Jeg har fått romantiske tanker om kollega

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje du skal fortelle kona di at du har fått følelser for en annen, og hva det har hjulpet deg å innse. Altså ikke si det for å skremme eller true henne, men noen kan ha godt av å bli påminnet at man faktisk kan miste sin partner. Kanskje hun da er mer villig til å høre på hva du trenger, rett og slett.

Anonymkode: 42c07...4fd

Dristig forslag. Tror jeg må tygge litt på akkurat dette. Men takk.

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

Irak skrev (6 minutter siden):

Er ingen som er tankelesere, og ofte tenker man ulikt og forskjellig. Er det ikke respekt for det, så er det ikke bra. Da er det nedlatende holdninger overfor deg. 

Høres ut som hun ikke evner, klarer eller vil se et annet perspektiv. Om det er hennes sannhet som blir rådende, så kan du oppleve at du selv blir mindre og mindre. 

Da kan veien til å fascineres av andre være kort. 

Ja, jeg sa senest i dag at jeg opplever noe av det hun gjorde og sa som nedlatende. Hun gikk i forsvar og ville forklare hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Etterfulgt av spørmålet om jeg forstår utifra forklaringen at det ikke er ment nedlatende. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg bare godtok. Hva hun gjorde er en lang forklaring.

Jeg har faktisk ikke ordene som klarer å få henne til å forstå. Vil av og til bare høre henne si "unnskyld" Men det kommer liksom ikke bare sånn. Det skal først forklares, så skal jeg forstå, så gjerne en forklaring på hvorfor hun ikke sier unnskyld, så skal det nevnes til slutt at hun ikke føler for å si unnskyld siden hun ikke mente å være nedlatende. Og sånn går det, om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 064e2...044

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg sa senest i dag at jeg opplever noe av det hun gjorde og sa som nedlatende. Hun gikk i forsvar og ville forklare hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Etterfulgt av spørmålet om jeg forstår utifra forklaringen at det ikke er ment nedlatende. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg bare godtok. Hva hun gjorde er en lang forklaring.

Jeg har faktisk ikke ordene som klarer å få henne til å forstå. Vil av og til bare høre henne si "unnskyld" Men det kommer liksom ikke bare sånn. Det skal først forklares, så skal jeg forstå, så gjerne en forklaring på hvorfor hun ikke sier unnskyld, så skal det nevnes til slutt at hun ikke føler for å si unnskyld siden hun ikke mente å være nedlatende. Og sånn går det, om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 064e2...044

Da har ikke jeg så stor tro på at dette kommer til å bli noe bedre dessverre...

Dette hørtes vondt ut. Om hun ikke klarer å ta ansvar for sin adferd ja da er det ikke mye håp. Erfaringsmessig så blir det nok ikke noe bedre, heller verre.

Ja det går i ring. Det har du helt rett i. 

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Velger å legge det ved likevel. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (30 minutter siden):

Da har ikke jeg så stor tro på at dette kommer til å bli noe bedre dessverre...

Dette hørtes vondt ut. Om hun ikke klarer å ta ansvar for sin adferd ja da er det ikke mye håp. Erfaringsmessig så blir det nok ikke noe bedre, heller verre.

Ja det går i ring. Det har du helt rett i. 

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Velger å legge det ved likevel. 

Takk.

Kjenner meg igjen i noen ting, men ikke et flertall av det som står her. 

Men innimellom lurer jeg hva som gjør at hun ikke klarer å lytte til det jeg sier, uten å måtte starte en diskusjon om at det var sånn det var. Hennes mor har sagt at hun var sta som barn. Det er hun enda. Sta og stolt. Det en veldig vanskelige å ha en dialog med noen som står på prinsippene sine. Konstant. 

 

Anonymkode: 064e2...044

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk.

Kjenner meg igjen i noen ting, men ikke et flertall av det som står her. 

