Hvorfor er det blitt slik at det å be en kvinne ut på noe er ubehagelig for dere kvinner?

[AnonymBruker]

Det er ikke ubehagelig for meg, heller ikke på jobben. Det er jo bare et spørsmål, skjønner ikke hvorfor noen må lage så stor dramatikk av det.

Anonymkode: cbfd1...11f

[AnonymBruker]

Perfume skrev (6 timer siden):

Fordi I 2024 tåler ikke mennesker noe som helst. Og media hjelper til. 

Syns nå det hadde vært veldig hyggelig jeg da. Nå er ikke jeg singel, så jeg måtte ha sagt nei, men å bli bedt ut er en fin ting. Å tørre å ta kontakt med noen en er nysgjerrig på, er en fin ting. 

Å bli fornærmet eller å syntes det er creepy er å være skjør. Alt er ikke creepy. Ja, om vedkommende ikke gir seg, eller følger etter en osv, da er der creepy. Ikke å be på date. Hallo.. 

Man skulle kanskje ikke tro det, men en del menn blir fornærma av selve det faktum at man ikke er singel. "Ja. Men du er jo ikke gift/han er ikke er/vi kan bare ta en kaffe osv." Eller de begynner å liste opp livshistoria si og hvor urettferdig det er at jeg ikke er ledig på markedet. Det blir creepy lenge før de begynner å følge etter. Iblant ater jeg inni hodet som om jeg er terapeut deres eller noe sånt. Det er uansett de forventingene en del har; knull eller omsorg...

Det sagt, jeg har også opplevd pågående menn som samtidige var respektfulle, gjorde meg trygg, viste omsorg og brukte humor. Da har jeg gått fra møtet med en nøytral eller god følelse, enten jeg som er i forhold var tiltrukket av denne mannen eller ikke. 

Anonymkode: d3797...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man skulle kanskje ikke tro det, men en del menn blir fornærma av selve det faktum at man ikke er singel. "Ja. Men du er jo ikke gift/han er ikke er/vi kan bare ta en kaffe osv." Eller de begynner å liste opp livshistoria si og hvor urettferdig det er at jeg ikke er ledig på markedet. Det blir creepy lenge før de begynner å følge etter. Iblant ater jeg inni hodet som om jeg er terapeut deres eller noe sånt. Det er uansett de forventingene en del har; knull eller omsorg...

Det sagt, jeg har også opplevd pågående menn som samtidige var respektfulle, gjorde meg trygg, viste omsorg og brukte humor. Da har jeg gått fra møtet med en nøytral eller god følelse, enten jeg som er i forhold var tiltrukket av denne mannen eller ikke. 

Anonymkode: d3797...789

Tror ikke det handler om å bli fornærmet. Synes mange her er iskalde i sin bedømmelse av menn. De færreste damer tør å sjekke opp en fremmed mann, og mener dette er mannens oppgave. Altså legger de fleste damer dette ansvaret over på mannen. Samtidig er det mange kvinner som håner menn, og kaller dem lite mandig, tafatte menn om de ikke tar på seg det ansvaret. Så har vi en annen stor gruppe damer som krever at menn holder seg langt unna. 
Likevel prøver mange menn å ta det ansvaret, som forøvrig er et ansvar alle mennesker burde ta. 
Vil påstå at i de aller fleste tilfeller hvor en mann i en slik situasjon går opp til en fremmed dame (edru) og prøver å skape en kontakt, så er han ganske så nervøs. Nervøsitet utspiller seg på ulikt vis for ulike mennesker. Å få en avvisning er ikke i seg selv galt, men måten en avviser på betyr alt. Hva med å avvise med et komplement, som oppmuntrer han til å ikke slutte å ta kontakt med fremmede damer? Fremfor å demotivere og skape denne isfronten? 

Anonymkode: 6470c...9e6

[AnonymBruker]

Det er svært uvanlig å utveksle mer utover et par fraser med fremmede. Når det er det kulturelle utgangspunktet, handler det selvfølgelig ikke bare om at damer synes det er ubehagelig å bli sjekket opp av fremmede menn. En litt kjent nabo er noe annet enn en fremmed på butikken. For min del, hvis jeg skulle blitt med på en date, måtte i så fall mannen anerkjenne overfor meg at han forstår hvis det kan virke litt brått, rart, uvanlig for meg. For meg vil dette vise sosiale antenner og empati. En mer "selvsikker" og påtrengende eller brå tilnærming, ville fått meg til å tenke det motsatte, og jeg hadde sagt nei.

