Kontakt med faren min føles mer som en byrde enn noe annet. Normalt?

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg bare må ta meg sammen her, eller om det jeg opplever er en vanlig reaksjon. Faren min var alltid oppfarende og hissig i oppveksten min. Han var snill også og verken slem eller voldelig, men følte likevel jeg måtte gå på eggeskall rundt ham, for han reagerte veldig raskt og veldig kraftig på den minste ting. 

Da jeg var 11 år og søsknene mine enda yngre skilte mamma og pappa seg, og han stakk til andre siden av landet. Det var en periode på et halvt år der vi ikke hadde noe kontakt, for han var på reise med nyedama i et annet europeisk land i et halvt år. Det sa han ikke fra om, og han sluttet å ta telefonen. Hadde vel kontakt noen ganger i året etter dette.

Ti år senere ble det slutt med dama, og plutselig bestemte han seg for å flytte tilbake hit. Han har aldri beklagd eller vist noe anger for at han bare stakk da vi var små, men han kom durende inn i livene våre igjen og forventer å bli behandlet som en helt vanlig forelder. Sannheten er at jeg er like lite knyttet til ham som enhver perifer grandonkel, og det er sånn jeg oppfører meg overfor ham også.

For noen måneder siden hisset han seg kraftig opp over en filleting som ingen normale mennesker i hele verden hadde reagert på, og sendte flere stygge meldinger til ene søskenet mitt, der han blant annet skrev at han kom til å kutte kontakten med oss. Budskapet gjorde meg ikke trist, bare sur på det som var en total overreaksjon fra hans side, og den totale mangelen på selvinnsikt og sosiale antenner. Etter det har vi ikke pratet noe utenom en nyttårshilsen, og unnskyldningen fra hans side har uteblitt. Han har hatt noen forsøk på å ta kontakt, men later som at de stygge meldingene han sendte ikke ekisterer. Han har forsøkt å "kjøpe" oss tilbake med blant annet noen julegaver, men det gjør meg bare kvalm.

Føler meg så kjølig overfor ham nå og har ingen ønske eller behov for kontakt. Samtidig er det vanskelig å aktivt bryte kontakten, og jeg vet ikke om det er det jeg vil. Hadde han bare latt oss være i fred hadde det vært lett, men han tar kontakt innimellom. 

Hva i allverden bør jeg gjøre her? Blir så sliten av å ha et familiemedlem som oppfører seg sånn.

Anonymkode: 826fe...6ab

[AnonymBruker]

Hva slags far truer med å "kutte kontakt igjen" ...virker ikke som om det er noe han angrer for å ha gjort tidligere  heller. 

Anonymkode: 76bfc...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Lurer på om jeg bare må ta meg sammen her, eller om det jeg opplever er en vanlig reaksjon. Faren min var alltid oppfarende og hissig i oppveksten min. Han var snill også og verken slem eller voldelig, men følte likevel jeg måtte gå på eggeskall rundt ham, for han reagerte veldig raskt og veldig kraftig på den minste ting. 

Da jeg var 11 år og søsknene mine enda yngre skilte mamma og pappa seg, og han stakk til andre siden av landet. Det var en periode på et halvt år der vi ikke hadde noe kontakt, for han var på reise med nyedama i et annet europeisk land i et halvt år. Det sa han ikke fra om, og han sluttet å ta telefonen. Hadde vel kontakt noen ganger i året etter dette.

Ti år senere ble det slutt med dama, og plutselig bestemte han seg for å flytte tilbake hit. Han har aldri beklagd eller vist noe anger for at han bare stakk da vi var små, men han kom durende inn i livene våre igjen og forventer å bli behandlet som en helt vanlig forelder. Sannheten er at jeg er like lite knyttet til ham som enhver perifer grandonkel, og det er sånn jeg oppfører meg overfor ham også.

For noen måneder siden hisset han seg kraftig opp over en filleting som ingen normale mennesker i hele verden hadde reagert på, og sendte flere stygge meldinger til ene søskenet mitt, der han blant annet skrev at han kom til å kutte kontakten med oss. Budskapet gjorde meg ikke trist, bare sur på det som var en total overreaksjon fra hans side, og den totale mangelen på selvinnsikt og sosiale antenner. Etter det har vi ikke pratet noe utenom en nyttårshilsen, og unnskyldningen fra hans side har uteblitt. Han har hatt noen forsøk på å ta kontakt, men later som at de stygge meldingene han sendte ikke ekisterer. Han har forsøkt å "kjøpe" oss tilbake med blant annet noen julegaver, men det gjør meg bare kvalm.

