Hvor mye bør barna få vite om grunnen til skilsmissen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da blir det umulig å svare siden man da ikke vet om du er i din fulle rett eller er en deluxe dramaqueen.

Anonymkode: 19286...d8d

Klarer du ikke svare generelt? Hvis du tar utgangspunkt i at jeg oppriktig lurer på dette, og at det jeg sier er sant. Hva tenker du om det da? Du kunne vel ikke visst sikkert at jeg snakket sant om jeg gav deg detaljer heller?

Anonymkode: 35ddf...033

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dere som mener at barna ikke trenger å blandes inn i alt som har skjedd mellom foreldrene i bruddet. Alle har vel kranglet, vært smålige, eller sviktet litt på et eller annet vis i sluttfasen av et ekteskap. Barna trenger ikke å involveres i alt som er sagt og gjort.

Men spørsmålet mitt handler jo ikke om det. Jeg mener ikke at man må involvere barna i alle samtaler man har som voksne. Saken er at vi ikke samarbeider, og dette synes barna er trist og vanskelig, og de forstår ikke hvorfor vi ikke kan omgåes som familie. Det virker som det er vanskelig å høre noe (fremsnakking, og avfeiende svar om at alt er bra) og se noe annet (ingen kontakt, ingen prating når vi må møtes, osv). 

De godtar foreløpig litt enkle svar, da de er ganske unge. Men jeg regner med det snart vil stilles flere spørsmål. Hvorfor i all verden kan vi ikke feire jul sammen med hele storfamilien sånn som før, hvis alt er så uproblematisk? Eller spise middag sammen, sitte sammen på håndballcupen, osv. De etterspør allerede at vi er der begge to på viktige anledninger, som juletrefester, bursdager osv. Jeg har sagt at vi "ikke kan være sammen nå", uten å utdype mer. Jeg tror eksen har fremstilt det som at alt er bra, men vet ikke. 

Hvordan forklarer man et barn/ungdom at man ikke klarer å være sammen med den andre forelderen, men at det er trygt for hen å være med vedkommende...? Barn kan jo ikke forstå at mennesker kan være så ødelagte at de skader andre, uten at de er "slemme" for det om. 

Hvordan finne balansen mellom hva som bare er vondt for dem å vite om mamma/pappa, og hva de bør vite for å forstå sin egen oppvekst, mamma og pappa sine handlinger og reaksjoner, og ikke oppleve mismatch mellom det de opplever og det vi sier? Jeg vil jo alltid være inhabil her, da en del av meg ønsker å la eksen få kjenne på konsekvensene av handlingene sine. Jeg synes ikke det er greit at det blir min byrde å skåne min "overgriper", men samtidig ønsker jeg ikke at barna skal lide mer enn nødvendig.

Anonymkode: 35ddf...033