Anonymkode: de020...54d

[Myrmica]

Nei, det er ikke ubehagelig for «oss kvinner» å bli bedt ut av en fremmed mann. Dette er et narrativ som menn har diktet opp fordi de ikke får oppføre seg som de vil overfor kvinner lenger uten at det får konsekvenser. I stedet for å se på hva de selv gjør feil, skylder de på at alle kvinner har blitt så vanskelige. 

Om du ser en kvinne du har lyst til å be ut, er formodentlig ikke det første du gjør å strene bort og si som første setning «vil du ta en kaffe?». Man starter gjerne med et smil og et nikk, sier hei, stiller et spørsmål, kanskje man presenterer seg.
Og her bør det være greit å plukke opp om hun helst bare vil komme seg videre på handleturen, eller om hun viser interesse tilbake og deltar i samtalen. Og da er det helt fair å spørre.

Motviljen til en del kvinner kommer av at en del menn slett ikke plukker opp at hun ikke er interessert og helst vil fortsette med det hun holdt på med i fred. 
Jeg har selv blitt fotfulgt av en mann på matbutikken som flere ganger forsøkte å starte en samtale, etter at jeg hadde svart kort og så gått videre på handlerunden min. 
Definitivt creepy! 
Hadde han tatt initiativet en gang, men så gitt seg når han så at jeg ikke var så interessert, da hadde han ikke vært creepy i det hele tatt. 
Klar og forståelig forskjell, ikke sant? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror ikke det handler om å bli fornærmet. Synes mange her er iskalde i sin bedømmelse av menn. De færreste damer tør å sjekke opp en fremmed mann, og mener dette er mannens oppgave. Altså legger de fleste damer dette ansvaret over på mannen. Samtidig er det mange kvinner som håner menn, og kaller dem lite mandig, tafatte menn om de ikke tar på seg det ansvaret. Så har vi en annen stor gruppe damer som krever at menn holder seg langt unna. 
Likevel prøver mange menn å ta det ansvaret, som forøvrig er et ansvar alle mennesker burde ta. 
Vil påstå at i de aller fleste tilfeller hvor en mann i en slik situasjon går opp til en fremmed dame (edru) og prøver å skape en kontakt, så er han ganske så nervøs. Nervøsitet utspiller seg på ulikt vis for ulike mennesker. Å få en avvisning er ikke i seg selv galt, men måten en avviser på betyr alt. Hva med å avvise med et komplement, som oppmuntrer han til å ikke slutte å ta kontakt med fremmede damer? Fremfor å demotivere og skape denne isfronten? 

Anonymkode: 6470c...9e6

Nei, det er blandet. Noennhar sikkert en forestilling på alt men jeg som tilfeldig kvinne

1. Kan prøve meg og har prøvd meg på menn.

2. Vil at en mann skal prøve seg. Men ikke alle menn. Dermed se an kroppsspråket.

3. Kan være redd og er opplyst om farer. Vil at alle skal respektere andres grenser når det ikke er ønsket. 

4. Det er jo mye annet hverdagslig styr  so at når noen er fremmede er det bare mindre kunnskap der og generelt kleinere.

Anonymkode: 14dfe...6b4

[Grüner]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har en følelse når jeg leser her på forumet at veldig mange klager over at menn på tinder bare er ute etter sex. Og det tror jeg fort kan stemme. Men hvorfor er det slik at om man ber noen du liker, en på butikken, en bekjent, en nabo, eller omså en ukjent ut på en kaffe, eller noe som signaliserer at jeg synes du virker spennende\flott\hyggelig og har lyst å bli bedre kjent med deg, så synes mange av dere at det "creepy" og ikke akseptabelt?  

Anonymkode: cb3ee...c43

Det er mange Karens her inne, vet du 😉

[AnonymBruker]

Blir sliten av dette alt må være ja ellers er alt nei opplegget. Mennesker wr ulike, situasjoner er ulike. Mennesker er komplekse.