Føler meg så kjølig overfor ham nå og har ingen ønske eller behov for kontakt. Samtidig er det vanskelig å aktivt bryte kontakten, og jeg vet ikke om det er det jeg vil. Hadde han bare latt oss være i fred hadde det vært lett, men han tar kontakt innimellom. 

Hva i allverden bør jeg gjøre her? Blir så sliten av å ha et familiemedlem som oppfører seg sånn.

Anonymkode: 826fe...6ab

Man må ikke ha kontakt med giftige familiemedlemmer. Du har full rett til å kutte kontakten. Blokker i alle kanaler. Han høres ikke ut som en god far og det er du sikkert klar over selv..

Anonymkode: 0a919...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva slags far truer med å "kutte kontakt igjen" ...virker ikke som om det er noe han angrer for å ha gjort tidligere  heller. 

Anonymkode: 76bfc...7c8

Lurer jeg og på. Etter jeg fikk barn selv ble det veldig klart for meg hvor sykt det er å stikke fra barna sine som han gjorde.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man må ikke ha kontakt med giftige familiemedlemmer. Du har full rett til å kutte kontakten. Blokker i alle kanaler. Han høres ikke ut som en god far og det er du sikkert klar over selv..

Anonymkode: 0a919...c5c

Jepp, veldig klar over det. 

Anonymkode: 826fe...6ab

[AnonymBruker]

Du må ikke kutte kontakten. Du kan fase ham ut så dere sjeldent ses og har kontakt, uten at det er avtalt noe rundt det. Så bare lar du være å føle ansvar for ham og relasjonen dere har. Det er helt naturlig at dere ikke har en tett relasjon med den historikken - og du behøver ikke late som. Det kan være lurt å ha tenkt ut på forhånd hvordan du vil forholde deg til ulike utspill. Hvis han vil møtes, så kan du si at han skylder X en ordentlig unnskyldning først, for slikt spetakkel vil dere ikke ha. Det må gå an å oppføre seg når man er voksen.

Anonymkode: 732e3...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Lurer på om jeg bare må ta meg sammen her, eller om det jeg opplever er en vanlig reaksjon. Faren min var alltid oppfarende og hissig i oppveksten min. Han var snill også og verken slem eller voldelig, men følte likevel jeg måtte gå på eggeskall rundt ham, for han reagerte veldig raskt og veldig kraftig på den minste ting. 

Da jeg var 11 år og søsknene mine enda yngre skilte mamma og pappa seg, og han stakk til andre siden av landet. Det var en periode på et halvt år der vi ikke hadde noe kontakt, for han var på reise med nyedama i et annet europeisk land i et halvt år. Det sa han ikke fra om, og han sluttet å ta telefonen. Hadde vel kontakt noen ganger i året etter dette.

Ti år senere ble det slutt med dama, og plutselig bestemte han seg for å flytte tilbake hit. Han har aldri beklagd eller vist noe anger for at han bare stakk da vi var små, men han kom durende inn i livene våre igjen og forventer å bli behandlet som en helt vanlig forelder. Sannheten er at jeg er like lite knyttet til ham som enhver perifer grandonkel, og det er sånn jeg oppfører meg overfor ham også.

For noen måneder siden hisset han seg kraftig opp over en filleting som ingen normale mennesker i hele verden hadde reagert på, og sendte flere stygge meldinger til ene søskenet mitt, der han blant annet skrev at han kom til å kutte kontakten med oss. Budskapet gjorde meg ikke trist, bare sur på det som var en total overreaksjon fra hans side, og den totale mangelen på selvinnsikt og sosiale antenner. Etter det har vi ikke pratet noe utenom en nyttårshilsen, og unnskyldningen fra hans side har uteblitt. Han har hatt noen forsøk på å ta kontakt, men later som at de stygge meldingene han sendte ikke ekisterer. Han har forsøkt å "kjøpe" oss tilbake med blant annet noen julegaver, men det gjør meg bare kvalm.

Føler meg så kjølig overfor ham nå og har ingen ønske eller behov for kontakt. Samtidig er det vanskelig å aktivt bryte kontakten, og jeg vet ikke om det er det jeg vil. Hadde han bare latt oss være i fred hadde det vært lett, men han tar kontakt innimellom. 

Hva i allverden bør jeg gjøre her? Blir så sliten av å ha et familiemedlem som oppfører seg sånn.

Anonymkode: 826fe...6ab

Kanskje bedre å bare ikke ha kontakt med han? Ikke bra for noen av dere. Ikke meningen dere skal gå på eggeskall rundt egen far, hvilken glede gir det i livet? Bare stress...

