Hund som biter hos vetrinær

[AnonymBruker]

Min hund er engstelig av seg. Men har aldri glefset eller prøvd å bite andre steder. Men hos veterinæren er den livredd og vil ikke undersøkes. Har bare fulgt vanlige vaksiner og slikt, ikke opplevd noe spesielt. Vi øvde masse en periode på å gå innom å veie seg, det går helt fint. Men den liker ikke at noen undersøker den. Kjenner at jeg gruer meg og frykter at noe skal skje slik at vi må dit. Hva gjør dere andre med sånne hunder? Jeg har selvsagt sagt fra når jeg er hos veterinæren, så de er forberedt. Da må jeg holde hunden så den ikke greier å bite. Det at jeg gruer meg og bekymrer meg for at noen skal bli bitt gjør jo hunden mer urolig også. Men jeg klarer ikke styre det.

Anonymkode: fded8...26b

[AnonymBruker]

Den burde ha munnkurv hos veterinæren.

Anonymkode: 08814...98e

[Gliffy]

Øv masse på munnkurv hjemme sånn at hunden har et godt forhold til munnkurven og ikke blir stressa av den. Det vil gjøre det mye tryggere for veterinæren å undersøke den. 

[AnonymBruker]

De har munnkurv hos dyrlegen som du kan sette på, så slipper du å bekymre deg. 

Anonymkode: ef196...cc3

[AnonymBruker]

Dyrleger er vant til at hunder ikke koser seg hos de. De forstår at hunder kan reagere svært negativt. De tar det ikke personlig om en hund reagerer negativt, og de tenker ikke at du som hundeeier har feilet om hunden reagerer negativt. Det eneste dyrleger ønsker, er at du som eier er ærlig om hvordan hunden muligens kan reagere. 

Jeg har to hunder. Den ene liker ikke å bli undersøkt, men hun er generelt en unnvikende hund og knurring og biting er ikke noe hun tyr til. Jeg er derfor ikke redd for at det er noe hun kan finne på å gjøre under de 10 minuttene hun blir undersøkt.

Min yngste hund liker heller ikke veterinæren og å bli undersøkt. Men, hun har et annet gemytt enn min eldste hund. Hun har aldri bitt verken hos veterinæren eller i andre situasjoner, men jeg kan ikke føle meg 100% trygg på at hun aldri vil bite i en høy-stress situasjon hos veterinæren. Hun har knurrer et par ganger, så muligheten er der. Jeg gir beskjed til veterinæren om at jeg ønsker å ha kontroll på hodet hennes i tilfelle hun reagerer dårlig på undersøkelsen. Jeg holder hodet hennes mens han kjenner på kroppen, gir vaksine og annet. Om han ønsker å sjekke tenner, er jeg den som trekker leppene bakover.

Jeg har aldri tenkt at veterinærer tenker mindre om meg eller hunden. Veterinærklinikken er jo en høy-stress situasjon for mange hunder, så de har jo forståelse for at ikke alle hunder bare står der rolig mens de blir undersøkt.

Du kan godt trene hunden på å bruke munnkurv. Kjøp en munnkurv ment for veterinær besøk, og bruk godbiter og ros på å venne hunden til munnkurven.

Anonymkode: ea1ac...996

[Myrmica]

Jeg har også en hund som biter hos veterinæren. Hun er en engstelig type, og har flere negative erfaringer hos veterinær. Hun opplever dermed veterinærkontoret som kjempefarlig, og går rett i forsvarsmodus. 

Jeg har ikke opplevd det som noe stort problem, så lenge jeg informerer godt på forhånd. Veterinæren har forståelse og tar hensyn. Enten holder og håndterer jeg hunden under undersøkelse, eller så får hun munnkurv. Men det er greit å øve på munnkurv hjemme/i andre omgivelser også. 

[AnonymBruker]

Øv mye hjemme på munnkurv, så slipper hunden å bli satt i en situasjon der den blir tviholdt i tillegg til å være redd.

Anonymkode: f7df2...199

[Tabris]

Som andre sier - øv inn munnkurv slik at det ikke blir enda en negativ ting.

Så vil jeg sterkt anbefale at dere fokuserer på å trene på håndtering og veterinærbesøk for å gjøre det mer positivt - eller i det minste mindre negativt. Det er virkelig ikke godt å være så redd som en hund er når den biter i en slik situasjon.