Anonymkode: 14dfe...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor mange ganger har dette skjedd med deg personlig?

Anonymkode: 752f2...a73

Jeg er ikke den du spør, men opplevde dette i mere enn 10+ år. Nå gjemmer jeg meg hjemme for å slippe at noen prøver seg mere før jeg har blitt tøffere. Går til psykolog for å få hjelp.

Jeg har opplevd menn som aggressive så ofte at jeg ikke har tall  på det. Hver gang jeg går ut så er det flere som prøver seg. Og noen nekter å la meg være selv om jeg sier jeg ikke er interessert. Jeg har blitt fulgt etter når jeg gikk til bussen. Jeg har blitt fysisk gått til angrep på fordi jeg avviser. Vektere har heldigvis reddet meg flere ganger. En fyr fysisk plukket meg opp og holdt så hardt rundt meg forfra med mine armer under hans og jeg satt helt fast. Jeg var hjelpeløst til han slapp meg igjen. Mannlige venner av meg har måttet sint jage vekk flere menn fordi de ikke tar nei for et nei og følger etter meg på byen. En venn av meg måtte fysisk kjempe med en som skulle tvinge seg inn på do med meg på en fest.

Jeg bare holder meg hjemme nå. På ferie er det selvfølgelig enda verre. Onkelen min måtte sint jage menn bortover gaten når jeg allerede bare  var 13 år.

Menn er galne. De tror jeg er noe de kan eie og at jeg ikke har rettigheter. De er rett og slett farlige. Har også opplevd en del voldtektsforsøk. Fysiske angrep der med meg underst, der jeg kjemper med en mann oppå meg. De har heldigvis gitt opp eller jeg ble reddet en gang av at en kom inn i rommet og fysisk kjempet fyren av meg. Menn tar under skjørtet mitt på byen, så jeg må tenke på det også. Menn som roper "pupper" og prøver å ta. Har gått med dongeri og t-skjorte siste gangene jeg var ute.

Det er akkurat som noen som blir bitt av en fremmed hund. Nå er du redd hunder og vet ikke hvilke du kan stole på.

Anonymkode: c8a12...166

[AnonymBruker]

Grüner skrev (3 minutter siden):

Det er mange Karens her inne, vet du 😉

Dere provosere vår indre karen med å være sosialt dumme. Unnskyld.

Anonymkode: 14dfe...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tror ikke det handler om å bli fornærmet. Synes mange her er iskalde i sin bedømmelse av menn. De færreste damer tør å sjekke opp en fremmed mann, og mener dette er mannens oppgave. Altså legger de fleste damer dette ansvaret over på mannen. Samtidig er det mange kvinner som håner menn, og kaller dem lite mandig, tafatte menn om de ikke tar på seg det ansvaret. Så har vi en annen stor gruppe damer som krever at menn holder seg langt unna. 
Likevel prøver mange menn å ta det ansvaret, som forøvrig er et ansvar alle mennesker burde ta. 
Vil påstå at i de aller fleste tilfeller hvor en mann i en slik situasjon går opp til en fremmed dame (edru) og prøver å skape en kontakt, så er han ganske så nervøs. Nervøsitet utspiller seg på ulikt vis for ulike mennesker. Å få en avvisning er ikke i seg selv galt, men måten en avviser på betyr alt. Hva med å avvise med et komplement, som oppmuntrer han til å ikke slutte å ta kontakt med fremmede damer? Fremfor å demotivere og skape denne isfronten? 

Anonymkode: 6470c...9e6

Jeg er sjeldent singel, så går ikke rundt og håper at menn skal ta kontakt. Ikke ville jeg kalt det et "ansvar" å sjekke opp heller.... Om begge er interessert er det selvsagt begges ansvar å utvikle relasjonen. Er bare en interessert velger den selv om den vil prøve å selge seg inn/forføre/få den andre med.

De gangene jeg har fått kjæreste har jeg selv sjekka opp, eller en nær venn ville noe mer (jeg visste at han hadde kvaliteter fra før), eller vi møttes via hobby og det slo gnister, eller en mann sjekka meg opp ved å flørte og tulle med gjengen min men mest retta mot meg (fikk meg trygg men nysgjerrig selv om jeg ikke så etter noen da). Dette var de som jeg møtte live, inntil jeg ble singel i 30-årene.