Det at han bare stakk og ikke har vist interesse på så mange år er hans egen feil, no er han ensom og alene og vil ha noen rundt seg, ikke være alene, men det der er absolutt ingen måte å gjøre det på. Mulig pga min oppvekst med så mye drit at jeg aldri hadde klart å forholde meg til den personen!Ville faktisk bare sagt, vi er ikke interessert i å ha noe med deg å gjøre , du har ikke brydd deg i alle år vi trengte deg. Du bare stakk fra oss. Så du kan bare stikke igjen!

 

Anonymkode: 1dcc0...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ikke kutte kontakten. Du kan fase ham ut så dere sjeldent ses og har kontakt, uten at det er avtalt noe rundt det. Så bare lar du være å føle ansvar for ham og relasjonen dere har. Det er helt naturlig at dere ikke har en tett relasjon med den historikken - og du behøver ikke late som. Det kan være lurt å ha tenkt ut på forhånd hvordan du vil forholde deg til ulike utspill. Hvis han vil møtes, så kan du si at han skylder X en ordentlig unnskyldning først, for slikt spetakkel vil dere ikke ha. Det må gå an å oppføre seg når man er voksen.

Anonymkode: 732e3...287

Ja, det er egentlig det jeg har gjort i stor grad siden han flyttet tilbake, bare unngått å ta noe ansvar for relasjonen. Nylig tok han kontakt igjen og da konfronterte jeg ham med at han bør si unnskyld, men siden har han bare ignorert. Som han alltid gjør når det forventes ar han tar ansvar. Jeg er så drittlei hele fyren.

Anonymkode: 826fe...6ab

[Daisy-love]

Du har lov å sette grenser, og jeg hadde bare faset ham ut. Sånn om du ikke har behov for å si ditt til ham. Høres ikke ut som en som tar så mye til seg, så jeg tror jeg hadde spart på energien og bare faset ut. Håper det går greit med søsken også oppi dette. Det høres ikke ut som en mann en vil ha i livet sitt, og det kommer fra noen som har måttet kutte kontakten med noen familiemedlemmer for å ivareta egen helse. Trist, men dessverre en realitet, og kun en selv kan sette disse grensene som voksen, og si hva som er best for dere i den sesongen av livet dere er i nå. 
Lykke til, jeg vet det er tøft 💚

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det opp med han. Jeg hadde sagt:" Du forsvinner ut av livet vårt og fjaser rundt med ei dame i 10 år, for så å dukke opp og holde på slik? Jeg har ingen dype følelser for seg. Så det er helt greit at du forsvinner. Men hvis du blir, så må du skjerpe deg og dessuten komme med en beklagelse som det fuckings skinner av". 

Anonymkode: f27b8...d61

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (9 timer siden):

Du har lov å sette grenser, og jeg hadde bare faset ham ut. Sånn om du ikke har behov for å si ditt til ham. Høres ikke ut som en som tar så mye til seg, så jeg tror jeg hadde spart på energien og bare faset ut. Håper det går greit med søsken også oppi dette. Det høres ikke ut som en mann en vil ha i livet sitt, og det kommer fra noen som har måttet kutte kontakten med noen familiemedlemmer for å ivareta egen helse. Trist, men dessverre en realitet, og kun en selv kan sette disse grensene som voksen, og si hva som er best for dere i den sesongen av livet dere er i nå. 
Lykke til, jeg vet det er tøft 💚

Takk 💜 Vi har det heldigvis fint alle sammen, og hans handlinger oppigjennom har ikke preget oss nevneverdig. Moren vår og resten av familien har alltid vært tilstedeværende og trygge, så det er bare faren vår som alltid har vært en løs kanon. Verste er jo at han har et tidligere kull med barn også, som han gjorde akkurat det samme med før han fikk oss! 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde tatt det opp med han. Jeg hadde sagt:" Du forsvinner ut av livet vårt og fjaser rundt med ei dame i 10 år, for så å dukke opp og holde på slik? Jeg har ingen dype følelser for seg. Så det er helt greit at du forsvinner. Men hvis du blir, så må du skjerpe deg og dessuten komme med en beklagelse som det fuckings skinner av". 

Anonymkode: f27b8...d61

Så tøff er jeg ikke 😅 Selv om det er det jeg gjerne skulle sagt.

Anonymkode: 826fe...6ab

[AnonymBruker]

Skriv et brev der du forteller hvordan du har opplevd og opplever han og alt han ikke har gjort og alt han har gjort mot dere!

