Hvorfor blir noen værende på psykiatrisk i ukesvis, mens andre sendes hjem etter to dager?

[AnonymBruker]

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

Forskjellige diagnoser og livssituasjoner. 

Anonymkode: f4164...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva er tankegangen til de som vurderer dette? Jeg følger ei jente på TikTok som viser frem livet som psykiatrisk pasient på xx avdeling som hun har vært på i flere uker. Hun er tydeligvis en gjenganger i systemet, og har vært der i lengre perioder tidligere også. 

Samtidig har jeg venner som er psykisk syke. En venninne med store depresjoner blir akuttinnlagt i ny og ne, men blir maks innlagt i to tre dager. Ikke fordi hun selv vil, men fordi sykehuset mener at hun klarer seg fint hjemme. Noe hun absolutt ikke gjør:(  så dette er ren brannslukning i de verste periodene. Jeg er seriøst redd for at noe vil skje med henne neste gang hun blir innlagt, og blir sendt hjem dagen etter:(

Har de som får være innlagt over lengre tid ( uker) pårørende som kan ta kampene for dem? Er de så til fare for seg selv og andre, at de blir boende på psykiatrisk?

 

 

Anonymkode: 8aa6e...440

Fordi det er forskjellige sykdommer og situasjoner rundt pasienten. Så klart. 

Anonymkode: 2b3c4...0a4

[AnonymBruker]

Det finnes både akutte avdelinger og langtidssavdelinger. Folk har ulike behov. 

Det er ikke nødvendigvis best å bli innlagt. Kan fort lære at man ikke greier seg uten å være innlagt. 

Anonymkode: d5306...466

[AnonymBruker]

På akuttpsyk skal man være kortest mulig, deprimerte er veldig ofte i krisepakke, og da er det bare 2-3 dager med det opplegget de skal ha. Veldig mange som er fornøyde med krisepakke. Men det er altså behandlere som vurderer pasientene hver dag, ikke bare en heller, de snakkes om på morgenmøte og ettermiddagsmøte i plenum. Man lager planer og ser hva som er hensiktsmessig for hver enkelt. Det er også slik at akuttpsyk er ikke langtids behandling, det er akutt, stabilisering, evnt medisinering, avvergelse av dødsfall, også skal pasientene følges opp videre av andre. Man behandler ikke på akutt. Det eneste vi har av behandling er medisiner og ECT. Legesamtaler er korte, og ikke daglige. Også kan man alltids snakke med personalet, men vi som jobber der er jo alle mulige folk av alle mulige yrker og bakgrunner. Vi gir mye omsorg, men det er ikke samtaleterapi 24/7 altså. 

Anonymkode: 676c3...a10

[AnonymBruker]

Akuttinnleggelse er bare brannslukking og det er få som blir på slike avdelinger lenge.

og det er en fare ved å være innlagt for lenge at man blir institusjonalisert og da blir det fryktelig vanskelig når man skal ut igjen. 
 

Jeg har selv vært innlagt flere ganger (flere år siden nå), alt fra 1 døgn til 6 måneder på det lengste. På den tiden ville jeg være innlagt hele tiden og det var skummelt og ensomt å være hjemme. 
 

Heldigvis er jeg frisk nå, for jeg var på vei til å utvikle en atferd der man skader seg ol. bare for å bli innlagt. 

Anonymkode: 879c0...6d2

[AnonymBruker]

Fordi det er frivillig å være innlagt. Det skal veldig mye til å holde noen på tvang. Det betyr at de kan legges inn gjennom ambulanse eller politi på en lørdag, og blir vurdert på mandag til at de ikke kan holdes på tvang, og dermed reise hjem. Gjetter på dette er én årsak til at mange er der kort. 

Anonymkode: e4647...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi det er frivillig å være innlagt. Det skal veldig mye til å holde noen på tvang. Det betyr at de kan legges inn gjennom ambulanse eller politi på en lørdag, og blir vurdert på mandag til at de ikke kan holdes på tvang, og dermed reise hjem. Gjetter på dette er én årsak til at mange er der kort. 

Anonymkode: e4647...79b

På akuttpsyk er de fleste innlagt på tvang. Sjelden vi har frivillige der, oftest spiseforstyrrelser da. 

Anonymkode: 676c3...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fordi det er forskjellige sykdommer og situasjoner rundt pasienten. Så klart. 

Anonymkode: 2b3c4...0a4

så hvilke sykdommer og situasjoner tilsier lengre opphold på psykiatrisk?  Jeg forstår jo at de som er psykotiske eller dømt til tvungen psykisk helsehjelp må være der lenger. 

Er det helt klare og greie vurderinger som gjøres rundt pasienter? spesielt med tanke på at en pasient i psykiatrien tar livet sitt i snitt annenhver dag. 

