Bli forlatt av deprimert partner

[therese73]

Jeg er så fortvilet. Mannen min har slitt med depresjon i over ett år , men jeg har ikke vært klar over det før dette siste halvåret da «bomba» sprakk.. 

Han sier også at han har mistet følelser for meg - eller de rette følelsene . Er veldig glad i meg men ikke på rett måte liksom. Han vil heller ikke søke hjelp for depresjonen .. men vil klare dette selv . Den eneste løsningen han ser for seg er å flytte fra stedet vi bor og starte på nytt et annet sted.. 

Jeg sliter veldig med å akseptere dette.Han vil ha kontakt med meg og vil ikke lukke døra liksom. Er ikke snakk om skilsmisse,

men skal se hvordan det går.. Må også tilføye at vi har vært sammen i 27 år og vi har nok gått på autopilot begge to en stund og glemt å pleie kjæresteforholdet .. Klassisk … ungene er store og flyr ut av redet . Men jeg ønsker så gjerne å kjempe for oss og livet vårt sammen.. Vi er hverandres beste venn… 

Er det håp tror dere? 

[AnonymBruker]

Mannen min ønsket også å gå fra meg da han var deprimert. Han tenkte nok at det var det beste for meg.

Heldigvis så søkte han hjelp til slutt, og ble bra igjen. det er nå 7 år siden.

Anonymkode: bddba...9f7

[AnonymBruker]

Mannen min ville også igangsette masse endringer samtidig som han hadde 1 fot ut av forholdet. Vi skulle ikke få barn likevel, vi skulle flytte fra hverandre eller til nytt sted og jeg vet ikke hva.... Jeg sa det var fullstendig uaktuelt. Vi hadde nettopp funnet ut at var deprimert, etter at han hadde vært dritsur på meg fordi jeg påpekte hans væremåte. 

Vi gikk fra hverandre, og han var så sur og uspiselig (sa bla at det var patetisk at jeg ønsket ham, da var det 3 uker siden bruddet og jeg gikk fortsatt med giftering fordi jeg var i sjokk) at jeg sa nå går du enten i terapi eller vi snakkes aldri mer. Så han gikk i terapi. 

Nå lever han drømmen sin med videreutdanning og ny jobb, barnløs og med eget sted i ny by. Hadde ny dame, vet ikke om de fortsatt er sammen.

Anonymkode: 44713...513

[therese73]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min ønsket også å gå fra meg da han var deprimert. Han tenkte nok at det var det beste for meg.

Heldigvis så søkte han hjelp til slutt, og ble bra igjen. det er nå 7 år siden.

Anonymkode: bddba...9f7

Gikk dere fra hverandre ? 

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet ekteskapet når jeg var deprimert. Trodde der og da der var det eneste riktige. Vi hadde vært sammen lenge og gikk også på autopilot. Men nå da jeg har blitt frisk av depresjonen, angrer jeg som bare det, det var det verste jeg kunne gjort. Jeg savner han så inderlig, og har i prinsippet gitt bort alt det fineste jeg hadde. Og klarer ikke komme over han. 🙁😭 Skulle så inderlig ønske han hadde skjønt jeg trengte hjelp, for jeg klarte ikke be om hjelp selv. (Annet enn til han, men han forsto dessverre ikke alvoret) 

Anonymkode: 9e52b...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg avsluttet ekteskapet når jeg var deprimert. Trodde der og da der var det eneste riktige. Vi hadde vært sammen lenge og gikk også på autopilot. Men nå da jeg har blitt frisk av depresjonen, angrer jeg som bare det, det var det verste jeg kunne gjort. Jeg savner han så inderlig, og har i prinsippet gitt bort alt det fineste jeg hadde. Og klarer ikke komme over han. 🙁😭 Skulle så inderlig ønske han hadde skjønt jeg trengte hjelp, for jeg klarte ikke be om hjelp selv. (Annet enn til han, men han forsto dessverre ikke alvoret) 

Anonymkode: 9e52b...151

Er det for sent å få ham tilbake da? 🤞

Anonymkode: e1674...4f3

[AnonymBruker]

therese73 skrev (1 time siden):

Jeg er så fortvilet. Mannen min har slitt med depresjon i over ett år , men jeg har ikke vært klar over det før dette siste halvåret da «bomba» sprakk.. 