Jeg skrev et brev til min far som tjueåring, da var jeg så møkkalei hans oppførsel og alt han gikk rundt og sa til folk at jeg hadde fått mer enn nok! Det var veldig befriende! Vi fikk litt kontakt igjen da farfar døde, men så kuttet jeg han ut igjen fordi han ble alt for intens. Vi treffes imidlertidig en gang eller to i året grunnet barnebarn/tantebarn, men det aldri noen samtaler mellom oss, jeg er høflig og sier hei/ha det og kan til nød delta i en samtale om det er høyst nødvendig men thats it! Jeg vet at han går rundt og lyger til folk om at jeg nekter å ta telefonen om han ringer, men det får han bare gjøre, det gir han åpenbart en glede!

Anonymkode: 456ac...c1d

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk 💜 Vi har det heldigvis fint alle sammen, og hans handlinger oppigjennom har ikke preget oss nevneverdig. Moren vår og resten av familien har alltid vært tilstedeværende og trygge, så det er bare faren vår som alltid har vært en løs kanon. Verste er jo at han har et tidligere kull med barn også, som han gjorde akkurat det samme med før han fikk oss! 

Så tøff er jeg ikke 😅 Selv om det er det jeg gjerne skulle sagt.

Anonymkode: 826fe...6ab

Godt å høre at det går fint med dere alle sammen tross alt 💚 Det hjelper noe enormt å ha en stødig forelder, det kan ha alt å si 💚 Godt dere har andre også. 
Noen evner jo ikke å se sine egne feil, og gjør det samme igjen og igjen. Jeg har selv bare distansert meg selv, og levd mitt liv sånn som dere. Ikke alltid en trenger å ta et oppgjør, men bare ta avstand. Det kommer selvsagt an på omstendighetene og hvor mye kontakt folk tar og hva det gjør med en. Her har en prøvd å få kontakt etter mange år, men jeg har valgt å ignorere. Har det i bero, og får se om det blir noe mer. Virker som din far er mer oppsøkende da, og det er slitsomt. 
Det er i hvert fall lov å sette grenser, og ta avstand. Ingen kan kreve kontakt, selv om det dessverre er en del som tror det er sånn det er 🙄 En er ingen pappa bare fordi en har gitt fra seg litt sæd, satt sånn litt på spissen. Ta vare på dere selv 💚

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det er egentlig det jeg har gjort i stor grad siden han flyttet tilbake, bare unngått å ta noe ansvar for relasjonen. Nylig tok han kontakt igjen og da konfronterte jeg ham med at han bør si unnskyld, men siden har han bare ignorert. Som han alltid gjør når det forventes ar han tar ansvar. Jeg er så drittlei hele fyren.

Anonymkode: 826fe...6ab

Veldig bra at du konfronterte ham og sa at han bør si unnskyld. Det er hans valg da å ignorere. Neste gang han tar kontakt, så gjør det samme og si at dere ikke aksepterer slik oppførsel som han gjorde mot søskenet ditt. Det kan være lurt å ha en dialog med søskene dine om det slik at dere alle sier det samme til ham og støtter hverandre. 

Anonymkode: fd114...6a7

[AnonymBruker]

Tror ikke anklager og lange meldinger og forventning om unnskyldning er veien å gå. 

Ville distansert meg mest mulig, kanskje med en enkel god jul melding en gang i året.

Ikke svar på meldinger, om du gjør det, svar veldig kort. 

Ja/nei/beklager, det passer ikke, beklager, ikke interessert osv

Ikke bedra til konflikteskalering, han har selv lagt opp til distanse.

Anonymkode: 4a195...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du må ikke kutte kontakten. Du kan fase ham ut så dere sjeldent ses og har kontakt, uten at det er avtalt noe rundt det. Så bare lar du være å føle ansvar for ham og relasjonen dere har. Det er helt naturlig at dere ikke har en tett relasjon med den historikken - og du behøver ikke late som. Det kan være lurt å ha tenkt ut på forhånd hvordan du vil forholde deg til ulike utspill. Hvis han vil møtes, så kan du si at han skylder X en ordentlig unnskyldning først, for slikt spetakkel vil dere ikke ha. Det må gå an å oppføre seg når man er voksen.

Anonymkode: 732e3...287

Enig. Denne strategien kjører jeg. Har en far som var svært autoritær i barndommen , og flere episoder med stygge meldinger til meg og søsteren min dersom vi gjør noe han er uenig i , eller sier han imot. Han har også blokkert oss , og fremstilt det som om vi er "heldige" når han tar kontakt igjen. 

