Tror jeg har glemt meg selv gjennom åra! Må finne tilbake til den jeg er

[AnonymBruker]

I går hørte jeg på en podcast om dissosiasjon. Der ei dame forteller om at hun gikk inn i en annen rolle for å beskytte seg selv mot verden. Den usikre henne lagde en rolle der henne utrykket seg mer selvsikker for å unngå å kjenne på de vonde følelsene og skjule sine problemer. Altså ta helt avstand fra seg selv, til å innta en rolle som ikke representerer det indre. Det gikk en stund, helt til det smalt. 

Da henne fortalte om dette, så var det som å høre meg selv. Jeg er nå 28 år, og helt siden jeg var 9-10 år, så slet jeg mye med uro som har fulgt meg helt til nå. Jeg ble mye mobbet, både psykisk og fysisk. Opplevde ikke at jeg fikk noe hjelp fra skolesysstemtet selvom om mine foreldre kjempet mot skolen. Utviklet store lærevansker fordi jeg ble mobbet, så fikk generelle lærevansker, og utover ungdomstiden så ble jeg veldig deprimert og mobbingen tok overhånd. Ble slått så jeg mistet pusten en del ganger, mye psykisk og truing. Ble ofte tatt kvelertak på av medelev, slik at jeg ikke fikk puste. Jeg ble kjempe redd. Det fortsatte på vgs, men det var mest psykisk. Så jeg slet veldig og ble mye redd uten av noe opplevelse av at skolen gjorde nå. Jeg kom meg gjennom dette alene, men med hjelp av mine foreldre. Foreldrene mine sier at jeg sto i alt alene når det pågikk. Noen ganger måtte jeg være hjemme fra skolen fordi det var ikke trygt for meg.

Så jeg tipper det er siden jeg var 9-10 år så lagde jeg meg en rolle der jeg var en annen karakter enn jeg er! Sikkert derfor jeg har drevet mye med skuespill for å slippe å håndtere meg selv. Men den rollen jeg lagde til meg selv som 9 åring, er at jeg tok på meg en rolle der jeg var en totalt annen person som var populær og godt likt av alle, utadvendt, selvsikker og ble venn med alle jeg kom over. Dette har ingen bunn i virkeligheten, men ved å tro at jeg er en slik person gjorde at jeg kunne komme meg videre. Utad var/er jeg usikker og redd. Men å ha en rolle der jeg ikke er i kontakt med virkeligheten er noe som har reddet meg. Vil dette si jeg mulig har vært i dissosiasjon hele livet? Jeg har fortsatt denne rollen, men i går så tenkte jeg at dette må jeg legge fra meg. Jeg må finne ut hvem jeg faktisk er. 

Jeg møtte veggen for 2 år siden, og har slitt mye med angst og depresjon. Når jeg legger fra meg den rollen (som til og med har et annet navn enn mitt), så føles alt ekstra tomt. Det er som om jeg ikke helt vet hvem jeg er. Jeg har levd gjennom en maske hele mitt liv for å beskytte meg selv.

Nå må jeg finne mitt autentiske meg! Jeg har jo bare helt ubevisst beskyttet meg selv. Ved å gå inn en en karakter med et helt annet navn til og meg. Når jeg skiver dette så føler jeg meg helt gæren i hode

Har jeg virkelig vært så frakoblet meg selv? 

Anonymkode: 68bb1...44c

[AnonymBruker]

Ja, det er flere som gjøre dette ubevisst. Det beste vil nok være hvis du har mulighet til å få hjelp til å bearbeide dette, sammen med en behndler?

Anonymkode: 38784...4c8

[Hoppetaujenta]

Hvilken var det og hvor kan man høre den? Det var interessant syns jeg.  

[AnonymBruker]

Hoppetaujenta skrev (Akkurat nå):

Hvilken var det og hvor kan man høre den? Det var interessant syns jeg.  

Hverdagspsyken - Dissosiasjon 

Anonymkode: 68bb1...44c