Nåværende og jeg møttes på nett på ikke sjekkeside men kan brukes til blant anna sjekking (men ikke med fokus på bilder). Da visste vi mye om hverandre fra før, fordi man fyller ut en omfattende profil. Da han skreiv til meg, kjentes han ikke som en fremmed fordi jeg hadde jo lest hvem han var og hva han så etter. 

Anonymkode: d3797...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det som får noen kvinner til å avvise slike forespørsler på en hissig måte, er at tidligere erfaringer har lært dem at en del menn tar avvisning dårlig. Menn kan bli aggressive, ufine, begynne og kalle kvinnen for "jævla hore" og stygge ting fordi han ble avvist/fikk et nei. Dette er vanligere enn du tror. Mange menn er sånn.

Meg og en annen ble kastet stein på av en guttegjeng fordi vi avviste de. Jeg var 14 år når det skjedde. Det var bare starten på et liv fylt med galne menn.

Har blitt blitt kalt hore og bitch fordi jeg ikke ville reagere på plystring på byen. Jeg er ikke en hund.

Har aldri avvist uhøflig fordi jeg er redd reaksjonen til menn. Jeg avviser med et smil. Men det hjelper jo selvfølgelig ikke. Menn forstår ikke hvordan det er å være kvinne. Få den dårlige kameraten deres til å slutte å behandle kvinner som dritt. Det går utover dere snille hvis dere eksisterer. Jeg vet ikke. Jeg finner ikke prinsene for alle froskene.

Anonymkode: c8a12...166

[Charlene87]

Mange menn tåler ikke å bli avvist, for det ødelegger egoet deres ! Prøver å avvise høflig, men hvis de fortsetter å prøve så må man bare være krass. Altfor mange innpåslitne menn 😐

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 13.48):

Forhåpentligvis ser du at hvis et menneske sier hei til deg på butikken så er det en helt normal og sunn måte å bli kjent med et annet menneske. Kanskje blir det to setninger og ingenting mer og det er også helt greit.

Anonymkode: 752f2...a73

Men det er ingen som protesterer mot dette. Jeg ville aldri ha reagert negativt om en fremmed mann hilste og vekslet noen ord, om det ble gjort på en høflig og respektfull måte.

Forskjellen, slik mange forsøker å beskrive den, ligger i måten det blir gjort på, og hvordan han i tilfelle takler det om dama deretter bare vil gå videre med sitt.

Jeg kan komme med noen eksempler. De fleste gangene som jeg har blitt forsøkt lagt an på (i situasjoner der folk er edru) er på reiser med tog eller fly, og noen i forbindelse med kurs på jobben.

Det er flere episoder med tanke på togreiser, kan nevne en der medpassasjeren min startet en samtale. Jeg hadde egentlig lyst til å lese videre i boken min og bare slappe av på turen, men er da så høflig at jeg snakker med mennesker som henvender seg til meg. Det ble veldig raskt klart hva som var formålet med samtalen hans, og da kjente jeg at det ble ubehagelig. Vi skulle reise med tog i flere timer sammen. Jeg forsøkte å avslutte samtalen ved å gi korte svar, men han fortsatte. Jeg reiste meg og gikk et annet sted i toget, og oppholdt meg der en stund, gikk tilbake, og fyren fortsatte. Så spurte han om å utveksle kontaktinfo, slik at vi kunne holde kontakten og møtes. Da sa jeg rett ut til ham at jeg ikke var interessert.

Etter all hintingen min, og der jeg forlot plassen min i lang tid, trodde han fremdeles at her var det bare å presse på. Han ble sur, og sa ikke ett ord videre på turen. Det ble rett og slett en ubehagelig stemning av hele greia.

Et annet eksempel er fra kurs på jobben, der man nærmest blir fotfulgt av menn som er der på andre kurs og som tror alle damer på stedet er fritt vilt. De fleste av disse er også gift, men det er tydeligvis viktig å få "ordnet seg" raskest mulig de har kommet hjemmefra.

Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men orker ikke å ramse opp mer.

