Jobbmuligheter som jurist uten toppkarakterer. Angrer på studievalg

[AnonymBruker]

Jeg er jusstudent på 4. året. Har 87 studiepoeng med B og 65 studiepoeng med C. Resten av emnene har ikke karakter (bestått/ikke bestått). I tillegg har jeg C i Ex.Phil. Jeg angrer på at jeg valgte et studium der karakterer har så mye å si for jobbmulighetene. Å slutte på studiet er egentlig ikke et alternativ nå ettersom jeg går 4. året, selv om jeg skulle ønske jeg kunne skrudd tilbake tilden og valgt noe helt annet. Jeg trives ikke med miljøet og er oppriktig bekymret for om jeg i det hele tatt får meg jobb i området jeg ønsker (der min samboer og jeg ønsker å etablere oss).  Det bekymrer meg at jeg kanskje heller ikke får meg jobb i byen jeg studerer i (her vi bor nå), slik at sjansen er stor for at vi må ha avstandsforhold når jeg er ferdig utdannet. Jeg vet at dette fortsatt er en stund til og at jeg bør prøve å ikke tenke så mye på det, men det er vanskelig, for det har så mye å si for hvordan fremtiden blir og når/hvor vi kan kjøpe hus og få barn. Hadde jeg bare valgt et annet studium så hadde ikke dette vært et stressmoment. 

Sliter med motivasjonen og har oppnådd karakterene mine ved hjelp av skippertak (utrolig nok egentlig, hadde ikke trodd jeg skulle klare så mange B-er på jussen med skippertak). Synes studiet jevnt over er kjedelig og lite meningsfullt, miljøet er så som så. Arbeidsmarkedet er ikke bra heller, det utdannes altfor mange jurister og er stor kamp om stillingene. 

Det er så klart noen rettsområder jeg synes er litt interessante, og jeg har hatt relevante deltidsjobber i det offentlige som har vært greie. Så jeg har jo et håp om å finne noe jeg kan trives med, men arbeidsmarkedet bekymrer meg.

Jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon og har noen råd/erfaringer å dele? Å bli advokat er ikke aktuelt for meg da vi planlegger barn og jeg kommer til å prioritere familie og fritid før karriere. Så jeg ønsker er mer familievennlig jobb i det offentlige, med fleksitid. Men også i det offentlige er det kamp om stillingene. Noen som f.eks. har en jobb som ikke er en typisk juristjobb, men trives? 

Anonymkode: e78e3...9dc

[AnonymBruker]

Du har gode karakterer. Det er åpenbart ikke sånn at alle der har bare A'er. Sjekk karakterweb så får du fasiten. 

Anonymkode: 5dc52...49b

[AnonymBruker]

Husk på at folk skryter over karakterene, TS. Du hører når folk får A, ikke når de får B og C. Ingen har bare A.

Jeg ble beste student på bachelor, svært studium med mange studenter. Jeg hadde riktignok A-snitt, men det var både B’er og en eller to C’er.

Så lenge du ikke har bare D og E går det nok helt fint - det er en verden utenfor Thommesen.

Ville absolutt ikke droppet ut, bedre å tenke på nye utdanninger når du faktisk er ferdig 😀 Du har jo bare 1,5 år igjen!

 

Anonymkode: 2b22f...d4d

[AnonymBruker]

Herregud, hvis du ikke ønsker topp jobb så behøves det heller ikke topp karakter. Helt ordinære statlige jobber med saksbehandling, klagesaker osv er absolutt oppnåelig.

Anonymkode: da2ff...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du har gode karakterer. Det er åpenbart ikke sånn at alle der har bare A'er. Sjekk karakterweb så får du fasiten. 

Anonymkode: 5dc52...49b

Jeg er klar over at jeg ikke har dårlige karakterer. Men jeg vet jeg kunne klart bedre om jeg bare hadde jobbet litt hardere, og derfor føles karakterene dårlige ut for meg. Var altfor slapp særlig 1. året og også litt 2. året, noe jeg angrer på. I tillegg skulle jeg ønske jeg hadde valgt et studium der karakterer ikke var like viktige, slik at jeg ikke hadde trengt å føle på karakterpress i 5 år. Kunne hatt en mye mer behagelig studietid om jeg studerte psykologi for eksempel.

