Jeg er overrasket over hvor mange som henter ut ADHD medisiner på apotek.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare i min familie er det 5 stk med diagnosen. 

Samboer har også adhd, men ønsker ikke å bruke medisiner. 

Anonymkode: ffd5c...fb0

Og poenget ditt er? ADHD er veldig arvelig så det er ikke unaturlig at det er mange i en familie som har diagnosen.

Anonymkode: 5928d...a6c

[AnonymBruker]

Kjenner flere damer som har fått diagnosen nå. Felles for oss er at vi har slitet gjennom hele livet med både det sosiale, angst, depresjon og mye indre uro/tankekjør. Har hele tiden fått beskjed at jeg må skjerpe meg og det er bare å gjøre/tente på denne måte så ordner det seg. 

Jeg må innrømme at det å begynne på medisiner åpnet en helt ny verden for meg. Jeg kan følge med på en samtale, jeg kan følge en tankerekke (istedenfor å ha 5 forskjellige samtaler i hodet på en gang) og jeg kan gjøre ting som går automatisk for andre. 

Tror de endelig har begynt å forske på jenter /damer med adhd og informasjondn har kommet frem til oss som trenger det. For min del kom jeg over videoer fra TikTok som jeg kjente meg igjen i. Jeg har alltid tenkt at adhd er hyperaktivitet utover, ikke at den kan være innover som den er hos meg. Var veldig rart å se videoer med folk som sliter med akkuratt det samme som meg. 

Min mor er av den typen som også insisterer på at det er en epidemi av diagnoser og at adhd-medisin er farlig for deg. Men takke være at mediene har fokus på det spurte til og med hun meg om jeg kunne ha adhd for symptomene passet. 

 

(Beklager langt innlegg, jeg ble ivrig på å skrive 🙈) 

Anonymkode: 285d1...ffb

[AnonymBruker]

Kan jo skrive for min egen del som fikk diagnosen for 2 år siden som 40 åring.  Jeg har gått hele livet udiagnostisert fordi jeg trodde at hvis man hadde adhd hang man i lampene i taket + hadde utømmelig energi. Slik var hvertfall guttene med MBD (gamle navnet på ADHD) diagnosen da jeg gikk på barneskolen. Forskningen rundt adhd på 80-90 tallet ble stort sett gjort på gutta da det var de som "viste" de fleste symptomene på den ADHD formen man på den tiden kjente. Jenter derimot har et helt annet symptombilde enn gutter. De internaliserer symptomene og har "hyperaktiviteten" på innsiden istedenfor på utsiden. Det vil si et enormt tankekjør, konsentrasjonsvansker, vanskeligheter med å starte og stoppe oppgaver, glemsomhet osv osv. I tillegg til komorbide tilstander som angst, depresjon, OCD osv osv.. 

Jeg har slitt hele livet både på skolen og i arbeidslivet med å fullføre oppgaver, ikke glemme avtaler, oppgaver osv osv. Men selv om jeg har vært i psykiatrien siden jeg var 18 år har ingen noen gang mistenkt at jeg har adhd. Før for 2 år siden!

Da fikk jeg adhd diagnosen (uoppmerksom type) og startet på medisiner. Medisinene har redda livet mitt og jeg klarer nå for første gang i livet å stå i en normal jobb! En annen ting er at det for første gang i livet er "stille" inni hjernen min. Før tenkte jeg på 300 ting samtidig som jeg sang på Macarena i bakgrunnen. 

Det er godt mulig at mennesker som egentlig ikke har adhd får diagnosen. Men jeg vet at det også finnes enormt med mennesker som har gått udiagnostiserte helt til de blir voksne og endelig får en forklaring på hvorfor livet har vært så vanskelig. 

Når det gjelder barn har jeg også en 14 åring med ADHD og tourettes. Jeg som mor truet meg ikke til en diagnose på han. Men, han startet med tics og klarte ikke konsentrere seg i timen. Han fikk også angst og utviklet etterhvert skolevegring. Det var naturlig å spørre BUP om hjelp når man har et barn som sliter og de gav han diagnosene han har. 

Før var det nok lettere å være nevrodivergent (adhd, autisme, tourettes). Samfunnet krevde ikke så mye av deg som nå. Visste dere at skolene har presset inn 2 ekstra år med teori fra 1-7 klasse. De har kuttet kraftig ned på praktiske fag i skolene og barna blir stort sett "tvunget" til å skulle lytte ved en pult fremfor å bruke hendene. I tillegg har de kuttet ut småskolene og puttet all sammen inn i store klasser på 30 stk med kun EN lærer som liksom skal klare å hjelpe hele gjengen. 
I gamledager kunne man begynne å jobbe da man var 12 år. Man trengte ikke en bachelor eller master for å kunne få seg en god jobb! Man kunne starte opp en bedrift basert på hva man var god på. Man trengte ikke veies, måles og vurderes først som nå om dagen er så viktig. Det er nok derfor man ikke "trengte" den diagnosen fordi man klarte å holde seg "frisk" i det gamle samfunnet.

 

Anonymkode: 55c69...b7a