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

På akuttpsyk skal man være kortest mulig, deprimerte er veldig ofte i krisepakke, og da er det bare 2-3 dager med det opplegget de skal ha. Veldig mange som er fornøyde med krisepakke. Men det er altså behandlere som vurderer pasientene hver dag, ikke bare en heller, de snakkes om på morgenmøte og ettermiddagsmøte i plenum. Man lager planer og ser hva som er hensiktsmessig for hver enkelt. Det er også slik at akuttpsyk er ikke langtids behandling, det er akutt, stabilisering, evnt medisinering, avvergelse av dødsfall, også skal pasientene følges opp videre av andre. Man behandler ikke på akutt. Det eneste vi har av behandling er medisiner og ECT. Legesamtaler er korte, og ikke daglige. Også kan man alltids snakke med personalet, men vi som jobber der er jo alle mulige folk av alle mulige yrker og bakgrunner. Vi gir mye omsorg, men det er ikke samtaleterapi 24/7 altså. 

Anonymkode: 676c3...a10

Hva med langtidsavdelinger? Er det ikke da meningen at de skal være lenger enn to dager? i HI tenker jeg ikke på akuttpsykiatrisk men heller på avdelinger som baserer seg på å ha pasienter litt lenger. Det kom kanskje ikke helt klart frem. 

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På akuttpsyk skal man være kortest mulig, deprimerte er veldig ofte i krisepakke, og da er det bare 2-3 dager med det opplegget de skal ha. Veldig mange som er fornøyde med krisepakke. Men det er altså behandlere som vurderer pasientene hver dag, ikke bare en heller, de snakkes om på morgenmøte og ettermiddagsmøte i plenum. Man lager planer og ser hva som er hensiktsmessig for hver enkelt. Det er også slik at akuttpsyk er ikke langtids behandling, det er akutt, stabilisering, evnt medisinering, avvergelse av dødsfall, også skal pasientene følges opp videre av andre. Man behandler ikke på akutt. Det eneste vi har av behandling er medisiner og ECT. Legesamtaler er korte, og ikke daglige. Også kan man alltids snakke med personalet, men vi som jobber der er jo alle mulige folk av alle mulige yrker og bakgrunner. Vi gir mye omsorg, men det er ikke samtaleterapi 24/7 altså. 

Anonymkode: 676c3...a10

Finnes det ikke langtidssplasser andre steder i psykiatrien? Blir ikke noen overført dit?

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

En kan aldri vise hele saken igjennom tiktok. Det er nok mye du ikke vet verken om denne personen du følger på tiktok eller dine venner. Du må rett og slett innse at du vet ikke alt, og en kan ikke sammenligne menneskesjebner på den måten.

Jeg ble innlagt da jeg var 18 og var inneliggende pasient til jeg var 20 etter et selvmordsforsøk. Jeg var innlagt på akutt post hele tiden (men dette er tross alt 20 år siden) Jeg var glad for den hjelpen jeg mottok da men jeg var ikke klar for behandling den gang, ikke egentlig. 

Livet gjekk sin gang over noen år, utdannelse, venner, jobb etc. Men jeg hadde det ikke noe bra med meg selv. Det var mye selvskading mennesker jeg hadde rundt meg aldri visste noe om. Jeg begynte å ruse meg men var i aktiv jobb hele tiden. I 2018 tok jeg kontakt med fastlegen og sa hvor mye jeg ruste meg og fikk hjelp i form av poliklinisk psykolog innenfor rusmedisin som har et helt annet behandlingsopplegg enn dps. I 2020 ble jeg lagt inn innenfor rusmedisin og var inneliggende pasient i 4 innleggelser og jobbet mye med PTSD, depresjon, rus og alle de bakenforliggende grunnene til at jeg ruste meg. Jeg ble utskrevet siste gang i 2022. Jeg går fremdeles til poliklinisk psykolog og får fremdeles god hjelp i det offentlige. Jeg har utdannet meg til erfaringskonsulent og jobber innenfor rus og psykisk helse. Er rusfri og har et godt liv nå, og ja noen får hjelp, noen får ikke hjelp, noen får litt hjelp men trenger mer hjelp. Men den tyngste jobnen må en alltid gjøre selv uansett hvor mange eller hvor få en har i hjørnet sitt. Jeg har ikke hatt noen som har kjempet for meg. Jeg har ingen familie. Og det jeg kan si er at ingen, verken venner, jobben, på some eller noen har hatt peiling eller kan uttale seg om mitt liv. 

Det kan virke urettferdig både sett utenfra og fra ens egen vinkel på hvem som får langtidsbehandling og hvem som ikke får det men spesielt de som ser situasjonen utenifra har ikke alle bitene. 

Anonymkode: 140ef...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En kan aldri vise hele saken igjennom tiktok. Det er nok mye du ikke vet verken om denne personen du følger på tiktok eller dine venner. Du må rett og slett innse at du vet ikke alt, og en kan ikke sammenligne menneskesjebner på den måten.

Jeg ble innlagt da jeg var 18 og var inneliggende pasient til jeg var 20 etter et selvmordsforsøk. Jeg var innlagt på akutt post hele tiden (men dette er tross alt 20 år siden) Jeg var glad for den hjelpen jeg mottok da men jeg var ikke klar for behandling den gang, ikke egentlig. 

