Hvorfor blir noen værende på psykiatrisk i ukesvis, mens andre sendes hjem etter to dager?

[AnonymBruker]

monican94 skrev (Akkurat nå):

stor forskjell på akuttpsykiatrisk avd hvor det gjerne er max 2-3 døgn og steder for langtidsbehandling. 

Hvor mange langtidsavdelinger finnes? Forutenom DPS døgn.

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

Forskjellige grunner til det.

Nå snakker jeg om frivillig innleggelse, det er forskjell på frivillig og tvang. 

En stor gruppe, den du mest sannsynligvis snakker om, er personer som er institusjonalisert og oppmerksomhetssyke. De truer med selvmord og selvskading, og har mange halvhjertet forsøk på selvmord for å bli innlagt og for oppmerksomhet. Det kan føre til dødsfall ved et uhell og da står DPS til ansvar. Det er ikke slik at de er innlagt lenge fordi de er sykest. Det er ikke de som roper høyest som har det verst. Det er fordi DPS vil stå til ansvar om de tar livet sitt ved et uhell og de står uten noen form for behandling. De er en fare for seg selv og har ingen sikkerhetsnett utenfor, så da blir de holdt der i ukevis for stabilisering, problemet er at de kommer tilbake om å om igjen. 
Det er to gruppe mennesker som er slik og den ene som er innlagt lenge om gangen er de uten poliklinisk tilbud og uten fast behandler. Den andre har en fast terapeut, de er svingdørspasienter og gjengangere på døgnavdeling og legevakt. 

En annen gruppe er de som ikke kan ta vare på seg selv på grunn av tunge diagnoser, dårlig nettverk, ingen sikkerhetsnett og ingen trygg hjemmesituasjon. Det er en svært liten gruppe som er gjengangere, for de som er av de sykeste har et kommunalt team og oppfølging. Det er de som faktisk tar imot hjelp og som benytter seg av hjelpen de blir tilbudt. De som ikke er mottakelig for hjelp på grunn av mangel på selvinnsikt, er innlagt på tvang i både korte og lange opphold, men da snakker vi om en helt annen gruppe mennesker.  

Akuttinnleggelser og uplanlagte innleggelser er ofte kortvarige, slik de skal være. Hele målet er å overleve en akutt krise, for så å sette i gang et opplegg utenfor døgnavdeling slik at vedkommende kan få behandling og å klare seg på egenhånd. Det er for å unngå å bli avhengig og å bli institusjonalisert at opphold skal være korte i kriser. En innleggelse er ikke nødvendigvis behandling i seg selv. Stabiliseringsopphold og innleggelse er to forskjellige ting her altså. 

Et lengre opphold krever planlegging, man har et behandlingsmål og plan. Det kan være alt fra oppstart med medisiner til observering/diagnotisering og stabiliseringsopphold, og behandling (slik som f.eks rusbehandling eller spiseforstyrrelse). Det kan være alt fra dager til uker og måneder. Noen tilstander krever lengre innleggelse, selv om at man kommer inn akutt, slik som psykoser. 
 

Anonymkode: 874cc...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Skal du sammenligne ulike pasienter på samme type sykehus, så må du nesten lese journalene deres, være helsepersonell for å forstå ulikhetene mellom ulike pasienter. 
Alternativet ditt her er å erkjenne at du ikke har kompetanse til å vurdere ulike pasienter og deres ulike behov. 
Uansett, dette er noe som ikke angår deg. 

Anonymkode: c2ae3...03d

[monican94]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor mange langtidsavdelinger finnes? Forutenom DPS døgn.

Anonymkode: 8aa6e...440

maaange

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har rett i at jeg ikke aner hva som ligger bak ulike tik-tok-skjebner. Men spørsmålet om hva som avgjør behandlingsløpet er jo interessant.   Er det sånn bortsett fra diagnose og livssituasjon også et økonomisk spørsmål? 

Anonymkode: 8aa6e...440

Sengeplasser i psykiatrien har gått kraftig tilbake, psykiatri og rus blir lagt ned over hele landet. 42 prosent av de psykriatiske døgnsengene i Norge har blitt fjernet på 23 år.

