Det skremmer meg at dps er lite kritiske. Hva tenker du?

[AnonymBruker]

Er DPS for lite kritiske i sine vurderinger?

Jeg har lenge hatt en oppfatning av at DPS ofte er ute etter raske løsninger når det kommer til behandling av psykiske lidelser. Det virker som om de har et sterkt fokus på medisinering, ofte uten å gå dypere inn i pasientens historie, arvelige disposisjoner eller tidligere erfaringer med psykiske lidelser. Dette oppleves som problematisk, spesielt for de av oss som kommer fra familier hvor alvorlige psykiatriske diagnoser, som bipolar lidelse og ADHD er utbredt.

Jeg opplever meg selv som en kritisk pasient, og kanskje kan jeg være vanskelig fordi jeg ikke uten videre godtar enkle løsninger. Men jeg mener at kritisk tenkning er nødvendig når det gjelder behandling av psykisk helse. For eksempel er det velkjent at antidepressiva kan forverre tilstanden hos personer med uoppdaget bipolar lidelse, og i verste fall kan det utløse mani eller psykose. Dette er noe jeg nylig har blitt klar over, og det skremmer meg at dette ikke blir tatt mer alvorlig før medisinering blir foreslått.

Min historie med depresjon og angst startet tidlig. Jeg har vært engstelig siden barndommen, og allerede på barneskolen begynte problemene å melde seg. På ungdomsskolen utviklet jeg depresjon, og i voksen alder har jeg opplevd perioder med dyp tomhet og meningsløshet. Samtidig har jeg hatt store humørsvingninger, hvor jeg noen ganger føler meg ekstremt oppstemt og energisk – nesten til det punktet hvor jeg ikke kjenner meg selv igjen. Disse episodene er sjeldne, men de skjer- på ett år har det vært 3 tilfeller, ellers er jeg nede med mye angst og til tider deprimert, og jeg mistenker at det er noe underliggende som ikke har blitt fanget opp.

Likevel virker det som DPS ikke ønsker å gå grundig inn i denne problematikken før de foreslår medisiner. Hvorfor blir det ikke brukt mer tid på å kartlegge symptomer, arvelige faktorer og tidligere erfaringer før man tyr til enkle løsninger? Det virker nesten som en standardisert prosedyre: hvis du har depresjon, så får du antidepressiva – uten at noen stopper opp og vurderer om det er andre faktorer som spiller inn.

Dette reiser et viktig spørsmål: Er DPS for lite kritiske i sine vurderinger? Er det slik at de prioriterer effektivitet og raske løsninger over grundige utredninger? For meg virker det som systemet er rigget for å få pasienter raskt inn og ut, heller enn å bruke tid på å finne de riktige løsningene for hver enkelt. Psykisk helse er komplisert, og en one-size-fits-all-tilnærming fungerer ikke. Jeg mener at vi som pasienter har rett til å få en grundig vurdering før vi blir satt på medisiner som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte.

Hva mener du? Har du hatt lignende opplevelser med DPS?

Anonymkode: 93c2a...133

[AnonymBruker]

DPS og psykologer/psykiatere generelt er for lite kritiske. Har i årevis blitt feildiagnosert med angst og depresjon, og nå kommer det endelig frem at jeg trolig har både k-ptsd og adhd. Nytter ikke å behandle en depresjon eller angst separat når det er underliggende årsaker som må taes med i helheten. 

Jeg syns det er rart at pasienter som kan vise til familliehistorikk med ADHD, asperger, og bipolar, og som selv har påfallende symptomer, ikke blir utredet for dette. Veldig rart. 

Anonymkode: d7535...a63

[AnonymBruker]

Du spør om opplevelser. Jeg opplevde at det ble tatt gode vurderinger i forbindelse med min behandling på DPS.

Først er det jo fastlegens vurdering som ligger i bunn, det som står i henvisningen. Jeg snakket med fastlegen i flere omganger om hvordan jeg hadde det og mine plager. Tenker derfor at informasjonen i henvisningen var solid.

Selve utredningen på DPS opplevde jeg som grundig. Psykiater gikk gjennom flere typer skjemaer for å kartlegge hvor skoen trykket. Vi brukte ca. 3 timer på skjemaer og å "bli kjent", dvs. det viktigste om bakgrunn og nåtid. Jeg har tro på at tegn på andre sykdommer ville blitt fanget opp her. Mye ble utelukket. Flere skjemaer kunne vi bare hoppe over fordi de svarene vi allerede hadde pekte i en viss retning. F.eks. cluster B ble utelukket tidlig. Har ingen grunn til å tvile på at dette er riktig.

