BF nekter å signere ny samværsavtale. Hvordan bevise ovenfor Nav hva faktisk samvær er?

[AnonymBruker]

Bf har ikke lengre samvær og har ikke hatt samvær de siste 6 mnd. Har prøvd å få han til mekling, men han nekter å signere.  Jeg mener at han bør signere avtalen, slik at den gjenspeiler faktisk samvær, og betale barnebidrag ut i fra faktisk samværsomfang.  Jeg har vært nødt til å si opp helgejobben, og kan ikke lengre bruke fleksitid hbor jeg jobbet mindre når jeg har barna, og jobbe mer når jeg ikke har dem, siden jeg nå har ungene på fulltid. Og det går ut over barna, at jeg ikke tjener nok. 

Men det er utrolig kjipt å gå rettens vei, for å få en signatur på et samvær som allerede praktiseres. 

Finnes det andre måter å bevise ovenfor NAV at faktisk samvær ikke samsvarer med samværsavtalen? 

Anonymkode: f2d85...029

[Sirah]

Har du det skriftlig på tekstmeldinger for eksempel at han har brutt avtalen gjentatte ganger? Om du har det så er det i det minste lov å prøve?

[AnonymBruker]

Sirah skrev (3 minutter siden):

Har du det skriftlig på tekstmeldinger for eksempel at han har brutt avtalen gjentatte ganger? Om du har det så er det i det minste lov å prøve?

Det er barnet som nekter samvær, ikke far. Jeg har prøvd å ordne opp mellom dem og initiert til barnesamtaler og samarbeidssamtaler på FVK, prøvd å få til treff over bare noen timer for at de skal snakke ut og ordne opp. Men det har ikke gitt ønsket resultat. Far ser ikke barnet og barnet ønsker ikke lengre noe med faren å gjøre. 

Jeg har selvfølgelig skrevet far både før samværene stoppet helt opp, at barnet begynte å nekte, når det stoppet opp, inviterte han med på samtale for å prøve å fikse opp, men måtte skrive at det ikke ble noe fremover før neste barnesamtale på fvk, og videre etter samtalene at det desverre ikke har løst seg. Nå er det full nekt, barnet har blokket far fra telefonen og sosiale medier, og jeg har vært nødt til å skrive far, at barnet verken kommer vinterferie, påskefeire eller sommerferie, pluss at samværshelgene blir barnet hjemme hos meg. 

Ts

Anonymkode: f2d85...029

[Sirah]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er barnet som nekter samvær, ikke far. Jeg har prøvd å ordne opp mellom dem og initiert til barnesamtaler og samarbeidssamtaler på FVK, prøvd å få til treff over bare noen timer for at de skal snakke ut og ordne opp. Men det har ikke gitt ønsket resultat. Far ser ikke barnet og barnet ønsker ikke lengre noe med faren å gjøre. 

Jeg har selvfølgelig skrevet far både før samværene stoppet helt opp, at barnet begynte å nekte, når det stoppet opp, inviterte han med på samtale for å prøve å fikse opp, men måtte skrive at det ikke ble noe fremover før neste barnesamtale på fvk, og videre etter samtalene at det desverre ikke har løst seg. Nå er det full nekt, barnet har blokket far fra telefonen og sosiale medier, og jeg har vært nødt til å skrive far, at barnet verken kommer vinterferie, påskefeire eller sommerferie, pluss at samværshelgene blir barnet hjemme hos meg. 

Ts

Anonymkode: f2d85...029

Sånn og forstå ja. Vanskelig situasjon. Her ville jeg nok ringt NAV for råd tror jeg!

[luxifine]

Hvor gammel er barnet? 

[AnonymBruker]

luxifine skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er barnet? 

14

Ts

Anonymkode: f2d85...029

[AnonymBruker]

Du får ta bilde av ungen hver dag da, morgen, ettermiddag, kveld. 

