Hvor ofte har du "noe på gang"?

[AnonymBruker]

Jeg er en singel, barnløs dame tidlig i 30-årene som har vært singel et par år nå. Har ikke verdens største omgangskrets, og de få jeg har er opptatt med kjærester og familieliv, så det sosiale livet begrenser seg dermed også noe. Det gjør naturligvis også at muligheten til å treffe nye mennesker begrenser seg. 

Prøvde meg en kort periode på Tinder (noe motvillig etter press fra familie og venner). Møtte en mann som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med, men det rant ut i sanden. Prøvde å sveipe videre, men jeg fant lite interessant, ble lei og slettet hele appen. Dette er nå over et år siden. Siden har jeg ikke møtt noen i date-sammenheng eller hatt "noe på gang" i form av teksting over lenger tid. 

Når jeg leser her inne, får jeg inntrykk av at folk i min situasjon stadig har telefonen full av potensielle beilere, drar på date flere ganger i uka og lever et helt annet singelliv enn det jeg selv gjør. Kjenner jeg ikke har så mye motivasjon til å gjøre noe med situasjonen min heller. 

Er jeg unormal? Har du som singel stadig et godt øye til noen? Går du ofte på date? Er du tilgjengelig på apper, eller treffer du potensielle kandidater i det virkelige liv? 

Anonymkode: 601e5...250

[Irak]

Jeg går ikke ut med en mann med mindre jeg føler meg trygg på han. Holder meg unna apper. Prøvde Møteplassen bare for at jeg var nysgjerrig. 

Er det et mål i seg selv å gå på flest mulig stevnemøter? 

[AnonymBruker]

Sist jeg var på en første date, sist jeg hadde «noe på gang», er 21 år siden. Det var med hun som er min kone i dag.

Før det hadde jeg alltid «noe på gang» ☺️

Anonymkode: 2248e...507

[Snok1]

Jeg har hele tiden en eller flere flørter på gang. Det er ikke sjekking eller noe, jeg bare liker å gi positiv oppmerksomhet til de som liker å få det. Det er hyggelig, passe spennende og gir masse positiv energi begge veier. Jeg har nok alltid vært slik. Jeg har hatt masse kvinner rundt meg gjennom hele oppveksten og manøvrer godt mellom kvinner.

Det er først de senere årene jeg egentlig er blitt min egen adferd bevisst. Jeg har bare alltid gjort det.

[AnonymBruker]

Er litt enten eller, må liksom ta meg sammen og gå for det. Etter skilsmissen har det vekslet litt, hadde en rebound først som jeg møtte via venner.

Etter noen år uten noe fokus på dating prøvde jeg Tinder. Og helt ærlig er det slitsomt. Men har klart å «gå inn» hente potensielle dates, møte dem og sortere ut. For å ende opp med en fyr jeg nå har et forhold til. 

Anonymkode: 9dc95...119

[AnonymBruker]

Kan ikke huske sist engang. Kanskje en gang i løpet av 20-årene. Nå har jeg passert 40. 

Hvor skulle jeg liksom finne noen å ha noe på gang med? Det er ingen aktuelle på jobb, og det er i hvert fall ingen aktuelle hjemme i min egen stue. Og det er jo stort sett på disse to stedene jeg er. På sosiale medier har jeg bare folk jeg allerede kjenner, og de fleste er kvinner eller homofile menn. Jeg er ikke pen nok til at noen skulle kontakte meg fordi de fikk se et bilde av meg. Så ikke bare har jeg ikke hatt noe på gang med noen på kanskje 15-20 år, jeg kommer ikke til å ha noe på gang med noen noen gang igjen. 

Anonymkode: 3b059...b71

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig det, men jeg finner ingen det klaffer helt med, og så blir jeg lei og avslutter. Enten er ikke jeg interessert nok, eller de er det ikke. Fått noen morsomme kompiser da, i det minste (i tilfellene der begge er enige om at det ikke er romantisk gnist) 😊

Anonymkode: d0c64...8e1

[mannor]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er en singel, barnløs dame tidlig i 30-årene som har vært singel et par år nå. Har ikke verdens største omgangskrets, og de få jeg har er opptatt med kjærester og familieliv, så det sosiale livet begrenser seg dermed også noe. Det gjør naturligvis også at muligheten til å treffe nye mennesker begrenser seg. 