Arbeidsmarkedet for jurister i byen jeg studerer i er dårlig. Kjenner jurister med gode karakterer som har slitt med å få juriststillinger her, og enten flyttet, eller jobbet med noe annet i over ett år før de fikk juriststilling. Og om man er heldig å få jobb, er det mest sannsynlig et vikariat, ikke fast.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Herregud, hvis du ikke ønsker topp jobb så behøves det heller ikke topp karakter. Helt ordinære statlige jobber med saksbehandling, klagesaker osv er absolutt oppnåelig.

Anonymkode: da2ff...c0b

Selvsagt - problemet er at til og med for "helt ordinære statlige jobber" ser de på karakterer når de skal ansette jurister, og selv om jeg ikke har dårlige karakterer, er sjansen stor for at noen med bedre karakterer enn meg søker. Jeg får nok jobb, men ikke sikkert jeg får jobb der jeg ønsker å bo, og det er det som bekymrer meg. Og det er jobber i det offentlige som jeg kan tenke meg også som er attraktive med god lønn, og de blir nok vanskelig for meg å få.

TS

Anonymkode: e78e3...9dc

[NakenPanda]

https://www.advokatbladet.no/jusstudent-karakterer-uib/dette-er-karakterene-til-jusstudentene/201281

"C er den vanligeste karakteren i jus"

[AnonymBruker]

Jeg kunne sikkert formulert meg bedre i HI. Jeg mener ikke at jeg har dårlige karakterer, og tror ikke at jeg ikke får jobb. Poenget var mer at jeg ikke trives på studiet, er bekymret for å ikke få meg jobb i de områdene jeg ønsker å bo siden arbeidsmarkedet for jurister er dårlig, og karakterer har mye å si i ansettelsesprosessen. Og selv om jeg ikke har dårlige karakterer, VET jeg at jeg kunne fått bedre karakterer om jeg jobbet bedre. Men jeg har slitt med motivasjonen hele veien siden jeg synes studiet er kjedelig og miljøet dårlig. 

Det er også enkelte stillinger i det offentlige jeg har veldig lyst på, der det er mange søkere fordi stillingene er attraktive bl.a. pga. høy lønn. Slike stillinger kommer jeg nok ikke til å få, og det synes jeg er skikkelig kjipt.

TS

Anonymkode: e78e3...9dc

[AnonymBruker]

Men altså, du har jo selv valgt å ikke legge så mye arbeid inn i studiene? Valg får konsekvenser. Jeg skjønner at du skulle gjort ting annerledes hvis du kunne, men du er ikke den eneste som i ettertid angrer på studievalg, eller som kunne fått bedre karakterer med mer jobbing. Men det pleier å bli grelt til slutt likevel. 

Anonymkode: 43079...79d

[AnonymBruker]

Det er jo sånn at mange av oss har måtte jobbe oss inn dit vi vil, og noen ganger har kanskje også hva/hvor en vil endret seg underveis.
Det er ikke krise om en må ta et vikariat i ytreindre langtvekkistan et år og pendle for å få praksis, i et livsperspektiv er det kort. 

Anonymkode: 98523...811

[AnonymBruker]

De færreste kan vel regne med å få jobb akkurat der de vil bo, rett etter studiene. Super livserfaring å få oppleve noe annet i et år eller to.

Anonymkode: f2504...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er også enkelte stillinger i det offentlige jeg har veldig lyst på, der det er mange søkere fordi stillingene er attraktive bl.a. pga. høy lønn. Slike stillinger kommer jeg nok ikke til å få, og det synes jeg er skikkelig kjipt.

TS

Anonymkode: e78e3...9dc

Det høres ut som om du tror nyutdannede deg, rett fra studiet, skal trå inn i drømmejobben eller toppjobben som første jobben du får i livet? Har du aldri hørt om å jobbe seg oppover, klatre i gradene og skaffe deg yrkeserfaring innen feltet før du lander drømmejobben etter et visst antall måneder og år?

De stillingene du har veldig lyst på nå, kan du meget vel få - etterhvert. Ikke som fersk nyutdannet, men som en med erfaring i jobb, og som har klatret litt i gradene på normalt vis. 

