut tvert selvsagt. Dette forutsatt at din fremstilling her er helt sann, og at du ikke har noe å frykte fra barnevernet, og heller ikke trenger noe hjelp eller støtte fra dem. 
Tror du bekymringsmeldingen har sitt utspring i reell bekymring og omsorg for barna, og det er mer misforståelser og et ønske om å hjelpe, ikke ramme, kan du kanskje tilgi med årene og snakke ut om dette. Har hun noen poenger, forholder du deg til barnevernet og hører på dem, ikke henne. 
Hun kan vise omsorg for sin sønn og sine barnebarn gjennom ham. 

Anonymkode: a6f83...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det ble brudd mellom meg og sønnen hennes for 4 mnd siden, sammen har vi to barn på 3 år og 10 mnd. Årsaken til brudd var psykisk sykdom hos han. 

Svigermor har vært ganske hyggelig og hjelpsom, lite visste jeg. 

Da jeg sa til henne at storebror er så flink med lillebror, så mente jeg med å gi leker, gi kos og lite sjalusi. Svigermor har da skrevet i bekymringen "lar 3 åring passe babyen." 

Svigermor passet barna for at jeg trengte å storhandle, det var en periode med mye sykdom så jeg måtte reise alene. Svigermor har tatt bilde av kjøleskapet mitt og skrevet at barna har ikke mat. 

Jeg har ikke brukt verandaen siden jeg flyttet inn. Et sted på verandaen er det ikke helt trygt, dette fikser huseier når snøen er borte. Her er det skrevet at huset ikke er barnevennlig. Skal sies at verandaen er på bakkenivå, men har et hull midt i gulvet en plass.

Det var ment at jeg sleit med psykisk helse, heldigvis har vi vært åpne med helsestasjonen og lege så det kan lett motbevises. Det er flere andre ting som går på direkte løgn, som kan bevises. 

Hvordan håndtere barnas farmor etter dette? 

Anonymkode: 33665...690

Noen svigermødre er fra h... Min gjorde det samme. Men sønnen hennes kuttrt hun ut. Så mye løgn og styggdom! Ris til egen ræv, kan bare ha det så godt no!

Bv så jo vi var gode foreldre og at barns hadde det bra. Var heller ikke første gsng den gærne damen meldte noen..

Dette går fint, forklar det du sa her til bv.

Noen er bare ond og går inn for å ødelegge.. 

Hun kunne heller skaffet sønnen sin hjelp, for han får ikke ha barns om han sliter sånn og svigermor er gæren.

Anonymkode: 8c629...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du håndterer det ved å si til henne at om hun er bekymret fro barna bør hun starte med å hjelpe sin egen sønn slik at han kan vøre den beste faren de kan ha og slutte skapeproblemer for ungene ved å sette dere opp mot hverandre. 

Anonymkode: 824da...294

Jeg tror faktisk jeg hadde holdt meg unna til et minimum av kontakt for alt vil bli brukt mot deg. 

Anonymkode: 81084...cc6

[AnonymBruker]

Det der er så ubehagelig. Jeg vet ikke hvordan du skal håndtere det ut i fra at du ikke bør lage noe drama utav det. Hvis du er en ordentlig mor som setter barna først, klarer å legge foreldrekonflikt til side og samarbeider der du kan og må så tenker jeg dette går fint. 

Jeg for min del valgte å takke svigermor for bekymringsmeldingene(!). Det var det som skulle til for at jeg skulle våkne å innse at hennes datter ikke var i stand til å ivareta barn og dermed fikk hjelp til å komme meg ut av ekteskapet med barnet.

Hun prøvde seg på et par til der jeg igjen takket henne og fortalte som det var, at nå kjenner barneverntjenesten meg så godt at de ikke kommer til å ta meldinger fra deg eller andre på den siden av familien alvorlig. Da blir det endelig litt fred å få 😊

Anonymkode: a1c39...673

[AnonymBruker]

Hadde kuttet all kontakt. Og bare vært åpen når de evnt tar kontakt fra bv.

