Lei av mann som ikke rydder

[Maleficenta]

FruStjerneskinn skrev (3 timer siden):

Vet ikke hvor jeg skal begynne men føler at mannen og jeg begynner gli fra hverandre.

For det første sitter han å spiller 6-10 timer hver dag på PC-en. Deretter kan kan finne på å å gå fra PC-en og spille xbox. Hvis jeg blir sur å sier det er for mye spilling sitter han i sofaen med mobilen, til og med når jeg prøver snakke med han å ha det koselig. Ikke så koselig å ha samtale med en som skroller på kortfilmer på Facebook.

Han jobber 2/5 turnus så er mye hjemme. 

Han vil heller ikke være med i forskjellige butikker, eller til byen å handle klær eller div. som f.eks barna trenger. Vi har barn. Da mener han at det kan jeg fint gjøre alene med barna. Har jeg fått med han til en byen så er det så dårlig stemning at vi som regel bare må dra hjem og jeg må ta det alene en annen gang. Legetimer og samtaler på skolen og div mener han at en av oss kan ta, men jeg hadde syntes at det kunne vært hyggelig om vi kunne dratt som en familie noen ganger. 

Ikke vil han ta et glass vin med meg. Eller se på tv, for alt jeg ser på er visst dårlig. Kun han som kan bestemme hva vi skal se hvis vi skal se tv sammen.

Han er for det meste sur og kortluntet. Men det er jo pga jeg gnåler så mye om gamingen hans sier han 😉

Rydding skjer kun ved beskjed. Planlegging, og dagens "ukeplan" vet han ikke om. (Når skolen slutter, hva vi skal ha til middag, planlegge middag, møter, legetimer, tannlegetimer.)

Hvis jeg er borte i et par timer og han har barna hjemme kan jeg godt finne han på PC-en når jeg kommer tilbake. Og barna svirrende rundt i huset. 

Det største problemet her er vel spillingen. Men det mener han ikke er noe problem. 

Alt jeg er er en gnålete dame. Men kanskje ikke så rart, når alt skal være en kamp. Og alt han vil er å spille.

Dra på besøk til vennepar det liker han, og hvis jeg er sliten så skal jeg absolutt være med eller så blir det dårlig stemning, og jeg blir tvunget med. 

Dette er noen av tingene… vi har vært sammen i 12 år… han mener alt er bra, jeg mener det går ganske dårlig og har det ikke fint.

Han er avhengig av gaming han der.i tillegg er han lat og ego og selvopptatt og virker til å ikke bry seg no særlig om hverken deg eller unga...

[Gliffy]

Samboeren min gamer, men han oppfører seg absolutt ikke sånn av den grunn! Høres ikke normalt ut. Ville krevd at han blir med til familievernkontoret for å få litt samlivshjelp for sånn går det ikke an å ha det. 

[AnonymBruker]

Gaming har stort avhengighetspotensiale. Det blir ikke borte ved å ta en prat, for å si det sånn. 

Anonymkode: 14403...6d7

[AnonymBruker]

12 år og først nå er du lei? Du har lang tolmodighet TS 😅 sett ned foten og si at han kan velge være en del av familien eller uten.. 

Anonymkode: eaf57...511

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gaming har stort avhengighetspotensiale. Det blir ikke borte ved å ta en prat, for å si det sånn. 

Anonymkode: 14403...6d7

Nei akkurat, tror vi har hatt 50 prater jeg. Ingenting som har funket til nå.

[AnonymBruker]

Å ha en partner som spiller spill på pc'en sin 6-10 timer hver dag må være forferdelig. Det er så lenge at det må være en form for avhengighet inne i bildet. Mange klarer å spille på et moderat nivå selv om de er i et forhold, men noen klarer ikke å begrense seg og blir avhengige. Hver dag frarøves altså barna masse kontakt med faren sin fordi han heller vil spille pc-spill fremfor å være med dem.

Selv om dere har snakket før om dette så ville jeg ikke gitt opp. Kanskje du kunne fått deg en time alene på familievernkontoret for å få noen råd ang hvordan gå frem. Og aller helst; få med mannen dit.

Anonymkode: 439ed...40e

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

12 år og først nå er du lei? Du har lang tolmodighet TS 😅 sett ned foten og si at han kan velge være en del av familien eller uten.. 

