Mangel på informasjon om barseltid

[AnonymBruker]

Jeg var på ammekurs som jeg der og da syntest var svært nyttig. Nå 5mnd etter fødsel, ser jeg at det ammekurset var helt bortkastet. De nevnte ingenting om brystbetennelse eller tette melkekjertler, som jeg var svært plaget med i 3mnd. Hos meg utviklet det seg til abscess og jeg var mye innlagt på sykehuset. Hadde jeg hatt mer forkunnskap om amming, da spesielt forebyggende tiltak jeg kan gjøre for å unngå tette melkekjertler, kunne jeg sluppet mye plager og spart helsepersonell for mye arbeid på meg. På kurset ble det heller ikke nevnt noe om sugetak eller om hvordan baby kan få luft i magen av å ha feil sugetak f.eks. Etter den ammereisen jeg har hatt, brenner jeg sterkt for dette temaet. 

Anonymkode: 5e25a...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men får man ikke beskjed om det på sykehuset? Jeg husker godt at de var tydelige på at barnet skulle ha mat ca hver 3. time da jeg var på barsel. Man blir jo også vant til det etterhvert. Ja, det er tøft, men da får pappaen hjelpe litt til så man får tatt seg en lur. Om man har en ubrukelig samboer, så er jo ikke det helsestasjonen eller jordmødrene sin "feil". Man bør lese seg opp på ting før fødsel. Jeg gjorde hvertfall det. Også ble jeg medlem av en termingruppe på facebook. Den var gull verdt mtp å utveksle erfaringer og å få tips og råd. Jeg ringte også helsestasjonen når det var noe spesielt jeg lurte på. 

Jeg hadde også komplikasjoner etter fødsel og måtte gå til kontroller hos gyn og til fysioterapeut. Men jeg måtte jo si fra selv at jeg trengte hjelp. Jeg forventet ikke at helsestasjonen skal liste opp alle mulige komplikasjoner og problemer man KAN få etter fødsel. Du skal heldigvis bli tatt seriøst OM det dukker opp noe. Jeg sa i fra allerede på barsel om problemene mine. Jeg tenker det er viktig å si fra så fort som mulig. Det nytter uansett ikke å ha vært forberedt når det gjelder visse problemer. Man får ikke gjort noe med det før det skjer uansett. 

Anonymkode: baaad...bc8

Mener vel 3-4 timer søvn per natt til sammen, ikke 3-4 timer mellom hver amming? 3-4 timer mellom hver amming hadde jo vært et himmelrike. 🤣

Anonymkode: 36cd5...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg syns heller det er sånn at mange (førstegangs-)gravide er såpass fokusert på selve graviditeten og fødselen, at de knapt klarer å tenke på tida etterpå. Kanskje ikke så rart heller, det er vanskelig å ta innover seg realitetene av at man skal bli forelder. Mye av informasjonen fins, men det er kanskje ikke før etter fødsel man faktisk tar det til seg.

Anonymkode: a8fb5...620

Dette!

På helsestasjonen sa de at førstegangsmødre er så fokusert på fødsel og lite lydhør for det etterpå. Ddt umulig å forberede seg, for man vet jo ikke om man får etterrier fra h., en baby som ikke dier, hvordan mannen håndterer det hele osv osv. Man får jo masse brosjyrer og nettet flyter over av info. Lett å søke opp i dag. Forskjellen nå og da jeg fødte sist er at nybakte mødre søker til influensere heller enn til mor og bestemor for råd. Da blir det lett å få misforhold mellom forventninger og realitet. 