Anonymkode: de8b0...e31

[AnonymBruker]

Har barnet snakket med noen? F.eks. på skole, lærer eller helsesykepleier? Noen som kan skrive en uttalelse? Har du søkt Nav om bidrag? Nekter far for at samværet er som det er?

Anonymkode: 86d44...66c

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå far. Han ønsker jo ikke mindre samvær. Tenåringer er «rare» og det går nok mer på barnets løsrivninsprosess enn at faren ikke ser ungdommen. 
Dersom du blander økonomi inn i dette forverrer du nok situasjonen .. og.. om barnet er en normal 14 åring bør du kunne jobbe fleksitid uten problemer - forsåvitt helgejobbing også… 

 

Anonymkode: be1bf...8c5

[AnonymBruker]

Jeg mener man kan sende dokumentasjon til NAV over faktisk samvær, og be dem beregne bidrag på nytt basert på dette. Så blir far informert om resultatet. Om det tar seg opp med samvær, kan man endre bidraget igjen.

Anonymkode: a5307...987

[AnonymBruker]

Jeg husker selv da jeg var tenåring og min mor og far skilte lag. Jeg ønsket ikke være så ofte på besøk hos min far da jeg bodde fast hos min mor. Det var 2 timers reisevei til min far. Men jeg var på besøk ca 2-3 ganger i året. 

Ok her er Chatgpt sitt svar på ditt spm, ta det for hva det er:

 

1. Dokumentere manglende samvær

Du kan samle bevis på at den andre forelderen ikke har hatt samvær på seks måneder:

• Meldinger og e-poster som viser at du har forsøkt å avtale samvær, men at han ikke har møtt opp.
• Logg over samvær der du fører opp hvilke dager han egentlig har hatt barna (eller ikke hatt dem).
• Vitner, for eksempel barnehage/skole eller familie/venner som kan bekrefte at han ikke har hatt samvær.

2. Søke om endring av barnebidrag hos NAV

Selv om han nekter å signere en ny avtale, kan du be NAV fastsette barnebidrag basert på faktisk samvær.

• Gå inn på NAVs nettsider og søk om ny beregning av bidrag.
• Legg ved dokumentasjon som viser at den gjeldende avtalen ikke følges.

3. Foreslå at NAV innhenter informasjon

NAV kan be begge parter dokumentere samvær. Hvis han ikke kan vise til samvær, vil NAV ta hensyn til det ved fastsettelsen av barnebidraget.

4. Juridiske alternativer uten rettssak

Dersom NAV ikke kan endre bidraget basert på din dokumentasjon, kan du kontakte en advokat eller familievernkontoret for veiledning. Noen ganger kan en formell henvendelse fra en advokat få ham til å samarbeide uten å måtte gå til retten.

Selv om det føles unødvendig å ta rettslige steg, kan det være nødvendig for å sikre at bidraget blir riktig og at du får økonomisk støtte i henhold til faktisk omsorg. NAV kan være en god første instans før du vurderer andre juridiske skritt.

Anonymkode: a0b18...3df

[AnonymBruker]

Barnet er 14 og skal bli hørt, barnet har ikke mulighet til å velge bort samvær helt ut i fra gjeldende lover og regler MEN kan be om at far tilpasser samværsmengden og måten slik at det passer bedre for ungdommen. Feks MÅ det ikke være overnatting fre-søn annen hver helg eller 50/50, men det kan være "milkshake-dates", kino bare dem to, spise god mat sammen ute på et nøytral sted der far og datter kan få tid sammen bare de to, uten press og forventninger. Spesielt i en overgang mend DU OG FAR jobber sammen OG parallelt for å finne det underliggende årsak til at ungdommen ikke ønsker samvær og finne løsninger på sikt.

Dere er fremdeles foreldre sammen, dere må jobbe sammen, det kan ikke bare handle om bidrag.