Anonymkode: eaf57...511

Gjort meg selv en bjørnetjeneste her… og er altfor godtroende… 

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (6 timer siden):

Dette er noen av tingene… vi har vært sammen i 12 år… han mener alt er bra, jeg mener det går ganske dårlig og har det ikke fint.

Du er tålmodig!

Tror ikke jeg hadde giddet å holde ut i 12 år med en som oppfører seg som en 12-åring.

Anonymkode: f6a4d...4a0

[Jdz]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det ingen damer på kg som gamer?

Anonymkode: 0fb71...241

Mange damer som gamer, det er ikke det som er problemet, jeg gammer også av og til. Denne karen gamer imidlertid like mye i løpet av dag som jeg gjør i løpet av (minst) en måned. De aller færreste, verken kvinner eller menn, vil synes dette er greit.

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er tålmodig!

Tror ikke jeg hadde giddet å holde ut i 12 år med en som oppfører seg som en 12-åring.

Anonymkode: f6a4d...4a0

Nei tærer på. Men det vi kan ha det fint og. Men jeg ser jo dette ikke funker mer. Vi har prøvd flere ting og, men glir alltid tilbake etter noen dager eller Max en uke. 

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gaming har stort avhengighetspotensiale. Det blir ikke borte ved å ta en prat, for å si det sånn. 

Anonymkode: 14403...6d7

Nei det stemmer. Er ingenting som funker. Har til og med gitt ultimatum… 

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (15 minutter siden):

Nei det stemmer. Er ingenting som funker. Har til og med gitt ultimatum… 

Dere har snakket om dette minst 50 ganger, og du har gitt ham ultimatum - men han endrer seg ikke.

Da tror jeg du bare kan glemme parterapi.

Det beste du kan gjøre for alle tror jeg er å gå fra ham, og gi beskjed om at han bør søke hjelp hos sin lege (mulig depresjon) og for å få hjelp for sin alvorlige avhengighet som nå har ført til at familien skilles. Jeg tror det er det eneste som kanskje kan vekke ham såpass at han kanskje tar tak i livet sitt og denne avhengigheten. Men for å være ærlig så tviler jeg sterkt på at han kommer til å gjøre det selv da. Men det eneste du vet med sikkerhet, det er at han absolutt ikke kommer til å gjøre noe så lenge han bor sammen med deg som gjør alt for ham og han ikke bidrar. Det mønsteret dere har gått dere inn i er vanskelig nok å bryte ut av for andre par. Når den ene har en så ødeleggende avhengighet som denne mannen har, så er det nesten umulig. I hvert fall så lenge den avhengige ikke vil ta ansvar for egen helse, gå i langvarig behandling og kutte helt ut all gaming osv. (For så avhengige er det ikke nok å kutte ned på gamingen, for da vil det bare skli ut igjen. Han må rett og slett bli totalavholdsmann når det kommer til gaming, for han tåler ikke "litt".)

Jeg ville også ha tipset hans lege om hans alvorlige avhengighet av gaming og at dette er årsaken til at du nå må flytte fra ham med barna.

For barna er det bedre å bo uten ham, og heller være på samvær med ham innimellom (lite trolig at han kommer til å gjennomføre stort samvær). For faktum i dag er at han ikke bare avviser familien og deg, han avviser sine barn på daglig basis når han er hjemme. Og det er skadelig for barn!

Jeg ville sagt at nå må han lære seg å ta ansvar for seg selv, søke hjelp for sin avhengighet som nå har ført til at familien splittes, at du inderlig håper at han kan innse at det er hans avhengighet og hans benektelse av dette som ødelegger familien, at hvis han vil ha et fungerende liv på sikt, så må han søke profesjonell hjelp for sin avhengighet.

Det er mye bedre at du og barna bor lite enn at barna daglig blir avvist av sin far daglig, slik som nå! Barna trenger også å ha en mor som viser dem i praksis at man ikke skal la seg behandle slik han behandler deg, ikke skal la seg utnytte i et forhold.

Å snakke med ham utover dette har ingen hensikt.

Ring for mekling og sett i gang prosessen, finn et sted å bor osv. Du må stå for det ultimatumet du ga ham, hvis ikke viser du ham at han ikke trenger å ta ansvar selv. For han har mer en 50 samtaler før som har vist ham at han egentlig ikke trenger endre noe som helst. Nå er det på tide at du handler!