Du skjønner antagelig forskjellen? Det hadde altså ikke gjort meg noe om han første fyren hadde snakket, men så på en høflig måte tatt tegninga, og på en hyggelig måte latt meg være i fred. Alle burde forstå at når man er en gjeng tilfeldige reisende, så må det veldig lite til for at man lar andre være i fred. Begynner folk å svare deg med enstavelsesord og se en annen vei, så la dem være i fred!

Så snakk for all del til meg på butikken eller ute på tur, men da må du være såpass oppegående at du tar et hint om at dama synes det holder med et "hei", og/eller litt småprat. De fleste ønsker å være høflige, og skal måtte slippe å komme til det punktet at de må avvise direkte, eller bli sinte.

Da liker jeg mye bedre han som ofte stopper opp og prater litt, før han sier "ha en fin kveld", og så møtes vi flere ganger på turer eller i nabolaget, og det kan bli noe mer bekjentskap etter hvert. La damene få rom, og ikke press på.

Anonymkode: 9246a...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 0.03):

Jeg har en følelse når jeg leser her på forumet at veldig mange klager over at menn på tinder bare er ute etter sex. Og det tror jeg fort kan stemme. Men hvorfor er det slik at om man ber noen du liker, en på butikken, en bekjent, en nabo, eller omså en ukjent ut på en kaffe, eller noe som signaliserer at jeg synes du virker spennende\flott\hyggelig og har lyst å bli bedre kjent med deg, så synes mange av dere at det "creepy" og ikke akseptabelt?  

Anonymkode: cb3ee...c43

Jeg synes ikke det er creepy, men jeg får masse (uønsket) oppmerksomhet og synes det er slitsomt å bli sjekket opp. Jeg er ikke ute etter å date. Det føles mye mer massivt i dag enn det gjorde da jeg var ung. Jeg får langt mer oppmerksomhet i dag som 44-åring enn jeg gjorde på vgs pga sosiale medier og mobilen. Gutta som var interessert den gangen tok gjerne direkte kontakt face to face, fåtallet hadde mobil. I dag er det slik at "tullinger" fra alle kanter av landet tar kontakt bare fordi de har sett profilbildet ditt på Facebook. Jeg tror mange kvinner har det som meg; det blir for mye.

Anonymkode: e27ef...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er ingen som protesterer mot dette. Jeg ville aldri ha reagert negativt om en fremmed mann hilste og vekslet noen ord, om det ble gjort på en høflig og respektfull måte.

Forskjellen, slik mange forsøker å beskrive den, ligger i måten det blir gjort på, og hvordan han i tilfelle takler det om dama deretter bare vil gå videre med sitt.

Jeg kan komme med noen eksempler. De fleste gangene som jeg har blitt forsøkt lagt an på (i situasjoner der folk er edru) er på reiser med tog eller fly, og noen i forbindelse med kurs på jobben.

Det er flere episoder med tanke på togreiser, kan nevne en der medpassasjeren min startet en samtale. Jeg hadde egentlig lyst til å lese videre i boken min og bare slappe av på turen, men er da så høflig at jeg snakker med mennesker som henvender seg til meg. Det ble veldig raskt klart hva som var formålet med samtalen hans, og da kjente jeg at det ble ubehagelig. Vi skulle reise med tog i flere timer sammen. Jeg forsøkte å avslutte samtalen ved å gi korte svar, men han fortsatte. Jeg reiste meg og gikk et annet sted i toget, og oppholdt meg der en stund, gikk tilbake, og fyren fortsatte. Så spurte han om å utveksle kontaktinfo, slik at vi kunne holde kontakten og møtes. Da sa jeg rett ut til ham at jeg ikke var interessert.

Etter all hintingen min, og der jeg forlot plassen min i lang tid, trodde han fremdeles at her var det bare å presse på. Han ble sur, og sa ikke ett ord videre på turen. Det ble rett og slett en ubehagelig stemning av hele greia.

Et annet eksempel er fra kurs på jobben, der man nærmest blir fotfulgt av menn som er der på andre kurs og som tror alle damer på stedet er fritt vilt. De fleste av disse er også gift, men det er tydeligvis viktig å få "ordnet seg" raskest mulig de har kommet hjemmefra.

Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men orker ikke å ramse opp mer.

Du skjønner antagelig forskjellen? Det hadde altså ikke gjort meg noe om han første fyren hadde snakket, men så på en høflig måte tatt tegninga, og på en hyggelig måte latt meg være i fred. Alle burde forstå at når man er en gjeng tilfeldige reisende, så må det veldig lite til for at man lar andre være i fred. Begynner folk å svare deg med enstavelsesord og se en annen vei, så la dem være i fred!

Så snakk for all del til meg på butikken eller ute på tur, men da må du være såpass oppegående at du tar et hint om at dama synes det holder med et "hei", og/eller litt småprat. De fleste ønsker å være høflige, og skal måtte slippe å komme til det punktet at de må avvise direkte, eller bli sinte.

Da liker jeg mye bedre han som ofte stopper opp og prater litt, før han sier "ha en fin kveld", og så møtes vi flere ganger på turer eller i nabolaget, og det kan bli noe mer bekjentskap etter hvert. La damene få rom, og ikke press på.

Anonymkode: 9246a...bb2

Dette! En del menn gir seg for sent.

Anonymkode: e27ef...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er ingen som protesterer mot dette. Jeg ville aldri ha reagert negativt om en fremmed mann hilste og vekslet noen ord, om det ble gjort på en høflig og respektfull måte.

Forskjellen, slik mange forsøker å beskrive den, ligger i måten det blir gjort på, og hvordan han i tilfelle takler det om dama deretter bare vil gå videre med sitt.

Jeg kan komme med noen eksempler. De fleste gangene som jeg har blitt forsøkt lagt an på (i situasjoner der folk er edru) er på reiser med tog eller fly, og noen i forbindelse med kurs på jobben.

Det er flere episoder med tanke på togreiser, kan nevne en der medpassasjeren min startet en samtale. Jeg hadde egentlig lyst til å lese videre i boken min og bare slappe av på turen, men er da så høflig at jeg snakker med mennesker som henvender seg til meg. Det ble veldig raskt klart hva som var formålet med samtalen hans, og da kjente jeg at det ble ubehagelig. Vi skulle reise med tog i flere timer sammen. Jeg forsøkte å avslutte samtalen ved å gi korte svar, men han fortsatte. Jeg reiste meg og gikk et annet sted i toget, og oppholdt meg der en stund, gikk tilbake, og fyren fortsatte. Så spurte han om å utveksle kontaktinfo, slik at vi kunne holde kontakten og møtes. Da sa jeg rett ut til ham at jeg ikke var interessert.

Etter all hintingen min, og der jeg forlot plassen min i lang tid, trodde han fremdeles at her var det bare å presse på. Han ble sur, og sa ikke ett ord videre på turen. Det ble rett og slett en ubehagelig stemning av hele greia.

Et annet eksempel er fra kurs på jobben, der man nærmest blir fotfulgt av menn som er der på andre kurs og som tror alle damer på stedet er fritt vilt. De fleste av disse er også gift, men det er tydeligvis viktig å få "ordnet seg" raskest mulig de har kommet hjemmefra.

Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men orker ikke å ramse opp mer.

Du skjønner antagelig forskjellen? Det hadde altså ikke gjort meg noe om han første fyren hadde snakket, men så på en høflig måte tatt tegninga, og på en hyggelig måte latt meg være i fred. Alle burde forstå at når man er en gjeng tilfeldige reisende, så må det veldig lite til for at man lar andre være i fred. Begynner folk å svare deg med enstavelsesord og se en annen vei, så la dem være i fred!

Så snakk for all del til meg på butikken eller ute på tur, men da må du være såpass oppegående at du tar et hint om at dama synes det holder med et "hei", og/eller litt småprat. De fleste ønsker å være høflige, og skal måtte slippe å komme til det punktet at de må avvise direkte, eller bli sinte.

Da liker jeg mye bedre han som ofte stopper opp og prater litt, før han sier "ha en fin kveld", og så møtes vi flere ganger på turer eller i nabolaget, og det kan bli noe mer bekjentskap etter hvert. La damene få rom, og ikke press på.