 

Anonymkode: ad5c7...3f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kunne sikkert formulert meg bedre i HI. Jeg mener ikke at jeg har dårlige karakterer, og tror ikke at jeg ikke får jobb. Poenget var mer at jeg ikke trives på studiet, er bekymret for å ikke få meg jobb i de områdene jeg ønsker å bo siden arbeidsmarkedet for jurister er dårlig, og karakterer har mye å si i ansettelsesprosessen. Og selv om jeg ikke har dårlige karakterer, VET jeg at jeg kunne fått bedre karakterer om jeg jobbet bedre. Men jeg har slitt med motivasjonen hele veien siden jeg synes studiet er kjedelig og miljøet dårlig. 

Det er også enkelte stillinger i det offentlige jeg har veldig lyst på, der det er mange søkere fordi stillingene er attraktive bl.a. pga. høy lønn. Slike stillinger kommer jeg nok ikke til å få, og det synes jeg er skikkelig kjipt.

TS

Anonymkode: e78e3...9dc

Kan garantere deg én ting. Første jobben du får er ikke drømmejobben veldig lenge. Drømmejobber er drømmejobber midlertidig, og poenget med første jobben er å få erfaring i arbeidslivet og lære seg å løse virkelige problemer i en virkelig setting der alt man gjør har virkelige konsekvenser. Mange blir i sin første jobb 2-3 år, så er den for enkel. Så ville ikke bekymret meg så mye for det. Og flytte litt rundt før man blir satt med samboer og barn og eiet bolig - det er bare positivt, både privat og i jobbsammenheng.

Anonymkode: 2b22f...d4d

[fru Alving]

Du skal nok få deg jobb ts, om det blir den du aller helst vil ha i første omgang vet jeg ikke. Jeg tror at det å ha gode karakterer i slutten av studiet er bedre enn i starten, det er mange som har en litt ruglete start og det at du ikke har jobbet optimalt det kan du jo gjøre noe med.

Det er og ting du kan gjøre for å spisse deg inn mot det du drømmer om kanskje du skal be om litt veiledning fra rådgiver eller andre. Kanskje du kan få hjelp av en mentor eller ta på deg noe frivillig arbeid rettet inn mot det du vil.

Jeg får litt følelsen av at det kanskje er samboeren din du er usikker på, om dere ikke kan bo fra hverandre en periode kan kanskje han flytte med deg dit du får jobb. Livet er ikke en oppskrift der du krysser av underveis

[AnonymBruker]

Jeg er jurist med D-snitt. Og det er ikke fordi jeg tok skippertak. Jeg ga mitt alt i fem år, men jeg fikk det ikke til. 
Jeg syns også studiet var kjedelig, mye fordi vi ikke hadde praktiske oppgaver - det var kun teori. Så jeg forstår situasjonen din veldig godt. 
Det var tøft å være jobbsøker når jeg omsider ble ferdigeksaminert - og pandemien inntraff landet.
Jeg ble deprimert, søkte ikke jobber, og jobbet derfor i et annet yrke i nesten ett år før jeg landet min første juriststilling - da som vikar. Flott hull på CV'en der, som jeg må redegjøre for hver gang jeg søker jobb. 

Det er sant at det er mye karakterpress under studiene, men også senere i arbeidslivet. Men du kan enten la det gå ut over humøret, eller så kan du gjøre det beste ut av situasjonen. Du kan få mange spennende stillinger med B/C-snitt! Å pendle 45 min. -1 time til jobb er også mer vanlig enn du tror, da slipper du å flytte.

Kanskje du ikke begynner som advokatfullmektig hos Schjødt rett etter studiene, men advokatstilling er fortsatt i aller høyeste grad oppnåelig for deg med et par års erfaring, hvis det er det som er drømmen! 

Anonymkode: a45d7...18b

[AnonymBruker]

Jeg hadde varierende karakterer fra jus på UIB. B-snitt først, så E og D i strafferett og prosess, før jeg fikk c-ee i valgfag og Ber på masteren. 

Jeg opplevde det som vanskelig å få jobb som nyutdannet i Bergen for 10 år siden. Men jeg var på flere jobbintervjuer i Stavanger, Tromsø, Trondheim og mindre byer på Østlandet. Fikk flere tilbud, men valgte Stavanger. Her har jeg jobbet i både staten, kommune og fylkeskommune. Jeg opplever ikke at karakterene var ett problem utover for den første jobben. Og jeg ble aldri spurt om karakterer på intervju, men regner med det gjorde at jeg ikke ble innkalt i enkelte jobber. 