Klart det har med økononomi å gjøre (offentlig, ikke privat, en kan ikke kjøpe seg plass på psykisk institusjoner i det offentlige helsevesenet). 

https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-kutt-i-psykiatriske-sengeplassar-forer-til-darlegare-behandling-1.16189339

https://www.nrk.no/stor-oslo/reagerer-pa-at-dps-senger-legges-ned--1.17178155

 

 

Det er også svært regionale forskjeller i landet vårt. Politikere gir penger til kommunen men kommunen bestemmer kanskje at de pengene skal gå til noe helt annet og slik blir det forskjeller av som kommer an på hvor en bor i landet. Et eksempel er denne saken 

"Mens helseministeren stod i media og skrøt av 150 millioner til psykisk helse i sykehusene, planla sykehusene i Oslo et kutt på 200 millioner til, ja nettopp, psykisk helse."

https://www.altinget.no/helse/artikkel/marian-hussein-juksemaker-pipelort-tar-igjen-og-gir-bort

Noen kommuner prioriterer psykiatri og rushjelp, veldig mange gjør det ikke. Det er et faktum at i Norge så kommer helsen din helt an på postnr ditt. Det er dessverre realiteten.

Anonymkode: 140ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Hvorfor blir noen liggende lenger på sykehus etter operasjon enn andre?
 

Hvorfor blir noen fortere frisk av sykdom enn andre?

Hvorfor må noen på Rehabiliteringssenter etter sykehusopphold mens andre kan reise hjem?

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva med langtidsavdelinger? Er det ikke da meningen at de skal være lenger enn to dager? i HI tenker jeg ikke på akuttpsykiatrisk men heller på avdelinger som baserer seg på å ha pasienter litt lenger. Det kom kanskje ikke helt klart frem. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Da har du tydeligvis misforstått noe om vennene dine påstår at de bli utskrevet fra langtidsavdeling etter to dager.

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har du tydeligvis misforstått noe om vennene dine påstår at de bli utskrevet fra langtidsavdeling etter to dager.

Anonymkode: 27021...ccd

Det finnes avdelinger som fungerer som  både kortids og langtidsavdeling, hvor man kan være fra to dager til tre uker nærmest. 

Anonymkode: 8aa6e...440

[Smascha]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Meiner du å seie at ei jente du følger, filmar og lagar videoar innanfrå ein psykiatrisk institusjon? 

(Meiner ikkje å dømme. Lurer oppriktig!)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det finnes avdelinger som fungerer som  både kortids og langtidsavdeling, hvor man kan være fra to dager til tre uker nærmest. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Når man snakker om langtidsavdelinger så snakker man gjerne om mer enn tre uker for å si det sånn, men når det er sagt så ser jeg ikke poenget med kommentaren din fordi jeg reagerte kun på en uttalelse du kom med.

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at de som selvskader får bli innlagt i 2 dager. Mens de som tar selvmordsforsøk (selvom deres mål egentlig ikke er å dø) og de som selvskader alvorlig de får bli innlagt i flere uker/måneder. 

F. Eks meg som ikke driver med selvskading eller tar masse selvmordsforsøk som et middel for å få hjelp jeg får ikke bli innlagt i det hele tatt. 

Så jeg kan godt forstå at noen selsvskader eller gjør halvhjertede selvmordsforsøk, fordi det er måten å få hjelp på. 

Anonymkode: d1910...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mitt inntrykk er at de som selvskader får bli innlagt i 2 dager. Mens de som tar selvmordsforsøk (selvom deres mål egentlig ikke er å dø) og de som selvskader alvorlig de får bli innlagt i flere uker/måneder. 

F. Eks meg som ikke driver med selvskading eller tar masse selvmordsforsøk som et middel for å få hjelp jeg får ikke bli innlagt i det hele tatt. 

Så jeg kan godt forstå at noen selsvskader eller gjør halvhjertede selvmordsforsøk, fordi det er måten å få hjelp på. 

Anonymkode: d1910...cb8

Som erfaringskonsulent må jeg få si at det du skriver her er blir litt feil. Og en feiloppfatning og en fordom som dessverre går igjen og koster ganske ofte liv. Fordi en allmineliggjør selvskading som et middel for å oppnå noe, og vi vet at det skjeldent er tilfelle i psykiatrien.

