Lei av mann som ikke rydder

[AnonymBruker]

Få dokumentert alt dette over tid og planlegg fremtiden til deg og barna uten han. 

Dere vil få det MYE bedre og barna vil få en blidere mer opplagt mor. Han er som et stort barn, du står for alt og da er han en byrde heller enn hjelp for deg. 

Derfor, begynn å planlegge en fremtid uten han. Slike menn endrer seg ikke, og du vil få det bedre uten han. På sikt vil du også da få mulighet til å finne en mann som er voksen og vil dra lasset sammen med deg.

Grunnen til at du skal dokumentere alt når du planlegger for bruddet er at slike umodne menn har en tendens til å skulle kreve langt mer omsorg for barn enn det de er i stand til å ha når de innser at de vil måtte betale bidrag når dere går hver til sitt. Og er det pengene som gjør at han vil ha barn mye, da er det ikke bra for dem. Da er det bedre å se far mindre, men forhåpentligvis bli prioritert den lille tiden de er der. 

Har vært i lignende forhold selv og det var nytteløst og bortkastet for alle av oss. Jeg fikk MYE mer overskudd da jeg ble alene med to barn fra høygravid med siste av. Og det til tross for store helseplager etter svangerskapet og fødsel. Det var likevel bedre enn med faren. Økonomi ble også bedre styring på siden han som snek til seg unødvendige greier som hindret fornuftig Økonomi ikke lenger var endel av min. Det ble langt bedre for både barnas og meg. Og nå ser barna på en mor som er lykkelig med en god mann i et sunt forhold, og det er det de lærer om relasjoner for fremtiden. Han prøvde seg på å ville ha 50% omsorg på ungene utelukkende for å slippe unna barnebidrag, det kom han ingen vei med og er ikke interessert stand til. Idag har han valgt bort helger også og ser dem ikke i det hele tatt. Han var jo aldri interessert i barna han hadde lyst å sette til verden I praksis. 

Anonymkode: ffafe...29d

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (På 10.2.2025 den 9.51):

Vet ikke hvor jeg skal begynne men føler at mannen og jeg begynner gli fra hverandre.

For det første sitter han å spiller 6-10 timer hver dag på PC-en. Deretter kan kan finne på å å gå fra PC-en og spille xbox. Hvis jeg blir sur å sier det er for mye spilling sitter han i sofaen med mobilen, til og med når jeg prøver snakke med han å ha det koselig. Ikke så koselig å ha samtale med en som skroller på kortfilmer på Facebook.

Han jobber 2/5 turnus så er mye hjemme. 

Han vil heller ikke være med i forskjellige butikker, eller til byen å handle klær eller div. som f.eks barna trenger. Vi har barn. Da mener han at det kan jeg fint gjøre alene med barna. Har jeg fått med han til en byen så er det så dårlig stemning at vi som regel bare må dra hjem og jeg må ta det alene en annen gang. Legetimer og samtaler på skolen og div mener han at en av oss kan ta, men jeg hadde syntes at det kunne vært hyggelig om vi kunne dratt som en familie noen ganger. 

Ikke vil han ta et glass vin med meg. Eller se på tv, for alt jeg ser på er visst dårlig. Kun han som kan bestemme hva vi skal se hvis vi skal se tv sammen.

Han er for det meste sur og kortluntet. Men det er jo pga jeg gnåler så mye om gamingen hans sier han 😉

Rydding skjer kun ved beskjed. Planlegging, og dagens "ukeplan" vet han ikke om. (Når skolen slutter, hva vi skal ha til middag, planlegge middag, møter, legetimer, tannlegetimer.)

Hvis jeg er borte i et par timer og han har barna hjemme kan jeg godt finne han på PC-en når jeg kommer tilbake. Og barna svirrende rundt i huset. 

Det største problemet her er vel spillingen. Men det mener han ikke er noe problem. 

Alt jeg er er en gnålete dame. Men kanskje ikke så rart, når alt skal være en kamp. Og alt han vil er å spille.

Dra på besøk til vennepar det liker han, og hvis jeg er sliten så skal jeg absolutt være med eller så blir det dårlig stemning, og jeg blir tvunget med. 

Dette er noen av tingene… vi har vært sammen i 12 år… han mener alt er bra, jeg mener det går ganske dårlig og har det ikke fint.

10 timer er jo hver våkne time!

Anonymkode: 8ddf3...85a

[AnonymBruker]

Høres ut som depresjon kanskje, spesielt om det er en utvikling og han ikke alltid har vært slik.  Sinne og aggresjon (kort lunte) kan være tegn på depresjon.