Anonymkode: 566a5...8e6

[AnonymBruker]

Fikk masse informasjon om dette både på svangerskapskontrollene og i etterkant på helsestasjonen. Fikk utdelt mange brosjyrer, noen bøker og ark. Helsesykepleier spør hver eneste gang hvordan jeg har det, om noe oppleves vanskelig eller tungt, om jeg får tatt vare på meg selv osv. Dette har vært stort fokus ved alle mine tre barseltider. Så lenge alt har vært fint med baby så har vi hatt fokus på livet, og det er ikke fordi jeg har opplevd det som vanskelig og tatt det opp som tema. 
 

er veldig fornøyd med den oppfølgingen som har vært tilgjengelig for oss! Og genialt med helsesykepleiere som setter ord på ting en kanskje ikke klarer selv i en altoppslukende livsendring 

Anonymkode: 76306...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mener vel 3-4 timer søvn per natt til sammen, ikke 3-4 timer mellom hver amming? 3-4 timer mellom hver amming hadde jo vært et himmelrike. 🤣

Anonymkode: 36cd5...075

Men det finner man jo ut av etterhvert? Hva hjelper det om jordmor har nevnt det før fødsel? Det er jo ikke sikkert det skjer. Og skjer det og man virkelig sliter med det og ikke føler man får den avlastningen man trenger fra far, så er det ikke for sent å spørre etter hjelp. 

Anonymkode: baaad...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette!

På helsestasjonen sa de at førstegangsmødre er så fokusert på fødsel og lite lydhør for det etterpå. Ddt umulig å forberede seg, for man vet jo ikke om man får etterrier fra h., en baby som ikke dier, hvordan mannen håndterer det hele osv osv. Man får jo masse brosjyrer og nettet flyter over av info. Lett å søke opp i dag. Forskjellen nå og da jeg fødte sist er at nybakte mødre søker til influensere heller enn til mor og bestemor for råd. Da blir det lett å få misforhold mellom forventninger og realitet. 

Anonymkode: 566a5...8e6

Jeg tror det ligger noe i det også. Da min venninne ble gravid og etterhvert fikk barnet, fikk jeg så mange rare spørsmål fra henne da jeg har et barn som er ett år eldre enn hennes. Hun stresset med håndmelking før fødsel, skulle absolutt ikke ha epidural, kjøpte alt slags dyrt utstyr som "alle" sier man skal ha. Hadde en million planer etter fødsel fordi babylivet var jo så fint og rolig, og hun nevnte Sophie Elise og greier. Jeg måtte be henne roe ned og la mannen ta seg av ting da de absolutt skulle pusse opp en uke etter fødsel. Jeg gikk "litt" på en smell jeg også, og holdt på å besvime da jeg dro på apoteket 4 dager etter fødsel 🤣. Og den første trilleturen ble veldig kort og veldig slitsom. Selv om jeg hadde både lest og hørt at jeg skulle ta det heeeeeelt med ro. Men vi sammenligner oss så lett med andre og blir stresset når ting ikke blir som vi hadde sett for oss. Jeg gikk inn i barseltiden uten veldig høye forventninger. Jeg trodde jeg skulle være i bedre form, for jeg endte opp med ganske slitsomme komplikasjoner som krevde oppfølging. Men jeg hadde ikke kunne gjort noe med det om jeg visste om det på forhånd heller. Jeg fikk heldigvis god hjelp. 

Nå er jeg gravid igjen, og vet mye mer om hvordan ting kan bli. Men samtidig føler jeg meg også veldig uforberedt. Jeg aner jo ikke hvordan fødselen blir og hvordan barnet blir. Det finnes 100 forskjellige "svar" på hvordan ting vil bli når baret kommer. Skal jeg gå rundt og forberede meg på alle mulige scenarioer, så kommer jeg til å få angst. Jeg var flink til å si fra sist om det var noe jeg slet med, og jeg kommer til å gjøre det denne gangen også. Og vi har researcha litt tips om hvordan det er å gå fra 1 til 2. Jeg kunne så klart spurt på helsestasjonen, men det er mye bra på nett og på forum. Så må man bare ha god kildekritikk og vite hvem det er man leser råd fra. Det gjelder jo alt annet her i livet også. 

Anonymkode: baaad...bc8

[AnonymBruker]

Jeg synes det var en haug med info. Den største utfordringen med Barseltiden er kanskje at man enten ikke har tilbud om eller klarer å ta i mot/spørre om hjelp fra familie/nettverk. Man tror man skal fikse alt alene, isolere seg to uker hjemme før man får besøk av familie osv, som kanskje kunne holdt den babyen (som ikke lider noe som helst nød) og få tatt seg en ekstra dusj osv. eller la andre komme og rydde kjøkkenet. 