Han sier også at han har mistet følelser for meg - eller de rette følelsene . Er veldig glad i meg men ikke på rett måte liksom. Han vil heller ikke søke hjelp for depresjonen .. men vil klare dette selv . Den eneste løsningen han ser for seg er å flytte fra stedet vi bor og starte på nytt et annet sted.. 

Jeg sliter veldig med å akseptere dette.Han vil ha kontakt med meg og vil ikke lukke døra liksom. Er ikke snakk om skilsmisse,

men skal se hvordan det går.. Må også tilføye at vi har vært sammen i 27 år og vi har nok gått på autopilot begge to en stund og glemt å pleie kjæresteforholdet .. Klassisk … ungene er store og flyr ut av redet . Men jeg ønsker så gjerne å kjempe for oss og livet vårt sammen.. Vi er hverandres beste venn… 

Er det håp tror dere? 

Jeg tror det er håp hvis det kun er depresjonen hans som snakker.

Er dere veldig ulike mht interesser og helse ellers? Hvis for eksempel han er typen som vil ut og løpe/padle/gå turer/sykle, mens du helst vil sitte hjemme, så tror jeg at det ikke er håp…  

Anonymkode: e1674...4f3

[AnonymBruker]

Det er jo for sent å kjempe når den ene har konkludert med at det er for sent. Den kjempingen du er så gira på burde ha kommet på banen for lenge siden.

Anonymkode: efc90...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg avsluttet ekteskapet når jeg var deprimert. Trodde der og da der var det eneste riktige. Vi hadde vært sammen lenge og gikk også på autopilot. Men nå da jeg har blitt frisk av depresjonen, angrer jeg som bare det, det var det verste jeg kunne gjort. Jeg savner han så inderlig, og har i prinsippet gitt bort alt det fineste jeg hadde. Og klarer ikke komme over han. 🙁😭 Skulle så inderlig ønske han hadde skjønt jeg trengte hjelp, for jeg klarte ikke be om hjelp selv. (Annet enn til han, men han forsto dessverre ikke alvoret) 

Anonymkode: 9e52b...151

Men hva sa du til han da? For jeg fikk bare beskjed om at det ikke var noen følelser igjen. Jeg spurte og grov og vi gikk i parterapi uten at det kom noen forklaring fram. Jeg tenkte også at han kanskje var deprimert, var for mye som ikke stemte. Han trakk seg unna flere venner også. Men så lenge han ikke kunne formidle noe mer, så var det ene og alene hans ansvar at ekteskapet sprakk. 

Den andre kan ikke lukte seg fram til sånt uten videre. 

Anonymkode: 78586...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det for sent å få ham tilbake da? 🤞

Anonymkode: e1674...4f3

Ja, det er dessverre det🙁😭

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men hva sa du til han da? For jeg fikk bare beskjed om at det ikke var noen følelser igjen. Jeg spurte og grov og vi gikk i parterapi uten at det kom noen forklaring fram. Jeg tenkte også at han kanskje var deprimert, var for mye som ikke stemte. Han trakk seg unna flere venner også. Men så lenge han ikke kunne formidle noe mer, så var det ene og alene hans ansvar at ekteskapet sprakk. 

Den andre kan ikke lukte seg fram til sånt uten videre. 

Anonymkode: 78586...e46

Jeg kan ikke si for mye om hva jeg sa da det blir gjennkjennbart. Men ja, det jeg sa var bare mitt ansvar, og dessverre klarte jeg ikke å formidle det jeg hadde tenkt, og han forsto ikke at jeg ba om hjelp, selv om jeg faktisk sa rett ut at jeg trengte hjelp. (Jeg brukte også setningen "jeg trenger hjelp") Jeg sliter med å tilgi meg selv over at jeg ikke klarte å formidle det jeg hadde klart i hodet mitt, og at jeg ikke klarte å få han med i terapi. 

Anonymkode: 9e52b...151

[AnonymBruker]

therese73 skrev (1 time siden):

Gikk dere fra hverandre ? 

Nei. Heldigvis fikk jeg han til å gå til en superdyktig psykolog. Det endrer alt.

Han er veldig glad for at jeg ikke hørte på han den gangen. 
 