Google "husbandry", de har også onlinekurs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 0.02):

Dyrleger er vant til at hunder ikke koser seg hos de. De forstår at hunder kan reagere svært negativt. De tar det ikke personlig om en hund reagerer negativt, og de tenker ikke at du som hundeeier har feilet om hunden reagerer negativt. Det eneste dyrleger ønsker, er at du som eier er ærlig om hvordan hunden muligens kan reagere. 

Jeg har to hunder. Den ene liker ikke å bli undersøkt, men hun er generelt en unnvikende hund og knurring og biting er ikke noe hun tyr til. Jeg er derfor ikke redd for at det er noe hun kan finne på å gjøre under de 10 minuttene hun blir undersøkt.

Min yngste hund liker heller ikke veterinæren og å bli undersøkt. Men, hun har et annet gemytt enn min eldste hund. Hun har aldri bitt verken hos veterinæren eller i andre situasjoner, men jeg kan ikke føle meg 100% trygg på at hun aldri vil bite i en høy-stress situasjon hos veterinæren. Hun har knurrer et par ganger, så muligheten er der. Jeg gir beskjed til veterinæren om at jeg ønsker å ha kontroll på hodet hennes i tilfelle hun reagerer dårlig på undersøkelsen. Jeg holder hodet hennes mens han kjenner på kroppen, gir vaksine og annet. Om han ønsker å sjekke tenner, er jeg den som trekker leppene bakover.

Jeg har aldri tenkt at veterinærer tenker mindre om meg eller hunden. Veterinærklinikken er jo en høy-stress situasjon for mange hunder, så de har jo forståelse for at ikke alle hunder bare står der rolig mens de blir undersøkt.

Du kan godt trene hunden på å bruke munnkurv. Kjøp en munnkurv ment for veterinær besøk, og bruk godbiter og ros på å venne hunden til munnkurven.

Anonymkode: ea1ac...996

Takk, det var veldig godt  å lese. Jeg er så lei meg for at det er sånn. Hunder jeg har hatt tidligere har alle akseptert at det må gjøres. De har kanskje en høyere grad av tillit. Denne her er en annen type. Jeg har jobbet med tillit og samspill mellom oss og det er godt. Men den vil nok aldri bli trygg i slike situasjoner.

Anonymkode: fded8...26b

[AnonymBruker]

Tabris skrev (9 minutter siden):

Som andre sier - øv inn munnkurv slik at det ikke blir enda en negativ ting.

Så vil jeg sterkt anbefale at dere fokuserer på å trene på håndtering og veterinærbesøk for å gjøre det mer positivt - eller i det minste mindre negativt. Det er virkelig ikke godt å være så redd som en hund er når den biter i en slik situasjon.

Google "husbandry", de har også onlinekurs.

Takk det skal jeg se på. Daglig håntering går fint, pusse tenner, smøre labber, ørerens osv. 

Kan man be om noe beroligende før timen? Og kan man be om å få komme innom veterinæren for å øve?

Anonymkode: fded8...26b

[Tabris]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk det skal jeg se på. Daglig håntering går fint, pusse tenner, smøre labber, ørerens osv. 

Kan man be om noe beroligende før timen? Og kan man be om å få komme innom veterinæren for å øve?

Anonymkode: fded8...26b

Ja til begge deler etter min erfaring, men hør med veterinæren. De har kanskje ulik praksis.  

[AnonymBruker]

Husk at hunden tar din energi også. Er du rolig og behersket så kan hunden bli det å. Er su urolig så kan hunden bli det å. Men munnkurv er tingen. Og dem er stor erfaring med dette at hunden blir urolig når dem er der. Så slapper du av så løser dette seg. Helt sikkert å det. Du er ikke den første. Og du er ikke den siste. 

Anonymkode: 8173c...535

[AnonymBruker]

Hvordan er hun å undersøkes andre steder enn hos veterinær, og av andre enn eier/veterinær? 

Jeg har vært med å trent mye på det med både hester, hunder og katter. 
Da har vi startet med at personer dyret kjenner (men ikke eier/passer) undersøker det i trygge omgivelser. 
Og gradvis undersøke mer og mer. Først mest stryke og kjenne lett over kroppen til dyret er vant med det. Så gradvis sjekke mer og mer på øyne, åpne munnen, se inni ørene, og sjekk av områder rundt anus og kjønnsorganene. 

Anonymkode: e9060...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Husk at hunden tar din energi også. Er du rolig og behersket så kan hunden bli det å. Er su urolig så kan hunden bli det å. Men munnkurv er tingen. Og dem er stor erfaring med dette at hunden blir urolig når dem er der. Så slapper du av så løser dette seg. Helt sikkert å det. Du er ikke den første. Og du er ikke den siste. 