Besteforeldre har ingen rettigheter i gorhold til barnebarn, så du kan derfor nekte ho omgang. Og er far og psykisk syk burde hi gå i seg selv, for da er det ikke sikkert han en gang kan ha de

Anonymkode: 76349...719

[AnonymBruker]

Hadde ikke turt å hatt den dama rundt meg etter noe sånt..så jeg ville kuttet henne helt ut. 

Anonymkode: 10ff1...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det ble brudd mellom meg og sønnen hennes for 4 mnd siden, sammen har vi to barn på 3 år og 10 mnd. Årsaken til brudd var psykisk sykdom hos han. 

Svigermor har vært ganske hyggelig og hjelpsom, lite visste jeg. 

Da jeg sa til henne at storebror er så flink med lillebror, så mente jeg med å gi leker, gi kos og lite sjalusi. Svigermor har da skrevet i bekymringen "lar 3 åring passe babyen." 

Svigermor passet barna for at jeg trengte å storhandle, det var en periode med mye sykdom så jeg måtte reise alene. Svigermor har tatt bilde av kjøleskapet mitt og skrevet at barna har ikke mat. 

Jeg har ikke brukt verandaen siden jeg flyttet inn. Et sted på verandaen er det ikke helt trygt, dette fikser huseier når snøen er borte. Her er det skrevet at huset ikke er barnevennlig. Skal sies at verandaen er på bakkenivå, men har et hull midt i gulvet en plass.

Det var ment at jeg sleit med psykisk helse, heldigvis har vi vært åpne med helsestasjonen og lege så det kan lett motbevises. Det er flere andre ting som går på direkte løgn, som kan bevises. 

Hvordan håndtere barnas farmor etter dette? 

Anonymkode: 33665...690

Du går i den tradisjonelle fellen i å tro at et besøk fra barnevernet er livsfarlig og at de tar ungene dine.

Virkeligheten er ikke slik. De kan observere og komme med forslag/tiltak som hjelper hjemmesituasjonen. Det er ikke noe å være redd for, se det heller som en støtta at du får besøk av BV.

Anonymkode: 113fe...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du går i den tradisjonelle fellen i å tro at et besøk fra barnevernet er livsfarlig og at de tar ungene dine.

Virkeligheten er ikke slik. De kan observere og komme med forslag/tiltak som hjelper hjemmesituasjonen. Det er ikke noe å være redd for, se det heller som en støtta at du får besøk av BV.

Anonymkode: 113fe...ce9

Problemet er vel heller det at det er veldig invaderende. Snakker med bhg,skole,lege,helsesøster,psykologen din, kanskje naboer om det trengs eller familiemedlemmer, du observeres hjemme. Når det i tilegg er svigermor som melder, ødelgger det ofte mellom ektefeller. Det blir ett stort sår. Og ikke alle kommer gjennom det. Du føler deg uglesett i bhg og skolen etterpå. Og redd forndin egen minste feil. Føler du må være perfekt. De som ikke har vært der har ikke peiling på hvor tungt det faktisk kan være!

Spesielt med fæle beskyldninger når du er en veldig god omsorgsperson, og så vet du at andre burde vært meldt som verken følger opp eller er til stede. Men det er ofte de som ikke har gjort noe galt som blir meldt. Mens de som trenger hjelp ikke får det. Det er trist! Det er bra bv sjekker en gang for mye enn for lite, men det er en tung prosess!

Anonymkode: 8c629...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du overlater all eventuell kontakt med henne til barnas far. Selv kutter du henne ut tvert selvsagt. Dette forutsatt at din fremstilling her er helt sann, og at du ikke har noe å frykte fra barnevernet, og heller ikke trenger noe hjelp eller støtte fra dem. 
Tror du bekymringsmeldingen har sitt utspring i reell bekymring og omsorg for barna, og det er mer misforståelser og et ønske om å hjelpe, ikke ramme, kan du kanskje tilgi med årene og snakke ut om dette. Har hun noen poenger, forholder du deg til barnevernet og hører på dem, ikke henne. 
Hun kan vise omsorg for sin sønn og sine barnebarn gjennom ham. 