Anonymkode: 5d964...758

[Irak]

Her fikk jeg bvtj til å dokumentere at barna bodde fast hos meg. Far ville ikke samarbeide med meg i forhold til samværsavtale. 

[AnonymBruker]

Kan ikke ungdommen selv bli med og forklare når han sist var hos far? 

Hva sier far om de spør når han sist så sønnen sin? Lyver han? 

Og ja, du skal selvfølgelig få bidra fra far, ta det gjennom nav.

Anonymkode: ff145...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

14

Ts

Anonymkode: f2d85...029

Om ungen er 14, kan du vel jobbe selv om han eller hun er hjemme? 

Anonymkode: ccef7...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om ungen er 14, kan du vel jobbe selv om han eller hun er hjemme? 

Anonymkode: ccef7...91d

Kaching, her er den midlertidige løsningen. Gjør dette og fortsett å forsøke å få hjelp av NAV og spør hva de trenger. 

Det er veldig greit at avtalen og virkeligheten stemmer overens. 

Men jobbe kan du fint i helger hvor barnet velger å være hjemme alene i ditt hjem fremfor hjemme hos far på samvær. 

Det er flust av 15-16åringer som flytter hjemmefra i hverdagene på hybel til VGs. Da går det fint å være hjemme alene noen vakter i helgene. Ikke sikkert de er våkne/hjemme heller. 

Anonymkode: c0e29...2f5

[AnonymBruker]

Om du har noe skriftlig fra bf som viser til at det ikke er samvær, så bruker du det som bevis. Antakeligvis vil du ikke få noe fra fvk som bekrefter at det ikke er samvær, men du kan jo prøve å spørre de om en bekreftelse av ett eller annet slag.

Men fra nav så står det i rundskrivet deres ang dette (se mine uthevinger for det som gjelder din sak):

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r55-02-for

§ 9 andre ledd – Uenighet om samvær som oppstår senere

[Tilføyd 12/08, endret 4/10, 9/12, 10/13, 10/14, 6/23]

Dersom faktisk samvær avviker fra avtalt eller offentlig fastsatt samvær, herunder et rettsforlik om samværet, kan det være urimelig dersom avtalen, fastsettelsen eller rettsforliket fortsatt skal legges til grunn for samværsfradraget. På denne bakgrunn er det gitt en unntaksregel i forskriften § 9 andre ledd. Unntaksregelen sier at dersom en av partene hevder at avtalen eller offentlig fastsatt samvær eller rettsforlik ikke følges, må den som setter fram påstanden, klart bevise at dette er tilfelle. Det vil i praksis være bidragsmottakeren (eller barnet når dette har fylt 18 år) som vil ha bevisbyrden der vedkommende hevder at det er mindre eller ikke noe samvær.

Unntaksregelen i forskriften § 9 andre ledd regulerer reduksjon av samværsfradraget. Bestemmelsen regulerer ikke tilfeller der den bidragspliktige hevder at samværet er økt i forhold til det som kommer fram i samværsavtalen, i avgjørelsen eller i et rettsforlik og bidragsmottaker ikke er enig i bidragspliktiges opplysninger. For at samværsfradraget skal kunne økes i forhold til avtalen/avgjørelsen, må partene endre samværsavtalen (muntlig eller skriftlig), eller få en offentlig avgjørelse om samværet (herunder inngå rettsforlik om samværet).

Det vil ofte være vanskelig for bidragsmottakeren å klart bevise eller dokumentere at den bidragspliktige ikke følger opp samværsavtalen/-avgjørelsen i den grad at samværet med barnet hører inn under den samværsklassen som følger av avtalen/avgjørelsen. Det som skal bevises etter andre ledd, er at en tidligere inngått avtale eller fastsettelse ikke følges følges og det ikke lenger er samvær eller samværet tilsvarer en lavere samværsklasse. Det kan etter omstendighetene være klart bevist at avtalen ikke følges, men være problematisk å fastslå hva som er faktisk samvær, eller om det er noe samvær i det hele tatt.