Hvorfor vil han ikke ha behandling?

Anonymkode: bddba...9f7

[AnonymBruker]

Det er så viktig at alle setter seg inn i dette med angst og depresjon. Det kan ramme alle, men hvis det er første gang man opplever det, så klarer man ikke se seg selv utenfra. Du tror på de negative tankene og klarer ikke se at du er syk. Mer kunnskap om dette kunne reddet mange fra å ta feil valg. 

Anonymkode: 00061...35f

[therese73]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Heldigvis fikk jeg han til å gå til en superdyktig psykolog. Det endrer alt.

Han er veldig glad for at jeg ikke hørte på han den gangen. 
 

Hvorfor vil han ikke ha behandling?

Anonymkode: bddba...9f7

Han er fast bestemt på at han skal klare dette selv- prøvde 2 ganger med en psykolog - men kun for at jeg "tvang" han til det- så var ikke egentlig motivert.  Så slutta han så ga det ingen reell sjanse egentlig… Eneste løsningen han ser er å komme seg bort fra alt og alle.. Han har vært hos fastlegen jevnlig da... Hvordan klarte du å få han til å innse at han trengte hjelp`?

Endret 15 timer siden av therese73

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å dumpe eksen min da jeg ble dypt deprimert. Mye verre enn jeg selv trodde. Jeg holdt ikke ut med meg selv og ville ikke at han skulle slite med meg også. Han sa Nei. Og så satt vi der. Han fulgte meg til lege, jeg fikk hjelp og avdekket at jeg var så langt nede at jeg trodde det bare var en utvei helt oppriktig. Vi var sammen i flere år etterpå, det tok slutt av andre grunner. 

Ikke ta ordet hans på dette, jeg ville ikke gjøre det slutt, jeg trodde bare ikke jeg hadde noe annet enn dritt å bidra med på en måte. 

Anonymkode: 6c0c6...418

[therese73]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er håp hvis det kun er depresjonen hans som snakker.

Er dere veldig ulike mht interesser og helse ellers? Hvis for eksempel han er typen som vil ut og løpe/padle/gå turer/sykle, mens du helst vil sitte hjemme, så tror jeg at det ikke er håp…  

Anonymkode: e1674...4f3

Vi passer egentlig godt i lag ellers og er et bra «team « i hverdagen ..

[AnonymBruker]

therese73 skrev (1 time siden):

Han er fast bestemt på at han skal klare dette selv- prøvde 2 ganger med en psykolog - men kun for at jeg "tvang" han til det- så var ikke egentlig motivert.  Så slutta han så ga det ingen reell sjanse egentlig… Eneste løsningen han ser er å komme seg bort fra alt og alle.. Han har vært hos fastlegen jevnlig da... Hvordan klarte du å få han til å innse at han trengte hjelp`?

Vi har barn, så jeg snakket mye om viktigheten av at han gjorde det han kunne for å bli frisk, slik at han kunne være en god pappa.

Og at jeg ikke gikk med på et samlivsbrudd om han ikke gjorde en innsats på å bli frisk (hvordan jeg rent praktisk skulle kunne nekte vet jeg ikke).

Han gikk lenge hos psykologen, og ble med i en gruppe med mindfulness over en lenger periode. Og nå er han stort sett bra. Kan ha noe tilbakefall en gang i året, men nå tar vi tegna fort, og gjør litt tiltak da. 

 
Å komme seg bort fra alt og alle løser sjeldent noe. 

Anonymkode: bddba...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er så viktig at alle setter seg inn i dette med angst og depresjon. Det kan ramme alle, men hvis det er første gang man opplever det, så klarer man ikke se seg selv utenfra. Du tror på de negative tankene og klarer ikke se at du er syk. Mer kunnskap om dette kunne reddet mange fra å ta feil valg. 

Anonymkode: 00061...35f

Hjelper ikke nødvendigvis å ha opplevd sånn før. Min eks hadde langt erfaring med terapi noen år tilbake i tid. Likevel ropte han at jeg var paranoid og at han ikke var deprimert da jeg sa at han hadde forandret seg. Jeg fikk dratt ham med i litt parterapi han ut av det blå ville slå opp. Da gikk timen over til å handle om ham og hans dype mørke... 

Anonymkode: 44713...513