Anonymkode: 48840...26e

[AnonymBruker]

Mental sykdom er som oftest det som ligger bak avhengigheter som er så alvorlige at de har en en ødeleggende effekt på flere viktige deler av livet (bare for å skille på avhengigheter som snus og røyk vs gaming, gambling, alkohol etc). 

Om man ønsker å få has på en avhengighet, må man ta tak i det underliggende problemet. Som oftest er det depresjon, angst, personlighetsforstyrrelser, adhd eller annet, som driver avhengigheten.

Mannen din er så desperat etter å rømme fra hverdagen at han lar familien gå til grunne, og han har ingen motivasjon til å ta tak i problemet siden du sørger for at hverdagen trutter og går.

Ts, man kan ikke tvinge andre til å gjøre endringer de ikke ønsker eller føler motivasjon for. Du har hatt utallige samtaler med han i løpet av de siste fire årene, og han har ikke tatt et eneste steg for å forbedre seg.

Den eneste du har full kontroll over, er deg selv. Han vil ikke gjøre endringer slik som ting er nå. Da må du bestemme om du vil fortsette å leve videre på denne måten (og da bør du akseptere at han ikke vil endre seg og slutte å "mase"), eller så må du gå. Personlig ville jeg ha gått, for jeg hadde ikke klart å leve i en hverdag hvor jeg kjenner på konstant frustrasjon over at min partner har blitt til tenåringsønnen min. Jeg foretrekker en hverdag hvor jeg kan føle meg glad, rolig og trygg. Jeg hadde gått så han ikke kan bruke meg som en krykke til å ignorere barn, huslige gjøremål og andre forpliktelser, og med sterk beskjed om at han må be legen om henvisning fordi han sannsynligvis lider av depresjon eller noe annet. Kanskje er det mulig å finne tilbake til hverandre, men kun om han tar initiativ og jobber godt med seg selv så han kan legge fra seg avhengigheten. 

 

 

Anonymkode: bd889...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det er litt urettferdig for oss som gamer at gaming skal få et dårlig rykte. Her er det mannen som er problemet ikke gaming. De aller fleste oppegående mennesker klarer fint å følge opp både jobb, hus og barn selv om de gamer altså. At du har en ræva mann er ikke gamingen sin skyld det er mannen og hans prioriteringer. 

 

Anonymkode: 85125...e3d

Det må alltid komme butthurte gamere inn i slike tråder. Dette handler ikke om gaming generelt, til og med trådens tittel sier "gamer 6-10 t hver dag". Du får ikke gamere til å virke mer oppegående når du sutrer "synes det er litt urettferdig for oss som gamer" - dette handler da IKKE om deg.

 

Anonymkode: 53215...03f

[FruStjerneskinn]

NatNat skrev (2 timer siden):

Det kunne du ha tenkt om før du fikk barn med ham...

Det var ikke sånn da 👍🏼

[NatNat]

FruStjerneskinn skrev (11 minutter siden):

Det var ikke sånn da 👍🏼

oh !? han forandra seg etter ? ok, sorry da   Han er kansje deppa eller overveldet av små barn livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det må alltid komme butthurte gamere inn i slike tråder. Dette handler ikke om gaming generelt, til og med trådens tittel sier "gamer 6-10 t hver dag". Du får ikke gamere til å virke mer oppegående når du sutrer "synes det er litt urettferdig for oss som gamer" - dette handler da IKKE om deg.

 

Anonymkode: 53215...03f

Ikke sant, det hadde ikke hjulpet om man sa "han er på treningssenteret 10 timer om dagen".

Anonymkode: 3e4fd...a82

[AnonymBruker]

Du skriver at han jobber 2/5 turnus. Altså 2 uker på jobb, med 5 påfølgende uker fri?

Da er han faktisk veldig mye hjemme alene på dagtid, når barna er i barnehage og skole/SFO.

Om de blir levert på skolen 08.30, og han er hjemme alene til ca 16 for å gå å hente de, så er det jo 7-8 timer pr dag bare der til å game. Hva han bruker tiden sin på når han er alene hjemme, er jo opp til han.

Du burde imidlertid kreve at han bidrar mer når du og ungene kommer hjem. Men på dagtid burde han få game så mye han vil.

Anonymkode: faf22...a51

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (3 timer siden):

Tusen takk for utfyllende langt svar. Det var noen gode råd. Og traff meg veldig. Er vel egentlig ening med deg og kjenner og har prøvd flere ganger så er handling som må til nå ❤️

Jeg håper du gjennomfører, for det har virkelig ingen hensikt å snakke mer med ham nå, uansett hvilke lovnader han ev. kommer med.