Prøvde meg en kort periode på Tinder (noe motvillig etter press fra familie og venner). Møtte en mann som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med, men det rant ut i sanden. Prøvde å sveipe videre, men jeg fant lite interessant, ble lei og slettet hele appen. Dette er nå over et år siden. Siden har jeg ikke møtt noen i date-sammenheng eller hatt "noe på gang" i form av teksting over lenger tid. 

Når jeg leser her inne, får jeg inntrykk av at folk i min situasjon stadig har telefonen full av potensielle beilere, drar på date flere ganger i uka og lever et helt annet singelliv enn det jeg selv gjør. Kjenner jeg ikke har så mye motivasjon til å gjøre noe med situasjonen min heller. 

Er jeg unormal? Har du som singel stadig et godt øye til noen? Går du ofte på date? Er du tilgjengelig på apper, eller treffer du potensielle kandidater i det virkelige liv? 

Anonymkode: 601e5...250

Akkurat det samme for meg 

 

mann, 43

[AnonymBruker]

Aldri, svært svært sjelden. 

Anonymkode: 0a2c8...e8c

[AnonymBruker]

Så og si hele tiden. Har ikke vært singel mer enn 2 år til sammen siden jeg var 16. 5 forhold og mange «på gang» 

 

Jeg leter ikke da, det bare skjer. Eller mennene kontakter meg.

Anonymkode: 5696c...d8f

[AnonymBruker]

Også singel, banløs, 30 år. Var lei meg for det samme igår og fikk høre av en kompis at det i stor grad er fordi de ikke vet om meg. Så hvordan kan de vise interesse? 

Tenker ikke det er en garanti at noen blir kontaktet bare av å være synlig ute og tilgjengelig, men det øker jo sjangsen. Håper jeg. 

Har ikke prøvd tinder. Går aldri ut på byen. Har nesten ikke venner, og ingen venner å møte noen igjennom, eller jo nei njaa, om jeg virkelig ville har jeg noe tilgang til å bli bedre kjennt med et miljø med en god del menn og skal det en vakker dag pågrunn av en hobby.

Har bodd alene i 1 år om noen dager, og har 0 beilere. Eller, har hatt en håndfull mulig interesse på kg, men føler ikke det teller når vi ikke ser hverandre. 

Har ikke bilder ute i media, tenker noen ganger at hva om det er en vei. Tror en del avgjør om de skal ta kontakt eller ikke utifra hvordan du fremstår på nett. Så for meg går det dårlig på alle fronter både på nett og i den virkelige verden. 

De kommer ikke til meg på butikken, men jeg pynter meg litt som om det skulle skje 🙈 Derfor det ble trist i går, ingen kom for 1000 ende gang. Jepp, etter butikken! Ikke byen 😂😭 Hater livet mitt. Neida. Jo! Jeg er den vanskelige delen av mitt eget liv.

Hvordan er du fremstilt om noen søker deg opp?

Anonymkode: c603e...e87

[Veivalg]

Jeg aner ikke. Nå er jeg nylig blitt singel, men er bare passiv på leting (dvs hvis jeg tilfeldig treffer henne, så er jeg åpen). Jeg TROR dette handler om å gjøre seg litt tilgjengelig.

* App

* Sosialt via jobb og venner (evnt alene).

* Felles interesser/hobby

* Singel-events

Jeg har ingen tro på at jeg møter drømmedama på butikken, men jeg jobber i en relativt stor bedrift med jevn kjønns- og aldersfordeling. Sannsynligvis er både jobb og trening steder der det ikke blir noe hell. Førstnevnte er fordi man vanker med kjente (no-go og alle er i forhold), og sistnevnte er det flest gutter i mer attraktiv tilstand og alder enn meg. Jentene er ofte altfor unge.

[Macro]

Men helt alvorlig, skal du skaffe deg en mann bare fordi familie og venner ønsker det? Livet ditt er for deg, ikke andre.

[AnonymBruker]

Aldri er det ærlige svaret. Har prøvd og prøvd, men jeg er tydeligvis vanskelig å like. Lite å gjøre med det, egentlig. Etter snart halvgått liv uten å finne noen som passer med meg har jeg innsett at jeg trakk det korteste kjærlighetsstrået, og blir stående igjen alene. Misunner ikke de som har noe på gang hele tida, men skulle jo gjerne funnet den ene.