Jeg bare prøver å ha minst mulig med han,  men oppfører meg vanlig de få gangene han er innom , og snakker av og til med han i tlf. Orker ikke drama, eller bruke energi på krangel. Han har også mistet alle vennene sine omtrent med den oppførselen sin, så synes egentlig litt synd på han på en måte. Eneste han har i livet er dama hans , som er fra Thailand- og er vel mye kjøpt og betalt.  Jeg har min egen familie. Så han får bare tro at ting er greit. Har sagt ifra dersom det er noen svært grove overtramp,  men på en ordentlig måte og da har han faktisk beklaget seg - på sin egen spesielle måte. "Beklager , men dere må ha respekt for meg. Husk at jeg kan gjøre dere arveløse".

Anonymkode: 47972...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Denne strategien kjører jeg. Har en far som var svært autoritær i barndommen , og flere episoder med stygge meldinger til meg og søsteren min dersom vi gjør noe han er uenig i , eller sier han imot. Han har også blokkert oss , og fremstilt det som om vi er "heldige" når han tar kontakt igjen. 

Jeg bare prøver å ha minst mulig med han,  men oppfører meg vanlig de få gangene han er innom , og snakker av og til med han i tlf. Orker ikke drama, eller bruke energi på krangel. Han har også mistet alle vennene sine omtrent med den oppførselen sin, så synes egentlig litt synd på han på en måte. Eneste han har i livet er dama hans , som er fra Thailand- og er vel mye kjøpt og betalt.  Jeg har min egen familie. Så han får bare tro at ting er greit. Har sagt ifra dersom det er noen svært grove overtramp,  men på en ordentlig måte og da har han faktisk beklaget seg - på sin egen spesielle måte. "Beklager , men dere må ha respekt for meg. Husk at jeg kan gjøre dere arveløse".

Anonymkode: 47972...959

Mange ganger bare lar jeg det han sier gå inn det ene øret og ut det andre. Svarer bare "mhm". Jeg har prøvd lange meldinger og forklare,  men det løser ingenting.  Bidrar bare til konflikt , og når han er i en konflikt så lager han bare et helvete , så jeg prøver bare å ikke bruke energi på det. 

Svar kort på meldinger,  kort og nøytralt. 

Vær vanlig dersom dere møtes.

Ikke ta iniativ utover det han gjør. 

Prøv å ikke la det styre livet ditt. Fokuser på det livet du lever nå med din familie. 

Ingen vits å prøve og forklare/sende meldinger. Han kommer ikke til å skjønne det, og du blir bare skuffet. 

Anonymkode: 47972...959

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med halvsøster fordi det er stor aldersforskjell og det har vært mye sjalusi og vonde følelser. Hun er den eldste og er 16 år eldre. Men om hun hadde spurt om hjelp så hadde jeg stilt opp av samvittighetsgrunner. 

Anonymkode: 9dc79...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Enig. Denne strategien kjører jeg. Har en far som var svært autoritær i barndommen , og flere episoder med stygge meldinger til meg og søsteren min dersom vi gjør noe han er uenig i , eller sier han imot. Han har også blokkert oss , og fremstilt det som om vi er "heldige" når han tar kontakt igjen. 

Jeg bare prøver å ha minst mulig med han,  men oppfører meg vanlig de få gangene han er innom , og snakker av og til med han i tlf. Orker ikke drama, eller bruke energi på krangel. Han har også mistet alle vennene sine omtrent med den oppførselen sin, så synes egentlig litt synd på han på en måte. Eneste han har i livet er dama hans , som er fra Thailand- og er vel mye kjøpt og betalt.  Jeg har min egen familie. Så han får bare tro at ting er greit. Har sagt ifra dersom det er noen svært grove overtramp,  men på en ordentlig måte og da har han faktisk beklaget seg - på sin egen spesielle måte. "Beklager , men dere må ha respekt for meg. Husk at jeg kan gjøre dere arveløse".

Anonymkode: 47972...959

Æsj, høres ut som min far. "Heldigvis" har han bare masse gjeld, så jeg er ikke bekymret for å bli arveløs akkurat.

Sjarmtrollet svarte meg på konfrontasjonen i dag, først vinklet han det over på at det er han det er synd på (😂😂😂) og så sa han at han ikke har noe å beklage for. Han skal vel benekte at meldingene noengang ble sendt fra ham, kanskje skylde på en hacker eller dama eller noe. Blir spennende.

Anonymkode: 826fe...6ab