Om han skulle love endringer, da får han heller gjøre det mens han bor alene en stund, følger opp behandling for sin avhengighet, og viser at han kan holde en bolig, ta ansvar for samvær med barn osv. Om han da en dag over lang tid har vist at han har kuttet ut all gaming og fått orden på livet sitt ellers, da kan han heller komme og høre hvor du er i livet på det tidspunktet. Men så lenge han aldri før, selv ikke etter over 50 samtaler og ultimatum, har villet ta ansvar og ikke tar ansvar, så vil ev. lovnader nå kun være kortvarige for å beholde deg, før han fortsetter som før.

Oppi dette har du vært medavhengig over år, fordi du har tatt ansvar for hus, hjem, barn, alt. Det har muliggjort for ham å ikke ta ansvar hverken for seg selv, forholdet eller barna. Og skal dette snus, også for din del, så må du helt ut av dette forholdet.

Å leve slik du har gjort i dette forholdet, det er krevende - du har all styrke og mer til til å få en nytt liv til å fungere veldig bra for deg og barna i deres nye hjem. ❤️ 

Så sett i gang ❤️

Anonymkode: 01a08...3ac

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du skriver at han jobber 2/5 turnus. Altså 2 uker på jobb, med 5 påfølgende uker fri?

Da er han faktisk veldig mye hjemme alene på dagtid, når barna er i barnehage og skole/SFO.

Om de blir levert på skolen 08.30, og han er hjemme alene til ca 16 for å gå å hente de, så er det jo 7-8 timer pr dag bare der til å game. Hva han bruker tiden sin på når han er alene hjemme, er jo opp til han.

Du burde imidlertid kreve at han bidrar mer når du og ungene kommer hjem. Men på dagtid burde han få game så mye han vil.

Anonymkode: faf22...a51

Tror dessverre du ikke ser det store bilde her. Ikke sånn det funker for oss i praksis her. Og er mer, som jeg ikke har tenkt til å skrive på et forum. 

[AnonymBruker]

Dere er ikke kompatible i det hele tatt. Gaming er grei hobby, men som alle hobbyer kommer barn og familie først. Mistenker at du ser med på hva han liker, det hjelper ikke, men er forståelig.

Dere har vokst fra hverandre for mange år siden. Mange  kvinner spiller selv, ville vært bedre match for han med noen som har samme hobby, som foregår etter at barna er i seng eller andre alene stunder.

Anonymkode: e9593...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 11.21):

Er det ingen damer på kg som gamer?

Anonymkode: 0fb71...241

hele dagen ??????

Anonymkode: 68cd7...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

hele dagen ??????

Anonymkode: 68cd7...2dd

/me rekker opp hånda 

 

Man kan bare ikke gjøre det når man har barn eller kjæreste/samboer, så denne mannen til TS burde flytte for seg selv så kan han game akkurat så mye som han vil. 

Anonymkode: afa5d...3ef

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (På 10.2.2025 den 9.51):

Han jobber 2/5 turnus

Jøsses! Jobbe to uker og ha fem uker fri? Der vil jeg og jobbe! 

Men å bruke omtrent en hel vanlig arbeidsdag (7,5t) og mer i friukene på gaming for en familiefar er etter mine begreper ikke det vi forbinder med en ansvarlig farsrolle.

Nå gamer jeg ikke selv, det kan derfor hende jeg ikke har forstått hvilken berikelse dette er for familielivet og farsrollen.

Nå er det jo litt synd at ts er for sliten til å være med ham på en aktivitet som drar ham vekk fra gamingen, nemlig samvær med venner.

Gjør dere ingen friluftsaktiviteter med barna sammen? Svømming/bål i skogen eller fjæra/ sykle/opp på liten fjelltopp/gapahuk/dagsturhytte?

Det verste er tanken på å skille lag når du frykter at 50 % av samværet blir sjølstyr i stua med pappa på gamingkonsollet.

Kan du komme ham i møte med litt samvær med venner? Samtaler om hvordan andre lever som kan føre ham inn på andre tanker?

Anonymkode: c001f...445

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en gamer, og han holder ikke på som dette. Hadde ikke funnet meg i noe sånt. Detox/behandling for avhengighet/bare slutte, eller brudd. Tenker nå jeg. Sette hardt mot hardt. 

Anonymkode: bb8be...490

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

10 timer er jo hver våkne time!

Anonymkode: 8ddf3...85a

Ja akkurat 😳

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jøsses! Jobbe to uker og ha fem uker fri? Der vil jeg og jobbe! 

Men å bruke omtrent en hel vanlig arbeidsdag (7,5t) og mer i friukene på gaming for en familiefar er etter mine begreper ikke det vi forbinder med en ansvarlig farsrolle.

Nå gamer jeg ikke selv, det kan derfor hende jeg ikke har forstått hvilken berikelse dette er for familielivet og farsrollen.