Anonymkode: 8173c...535

Dette er helt riktig . Hvis vi var to eiere skulle jeg sendt den andre. For jeg er litt redd for å gå til veterinæren jeg også. Klarer ikke helt å slappe av selv om jeg prøver. Kanskje jeg kan komme innom av og til og få en sjokoladebit🙂

Anonymkode: fded8...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan er hun å undersøkes andre steder enn hos veterinær, og av andre enn eier/veterinær? 

Jeg har vært med å trent mye på det med både hester, hunder og katter. 
Da har vi startet med at personer dyret kjenner (men ikke eier/passer) undersøker det i trygge omgivelser. 
Og gradvis undersøke mer og mer. Først mest stryke og kjenne lett over kroppen til dyret er vant med det. Så gradvis sjekke mer og mer på øyne, åpne munnen, se inni ørene, og sjekk av områder rundt anus og kjønnsorganene. 

Anonymkode: e9060...e6e

Ja det er absolutt en ting vi kan øve på. Det hendte faktisk en gang vi var i skogen og hunden skadet labben, at ei dame kom forbi og ville hjelpe. Da var hunden veldig tillitsfull og krøp nesten opp i fanget hennes. Så det er kanskje selve settingen hos veterinæren som skremmer. 

Anonymkode: fded8...26b

[AnonymBruker]

Min var også slik. Når han ble undersøkt eller fikk vaksine brukte han sele (ikke halsbånd). Da var det lettere å få et tak. Jeg stod foran med hodet og holdt. Han ville glefse mot vetrinær som "plaget" han eller glefse mot feks poten om den ble undersøkt. Tror ikke han ville "turt" å bite meg som eier. Men jeg ville gjerne stå slik og evt avverge og ta i mot bitt selv fremfor veterinær. 

Kunne nok brukt munnkurv, men det var veldig utfordrende også da hunden skjønte noe var på gang. Ble veldig vanskelig og han glefset. Han fikk kun vaksiner og var innom et par ganger grunnet sår på pote. Raske undersøkelser, så bryet og stresset med munnkurv unngikk jeg (informerte selvsagt veterinær, de må jo bruke munnkurv hvis de ønsker). 

Han var helt umulig å nå inn på fra vi svingte inn på parkeringen til vi dro. Ville ikke ha ekstra gode godbiter verken før, under eller etter. Da vi kom hjem slappet han av og jeg pleide å gi noe godt som pølse, ost, et godt bein el. Å trene redselen bort vet jeg ikke om ville hjulpet. Han låste seg helt. Men dersom han jevnlig måtte gått til veterinær måtte vi nok vurdert å trene på det, og evt fått hjelp av atferdsterapeut.

Min hund var 10kg. En større hund kan nok gjøre mer skade om man ikke klarer å holde igjen, så da ville jeg nok brukt munnkurv uansett.

Anonymkode: 44cf9...525

[AnonymBruker]

Min biter så fort hun kjenner at noen er opptatt av kroppen hennes. Har vært sånn fra 7 uker gammel. Munnkurv får man ikke på hun. Heller ikke lampeskjerm. 
Så må hun til dyrlegen, så må de tåle å bli bitt. Jeg blir med på tålingen altså. Heldigvis så er dette en liten rase

Anonymkode: 885e9...698

[Melus]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min biter så fort hun kjenner at noen er opptatt av kroppen hennes. Har vært sånn fra 7 uker gammel. Munnkurv får man ikke på hun. Heller ikke lampeskjerm. 
Så må hun til dyrlegen, så må de tåle å bli bitt. Jeg blir med på tålingen altså. Heldigvis så er dette en liten rase

Anonymkode: 885e9...698

Du mener veterinæren bare må tåle å bli bitt av hunden din? Det skal de selvfølgelig ikke! 

[Gliffy]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min biter så fort hun kjenner at noen er opptatt av kroppen hennes. Har vært sånn fra 7 uker gammel. Munnkurv får man ikke på hun. Heller ikke lampeskjerm. 
Så må hun til dyrlegen, så må de tåle å bli bitt. Jeg blir med på tålingen altså. Heldigvis så er dette en liten rase

Anonymkode: 885e9...698

Selvfølgelig skal ikke dyrlegen tåle å bli bitt. De har også krav på en trygg arbeidsplass, i likhet med alle oss andre. 
Munnkurv over du på i rolige omgivelser hjemme, ved hjelp av shaping, i gooood tid for dyrlege. Det klarer man å lære alle hunder med rett teknikk, nok tålmodighet og gode godbiter.