Anonymkode: d7e53...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fikk masse informasjon om dette både på svangerskapskontrollene og i etterkant på helsestasjonen. Fikk utdelt mange brosjyrer, noen bøker og ark. Helsesykepleier spør hver eneste gang hvordan jeg har det, om noe oppleves vanskelig eller tungt, om jeg får tatt vare på meg selv osv. Dette har vært stort fokus ved alle mine tre barseltider. Så lenge alt har vært fint med baby så har vi hatt fokus på livet, og det er ikke fordi jeg har opplevd det som vanskelig og tatt det opp som tema. 
 

er veldig fornøyd med den oppfølgingen som har vært tilgjengelig for oss! Og genialt med helsesykepleiere som setter ord på ting en kanskje ikke klarer selv i en altoppslukende livsendring 

Anonymkode: 76306...fc2

Det er vel akkurat dette som er forskjellen. Noen får god oppfølging på helsestasjonen, noen ikke.

Ser flere skriver at de fikk hjemmebesøk før fødsel til og med. Og man har krav på hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Det fikk ikke vi  med første og nå to uker inn med nummer to venter vi enda (skal egentlig har det innen tre dager etter at man kom hjem). Har purret tre ganger.

Eldstemann hadde kolikk, allergi og mange utfordringer. Det første året var et lite helvette. Helsesykepleieren vår manglet kunnskap om "utfodrende" barn og ga oss mange standard råd som bare funker på enkle barn og i tillegg fikk vi noen direkte dårlige råd. Som usikre, utslitte førstegangsforeldre tok det en god stund før vi skjønte at vi måtte slutte å rådføre oss med henne. I ettertid har jeg skjønt at jeg sannsynligvis hadde fødselsdepresjon, det var det ingen som fanget opp. Derfor er jeg nå ekstremt opptatt av å få oppfølgingen vi trenger/har krav på for å unngå det samme igjen.

Hadde én på barselgruppa med lignende utfordringer så vi søkte støtte hos hverandre. En god venninne som ikke hadde hatt det like tøft, men som fremdeles hadde mange gode råd og så brukte jeg kvinneguiden. Fikk mange gode råd her også, men dessverre er det for mange troll og sure bitre kvinner som også første til at flere tråder ble ødelagt av disse hellige "jeg har født fem barn, alle hadde kolikk eller adhd, hvis du ikke klarer én burde du ikke får barn"-mødrene. Hvis man hadde sluppet unna disse tror jeg kg hadde fungert mye bedre for de som trenger hjelp de ikke får i omgangskretsen eller på helsestasjonen.

Anonymkode: 82405...725

[AnonymBruker]

Helsestasjonen min arrangerer føde- og ammekurs, og begge delene var supernyttige! Jordmor og helsesykepleier kommer også på hjemmebesøk kort tid etter fødsel.

I tillegg arrangeres det foreldrekvelder i min kommune, dette er et samarbeid med nabokommunen. Da tok de opp temaer som tilknytting til nyfødt, bekymringer i svangerskap, samlivet til foreldre etter fødsel ++ 

Det jeg savner er mer fokus på skader etter fødsel. Er ikke lett å vite hvor man skal søke hjelp!

Anonymkode: db3ab...bbc

[AnonymBruker]

En ting er i hvertfall sikkert; tidligere generasjoner har ikke sagt et kvekk om hvor slitsomt denne arbeidsmengden er, av frykt for å ikke få barnebarn 😂 Det er først vår generasjon som er i ferd med å si sannheten om småbarnstida. Mange av oss tenker faktisk at det er helt greit hvis vi ikke blir bestemødre, for vi har lyst til å leve litt selv også, når barnet/barna våre er store - og ikke stå i bleieskift midt på natta en gang til 🥂

Anonymkode: 34b9a...321

[AnonymBruker]

Jeg fikk forsåvidt rådet "ikke hør for mye på de som ikke har nåværende barn under 2-3 år, for de husker ikke lengre hvordan det var". Tror det er mye i det. Min er halvannet år nå, og jeg husker fremdeles at de første tre månedene var ganske tøffe, men det forsvinner mer og mer og blir heller fine og nostalgiske minner😅