Anonymkode: 9246a...bb2

Jeg er helt enig med deg. Her har du klassiske eksempler på de som jeg regner med mangler sosiale antenner. Noen vil sikkert si at de er den typen som tar seg til rette. Spiller ingen rolle hva man kaller det. Det er helt greit for meg hvis noen starter en samtale fordi vi tilfeldigvis sitter nær hverandre eller fordi vi har "blikket" hverandre en stund. Det siste handler om en type romantisk/seksuell interesse. Det første kan være begge deler.

Jeg har feks. hatt en lengre samtale med en mye eldre mann på bussen, uten noen undertoner og da var det faktisk jeg som henvendte meg, fordi jeg synes det er så hyggelig og sjeldent at noen leser i det offentlige rom. Jeg forstod selvfølgelig at jeg kanskje avbrøt ham, men fyren var super glad for å kunne prate og utveksle boktips. Det var en kjempefin tur, der begge fikk gå tilbake til sitt når samtalen var ferdig.

Men så har du den ner påtrengende typen som ikke gir seg, som ikke tar sosiale hint. Man må gjerne si at menn ikke tar hint, men de aller fleste sosialt oppegående mennesker, inkludert menn, gjør nettopp det. De leser kroppsspråk og ser an tonefall. Det er ekstremt viktig at man gjør det når man nærmer seg noen, sånn circa alle mennesker i livet sitt. Kalles empati, og å være oppmerksom på andre, ikke bare tenke på hva man selv vil.

Anonymkode: de020...54d

[AnonymBruker]

For min del, synes jeg ikke det er så hyggelig å avvise. Jeg har hatt mange ubehagelige situasjoner med stalking og menn som har blitt sinte og holdt meg igjen, eller hvor jeg må finne på en kjæreste eller at jeg er lesbisk for at de skal gi opp.

Men jeg synes det er litt ubehagelig i seg selv at jeg går rundt og aner fred og ingen fare, så kommer det en fremmed fyr og spør om å ta en kaffe, fordi jeg smilte litt ekstra da vi gikk forbi hverandre tidligere. Så må jeg inn i det å avvise, når jeg bare ville kjøpe melk og brød i fred.

For en mann så blir dette uforståelig og veldig "buhu stakkars meg som har draget", men jeg har gått fra å like tighte jeans og røde kjoler til å gå rundt og kle meg litt mer som en søppelsekk for og få mindre mannlig oppmerksomhet. Da jeg var ung var den oppmerksomheten viktig, men det har på et eller annet punkt bikket over og blitt for mye, og nå liker jeg den rett og slett veldig dårlig. Og jeg er ikke bemerkelsesverdig vakker eller noe. Husk at vi jo bare i kraft av å være kvinne blir lagt an på av tannlause gamle alkoholikere og svette taxisjåfører med tupé hele tiden også, du inngår i en lang rekke av plagsomme menn.

Det er jo ikke BARE han hyggelige naboen (som forøvrig er det verste, da har du ødelagt litt for meg der jeg bor), det er jo alle slags folk som vil ha en ut på en såkalt kaffe, hele tiden, hele livet. La meg være i fred. Jeg er 41 år nå, men fremdeles holder de på. Eneste forskjellen er at jeg som 19 følte meg usikker og utrygg, nå er jeg bare lei.

Anonymkode: a156e...9a5

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt selv tatt kontakt med en mann hvis han hadde en kul band-t-skjorte, eller bar på en bok jeg liker, eller hadde en caps eller bag eller noe som viste han var medlem i en organisasjon jeg liker. Da hadde jeg tatt kontakt fordi jeg var nysgjerrig på hva fyren mente om den felles tingen.  

Å bare ta kontakt fordi man synes noen er pene, det er rart, overfladisk og sosialt tonedøvt. Det er et menneske, liksom. En kompleks skapning.

Anonymkode: 1f8eb...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 12.03):

Multinasjonale selskap? Hva med å bli kjent på helt normale måter, gjennom felles interesser eller felles venner? Forhåpentligvis ser du forskjellen på dette, og å sjekke opp en tilfeldig på butikken. 

Anonymkode: a91a1...632

En stor andel damer har ingen interesser, og folk flest har bare svært få venner.

Anonymkode: 3b94b...6c9