Nå er det jo litt synd at ts er for sliten til å være med ham på en aktivitet som drar ham vekk fra gamingen, nemlig samvær med venner.

Gjør dere ingen friluftsaktiviteter med barna sammen? Svømming/bål i skogen eller fjæra/ sykle/opp på liten fjelltopp/gapahuk/dagsturhytte?

Det verste er tanken på å skille lag når du frykter at 50 % av samværet blir sjølstyr i stua med pappa på gamingkonsollet.

Kan du komme ham i møte med litt samvær med venner? Samtaler om hvordan andre lever som kan føre ham inn på andre tanker?

Anonymkode: c001f...445

Hei! Jo absolutt vi er ute hver helg og finner på noe med barna. Svømmehall, skøyter, forskjellige parker, ferier. Og en del hytteturer. Da har vi det veldig fint (for da er jo ikke pc tilgjengelig), Eller er på besøk hos venner å finner på ting en hel dag med dem. 
Men noen ganger til sier helsen min at jeg ikke kan dra ut, men det blir ikke tatt hensyn til. Og da mener jeg at man burde greie dra ut alene en tur da ☺️ men ellers er jeg alltid som regel med, er et sosialt menneske. 
Er vel mer det daglige, og at vi har kommet inn i en ond sirkel med gnål. Og mannen mener han absolutt ikke gamer mye. Og da er det jo litt vanskelig. For respekten og det man gjør for hverandre skal gå begge veier. Og at far spiller hvert ledige minutt jeg ikke følger med eller sier i fra, er jo trist for barna og. Hvertfall når de snakker til han og ikke får svar og jeg må ta over samtalen eller si at nå må du svare da, de prøver snakke til deg 

også er det jo trist da og sitte alene mye av tiden og hver kveld. Og alt vi er sammen er når vi er med andre. Når skal vi ha tid til hverandre da?

Endret tirsdag kl 22:30 av FruStjerneskinn

[CrispiP0et]

FruStjerneskinn skrev (2 timer siden):

Hei! Jo absolutt vi er ute hver helg og finner på noe med barna. Svømmehall, skøyter, forskjellige parker, ferier. Og en del hytteturer. Da har vi det veldig fint (for da er jo ikke pc tilgjengelig), Eller er på besøk hos venner å finner på ting en hel dag med dem. 
Men noen ganger til sier helsen min at jeg ikke kan dra ut, men det blir ikke tatt hensyn til. Og da mener jeg at man burde greie dra ut alene en tur da ☺️ men ellers er jeg alltid som regel med, er et sosialt menneske. 
Er vel mer det daglige, og at vi har kommet inn i en ond sirkel med gnål. Og mannen mener han absolutt ikke gamer mye. Og da er det jo litt vanskelig. For respekten og det man gjør for hverandre skal gå begge veier. Og at far spiller hvert ledige minutt jeg ikke følger med eller sier i fra, er jo trist for barna og. Hvertfall når de snakker til han og ikke får svar og jeg må ta over samtalen eller si at nå må du svare da, de prøver snakke til deg 

også er det jo trist da og sitte alene mye av tiden og hver kveld. Og alt vi er sammen er når vi er med andre. Når skal vi ha tid til hverandre da?

Er livredd for brudd og evt. 50% for da har jeg jo ikke kontroll. 

Du får gjøre som noen skriver, og føre logg over hvor mye av tiden han er "avkoblet" dere, og at du finner unger på sjølstyr når du kommer hjem, og at han ikke drar ut alene uten deg, du måå alltid bli med.

Høres ut som en uheldig kombinasjon av mange ting dette. Han har nok muligens blitt spilleavhengig, men det kan godt hende all spillingen bare er toppen av isfjellet, som noen er inne på. Jeg gamer innimellom, og kan også kjenne meg igjen i de periodene jeg har brukt det som virkelighetsflukt. Da er det ikke lett å rive seg løs, til tross for unger (Dog, skal sies at jeg gamer mest når ungene er hos sin andre forelder.) Men så på sin egen planet som din mann er, har jeg nok aldri vært. Ungene må jo få mat, legges, kjøres fra/til, det må handles osv.

Positivt at han vil gjøre ting sammen med dere i helgene. Kanskje er han ikke helt lost cause, da.. Men du gjør nok lurt i å flytte ut, ja. Om så bare for en periode. Forbered deg og planlegg godt, så går det nok i orden.

[AnonymBruker]

Da har du to valg: 

Bli eller gå.

Jeg var sammen med en sånn. Han er nå eksmann og jeg er lykkelig alenemor.

Og møtte verdens nydeligste mann som prioriterer meg og barna(3 særkullsbarn totalt) over alt.

Anonymkode: 8eb86...6f1