Anonymkode: a6f83...064

Nei, barnevernet kom på besøk og det gikk kjempe bra. Vi har jo vært åpne med helsestasjonen så det er ikke satt inn tiltak på oss. Jeg sa at de må gjerne følge de 3 mnd de kan, men de så ikke behovet. 

Jeg hadde nok mat til 3 dager til, men den dagen var da det passet for henne at jeg handlet. Så hvordan det ble en misforståelse, aner jeg ikke. Å si at barna er flinke med hverandre betyr ikke at den ene passer den andre alene. Dette har jeg vanskelig for å tro at skal kunne misforstås. 

Jeg tenker nå veldig over alt jeg sier i tilfelle hun får en ny vri på dette. 

Anonymkode: 33665...690

[AnonymBruker]

FY FAEN for en jævla svigermor!!!

Orket ikke bruke energi på å lese mer av tråden og tenker alle svar går ut på det samme:

Denne dama kutter du ut sporenstraks og lar all kontakt gå gjennom barnefar. Hadde ikke giddet å skjule for barna hvorfor du ikke forholder deg til henner heller når det en gang i fremtiden kommer spørsmål om det. For et hespetre av ei dame!

Min reaksjon forutsetter selvsagt at det TS skriver stemmer. Dette var nesten litt for drøyt til at jeg klarer å ta det seriøst.

Anonymkode: 01edf...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hadde kuttet all kontakt. Og bare vært åpen når de evnt tar kontakt fra bv.

Besteforeldre har ingen rettigheter i gorhold til barnebarn, så du kan derfor nekte ho omgang. Og er far og psykisk syk burde hi gå i seg selv, for da er det ikke sikkert han en gang kan ha de

Anonymkode: 76349...719

Han har samvær hjemme hos meg i sine bedre perioder. 

Anonymkode: 33665...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du går i den tradisjonelle fellen i å tro at et besøk fra barnevernet er livsfarlig og at de tar ungene dine.

Virkeligheten er ikke slik. De kan observere og komme med forslag/tiltak som hjelper hjemmesituasjonen. Det er ikke noe å være redd for, se det heller som en støtta at du får besøk av BV.

Anonymkode: 113fe...ce9

Nei, hvorfor tror du at jeg er bekymret for de? Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til en svigermor som vrir sånn på ting. 

Anonymkode: 33665...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Problemet er vel heller det at det er veldig invaderende. Snakker med bhg,skole,lege,helsesøster,psykologen din, kanskje naboer om det trengs eller familiemedlemmer, du observeres hjemme. Når det i tilegg er svigermor som melder, ødelgger det ofte mellom ektefeller. Det blir ett stort sår. Og ikke alle kommer gjennom det. Du føler deg uglesett i bhg og skolen etterpå. Og redd forndin egen minste feil. Føler du må være perfekt. De som ikke har vært der har ikke peiling på hvor tungt det faktisk kan være!

Spesielt med fæle beskyldninger når du er en veldig god omsorgsperson, og så vet du at andre burde vært meldt som verken følger opp eller er til stede. Men det er ofte de som ikke har gjort noe galt som blir meldt. Mens de som trenger hjelp ikke får det. Det er trist! Det er bra bv sjekker en gang for mye enn for lite, men det er en tung prosess!

Anonymkode: 8c629...a28

En tøff prosess kan det absolutt være. Mitt eneste råd er å være åpen og samarbeide. På den måten går det raskt over. Tilbyr barneverntjenesten tiltak som veiledning og slikt så kan det føles vanskelig å si ja til, men det anbefales på det sterkeste.

I tillegg til det kan denne erfaringen med barneverntjenesten være gull verdt om de fortsetter å sende denne type meldinger.

Anonymkode: a1c39...673

[Phoenix Heart]

Dama må jo være syk i hode. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det ble brudd mellom meg og sønnen hennes for 4 mnd siden, sammen har vi to barn på 3 år og 10 mnd. Årsaken til brudd var psykisk sykdom hos han. 

Svigermor har vært ganske hyggelig og hjelpsom, lite visste jeg. 

Da jeg sa til henne at storebror er så flink med lillebror, så mente jeg med å gi leker, gi kos og lite sjalusi. Svigermor har da skrevet i bekymringen "lar 3 åring passe babyen." 