Men innimellom lurer jeg hva som gjør at hun ikke klarer å lytte til det jeg sier, uten å måtte starte en diskusjon om at det var sånn det var. Hennes mor har sagt at hun var sta som barn. Det er hun enda. Sta og stolt. Det en veldig vanskelige å ha en dialog med noen som står på prinsippene sine. Konstant. 

 

Anonymkode: 064e2...044

Bare hyggelig 😄

Sta og stolt er ikke farlig å være det. Kommer an på graden av det, men å ikke klare og vise respekt og hensyn i en nær relasjon er skummelt synes jeg. Å ikke kunne si unnskyld er overhodet ikke bra. 

Jeg kan være sta. Stolt er jeg ikke. Tar jeg feil så innrømmer jeg det. Klarer man ikke det, så har man et stort problem. Stolt av meg selv er jeg. (dette var bare for gi eksempler på, og illustrere mine egenskaper). Selvinnsikt er viktig. 

Jeg har forstått og akseptert at det er ikke alt jeg kan forstå. Man kan ikke gruble seg ihjel heller over slike mennesker. Nok er nok. Slik tenker jeg om jeg opplever en relasjon veldig vanskelig. Alle har en tåleevne. 

Spørsmålet er...Hvor lenge orker du dette? 

Dette må jo tære veldig på deg som person. 

 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (18 minutter siden):

Bare hyggelig 😄

Sta og stolt er ikke farlig å være det. Kommer an på graden av det, men å ikke klare og vise respekt og hensyn i en nær relasjon er skummelt synes jeg. Å ikke kunne si unnskyld er overhodet ikke bra. 

Jeg kan være sta. Stolt er jeg ikke. Tar jeg feil så innrømmer jeg det. Klarer man ikke det, så har man et stort problem. Stolt av meg selv er jeg. (dette var bare for gi eksempler på, og illustrere mine egenskaper). Selvinnsikt er viktig. 

Jeg har forstått og akseptert at det er ikke alt jeg kan forstå. Man kan ikke gruble seg ihjel heller over slike mennesker. Nok er nok. Slik tenker jeg om jeg opplever en relasjon veldig vanskelig. Alle har en tåleevne. 

Spørsmålet er...Hvor lenge orker du dette? 

Dette må jo tære veldig på deg som person. 

 

 

Jada. Stolt er ikke negativt. Men når det står i veien for å innrømme en feil, da blir det negativt. 

Nei, kanskje vi ikke forstår hverandre. Så det er kanskje like greit å bo litt alene. Så kan jeg ihvertfall forstå meg selv. 

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

Virker som du egentlig leter etter en «god nok» grunn for å kunne forlate din kone. Kanskje for fasaden sin del?

Virker som du har båret dette forholdet for dere begge lenge nok, mens hun bare henger med og tar det og deg, fullstendig for gitt.

Skill deg nå mens dere fortsatt kan være venner, enn som bitter, når forholdet også har fått de siste spreke/friske årene dine.

Velg deg selv for en gangs skyld. Lev livet sånn DU ønsker det. Lev ut drømmene dine i den grad det er mulig! Har en følelse av at du aldri vil komme til å angre. Bare at altfor mange er for tafatte og ikke tar tak i sitt eget liv. I forholdet du er nå kommer du ikke til å hverken vokse eller utvikle deg noe mer. Kun være en slave i eget liv. Et kvart århundre burde være mer enn nok. Orker du det samme greiene på repeat de neste 20 årene….? 

Tenk på hvor fantastisk livet kan være om du deler det med noen som ser deg, respekterer deg, gleder seg over deg og elsker å tilbringe tid og nye eventyr sammen med deg! Som ser på deg som en gave og berikelse for eget liv! Tror livet ditt kunne vist deg dimensjoner du aldri har opplevd fordi du har hatt så tunnelsyn på at dette forholdet absolutt må holdes ut i, selv om det ikke gir deg noe som helst. 

Ikke vent. Handle. Tiden din får du aldri tilbake. I din alder har du ingenting å utsette. I morgen kan det være for sent. Våg å leve DITT liv. Lykke til!

Anonymkode: e55cf...38a