Livet gjekk sin gang over noen år, utdannelse, venner, jobb etc. Men jeg hadde det ikke noe bra med meg selv. Det var mye selvskading mennesker jeg hadde rundt meg aldri visste noe om. Jeg begynte å ruse meg men var i aktiv jobb hele tiden. I 2018 tok jeg kontakt med fastlegen og sa hvor mye jeg ruste meg og fikk hjelp i form av poliklinisk psykolog innenfor rusmedisin som har et helt annet behandlingsopplegg enn dps. I 2020 ble jeg lagt inn innenfor rusmedisin og var inneliggende pasient i 4 innleggelser og jobbet mye med PTSD, depresjon, rus og alle de bakenforliggende grunnene til at jeg ruste meg. Jeg ble utskrevet siste gang i 2022. Jeg går fremdeles til poliklinisk psykolog og får fremdeles god hjelp i det offentlige. Jeg har utdannet meg til erfaringskonsulent og jobber innenfor rus og psykisk helse. Er rusfri og har et godt liv nå, og ja noen får hjelp, noen får ikke hjelp, noen får litt hjelp men trenger mer hjelp. Men den tyngste jobnen må en alltid gjøre selv uansett hvor mange eller hvor få en har i hjørnet sitt. Jeg har ikke hatt noen som har kjempet for meg. Jeg har ingen familie. Og det jeg kan si er at ingen, verken venner, jobben, på some eller noen har hatt peiling eller kan uttale seg om mitt liv. 

Det kan virke urettferdig både sett utenfra og fra ens egen vinkel på hvem som får langtidsbehandling og hvem som ikke får det men spesielt de som ser situasjonen utenifra har ikke alle bitene. 

Anonymkode: 140ef...b96

Du har rett i at jeg ikke aner hva som ligger bak ulike tik-tok-skjebner. Men spørsmålet om hva som avgjør behandlingsløpet er jo interessant.   Er det sånn bortsett fra diagnose og livssituasjon også et økonomisk spørsmål? 

Anonymkode: 8aa6e...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva med langtidsavdelinger? Er det ikke da meningen at de skal være lenger enn to dager? i HI tenker jeg ikke på akuttpsykiatrisk men heller på avdelinger som baserer seg på å ha pasienter litt lenger. Det kom kanskje ikke helt klart frem. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Det er sjelden folk er 2 dager på langtids. De vi overfører til langtids er planlagt i uker, måneder eller en sjelden gang år. Men på langtids er det ofte åpent, som betyr at man bare kan gå. Så det skjer jo det. (De som er planlagt i åresvis er på lukkede langtids.) 

Anonymkode: 676c3...a10

[AnonymBruker]

En tidl venn av meg er innlagt i måneder av gangen pga psykoser.

Anonymkode: a1d64...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Finnes det ikke langtidssplasser andre steder i psykiatrien? Blir ikke noen overført dit?

Anonymkode: 8aa6e...440

Jo, vi overfører pasienter til langtids og. Åpne og lukkede. 

Anonymkode: 676c3...a10

[AnonymBruker]

En av mine nære har vært innlagt i flere runder. Det var et par uker den ene gangen, da mener jeg at de blant annet holdt på med medisinutprøving samtidig som personen var relativt ustabil. Det kan ta tid å finne medisin som virker og komme seg gjennom bivirkningene i oppstarten. Hvis man er veldig syk fra før kan bivirkninger være ekstra vanskelige å takle. Tror det var mye derfor det ble såpass "lenge". 

Anonymkode: e56fe...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi det er frivillig å være innlagt. Det skal veldig mye til å holde noen på tvang. Det betyr at de kan legges inn gjennom ambulanse eller politi på en lørdag, og blir vurdert på mandag til at de ikke kan holdes på tvang, og dermed reise hjem. Gjetter på dette er én årsak til at mange er der kort. 

Anonymkode: e4647...79b

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det finnes både akutte avdelinger og langtidssavdelinger. Folk har ulike behov. 

Det er ikke nødvendigvis best å bli innlagt. Kan fort lære at man ikke greier seg uten å være innlagt. 

Anonymkode: d5306...466

Nei det er jeg enig i. Det bør ikke bidra til mer hjelpesløshet. Samtidig bør jo hjelpen som tilbys akutt også kunne være av en viss hjelp så vedkommende klarer livet på utsiden.  Har de da diagnostisert riktig? 
 

Anonymkode: 8aa6e...440

[monican94]

stor forskjell på akuttpsykiatrisk avd hvor det gjerne er max 2-3 døgn og steder for langtidsbehandling. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

så hvilke sykdommer og situasjoner tilsier lengre opphold på psykiatrisk?  Jeg forstår jo at de som er psykotiske eller dømt til tvungen psykisk helsehjelp må være der lenger. 

Er det helt klare og greie vurderinger som gjøres rundt pasienter? spesielt med tanke på at en pasient i psykiatrien tar livet sitt i snitt annenhver dag. 

Anonymkode: 8aa6e...440

Ofte psykose som må være lengre, dømt til tvungen skal egentlig ikke være på akutt, men på langtids. De ender ofte hos oss før overføring (ledig plass). Mani må ofte være en stund. Og utredning hvis man ikke vet hva som feiler noen, men mistanken er psykose/mani/demens el. 

Anonymkode: 676c3...a10