Psykiateren forklarte litt rundt sine vurderinger underveis og "tenkte høyt". Når jeg tenker tilbake på det opplever jeg det som gode og logiske vurderinger.

Når utredningen var ferdig og vi hadde begynt på behandling fikk jeg etter hvert tilbud om antidepressiva. Takket nei til dette. Det ble respektert uten noe mas.

Sitter igjen med et generelt godt inntrykk av denne legen og opplever hen som en person med integritet. Synes fremgangsmåten var god. Jeg har tro på at de fleste som jobber i helsevesenet har et genuint ønske om å hjelpe andre og gjøre en god jobb. Det skal jo et litt spesielt menneske til for å feilbehandle en pasient med vilje...

Vanskelig å si noe generelt om DPS. Det er jo snakk om ganske mange avdelinger rundt om i landet og jeg har bare erfaring med én. Hvis jeg skal har noen mening, så tenker jeg at vurderingene som blir gjort hos DPS som regel er gode nok. Kan man være grundigere? Det kan man jo alltid, men ett sted må grensen gå. Jo mer man leter, jo mer øker sjansen for at man overbehandler. Overbehandling er ikke til pasientens fordel, heller.

Anonymkode: 9766e...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du spør om opplevelser. Jeg opplevde at det ble tatt gode vurderinger i forbindelse med min behandling på DPS.

Først er det jo fastlegens vurdering som ligger i bunn, det som står i henvisningen. Jeg snakket med fastlegen i flere omganger om hvordan jeg hadde det og mine plager. Tenker derfor at informasjonen i henvisningen var solid.

Selve utredningen på DPS opplevde jeg som grundig. Psykiater gikk gjennom flere typer skjemaer for å kartlegge hvor skoen trykket. Vi brukte ca. 3 timer på skjemaer og å "bli kjent", dvs. det viktigste om bakgrunn og nåtid. Jeg har tro på at tegn på andre sykdommer ville blitt fanget opp her. Mye ble utelukket. Flere skjemaer kunne vi bare hoppe over fordi de svarene vi allerede hadde pekte i en viss retning. F.eks. cluster B ble utelukket tidlig. Har ingen grunn til å tvile på at dette er riktig.

Psykiateren forklarte litt rundt sine vurderinger underveis og "tenkte høyt". Når jeg tenker tilbake på det opplever jeg det som gode og logiske vurderinger.

Når utredningen var ferdig og vi hadde begynt på behandling fikk jeg etter hvert tilbud om antidepressiva. Takket nei til dette. Det ble respektert uten noe mas.

Sitter igjen med et generelt godt inntrykk av denne legen og opplever hen som en person med integritet. Synes fremgangsmåten var god. Jeg har tro på at de fleste som jobber i helsevesenet har et genuint ønske om å hjelpe andre og gjøre en god jobb. Det skal jo et litt spesielt menneske til for å feilbehandle en pasient med vilje...

Vanskelig å si noe generelt om DPS. Det er jo snakk om ganske mange avdelinger rundt om i landet og jeg har bare erfaring med én. Hvis jeg skal har noen mening, så tenker jeg at vurderingene som blir gjort hos DPS som regel er gode nok. Kan man være grundigere? Det kan man jo alltid, men ett sted må grensen gå. Jo mer man leter, jo mer øker sjansen for at man overbehandler. Overbehandling er ikke til pasientens fordel, heller.

Anonymkode: 9766e...f46

Jeg hører om veldig mange som er heldige! Det er ingen tvil om at det finnes mange bra psykologer, sosionomer og psykiatere der ute. Jeg har bare erfaring med kjappe løsninger uten å utelukke andre ting. Så føler ting har startet i feil ende. 
Jeg skulle også ønske jeg møtte de som så hele bilde, og som tar ting grundig. Noe av det første legen sa da jeg kom for angsten var at det finnes medisiner for dette. 

For meg er det å starte i helt feil ende. Men samtidig hører jeg om de som er heldige og får ting grundig gjort! All kred til de og som tar seg tid! 