I boken  "inn i krisen- Veien til å møte oh forstå intense kriser og selvmordsfare" av Bergljot Gjelsvik som både er forsker, psykolog og har egenerfaring fra en alvorlig ulykke skriver hun

"I oppfølgingsstudien av sykehusinnlagte barn og ungdom fant "Hawton og kollegaer (2012) imidlertid det motsatte: det var gruppen behandlet for overfladiske kutt som på sikt etter minimum to år etter oppfølging-hadde større risiko for å ta livet sitt enn de som tok en overdose av tabeletter."

 

Alle studeier om selvskading viser at fordommene som florerer om dette som "manipulering", et rop om hjelp, oppmerksomhet etc er nettopp fordommer mennesker i kriser møter både i helsevesenet og i populasjonen ellers. Og det gjør det dobbelt så vanskelig å få hjelp. Men det er ganske ubegrunnet fordommer. De fleste som selvskader (overfladisk eller alvorlig) viser det aldri til noen. Flere av de som overflatisk kutter seg har en større forekomst av selvmord enn de som tar piller for å dø. Selvskading er et komplekst problem som en skjeldent gjør fordi en ønsker å gå på legevakta å si hjelp meg. Synes det var litt viktig å poengtere. Selvskading kan være vanskelig å forstå når en aldri har noen erfaringer med problematikken og en kan gjøre seg opp tanker om det som er vanlig, om enn ikke helt korrekt.

Anonymkode: 140ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som erfaringskonsulent må jeg få si at det du skriver her er blir litt feil. Og en feiloppfatning og en fordom som dessverre går igjen og koster ganske ofte liv. Fordi en allmineliggjør selvskading som et middel for å oppnå noe, og vi vet at det skjeldent er tilfelle i psykiatrien.

I boken  "inn i krisen- Veien til å møte oh forstå intense kriser og selvmordsfare" av Bergljot Gjelsvik som både er forsker, psykolog og har egenerfaring fra en alvorlig ulykke skriver hun

"I oppfølgingsstudien av sykehusinnlagte barn og ungdom fant "Hawton og kollegaer (2012) imidlertid det motsatte: det var gruppen behandlet for overfladiske kutt som på sikt etter minimum to år etter oppfølging-hadde større risiko for å ta livet sitt enn de som tok en overdose av tabeletter."

 

Alle studeier om selvskading viser at fordommene som florerer om dette som "manipulering", et rop om hjelp, oppmerksomhet etc er nettopp fordommer mennesker i kriser møter både i helsevesenet og i populasjonen ellers. Og det gjør det dobbelt så vanskelig å få hjelp. Men det er ganske ubegrunnet fordommer. De fleste som selvskader (overfladisk eller alvorlig) viser det aldri til noen. Flere av de som overflatisk kutter seg har en større forekomst av selvmord enn de som tar piller for å dø. Selvskading er et komplekst problem som en skjeldent gjør fordi en ønsker å gå på legevakta å si hjelp meg. Synes det var litt viktig å poengtere. Selvskading kan være vanskelig å forstå når en aldri har noen erfaringer med problematikken og en kan gjøre seg opp tanker om det som er vanlig, om enn ikke helt korrekt.

Anonymkode: 140ef...b96

Dette!

Anonymkode: 27021...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Forskjellige grunner til det.

Nå snakker jeg om frivillig innleggelse, det er forskjell på frivillig og tvang. 

En stor gruppe, den du mest sannsynligvis snakker om, er personer som er institusjonalisert og oppmerksomhetssyke. De truer med selvmord og selvskading, og har mange halvhjertet forsøk på selvmord for å bli innlagt og for oppmerksomhet. Det kan føre til dødsfall ved et uhell og da står DPS til ansvar. Det er ikke slik at de er innlagt lenge fordi de er sykest. Det er ikke de som roper høyest som har det verst. Det er fordi DPS vil stå til ansvar om de tar livet sitt ved et uhell og de står uten noen form for behandling. De er en fare for seg selv og har ingen sikkerhetsnett utenfor, så da blir de holdt der i ukevis for stabilisering, problemet er at de kommer tilbake om å om igjen. 
Det er to gruppe mennesker som er slik og den ene som er innlagt lenge om gangen er de uten poliklinisk tilbud og uten fast behandler. Den andre har en fast terapeut, de er svingdørspasienter og gjengangere på døgnavdeling og legevakt. 