Anonymkode: cd362...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 19.37):

Denne tråden ga meg en ide, som spesialsykepleier innen psykisk helse, kanskje skrive master om mor etter fødsel. 🤔🤔

Anonymkode: 13880...9e5

Det håper jeg du gjør. På DPS der jeg jobber har andelen fødselsdeprimerte mødre som innlegges skutt aldeles i været. Bare på mine snaue 10 år der har det vært en dramatisk og påfallende økning 😳 Den masteroppgaven hadde jeg likt å lest 💕 

Anonymkode: be7b5...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg fikk forsåvidt rådet "ikke hør for mye på de som ikke har nåværende barn under 2-3 år, for de husker ikke lengre hvordan det var". Tror det er mye i det. Min er halvannet år nå, og jeg husker fremdeles at de første tre månedene var ganske tøffe, men det forsvinner mer og mer og blir heller fine og nostalgiske minner😅

Anonymkode: cd362...135

Min er 6 år og jeg husker barseltiden som om det var i går - det var grusomt 🤣 Ikke bare har man en nyfødt som skriker hele døgnet og som man ikke vet hva man skal gjøre med, men man skal også bli kjent med seg selv på nytt både mentalt og fysisk... En fødsel endrer jo en kvinne totalt, man får ny kropp, nytt sinn, nye verdier og nye tanker som kanskje tar en litt på senga. I tillegg til denne babyen som krever 24/7 oppmerksomhet.. Nei, det er ingen lek 😳

Anonymkode: be7b5...428

[AnonymBruker]

Det har vel aldri vært så mye informasjon tilgjengelig som nå, men man må jo være i stand til å skille seriøse fra useriøse kilder og også være i stand til å søke den informasjonen man savner. Det kan kreve litt initiativ, det er ikke alt som kommer ferdig servert fordi alt gjelder ikke alle.

 

Anonymkode: dfc90...84d

[Uanonym bruker]

Jeg synes det er mye info - men det er også mye useriøs info. Virker som om en del sliter med kildekritikken når de hører mer på influensere enn på helsepersonell.

I tillegg tror jeg mange gravide ikke er særlig mottakelige for info om barseltid, idet alt fokus er på graviditeten og fødselen (noe som er helt naturlig). Helsepersonell kan ikke pepre gravide om alt mulig som kan skje i barseltida. Noe må man ta litt som det kommer, og så søke informasjon når man trenger den.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 21.37):

Helt klart. 
For det første er det et enstemt fokus på «naturlig fødsel», hvor jordmødre med nærmest stjerner i øynene snakker om vaginal fødsel, og glatter over alt som kan gå galt. «Ja, og så kan det hende man må ta keisersnitt, men det skjer sikkert ikke med deg, så det trenger du ikke tenke på.» Sitat, faktisk. Endte jeg med keisersnitt? Jepp, fullstendig 100% uforberedt. De burde gå gjennom hva som skjer under ks også, ikke bare vaginal fødsel. Det skjer faktisk med veldig mange!! 
Fokuset på amming er også helt ekstremt, det er ikke sunt i det hele tatt med et sånt press. Vet du hva, det viktigste er at mor har det bra og at barnet får mat. 
Forholdet, underliv/sår etter fødsel, skader, forstoppelse… lista er lang med ting man burde lære mer om. Få støtte på. Etter fødsel handler ALT om babyen, mor er liksom bare en matestasjon. Det sier vel kanskje noe om hvor dårlig barselomsorgen er. 

Anonymkode: 36cd5...075

Der er vi helt enige. Merkelig hvor forskjellig oppfatning folk her har. På Helsestasjonen fikk jeg 3 beskjeder:

Du kan gå på ammekurs. 

Du kan søke på fødselsforberendende kurs, og se det gjerne med din mann

Amming er best

Barsel var et ord jeg ikke visste hva var. Et fremmedord. 

Og selvsagt er ikke keisersnitt nevnt med et kløyve ord. 