❤️

❤️

Anonymkode: 01a08...3ac

[FruStjerneskinn]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dere har snakket om dette minst 50 ganger, og du har gitt ham ultimatum - men han endrer seg ikke.

Da tror jeg du bare kan glemme parterapi.

Det beste du kan gjøre for alle tror jeg er å gå fra ham, og gi beskjed om at han bør søke hjelp hos sin lege (mulig depresjon) og for å få hjelp for sin alvorlige avhengighet som nå har ført til at familien skilles. Jeg tror det er det eneste som kanskje kan vekke ham såpass at han kanskje tar tak i livet sitt og denne avhengigheten. Men for å være ærlig så tviler jeg sterkt på at han kommer til å gjøre det selv da. Men det eneste du vet med sikkerhet, det er at han absolutt ikke kommer til å gjøre noe så lenge han bor sammen med deg som gjør alt for ham og han ikke bidrar. Det mønsteret dere har gått dere inn i er vanskelig nok å bryte ut av for andre par. Når den ene har en så ødeleggende avhengighet som denne mannen har, så er det nesten umulig. I hvert fall så lenge den avhengige ikke vil ta ansvar for egen helse, gå i langvarig behandling og kutte helt ut all gaming osv. (For så avhengige er det ikke nok å kutte ned på gamingen, for da vil det bare skli ut igjen. Han må rett og slett bli totalavholdsmann når det kommer til gaming, for han tåler ikke "litt".)

Jeg ville også ha tipset hans lege om hans alvorlige avhengighet av gaming og at dette er årsaken til at du nå må flytte fra ham med barna.

For barna er det bedre å bo uten ham, og heller være på samvær med ham innimellom (lite trolig at han kommer til å gjennomføre stort samvær). For faktum i dag er at han ikke bare avviser familien og deg, han avviser sine barn på daglig basis når han er hjemme. Og det er skadelig for barn!

Jeg ville sagt at nå må han lære seg å ta ansvar for seg selv, søke hjelp for sin avhengighet som nå har ført til at familien splittes, at du inderlig håper at han kan innse at det er hans avhengighet og hans benektelse av dette som ødelegger familien, at hvis han vil ha et fungerende liv på sikt, så må han søke profesjonell hjelp for sin avhengighet.

Det er mye bedre at du og barna bor lite enn at barna daglig blir avvist av sin far daglig, slik som nå! Barna trenger også å ha en mor som viser dem i praksis at man ikke skal la seg behandle slik han behandler deg, ikke skal la seg utnytte i et forhold.

Å snakke med ham utover dette har ingen hensikt.

Ring for mekling og sett i gang prosessen, finn et sted å bor osv. Du må stå for det ultimatumet du ga ham, hvis ikke viser du ham at han ikke trenger å ta ansvar selv. For han har mer en 50 samtaler før som har vist ham at han egentlig ikke trenger endre noe som helst. Nå er det på tide at du handler!

❤️

❤️

Anonymkode: 01a08...3ac

Tusen takk for utfyllende langt svar. Det var noen gode råd. Og traff meg veldig. Er vel egentlig ening med deg og kjenner og har prøvd flere ganger så er handling som må til nå ❤️

[NatNat]

FruStjerneskinn skrev (På 10.2.2025 den 9.51):

Vet ikke hvor jeg skal begynne men føler at mannen og jeg begynner gli fra hverandre.

For det første sitter han å spiller 6-10 timer hver dag på PC-en. Deretter kan kan finne på å å gå fra PC-en og spille xbox. Hvis jeg blir sur å sier det er for mye spilling sitter han i sofaen med mobilen, til og med når jeg prøver snakke med han å ha det koselig. Ikke så koselig å ha samtale med en som skroller på kortfilmer på Facebook.

Han jobber 2/5 turnus så er mye hjemme. 

Han vil heller ikke være med i forskjellige butikker, eller til byen å handle klær eller div. som f.eks barna trenger. Vi har barn. Da mener han at det kan jeg fint gjøre alene med barna. Har jeg fått med han til en byen så er det så dårlig stemning at vi som regel bare må dra hjem og jeg må ta det alene en annen gang. Legetimer og samtaler på skolen og div mener han at en av oss kan ta, men jeg hadde syntes at det kunne vært hyggelig om vi kunne dratt som en familie noen ganger. 