Anonymkode: 93c2a...133

[Maia70]

Det er penger bak medisiner, så..... https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/dodelig-medisin-og-organisert-kriminalitet-9788279353652

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (4 minutter siden):

Det er penger bak medisiner, så..... https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/dodelig-medisin-og-organisert-kriminalitet-9788279353652

Hva menes med dødelig medisin? Slik som feilmedisinering når det er andre underliggende problem? Slik som om de med uoppdaget bipolar lidelse får antidepressiva?  - det kan jo potensielt bli livsfarlig 

Anonymkode: 93c2a...133

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (6 minutter siden):

Det er penger bak medisiner, så..... https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/dodelig-medisin-og-organisert-kriminalitet-9788279353652

Hva er poenget ditt? Det spiller da ingen rolle om legemiddelindustrien tjener penger på Ritalin, Lithium, eller antidepressiva. Poenget er at det er håpløst å behandle f.eks angst med antidepressiva, når det er ADHD som er årsaken til angsten. Som TS vil frem til, så er feildiagnosering og feil fokus i utredning et problem, slik at folk ikke får den hjelpen de trenger. 

Anonymkode: d7535...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er poenget ditt? Det spiller da ingen rolle om legemiddelindustrien tjener penger på Ritalin, Lithium, eller antidepressiva. Poenget er at det er håpløst å behandle f.eks angst med antidepressiva, når det er ADHD som er årsaken til angsten. Som TS vil frem til, så er feildiagnosering og feil fokus i utredning et problem, slik at folk ikke får den hjelpen de trenger. 

Anonymkode: d7535...a63

Takk! ❤️  Akkurat det jeg vil frem til. Og er mest opptatt av hva andre tenker om dette

Anonymkode: 93c2a...133

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (14 minutter siden):

Det er penger bak medisiner, så..... https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/dodelig-medisin-og-organisert-kriminalitet-9788279353652

Ja, du tenker at psykiaterne sitter og håver inn penger for hver resept de skriver på DPS? Det har jeg absolutt ingen tro på.

Som jeg var inne på i innlegget mitt ovenfor her, det skal et veldig spesielt menneske til for å sitte og feilbehandle pasienter med vilje. Det er en ganske drøy påstand, at leger feilbehandler pasienter med overlegg, fordi de får penger for det.

Ja, det finnes noen mennesker som kunne være villige til å gjøre dette. Ondskap finnes. De fleste mennesker er ikke onde.

Anonymkode: 9766e...f46

[Maia70]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, du tenker at psykiaterne sitter og håver inn penger for hver resept de skriver på DPS? Det har jeg absolutt ingen tro på.

Som jeg var inne på i innlegget mitt ovenfor her, det skal et veldig spesielt menneske til for å sitte og feilbehandle pasienter med vilje. Det er en ganske drøy påstand, at leger feilbehandler pasienter med overlegg, fordi de får penger for det.

Ja, det finnes noen mennesker som kunne være villige til å gjøre dette. Ondskap finnes. De fleste mennesker er ikke onde.

Anonymkode: 9766e...f46

Men hvor sa jeg alt dette? Det er noen utrolige konklusjoner du trekker. Jeg mener at legene selv blir påvirket til å tro at dette er "fantastiske" medikamenter av de som pusher dem, nemlig de farmasøytiske selskapene. Og de har virkelig ikke samvittighet om man ser på listen med skandaler de har stått for opp gjennom årene.

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (2 minutter siden):

Men hvor sa jeg alt dette? Det er noen utrolige konklusjoner du trekker. Jeg mener at legene selv blir påvirket til å tro at dette er "fantastiske" medikamenter av de som pusher dem, nemlig de farmasøytiske selskapene. Og de har virkelig ikke samvittighet om man ser på listen med skandaler de har stått for opp gjennom årene.

Men det blir jo en fullstendig avsporing i forhold til hva TS spør om?

Anonymkode: d7535...a63

[AnonymBruker]

Ja. Jeg føler egentlig det ikke var så mye å hente og har vært hos mange psykologer.

Det står jo mye på vår egen innsats, men føler ikke det var så mye prating om noe realistisk egentlig. 

De missforstå meg og jeg tror jeg hadde hatt stor hjelp av at vi hadde ordnet om noen svært åpenbare naturlige ting, som venner, studier, forhold, farer, selvtilitt og det der.  

I tilegg til å jobbe med å utsette meg for noen av frykten mine.

Men det jeg ble møtt av var egentlig medisiner, og de gangene jeg ble sendt til prat så satt hun nå bare der å så på meg. Å jeg følte det var som å være sammen med en vegg. Nytteløst.