Barseltårer fikk jeg høre om etter fødsel, men det kjente jeg aldri på. 
 

Bare ordbruken er så villedende:

Barsel ( what is that) postpartum på engelsk er mer forklarende.

Barseltårer ( høres uskyldig og ganske søtt ut)

Nattevåk ( høres ut som en romantisk økt der du tusler rundt i en rosa badekåpe med en kopp te og « våker») Magemuskler som ikke er med som gjør at man må rulle sidelengs ut av en seng midt på natten. Det er ikke kos og hygge

Å få forklart hva man faktisk skal ut på hos Helsestasjonen hadde kanskje fått ned depresjonstallene

 

Anonymkode: 924eb...801

[AnonymBruker]

Skulle ønske det fantes et obligatorisk pappakurs jeg. Min mann er på ingen måte slem, men, han er mann og for han å bli far var som å få en ny hundevalp hjem. Han skjønte ingenting av hva jeg gikk igjennom, hvor jævlig ubrukelig min anemiske kropp var (mistet over 1 l blod under fødsel), eller hvor ekstremt krevende det var å gå fra å være en person med fri vilje til å bli mor med en nyfødt på kroppen nøyaktig hele tiden.

Han gamet, jobbet, lurte på når det var middag og inviterte folk på kaffe og traktering.

Jeg satt der og følte jeg hadde en fot i grava men klistret på meg et smil før jeg gråt inntil babyen så fort vi ble alene.

Det var ensomt. Jævlig ensomt. Fikk fødselsdepresjon og er fremdeles preget av det 2 år senere. Alt hadde vært annerledes om han hadde hatt en større forståelse for hva jeg gikk igjennom og hva det faktisk innebærer å få med seg en nyfødt hjem.

 

Anonymkode: 03036...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det håper jeg du gjør. På DPS der jeg jobber har andelen fødselsdeprimerte mødre som innlegges skutt aldeles i været. Bare på mine snaue 10 år der har det vært en dramatisk og påfallende økning 😳 Den masteroppgaven hadde jeg likt å lest 💕 

Anonymkode: be7b5...428

Gjerne tenk i baner av posttraumatisk stress relatert til barsel også. Man er isolert, alene med tanker, full av adrenalin og angst som førstegangsmor. Fra å være fri til å være lenket i en seng med en ikke-fungerende kropp, et herpet fordøyelsessystem og et press på å gi barnet mat døgnet rundt samtidig som man blir fortalt å ta vare på seg selv, få nok søvn, spise nok, sove mens barnet sover, ikke samsove, ikke bruke sengekant, ikke bruke tisselaken, legge de på rygg, svøpe, ikke svøpe. Og alt man ikke bør spise. Er man en person som har hatt ting på stell, kan alt bli kaotisk. Klesvask, huset, oppvask, regninger som skal betales. Man må gi slipp på så mye. Egenpleie, hus og hjem. Det er ingen søvn å få, verken dag eller natt. Det er ingen sim hjelper til for veldig mange. Å kalle dette en fødselsdepresjon er nesten et hån, for det er som å torturere  noen i 3 måneder for deretter å spørre « så du er ikke glad»

Anonymkode: 924eb...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 14.48):

Gjerne tenk i baner av posttraumatisk stress relatert til barsel også. Man er isolert, alene med tanker, full av adrenalin og angst som førstegangsmor. Fra å være fri til å være lenket i en seng med en ikke-fungerende kropp, et herpet fordøyelsessystem og et press på å gi barnet mat døgnet rundt samtidig som man blir fortalt å ta vare på seg selv, få nok søvn, spise nok, sove mens barnet sover, ikke samsove, ikke bruke sengekant, ikke bruke tisselaken, legge de på rygg, svøpe, ikke svøpe. Og alt man ikke bør spise. Er man en person som har hatt ting på stell, kan alt bli kaotisk. Klesvask, huset, oppvask, regninger som skal betales. Man må gi slipp på så mye. Egenpleie, hus og hjem. Det er ingen søvn å få, verken dag eller natt. Det er ingen sim hjelper til for veldig mange. Å kalle dette en fødselsdepresjon er nesten et hån, for det er som å torturere  noen i 3 måneder for deretter å spørre « så du er ikke glad»

Anonymkode: 924eb...801

Så enig! 