Ikke vil han ta et glass vin med meg. Eller se på tv, for alt jeg ser på er visst dårlig. Kun han som kan bestemme hva vi skal se hvis vi skal se tv sammen.

Han er for det meste sur og kortluntet. Men det er jo pga jeg gnåler så mye om gamingen hans sier han 😉

Rydding skjer kun ved beskjed. Planlegging, og dagens "ukeplan" vet han ikke om. (Når skolen slutter, hva vi skal ha til middag, planlegge middag, møter, legetimer, tannlegetimer.)

Hvis jeg er borte i et par timer og han har barna hjemme kan jeg godt finne han på PC-en når jeg kommer tilbake. Og barna svirrende rundt i huset. 

Det største problemet her er vel spillingen. Men det mener han ikke er noe problem. 

Alt jeg er er en gnålete dame. Men kanskje ikke så rart, når alt skal være en kamp. Og alt han vil er å spille.

Dra på besøk til vennepar det liker han, og hvis jeg er sliten så skal jeg absolutt være med eller så blir det dårlig stemning, og jeg blir tvunget med. 

Dette er noen av tingene… vi har vært sammen i 12 år… han mener alt er bra, jeg mener det går ganske dårlig og har det ikke fint.

Det kunne du ha tenkt om før du fikk barn med ham...

[AnonymBruker]

FruStjerneskinn skrev (20 timer siden):

Gjort meg selv en bjørnetjeneste her… og er altfor godtroende… 

Handler vel mer om andre ting enn godtroenhet, men det er klart at du må være tydelig på at du tross å ha levd slik i 12 år ikke ønsker fortsette leve slik fremover og at om han ikke møter deg på dette så ender du med å velge han bort. Såpass tøff må du være om det plager deg, å gå å gnage er hensiktsløst. 

Anonymkode: eaf57...511

[AnonymBruker]

Synes det er litt urettferdig for oss som gamer at gaming skal få et dårlig rykte. Her er det mannen som er problemet ikke gaming. De aller fleste oppegående mennesker klarer fint å følge opp både jobb, hus og barn selv om de gamer altså. At du har en ræva mann er ikke gamingen sin skyld det er mannen og hans prioriteringer. 

 

Anonymkode: 85125...e3d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes det er litt urettferdig for oss som gamer at gaming skal få et dårlig rykte. Her er det mannen som er problemet ikke gaming. De aller fleste oppegående mennesker klarer fint å følge opp både jobb, hus og barn selv om de gamer altså. At du har en ræva mann er ikke gamingen sin skyld det er mannen og hans prioriteringer. 

 

Anonymkode: 85125...e3d

Enig. Kunne like gjerne vært en annen hobby det gjaldt

[AnonymBruker]

NatNat skrev (17 minutter siden):

Det kunne du ha tenkt om før du fikk barn med ham...

Påfallende få som tenker på det. Ser stadig på folk forumet som klager over gaming, manglende husarbeid, etc., men mannen har jo alltid vært sånn, og har du sett, han forandret seg ikke da han fikk barn. Trenger også minst én ekstra hånd for å telle antall venninner som har fått barn med menn alle andre kunne se at var helt håpløse. Men de var jo kjekke og sjarmerende da.

Anonymkode: 768f4...44b

[Uanonym bruker]

Har han alltid vært sånn, eller er det noe som har kommet i det siste? Hvis det er det siste, kan han være deprimert? Hvordan har han det på jobb og sosialt liv?

Du må jo stille krav til at han tar tak i livet sitt.

[MammaSvarDa]

Jeg og ex'n hadde ikke akkurat samme problem, men det som fikk meg til å gå var da en venninne spurt om jeg ville at datteren min skulle vokse opp med å tru at det var greit å bli behandlet slik sånn at hun fant seg en mann som behandlet henne på samme måte. Og om jeg ville at sønnen min skulle behandle en framtidig kjæreste på samme måte fordi han vokste opp med at det var normalt. Da gikk jeg. 
 

Har dere prøvd parterapi? 
Tenk på deg selv ts. Du kommer til å gå på veggen snart