Kjenner også flere som har jobbet i det offentlige en stund og blitt headhuntet til advokatfirma. En kan kommer seg "opp og frem" som leder.

Det er også en lang rekke jobber hvor det kun søkes om "mastergrad" som en som jurist kan jobbe med. Ofte blir de da veldig imponert over den tittelen sammenlignet med en mastergrade i samfunnsfag.

Pust med magen, og gjør deg ferdig er mitt tips. Det er SÅ mange jobber du ikke kjenner til per nå som du er kvalifisert til. Jeg ville også vurdert å flyttet en periode for å få relevant erfaring. 

 

Anonymkode: b02eb...163

[A new man]

Jeg vil i aller høyeste grad anbefale deg å fullføre graden uansett. Det betyr faktisk noe i det virkelige liv.

Det er flere av de på 1000 best betalte advokater listen som har likt eller dårligere snitt enn deg. Ingen får drømmejobben med en gang. The meat grinder i BAHR og de andre store er ikke nødvendigvis den beste starten.
 

Det finnes meningsfulle jobber som jurist utenfor forretningsjus også. Jeg tok juss for skape en mer rettferdig verden. Jeg vet ikke hva din indre motivasjon er? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres ut som om du tror nyutdannede deg, rett fra studiet, skal trå inn i drømmejobben eller toppjobben som første jobben du får i livet? Har du aldri hørt om å jobbe seg oppover, klatre i gradene og skaffe deg yrkeserfaring innen feltet før du lander drømmejobben etter et visst antall måneder og år?

De stillingene du har veldig lyst på nå, kan du meget vel få - etterhvert. Ikke som fersk nyutdannet, men som en med erfaring i jobb, og som har klatret litt i gradene på normalt vis. 

 

Anonymkode: ad5c7...3f0

Nei det er ikke sånn det fungerer innen jus. Det er ikke som alle andre jobber at man begynner på bunn og jobber seg oppover. Karakterene følger deg hele karrieren og har du lavere enn B snitt så er det store deler av jobbmarkedet du aldri kommer inn i uavhengig av erfaring. 

Anonymkode: 7d034...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei det er ikke sånn det fungerer innen jus. Det er ikke som alle andre jobber at man begynner på bunn og jobber seg oppover. Karakterene følger deg hele karrieren og har du lavere enn B snitt så er det store deler av jobbmarkedet du aldri kommer inn i uavhengig av erfaring. 

Anonymkode: 7d034...529

Det er klart. Men jeg ønsket meg for eksempel mest av alt en jobb hos Statsforvalteren. Fikk jo ikke den rett ut av studiet med en fin blanding av C og D pluss en E. Men fikk en stilling i en kommune i samme fagfelt som jeg ville jobbe i, og etter fire år fikk jeg uten problemer den stillingen jeg ønsket meg hos SF på grunn av erfaring og at det er få med kunnskap innenfor akkurat dette fagfeltet. Har og venner som jobber i advokatkontor som har prøvd å få meg til å komme og jobbe hos dem, for karakterer betyr mindre med nettverk. 

Dommer kan man ikke bli, og det er helt sikkert mange arbeidsplasser som er opptatt av karakterer selv om man har jobbet i mange år. Men det er ikke sånn at det er helt umulig å få gode jobber 😊

Anonymkode: eedee...344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er ikke sånn det fungerer innen jus. Det er ikke som alle andre jobber at man begynner på bunn og jobber seg oppover. Karakterene følger deg hele karrieren og har du lavere enn B snitt så er det store deler av jobbmarkedet du aldri kommer inn i uavhengig av erfaring. 

Anonymkode: 7d034...529

TAKK, det er mange som ikke forstår dette.