Anonymkode: 86279...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Aldri er det ærlige svaret. Har prøvd og prøvd, men jeg er tydeligvis vanskelig å like. Lite å gjøre med det, egentlig. Etter snart halvgått liv uten å finne noen som passer med meg har jeg innsett at jeg trakk det korteste kjærlighetsstrået, og blir stående igjen alene. Misunner ikke de som har noe på gang hele tida, men skulle jo gjerne funnet den ene.

Anonymkode: 86279...ee6

Har du en ide hva som er årsaken til at det blir sånn? Hvordan er du I møte med andre?

Kan godt være bare tilfeldigheter. 

Anonymkode: c603e...e87

[AnonymBruker]

I natt Men den første tanken var "wow, jeg klarte det", uten å bli for nervøs eller føle meg rar. Er ikke fornøyd med kroppen min om dagen. Han var kjempefin men han har et barn på 13 år -mens jeg er barnløs og ikke vet helt om jeg er klar til å få både kjæreste og forholde meg til et barn samtidig.. Veldig fin mann, og bra sex da...

Sist var omtrent fire-fem måneder siden, med en mann jeg datet en stund men som plutselig ble sinna over små ubetydeligheter samt plutselig tenkte (etter kun noen uker) at alt mitt var hans uten at han trengte å spørre. 

Jeg er nok litt var på menn og kvinner (er Bi)  generelt, har for mange kjipe opplevelser i fortiden. 

Anonymkode: bdbe0...674

[AnonymBruker]

Irak skrev (6 timer siden):

Er det et mål i seg selv å gå på flest mulig stevnemøter? 

 

Macro skrev (1 time siden):

Men helt alvorlig, skal du skaffe deg en mann bare fordi familie og venner ønsker det? Livet ditt er for deg, ikke andre.

Nei, for all del ikke. Jeg ønsker meg oppriktig en kjæreste igjen, men jeg kjenner på en måte at jeg har minimalt med motivasjon til å være aktivt på leting. Er usikkert på om det utelukkende har med personligheten min å gjøre (er ganske introvert), eller om jeg kanskje har murene litt oppe siden det forrige forholdet mitt varte altfor lenge og ikke var spesielt bra for meg. 

Jeg har få single i omgangskretsen min, så jeg var bare litt nysgjerrig på hvor vanlig det egentlig er å ha en eller flere flørter gående - kanskje spesielt om man ikke er aktiv på datingtjenester. Vet liksom ikke helt hva som er normalt. Her er det i alle fall ganske dødt 😅

Etter det jeg leser her inne, går enkelte på dater flere ganger i uka. Forrige gang jeg kom i snakk med en annen singel dame på fest, hadde hun vært på fire Tinder-dater den uka, og hadde hatt sex med alle som en. Søndag hadde hun en ny avtale med en ny fyr.

Kommer jeg i snakk med noen single menn en gang i ny og ne, er de skråsikre på at jeg blir rent ned av meldinger fra andre menn, men det er jo ikke tilfelle i det hele tatt. Samtidig leser jeg at Tinder ikke fungerer, at menn sjeldent får svar osv. så kan ikke skjønne hvor alle disse flørtene kommer fra.

Når det gjelder min egen manglende flørteaktivitet for tiden, henger det vel kanskje sammen med at jeg ikke er spesielt interessert i å snakke med noen bare for underholdningen og spenningen sin del. Det gir meg fryktelig lite. Enten vil jeg ta det videre, eller så kan det bare være, men har forstått at jeg kanskje er litt i mindretall der. Virker som en del liker å ha noen på gress for å mate egoet sitt. 

Anonymkode: 601e5...250

[Irak]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Nei, for all del ikke. Jeg ønsker meg oppriktig en kjæreste igjen, men jeg kjenner på en måte at jeg har minimalt med motivasjon til å være aktivt på leting. Er usikkert på om det utelukkende har med personligheten min å gjøre (er ganske introvert), eller om jeg kanskje har murene litt oppe siden det forrige forholdet mitt varte altfor lenge og ikke var spesielt bra for meg. 

Jeg har få single i omgangskretsen min, så jeg var bare litt nysgjerrig på hvor vanlig det egentlig er å ha en eller flere flørter gående - kanskje spesielt om man ikke er aktiv på datingtjenester. Vet liksom ikke helt hva som er normalt. Her er det i alle fall ganske dødt 😅

Etter det jeg leser her inne, går enkelte på dater flere ganger i uka. Forrige gang jeg kom i snakk med en annen singel dame på fest, hadde hun vært på fire Tinder-dater den uka, og hadde hatt sex med alle som en. Søndag hadde hun en ny avtale med en ny fyr.