Jeg rev meg i håret med førstemann. Han ville ikke ligge på rygg på egen madrass. Sov kun hvis han lå på siden og inntill meg eller i armene mine. Ikke trygt sa de på sykehus og helsestasjon. Men hvordan jeg kunne løse det når han våknet hver gang jeg la ham ned/på rygg/trakk meg unna hadde de ingen forslag til. Siden han hadde kolikk var det påan igjen med hyling hver gang jeg prøvde. Sov nesten ingenting de første månedene. 

Nå med andremann driter jeg i en del av rådene fordi jeg vet at det er viktig at vi sover. Nå derimot har jeg store fysiske plager pga skader under fødselen. Har fått beskjed om å ligge mest mulig. Veldig lett med en baby og en (sjalu) toåring... Det er vondt å komme seg ut av sengen. Å skifte bleie på babyen er en stor prøvelse for meg pga smertene. Jeg har ikke vært utenfor døren på nesten tre uker. Tok opp med legen min at dette nesten ikke går nå som mannen er tilbake i jobb, men var ikke aktuelt med sykemelding for at far skal ta over permisjonen i noen uker/måneder for at formen min skal bli bedre. At far i utgangspunktet bare får to uker etter fødsel er helt tullete spør du meg. Å ta seg av en baby er for de  fleste en fulltidsjobb med mindre man er velsignet med en enkel sovebaby. Da har man ikke tid til å ta seg av egen helse, så den lider ofte unødig i den første tiden. 

Anonymkode: 82405...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 14.38):

Skulle ønske det fantes et obligatorisk pappakurs jeg. Min mann er på ingen måte slem, men, han er mann og for han å bli far var som å få en ny hundevalp hjem. Han skjønte ingenting av hva jeg gikk igjennom, hvor jævlig ubrukelig min anemiske kropp var (mistet over 1 l blod under fødsel), eller hvor ekstremt krevende det var å gå fra å være en person med fri vilje til å bli mor med en nyfødt på kroppen nøyaktig hele tiden.

Han gamet, jobbet, lurte på når det var middag og inviterte folk på kaffe og traktering.

Jeg satt der og følte jeg hadde en fot i grava men klistret på meg et smil før jeg gråt inntil babyen så fort vi ble alene.

Det var ensomt. Jævlig ensomt. Fikk fødselsdepresjon og er fremdeles preget av det 2 år senere. Alt hadde vært annerledes om han hadde hatt en større forståelse for hva jeg gikk igjennom og hva det faktisk innebærer å få med seg en nyfødt hjem.

 

Anonymkode: 03036...d44

Ja, det var ensomt, enig. 
 

Jeg var første i vennegjengen som fikk barn, først av mine søsken. Moren min hadde bare fortalt meg hvor jævlig fødselen kom til å bli og at det ikke kom til å bli noe søvn i starten.
 

Ingen sa noe om hvor vondt det gjør å amme i starten, eller at babyen henger på puppen hele dagen. At stingene etter fødsel gjør at det sprenger så du bare har lyst til å gråte bare du står oppreist. At det er en pine å gå på do. Etterrier. Alt dette sammen med angst for at noe skal skje med babyen. Hvor redd du er for at babyen plutselig skal slutte å puste mens dere sover. Tusen tanker om hvordan man i alle dager skal ta seg av dette vesenet. 
 

Jeg hadde også en mann som var for umoden for oppgaven. Han var ikke slem, men han dro på fylla dagen før fødsel. Trente, hang med kompiser og inviterte masse besøk de 14 dagene han var hjemme etter fødsel. For han var det utenkelig å ikke bruke tiden maks når han første hadde «fri». Han forsto virkelig ingenting av hvordan det føltes for meg. 
 

Jeg vil heller føde mange ganger enn å gå gjennom alle de vondtene i etterkant. Og jeg fødte uten smertestillende. 

Anonymkode: 8430b...ae8