En annen gruppe er de som ikke kan ta vare på seg selv på grunn av tunge diagnoser, dårlig nettverk, ingen sikkerhetsnett og ingen trygg hjemmesituasjon. Det er en svært liten gruppe som er gjengangere, for de som er av de sykeste har et kommunalt team og oppfølging. Det er de som faktisk tar imot hjelp og som benytter seg av hjelpen de blir tilbudt. De som ikke er mottakelig for hjelp på grunn av mangel på selvinnsikt, er innlagt på tvang i både korte og lange opphold, men da snakker vi om en helt annen gruppe mennesker.  

Akuttinnleggelser og uplanlagte innleggelser er ofte kortvarige, slik de skal være. Hele målet er å overleve en akutt krise, for så å sette i gang et opplegg utenfor døgnavdeling slik at vedkommende kan få behandling og å klare seg på egenhånd. Det er for å unngå å bli avhengig og å bli institusjonalisert at opphold skal være korte i kriser. En innleggelse er ikke nødvendigvis behandling i seg selv. Stabiliseringsopphold og innleggelse er to forskjellige ting her altså. 

Et lengre opphold krever planlegging, man har et behandlingsmål og plan. Det kan være alt fra oppstart med medisiner til observering/diagnotisering og stabiliseringsopphold, og behandling (slik som f.eks rusbehandling eller spiseforstyrrelse). Det kan være alt fra dager til uker og måneder. Noen tilstander krever lengre innleggelse, selv om at man kommer inn akutt, slik som psykoser. 
 

Anonymkode: 874cc...e64

Deilig å avslutte uken med å spre litt stigma om mennesker med en alvorlig psykisk lidelse hvor 10% dør av selvmord 😍😍😍😍

Anonymkode: 6c07a...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Deilig å avslutte uken med å spre litt stigma om mennesker med en alvorlig psykisk lidelse hvor 10% dør av selvmord 😍😍😍😍

Anonymkode: 6c07a...7aa

Det er ikke stigma, det er fakta. Det å ta et halvhjertet forsøk på selvmord for oppmerksomhet og for å bli sett skjer svært ofte. Det er fortsatt alvorlig fordi man kan faktisk dø, selv når det å dø ikke er det vedkommende har lyst til.  

Anonymkode: 874cc...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Deilig å avslutte uken med å spre litt stigma om mennesker med en alvorlig psykisk lidelse hvor 10% dør av selvmord 😍😍😍😍

Anonymkode: 6c07a...7aa

Jeg er enig med vedkommende over her om at veldig mange som går på dps eller spesielt som er innlagt er det fordi de tar halvhjertede selvmordsforsøk og ikke fordi de er reelt suicidale eller er alvorlig psykisk syke der de ikke fungerer på noen områder. Men det er selvsagt ikke pasientene som har skylden, men dps og sykehusene som ikke klarer å sile de ut. Noen ganger gjør de bare vondt verre ved å gjøre de avhengig av psykologen sin. For noen er psykologen det eneste de ser frem til hver uke. Løsningen på disse unge personene tenker jeg burde være kun delvis sykemelding istedenfor full. Det gjør ingen noe godt å kun sitte hjemme og tenke psykdom og når er neste psykologtime hver dag. Det blir nesten umulig for disse å komme seg ut i skole/jobb igjen etter å kun ha gått i "terapi" i 4år, og det fører til alle disse unge uføre. 

Anonymkode: d1910...cb8

[Purple_Pixiedust]

Jeg ble innlagt på akuttpsykiatrisk i august i fjor. Der var jeg i 4 uker så ble jeg overført til rus og psykiatri avdeling. Fortsatt på tvang da og det er jeg enda. Har 8 uker igjen her, men drar hjem nesten hver dag og i helger overnatter jeg. 

Grunnen til at jeg fortsatt er innlagt er pga jeg skal bytte medisin. 

Har shizoaffektiv lidelse og rusavhengighet. 

Diagnose, livssituasjon osv avgjør hvor lenge en blir..

 

Endret 4 timer siden av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (13 minutter siden):

Jeg ble innlagt på akuttpsykiatrisk i august i fjor. Der var jeg i 4 uker så ble jeg overført til rus og psykiatri avdeling. Fortsatt på tvang da og det er jeg enda. Har 8 uker igjen her, men drar hjem nesten hver dag og i helger overnatter jeg. 