Kommer jeg i snakk med noen single menn en gang i ny og ne, er de skråsikre på at jeg blir rent ned av meldinger fra andre menn, men det er jo ikke tilfelle i det hele tatt. Samtidig leser jeg at Tinder ikke fungerer, at menn sjeldent får svar osv. så kan ikke skjønne hvor alle disse flørtene kommer fra.

Når det gjelder min egen manglende flørteaktivitet for tiden, henger det vel kanskje sammen med at jeg ikke er spesielt interessert i å snakke med noen bare for underholdningen og spenningen sin del. Det gir meg fryktelig lite. Enten vil jeg ta det videre, eller så kan det bare være, men har forstått at jeg kanskje er litt i mindretall der. Virker som en del liker å ha noen på gress for å mate egoet sitt. 

Anonymkode: 601e5...250

Jeg aner ikke hva som er vanlig og ikke for å være ærlig. Gjør det som er lystbetont og det som gjør meg godt. 

Kan ikke si jeg misunner den dama i eksempelet her. Jeg er veldig gla det ikke er meg. All oppmerksomhet er ikke nødvendigvis positiv oppmerksomhet. Ihvertfall ikke for meg er det slik. Det har jeg heldigvis ikke behov for heller. Det spørs hva det gjelder for min del. Det hender jeg får noen henvendelser. Er jo bare koselig det til en viss grad. De jeg søker kontakt mot, regner jeg med merker det, for jeg er kontaktsøkende overfor mennesker jeg liker, og som jeg opplever liker meg tilbake. Jeg er veldig gla i små hverdagsglimt og humor. Det er jo bare gøy.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Nei, for all del ikke. Jeg ønsker meg oppriktig en kjæreste igjen, men jeg kjenner på en måte at jeg har minimalt med motivasjon til å være aktivt på leting. Er usikkert på om det utelukkende har med personligheten min å gjøre (er ganske introvert), eller om jeg kanskje har murene litt oppe siden det forrige forholdet mitt varte altfor lenge og ikke var spesielt bra for meg. 

Jeg har få single i omgangskretsen min, så jeg var bare litt nysgjerrig på hvor vanlig det egentlig er å ha en eller flere flørter gående - kanskje spesielt om man ikke er aktiv på datingtjenester. Vet liksom ikke helt hva som er normalt. Her er det i alle fall ganske dødt 😅

Etter det jeg leser her inne, går enkelte på dater flere ganger i uka. Forrige gang jeg kom i snakk med en annen singel dame på fest, hadde hun vært på fire Tinder-dater den uka, og hadde hatt sex med alle som en. Søndag hadde hun en ny avtale med en ny fyr.

Kommer jeg i snakk med noen single menn en gang i ny og ne, er de skråsikre på at jeg blir rent ned av meldinger fra andre menn, men det er jo ikke tilfelle i det hele tatt. Samtidig leser jeg at Tinder ikke fungerer, at menn sjeldent får svar osv. så kan ikke skjønne hvor alle disse flørtene kommer fra.

Når det gjelder min egen manglende flørteaktivitet for tiden, henger det vel kanskje sammen med at jeg ikke er spesielt interessert i å snakke med noen bare for underholdningen og spenningen sin del. Det gir meg fryktelig lite. Enten vil jeg ta det videre, eller så kan det bare være, men har forstått at jeg kanskje er litt i mindretall der. Virker som en del liker å ha noen på gress for å mate egoet sitt. 

Anonymkode: 601e5...250

Sikkert ulike mennesker. Vi er jo ikke nedrennt, men mange er og dem som er det litt. Det er speilet å høre sånnt. Kjenner jeg blir litt sjalu på dem som har et rikt liv på den måten og er åpne/attraktive, samtidig.. ja, de tar veldig lett på andre.

Den sexen, daten må jo ha betydd veldig lite og er bare innmat i en sex and the city episode. De har noe, men det betyr jo ingenting og fører ikke til noe forbi enkelt hendelsen. Å ha sex med noen for første gang siden et langt forhold, for å så bety så lite for dem kvier jeg meg for. 

Samtidig er det kjedelig å bli eldre og ha behov, tiden tikker, biologien tikker, og stå veldig stille. 

Anonymkode: c603e...e87

[AnonymBruker]

Tenker det er bra du er kresen. Det er jo sannt det ikke er noe grunn om du ikke føler det.

Anonymkode: c603e...e87