Anonymkode: 07ed9...9a4

[AnonymBruker]

Du har rett i mye. Det er for slapt og kunnskapsløst. Går for fort. 

Der også ut som det er viktig å få satt folk på seroquel for et eller annet så fort som mulig også. Helst etter time en eller to. 

Anonymkode: e4f4d...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja. Jeg føler egentlig det ikke var så mye å hente og har vært hos mange psykologer.

Det står jo mye på vår egen innsats, men føler ikke det var så mye prating om noe realistisk egentlig. 

De missforstå meg og jeg tror jeg hadde hatt stor hjelp av at vi hadde ordnet om noen svært åpenbare naturlige ting, som venner, studier, forhold, farer, selvtilitt og det der.  

I tilegg til å jobbe med å utsette meg for noen av frykten mine.

Men det jeg ble møtt av var egentlig medisiner, og de gangene jeg ble sendt til prat så satt hun nå bare der å så på meg. Å jeg følte det var som å være sammen med en vegg. Nytteløst.

Anonymkode: 07ed9...9a4

De missforstå meg* som i at de tror jeg var helt anderledes enn jeg er. Pratet* om noen åpenbare naturlige ting.

Det er ganger jeg sa at jeg ikke har sex med kjæresten, men istede for å prate med meg om det brukte de det til å diagnosere meg.

Når jeg sa jeg ikke trengte venner, noe jeg gjør, pratet de ikke med meg. Det ble diagnoseringm ingen spørsmål videre. 

Når jeg sa jeg har det vanskelig med mat, ingen prat. Diagnose. Hver eneste ting jeg trengte å bare forstå litt bedre, eller åpne meg om, de børstet meg som om det ikke var mulig å endre og jeg permanent er noen de tenker ikke klarer å utrykke glede en gang? Liksom hva er det som går av dem?

Hva gjorde jeg som var så sykelig at de trodde jeg ikke hadde normale sider? 

Så jeg må si jeg ikke liker psykologi så godt bestandig.

Anonymkode: 07ed9...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De missforstå meg* som i at de tror jeg var helt anderledes enn jeg er. Pratet* om noen åpenbare naturlige ting.

Det er ganger jeg sa at jeg ikke har sex med kjæresten, men istede for å prate med meg om det brukte de det til å diagnosere meg.

Når jeg sa jeg ikke trengte venner, noe jeg gjør, pratet de ikke med meg. Det ble diagnoseringm ingen spørsmål videre. 

Når jeg sa jeg har det vanskelig med mat, ingen prat. Diagnose. Hver eneste ting jeg trengte å bare forstå litt bedre, eller åpne meg om, de børstet meg som om det ikke var mulig å endre og jeg permanent er noen de tenker ikke klarer å utrykke glede en gang? Liksom hva er det som går av dem?

Hva gjorde jeg som var så sykelig at de trodde jeg ikke hadde normale sider? 

Så jeg må si jeg ikke liker psykologi så godt bestandig.

Anonymkode: 07ed9...9a4

Ikke psykologen det er noe feil med. Men en ukultur som lett oppstår. Da jeg gikk til en privat behandler, så slapp jeg dette. God tid + dyktighet uten disse fastlåste rammene tror jeg var svaret. 

Anonymkode: e4f4d...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

DPS og psykologer/psykiatere generelt er for lite kritiske. Har i årevis blitt feildiagnosert med angst og depresjon, og nå kommer det endelig frem at jeg trolig har både k-ptsd og adhd. Nytter ikke å behandle en depresjon eller angst separat når det er underliggende årsaker som må taes med i helheten. 

Jeg syns det er rart at pasienter som kan vise til familliehistorikk med ADHD, asperger, og bipolar, og som selv har påfallende symptomer, ikke blir utredet for dette. Veldig rart. 

Anonymkode: d7535...a63

Jeg kjenner meg igjen og har samme historie som deg.

Jeg har forståelse for at DPS har begrenset kapasitet. At man derfor ofte ender med raskt inn og raskt ut. Men med oss så er ikke det noen unnskyldning. DPS har brukt mange år på meg. Om noe så kunne de brukt langt kortere tid om de stilte riktig diagnoser og behandling tidligere. 