Grunnen til at jeg fortsatt er innlagt er pga jeg skal bytte medisin. 

Har shizoaffektiv lidelse og rusavhengighet. 

 

Men mtp hovedinnlegget og hvorfor noen blir skrevet ut med en gang mens andre får være lengre. Hadde du hatt en selvskadingsepisode eller selvmordsforsøk før du ble innlagt den gangen i august? Det er jo som regel det som er problemet at man må gjøre slike ting for å bli tatt seriøst, dessverre. Gjør man ikke noe drastisk så kommer man enten ikke inn i det hele tatt eller man blir skrevet ut med en gang. Man må liksom "bevise" at man er suicidal ved handling. Og det er jo ikke bra siden det er ikke nødvendigvis de som er villig til å ta masse halvhjertede forsøk som er de som lider mest eller er mest suicidale. 

Anonymkode: d1910...cb8

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Forskjellige grunner til det.

Nå snakker jeg om frivillig innleggelse, det er forskjell på frivillig og tvang. 

En stor gruppe, den du mest sannsynligvis snakker om, er personer som er institusjonalisert og oppmerksomhetssyke. De truer med selvmord og selvskading, og har mange halvhjertet forsøk på selvmord for å bli innlagt og for oppmerksomhet. Det kan føre til dødsfall ved et uhell og da står DPS til ansvar. Det er ikke slik at de er innlagt lenge fordi de er sykest. Det er ikke de som roper høyest som har det verst. Det er fordi DPS vil stå til ansvar om de tar livet sitt ved et uhell og de står uten noen form for behandling. De er en fare for seg selv og har ingen sikkerhetsnett utenfor, så da blir de holdt der i ukevis for stabilisering, problemet er at de kommer tilbake om å om igjen. 
Det er to gruppe mennesker som er slik og den ene som er innlagt lenge om gangen er de uten poliklinisk tilbud og uten fast behandler. Den andre har en fast terapeut, de er svingdørspasienter og gjengangere på døgnavdeling og legevakt. 

En annen gruppe er de som ikke kan ta vare på seg selv på grunn av tunge diagnoser, dårlig nettverk, ingen sikkerhetsnett og ingen trygg hjemmesituasjon. Det er en svært liten gruppe som er gjengangere, for de som er av de sykeste har et kommunalt team og oppfølging. Det er de som faktisk tar imot hjelp og som benytter seg av hjelpen de blir tilbudt. De som ikke er mottakelig for hjelp på grunn av mangel på selvinnsikt, er innlagt på tvang i både korte og lange opphold, men da snakker vi om en helt annen gruppe mennesker.  

Akuttinnleggelser og uplanlagte innleggelser er ofte kortvarige, slik de skal være. Hele målet er å overleve en akutt krise, for så å sette i gang et opplegg utenfor døgnavdeling slik at vedkommende kan få behandling og å klare seg på egenhånd. Det er for å unngå å bli avhengig og å bli institusjonalisert at opphold skal være korte i kriser. En innleggelse er ikke nødvendigvis behandling i seg selv. Stabiliseringsopphold og innleggelse er to forskjellige ting her altså. 

Et lengre opphold krever planlegging, man har et behandlingsmål og plan. Det kan være alt fra oppstart med medisiner til observering/diagnotisering og stabiliseringsopphold, og behandling (slik som f.eks rusbehandling eller spiseforstyrrelse). Det kan være alt fra dager til uker og måneder. Noen tilstander krever lengre innleggelse, selv om at man kommer inn akutt, slik som psykoser. 
 

Anonymkode: 874cc...e64

Oppmerksomhet? Eller tenker du på de som har kjempet så lenge mot systemet at de nå bokstavelig roper om hjelp? For noen ganger tror jeg man må utagere for å kunne få hjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er enig med vedkommende over her om at veldig mange som går på dps eller spesielt som er innlagt er det fordi de tar halvhjertede selvmordsforsøk og ikke fordi de er reelt suicidale eller er alvorlig psykisk syke der de ikke fungerer på noen områder. Men det er selvsagt ikke pasientene som har skylden, men dps og sykehusene som ikke klarer å sile de ut. Noen ganger gjør de bare vondt verre ved å gjøre de avhengig av psykologen sin. For noen er psykologen det eneste de ser frem til hver uke. Løsningen på disse unge personene tenker jeg burde være kun delvis sykemelding istedenfor full. Det gjør ingen noe godt å kun sitte hjemme og tenke psykdom og når er neste psykologtime hver dag. Det blir nesten umulig for disse å komme seg ut i skole/jobb igjen etter å kun ha gått i "terapi" i 4år, og det fører til alle disse unge uføre. 