Svigermor passet barna for at jeg trengte å storhandle, det var en periode med mye sykdom så jeg måtte reise alene. Svigermor har tatt bilde av kjøleskapet mitt og skrevet at barna har ikke mat. 

Jeg har ikke brukt verandaen siden jeg flyttet inn. Et sted på verandaen er det ikke helt trygt, dette fikser huseier når snøen er borte. Her er det skrevet at huset ikke er barnevennlig. Skal sies at verandaen er på bakkenivå, men har et hull midt i gulvet en plass.

Det var ment at jeg sleit med psykisk helse, heldigvis har vi vært åpne med helsestasjonen og lege så det kan lett motbevises. Det er flere andre ting som går på direkte løgn, som kan bevises. 

Hvordan håndtere barnas farmor etter dette? 

Anonymkode: 33665...690

Du kutter hun ut av ditt og dine barns liv! Flytt til en annen side av landet 

Anonymkode: 91545...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, barnevernet kom på besøk og det gikk kjempe bra. Vi har jo vært åpne med helsestasjonen så det er ikke satt inn tiltak på oss. Jeg sa at de må gjerne følge de 3 mnd de kan, men de så ikke behovet. 

Jeg hadde nok mat til 3 dager til, men den dagen var da det passet for henne at jeg handlet. Så hvordan det ble en misforståelse, aner jeg ikke. Å si at barna er flinke med hverandre betyr ikke at den ene passer den andre alene. Dette har jeg vanskelig for å tro at skal kunne misforstås. 

Jeg tenker nå veldig over alt jeg sier i tilfelle hun får en ny vri på dette. 

Anonymkode: 33665...690

Du må skjerme deg og barna. 

Anonymkode: 81084...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Problemet er vel heller det at det er veldig invaderende. Snakker med bhg,skole,lege,helsesøster,psykologen din, kanskje naboer om det trengs eller familiemedlemmer, du observeres hjemme. Når det i tilegg er svigermor som melder, ødelgger det ofte mellom ektefeller. Det blir ett stort sår. Og ikke alle kommer gjennom det. Du føler deg uglesett i bhg og skolen etterpå. Og redd forndin egen minste feil. Føler du må være perfekt. De som ikke har vært der har ikke peiling på hvor tungt det faktisk kan være!

Spesielt med fæle beskyldninger når du er en veldig god omsorgsperson, og så vet du at andre burde vært meldt som verken følger opp eller er til stede. Men det er ofte de som ikke har gjort noe galt som blir meldt. Mens de som trenger hjelp ikke får det. Det er trist! Det er bra bv sjekker en gang for mye enn for lite, men det er en tung prosess!

Anonymkode: 8c629...a28

Nei, det er ikke slik det er. Du kommer, som mange andre, med skremselspropaganda. I slike saker starter man med en prat med mor og barn, og tar en kikk på hjemmeforholdene. Finner man overhodet ingen tegn på at noe er galt, så snakker de ikke med barnehagen, skolen, helsesøster, lærere, fastlegen og så videre. 

Det er først dersom de føler behov for ytterligere informasjon at de kontakter de nevnte instanser. 

Anonymkode: 113fe...ce9

[AnonymBruker]

Har du foreldre selv i nærheten? Eller andre som kan avlaste? Jeg hadde nok informert farmor om at hun ikke var velkommen mer. Hennes sønn faktisk lever på nåde ved at du slipper han inn i ditt hus slik at han kan se barna sine. Hun har derimot ingen slike rettigheter, og straffen for at hun ikke delte sin bekymring med deg, og feks tilbydde seg å fikse verandaen, eller fylle kjøleskapet når hun vet at du er alene,  det er at hun kan la være å komme. 

Så kutter du henne ut et halvt år. Så får hun tenke over hvordan hun oppfører seg. Men selvsagt; du trenger henne kanskje? Og det er jo bedre å ha en farmor enn noen vilt ukjente som passer barn, som feks avlastning. Men jeg ville nok markert meg og tatt henne for meg. 

Anonymkode: 77ed4...ae5