I ettertid, etter jeg fikk vite om disse diagnosen så er det helt åpenbart at jeg skulle vært utredet for dem med en gang jeg kom til DPS. Det er det ikke bare jeg som hevder. Psykologene som satte riktig diagnoser sa også at de tidligere psykologene skulle ha utredet dette med en gang. 

Jeg skal ikke si at alle psykologene hos DPS er dårlige. Det tror jeg heller ikke er tilfellet for jeg fikk riktige diagnoser til slutt. Det handler heller ikke om at psykologene som ga meg feil diagnoser er helt udugelige, det tror jeg ikke. Man kan gjøre en god jobb på noen områder og dårlig jobb på andre områder.

Men enten bør disse psykologene få hevet kompetansenivået sitt på det de ikke klarer eller så bør noen andre ta over disse arbeidsoppgavene. Det går utover alle når psykologene gjør en uforsvarlig jobb. Pasienten lider og DPS kaster bort mye ressurser på både utredninger som som er helt bortkastet og behandling som ikke fører noen vei. 

Minner meg om artikkelen hos forskning.no hvor det ble forsket på effekten av behandlingen til psykologene. Forskeren kom til at det var mye feilbehandling i psykiatrien. Men mange psykologer ønsket ikke å akseptere resultatet. Jeg tror problemet starter her. Skal man få gjort noe med problemet så må det anerkjennes og det kan ikke gå så mye prestisje i behandlingen at psykologene ikke vil godta andre forskningsresultater enn de som sier at alt fungerer knirkefritt. 

Anonymkode: e9091...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du spør om opplevelser. Jeg opplevde at det ble tatt gode vurderinger i forbindelse med min behandling på DPS.

Først er det jo fastlegens vurdering som ligger i bunn, det som står i henvisningen. Jeg snakket med fastlegen i flere omganger om hvordan jeg hadde det og mine plager. Tenker derfor at informasjonen i henvisningen var solid.

Selve utredningen på DPS opplevde jeg som grundig. Psykiater gikk gjennom flere typer skjemaer for å kartlegge hvor skoen trykket. Vi brukte ca. 3 timer på skjemaer og å "bli kjent", dvs. det viktigste om bakgrunn og nåtid. Jeg har tro på at tegn på andre sykdommer ville blitt fanget opp her. Mye ble utelukket. Flere skjemaer kunne vi bare hoppe over fordi de svarene vi allerede hadde pekte i en viss retning. F.eks. cluster B ble utelukket tidlig. Har ingen grunn til å tvile på at dette er riktig.

Psykiateren forklarte litt rundt sine vurderinger underveis og "tenkte høyt". Når jeg tenker tilbake på det opplever jeg det som gode og logiske vurderinger.

Når utredningen var ferdig og vi hadde begynt på behandling fikk jeg etter hvert tilbud om antidepressiva. Takket nei til dette. Det ble respektert uten noe mas.

Sitter igjen med et generelt godt inntrykk av denne legen og opplever hen som en person med integritet. Synes fremgangsmåten var god. Jeg har tro på at de fleste som jobber i helsevesenet har et genuint ønske om å hjelpe andre og gjøre en god jobb. Det skal jo et litt spesielt menneske til for å feilbehandle en pasient med vilje...

Vanskelig å si noe generelt om DPS. Det er jo snakk om ganske mange avdelinger rundt om i landet og jeg har bare erfaring med én. Hvis jeg skal har noen mening, så tenker jeg at vurderingene som blir gjort hos DPS som regel er gode nok. Kan man være grundigere? Det kan man jo alltid, men ett sted må grensen gå. Jo mer man leter, jo mer øker sjansen for at man overbehandler. Overbehandling er ikke til pasientens fordel, heller.

Anonymkode: 9766e...f46

Fastlegen skal vel strengt tatt ikke vurdere noe i henvisningen da, derimot beskrive symptomer og plager som er grunnlag for henvisningen.

Anonymkode: 60dd3...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fastlegen skal vel strengt tatt ikke vurdere noe i henvisningen da, derimot beskrive symptomer og plager som er grunnlag for henvisningen.

Anonymkode: 60dd3...710

Jo, fastlegen vurderer om henvisningen er berettiget eller ikke. Fastlegen henviser ikke pasienter til DPS med mindre det virkelig er god grunn for det. 

Anonymkode: d7535...a63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er DPS for lite kritiske i sine vurderinger?