Anonymkode: d1910...cb8

Om du er enig eller ikke spiller ikke så stor rolle når det ikke er sant det du sier. 

Jeg selvskadet meg siden jeg var 8 og fra jeg var 8 til 13 gjorde jeg nok det på plasser på kroppen som var synlig (et barn har mye mindre muligheter til å skjule kroppen sin enn en voksen). Men det var aldri for å oppnå noe, få hjelp, lure systemet, søke oppmerksomhet eller annet. Det var et smerteutrykk, det var en måte å overleve på, det var emosjonsregulering, det var noe som utløste lykkehormonene dopamin og endorfiner, det var noe som skapte ro, det hadde en nyttefunksjon. Men manipulasjon, et rop om hjelp, etc? Nei det var det ikke.

Etter 13 årsalderen ble jeg god på å skjule arr og sår.

De aller fleste som selvskader gjør ikke det for å lure seg til goder.  Jeg sier ikke  at de ikke finnes, (det vil alltid finnes noen innenfor en hver sykdom eller symptom) men du gjør det til en universell sannhet og generalisering og det er feil. Det bør du egentlig bare slutte med. Det skaper stigma og er bare oppspinn. Spesielt når du gjør det som en plausibel forklaring for deg selv til hvorfor du ikke har fått hjelp.

Å spre feilinformasjon om andre fører ikke til at du blir bedre behandlet, det fører bare til at andre blir behandlet dårligere.

Den siste gangen jeg selvskadet meg var for tre år siden og da var jeg inneliggende pasient. Ved to anledninger i mitt liv har helsepersonell kommet over meg da jeg selvskadet og det var ikke bevisst, og det førte bare til at helsepersonellet ble oppgitt, fordi de ikke vet hvordan de skal hjelpe så de kjefter istedenfor. Så det eneste jeg lærte var "sjul det bedre". Jeg kan love deg at jeg selvskadet mye mer når jeg var inneliggende pasient enn de to gangene. Ingen av mine selvskadingsepisoder har ført til innleggelse på noen måter. De to som har sett alle mine selvskadingssår har vært min gynekolog og min mann og ingen av de to har jeg verken sagt eller vist til og sagt " nå har jeg skadet meg og nå trenger jeg hjelp".  Tvert derimot, de fleste som selvskader selvskader seg der hvor en ikke ser det. Jeg har blitt kjent med historier om menn som slår seg selv og gir seg selv rundjuling i helgen for så å svare på mandagsmorningen til kollegaene at han fikk seg et slag i tryne i helgen "men du skulle sett han andre, (hee hee)". De gjør de slik for det er den metoden de vet at det ikke settes spørsmålstegn ved om skadene er selvpåført eller ikke. 

Det er så mange menneskesjebner som selvskader seg i en eller annen form og de fleste av pårørende eller i nærmiljøet aner det ikke, langt mindre helsepersonell.

Selvskading er alvorlig, de fleste blir gående årevis uten hjelp. Og når de først får hjelp får de som selvskader ofte langt mindre empatisk hjelp enn andre pga fordommer og stigma.

Du vet lite om selvskading, hvor komplekst det er, hvor avhengighetsskapende det er og mekanismene bak og hvordan det fungerer og som med rus hvor godt det kjennes å bare slippe smerten en lite sekund,  du viser liten vilje til å forstå, prøve å sette deg inn i tematikken eller rett og slett bare annerkjenne at du ikke forstår fordi du ikke har kunnskap. Som skrevet før: alle undersøkelser, studier gjort av fagprofesjoner viser til at selvskading har større dødlighetsrate enn de som tar piller eller gjør mer fremtredende alvorlige selvmordsforsøk. 

At du ikke har fått hjelp er selvsagt ikke slik det burde være i et utopisk helsevesen men å drive med så mye feilinformasjon og drive å spre så mye fordommer over symptomer på psykisk sykdom og uhelse som du gjør rettferdiggjør ikke din misnøye med det. 

Anonymkode: 140ef...b96