I tilfeller der bidragsmottakeren hevder at den bidragspliktige ikke overholder samværsavtalen, vil det være naturlig for ham/henne å legge fram uttalelser/bekreftelser fra hans/hennes familie eller andre privatpersoner som kjenner godt til forholdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke at slike uttalelser/bekreftelser ikke er tilstrekkelig til å oppfylle beviskravet. Det vil være vanskelig for NAV å vite om en privatperson er en slektning/venn eller en nøytral utenforstående. Bevisene må komme fra nøytralt hold. I praksis vil det si fra offentlige eller private instanser som barnehage, skole og lignende. Et eksempel kan være der bidragsmottakeren legger fram dokumentasjon fra barnehagen/skolen om at det er hun/han som kjører og henter barnet i barnehagen/skolen på tidspunkter da barnet i henhold til samværsavtalen/-avgjørelsen skulle vært hos den bidragspliktige. I et slikt tilfelle må det kunne anses at beviskravet er oppfylt. NAV må i alle tilfeller foreta en konkret vurdering av de opplysningene/bevisene som bidragsmottakeren legger fram.

Eventuelt kan et nøytralt bevis som alene kan virke litt for svakt, kunne forsterkes med andre bevis slik at opplysningene sett under ett anses tilstrekkelig til å bli avgjørende i saken. De sistnevnte bevisene må da ikke være svekket av motbevis fra den andre parten.

Selv om det er bidragsmottaker som har bevisbyrden, så har NAV en selvstendig plikt til å opplyse saken så godt som mulig før vedtak fattes, jf forvaltningsloven § 17 første ledd. NAV plikter derfor å be bidragspliktige redegjøre for samværet. Dersom bidragspliktige ikke er villig til å forklare seg om samværet etter direkte spørsmål fra NAV, vil det i bevisvurderingen tale i vedkommende disfavør

I mange saker vil situasjonen være slik at en part ikke klarer å legge fram gode nok bevis til å oppnå det vedkommende ønsker. Det er et faktum som arbeids- og velferdsetaten må forholde seg til, og vedtak må da bli gjort ut fra hvordan saken står. Det er partene selv som har ansvaret for å legge fram avtaler eller eventuelle avgjørelser som beskriver den faktiske situasjonen med hensyn til samværet.

Når det gjelder uttalelser fra barn under 18 år bør det vises forsiktighet ved bruken av disse som bevis for eller mot samvær. Barn kan i denne sammenheng være i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Ved å legge avgjørende vekt på barns uttalelser vil presset på barna i slike situasjoner kunne øke. En uttalelse fra barnet kan tillegges økende vekt etter som barnet nærmer seg myndighetsalderen. Denne praksisen er i tråd med Sivilombudsmannens uttalelser i sak 2011/901. Der uttalte ombudsmannen blant annet:

«I en tidligere sak (2010/1851) har jeg uttalt at jeg mener barnets uttalelser må kunne tillegges bevisverdi når barnet nærmer seg alderen der det selv får partsstatus i saken. Med henvisning til at en skriftlig bekreftelse fra bidragsbarn over 18 år i henhold til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv anses som tilstrekkelig bevis, mente jeg at også bidragsbarnets mening må tillegges økende vekt jo nærmere det kommer denne alderen.

Barnet i sak 2010/1851 var på tidspunktet for uttalelsen om samværet 17 år gammelt. I sak 2011/901 var barnet 15 år da uttalelsen om samværet ble gitt og uttalelsen ble ikke vektlagt i samme grad.

Det har i tillegg betydning i hvilken sammenheng uttalelsen er gitt. En uttalelse om samværet gitt til en offentlig person/instans bør tillegges mer vekt enn en uttalelse som er sendt inn som vedlegg til bidragsmottakers eller bidragspliktiges klage.

 

 

 

Anonymkode: 29aa0...f9a