Jeg har lenge hatt en oppfatning av at DPS ofte er ute etter raske løsninger når det kommer til behandling av psykiske lidelser. Det virker som om de har et sterkt fokus på medisinering, ofte uten å gå dypere inn i pasientens historie, arvelige disposisjoner eller tidligere erfaringer med psykiske lidelser. Dette oppleves som problematisk, spesielt for de av oss som kommer fra familier hvor alvorlige psykiatriske diagnoser, som bipolar lidelse og ADHD er utbredt.

Jeg opplever meg selv som en kritisk pasient, og kanskje kan jeg være vanskelig fordi jeg ikke uten videre godtar enkle løsninger. Men jeg mener at kritisk tenkning er nødvendig når det gjelder behandling av psykisk helse. For eksempel er det velkjent at antidepressiva kan forverre tilstanden hos personer med uoppdaget bipolar lidelse, og i verste fall kan det utløse mani eller psykose. Dette er noe jeg nylig har blitt klar over, og det skremmer meg at dette ikke blir tatt mer alvorlig før medisinering blir foreslått.

Min historie med depresjon og angst startet tidlig. Jeg har vært engstelig siden barndommen, og allerede på barneskolen begynte problemene å melde seg. På ungdomsskolen utviklet jeg depresjon, og i voksen alder har jeg opplevd perioder med dyp tomhet og meningsløshet. Samtidig har jeg hatt store humørsvingninger, hvor jeg noen ganger føler meg ekstremt oppstemt og energisk – nesten til det punktet hvor jeg ikke kjenner meg selv igjen. Disse episodene er sjeldne, men de skjer- på ett år har det vært 3 tilfeller, ellers er jeg nede med mye angst og til tider deprimert, og jeg mistenker at det er noe underliggende som ikke har blitt fanget opp.

Likevel virker det som DPS ikke ønsker å gå grundig inn i denne problematikken før de foreslår medisiner. Hvorfor blir det ikke brukt mer tid på å kartlegge symptomer, arvelige faktorer og tidligere erfaringer før man tyr til enkle løsninger? Det virker nesten som en standardisert prosedyre: hvis du har depresjon, så får du antidepressiva – uten at noen stopper opp og vurderer om det er andre faktorer som spiller inn.

Dette reiser et viktig spørsmål: Er DPS for lite kritiske i sine vurderinger? Er det slik at de prioriterer effektivitet og raske løsninger over grundige utredninger? For meg virker det som systemet er rigget for å få pasienter raskt inn og ut, heller enn å bruke tid på å finne de riktige løsningene for hver enkelt. Psykisk helse er komplisert, og en one-size-fits-all-tilnærming fungerer ikke. Jeg mener at vi som pasienter har rett til å få en grundig vurdering før vi blir satt på medisiner som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte.

Hva mener du? Har du hatt lignende opplevelser med DPS?

Anonymkode: 93c2a...133

Jeg vil anbefale deg å være tydelig til dem du går hos og si akkurat dette, for å høre hva de har å si til det. Hvis de ikke ønsker å utrede deg videre så bør du kanskje lytte til svarene deres, kanskje ser de ting du ikke ser. Det er viktig med en god relasjon til psykolog/psykiater for å kunne få riktig diagnose. Det avhenger av begge parter.

Anonymkode: c2590...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Minner meg om artikkelen hos forskning.no hvor det ble forsket på effekten av behandlingen til psykologene. Forskeren kom til at det var mye feilbehandling i psykiatrien. Men mange psykologer ønsket ikke å akseptere resultatet. Jeg tror problemet starter her. Skal man få gjort noe med problemet så må det anerkjennes og det kan ikke gå så mye prestisje i behandlingen at psykologene ikke vil godta andre forskningsresultater enn de som sier at alt fungerer knirkefritt. 

Anonymkode: e9091...db9

Mange psykologer sa også at det er farlig å fortelle om feilbehandling fordi det kan skremme vekk pasienter som ville fått riktig behandling. 

Men om man ikke tør å snakke om feilbehandling som kan gjøre det verre for pasienten så kommer man aldri til å få løst problemet.  Man bør også stole på at pasientene er oppegående nok til å kunne ta riktig beslutning om de får de rette faktaene. Om noe så kan man ende med at folk ikke tør å få behandling om de føler at psykologene prøver å skjule feilbehandlingen.  Det er vanskelig å ha tillit til noen som lyver til deg, selv om det skulle være "for ditt eget beste". 

Anonymkode: e9091...db9