Vil også oppklare at min «drømmejobb» er en jobb i det offentlige med fleksitid, som ikke har for høyt arbeidspress og er greit betalt. Forstår at jeg ikke blir rik. Hadde jeg tjent rundt 600-700K etter noen år hadde jeg vært fornøyd (forstår at jeg nok ikke blir å tjene så mye i starten). 

fru Alving skrev (2 timer siden):

Du skal nok få deg jobb ts, om det blir den du aller helst vil ha i første omgang vet jeg ikke. Jeg tror at det å ha gode karakterer i slutten av studiet er bedre enn i starten, det er mange som har en litt ruglete start og det at du ikke har jobbet optimalt det kan du jo gjøre noe med.

Det er og ting du kan gjøre for å spisse deg inn mot det du drømmer om kanskje du skal be om litt veiledning fra rådgiver eller andre. Kanskje du kan få hjelp av en mentor eller ta på deg noe frivillig arbeid rettet inn mot det du vil.

Jeg får litt følelsen av at det kanskje er samboeren din du er usikker på, om dere ikke kan bo fra hverandre en periode kan kanskje han flytte med deg dit du får jobb. Livet er ikke en oppskrift der du krysser av underveis

Jeg er kanskje usikker på mange ting, men samboeren min er jeg ikke usikker på, tvert imot - jeg gleder meg så mye til å bli ferdig utdannet og få meg jobb slik at vi kan kjøpe hus og få barn. Om vi må bo borte fra hverandre er det veldig upraktisk og trist fordi da mister vi mye verdifull tid sammen, men vi avslutter jo ikke forholdet av den grunn. Vi eier leilighet sammen også så det er kjipt om jeg må flytte ut.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde varierende karakterer fra jus på UIB. B-snitt først, så E og D i strafferett og prosess, før jeg fikk c-ee i valgfag og Ber på masteren. 

Jeg opplevde det som vanskelig å få jobb som nyutdannet i Bergen for 10 år siden. Men jeg var på flere jobbintervjuer i Stavanger, Tromsø, Trondheim og mindre byer på Østlandet. Fikk flere tilbud, men valgte Stavanger. Her har jeg jobbet i både staten, kommune og fylkeskommune. Jeg opplever ikke at karakterene var ett problem utover for den første jobben. Og jeg ble aldri spurt om karakterer på intervju, men regner med det gjorde at jeg ikke ble innkalt i enkelte jobber. 

Kjenner også flere som har jobbet i det offentlige en stund og blitt headhuntet til advokatfirma. En kan kommer seg "opp og frem" som leder.

Det er også en lang rekke jobber hvor det kun søkes om "mastergrad" som en som jurist kan jobbe med. Ofte blir de da veldig imponert over den tittelen sammenlignet med en mastergrade i samfunnsfag.

Pust med magen, og gjør deg ferdig er mitt tips. Det er SÅ mange jobber du ikke kjenner til per nå som du er kvalifisert til. Jeg ville også vurdert å flyttet en periode for å få relevant erfaring. 

 

Anonymkode: b02eb...163

Takk❤️ Jeg er absolutt åpen for å flytte selv om det ikke er ønskelig. Samboeren min har bindingstid i jobben sin, så han kan ikke flytte etter meg med det første. Men jeg er innstilt på å flytte til hjembyen min, der er arbeidsmarkedet bedre i hvert fall. 
 

TS

Anonymkode: e78e3...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er klart. Men jeg ønsket meg for eksempel mest av alt en jobb hos Statsforvalteren. Fikk jo ikke den rett ut av studiet med en fin blanding av C og D pluss en E. Men fikk en stilling i en kommune i samme fagfelt som jeg ville jobbe i, og etter fire år fikk jeg uten problemer den stillingen jeg ønsket meg hos SF på grunn av erfaring og at det er få med kunnskap innenfor akkurat dette fagfeltet. Har og venner som jobber i advokatkontor som har prøvd å få meg til å komme og jobbe hos dem, for karakterer betyr mindre med nettverk. 

Dommer kan man ikke bli, og det er helt sikkert mange arbeidsplasser som er opptatt av karakterer selv om man har jobbet i mange år. Men det er ikke sånn at det er helt umulig å få gode jobber 😊

Anonymkode: eedee...344

Så bra det ordnet seg for deg! Kjenner ei som jobber i SF (ikke jurist) som har vært med på ansettelsesprosesser, og hun sa de eneste søkerne der karakterer har betydning, er jurister. 🥲 
 

Anonymkode: e78e3...9dc