Jeg har fått romantiske tanker om kollega

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje du skal fortelle kona di at du har fått følelser for en annen, og hva det har hjulpet deg å innse. Altså ikke si det for å skremme eller true henne, men noen kan ha godt av å bli påminnet at man faktisk kan miste sin partner. Kanskje hun da er mer villig til å høre på hva du trenger, rett og slett.

Anonymkode: 42c07...4fd

Dristig forslag. Tror jeg må tygge litt på akkurat dette. Men takk.

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

Irak skrev (6 minutter siden):

Er ingen som er tankelesere, og ofte tenker man ulikt og forskjellig. Er det ikke respekt for det, så er det ikke bra. Da er det nedlatende holdninger overfor deg. 

Høres ut som hun ikke evner, klarer eller vil se et annet perspektiv. Om det er hennes sannhet som blir rådende, så kan du oppleve at du selv blir mindre og mindre. 

Da kan veien til å fascineres av andre være kort. 

Ja, jeg sa senest i dag at jeg opplever noe av det hun gjorde og sa som nedlatende. Hun gikk i forsvar og ville forklare hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Etterfulgt av spørmålet om jeg forstår utifra forklaringen at det ikke er ment nedlatende. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg bare godtok. Hva hun gjorde er en lang forklaring.

Jeg har faktisk ikke ordene som klarer å få henne til å forstå. Vil av og til bare høre henne si "unnskyld" Men det kommer liksom ikke bare sånn. Det skal først forklares, så skal jeg forstå, så gjerne en forklaring på hvorfor hun ikke sier unnskyld, så skal det nevnes til slutt at hun ikke føler for å si unnskyld siden hun ikke mente å være nedlatende. Og sånn går det, om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 064e2...044

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg sa senest i dag at jeg opplever noe av det hun gjorde og sa som nedlatende. Hun gikk i forsvar og ville forklare hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Etterfulgt av spørmålet om jeg forstår utifra forklaringen at det ikke er ment nedlatende. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg bare godtok. Hva hun gjorde er en lang forklaring.

Jeg har faktisk ikke ordene som klarer å få henne til å forstå. Vil av og til bare høre henne si "unnskyld" Men det kommer liksom ikke bare sånn. Det skal først forklares, så skal jeg forstå, så gjerne en forklaring på hvorfor hun ikke sier unnskyld, så skal det nevnes til slutt at hun ikke føler for å si unnskyld siden hun ikke mente å være nedlatende. Og sånn går det, om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 064e2...044

Da har ikke jeg så stor tro på at dette kommer til å bli noe bedre dessverre...

Dette hørtes vondt ut. Om hun ikke klarer å ta ansvar for sin adferd ja da er det ikke mye håp. Erfaringsmessig så blir det nok ikke noe bedre, heller verre.

Ja det går i ring. Det har du helt rett i. 

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Velger å legge det ved likevel. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (30 minutter siden):

Da har ikke jeg så stor tro på at dette kommer til å bli noe bedre dessverre...

Dette hørtes vondt ut. Om hun ikke klarer å ta ansvar for sin adferd ja da er det ikke mye håp. Erfaringsmessig så blir det nok ikke noe bedre, heller verre.

Ja det går i ring. Det har du helt rett i. 

https://dinutvei.no/vold-i-naere-relasjoner/hva-er-psykisk-vold/

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Velger å legge det ved likevel. 

Takk.

Kjenner meg igjen i noen ting, men ikke et flertall av det som står her. 

Men innimellom lurer jeg hva som gjør at hun ikke klarer å lytte til det jeg sier, uten å måtte starte en diskusjon om at det var sånn det var. Hennes mor har sagt at hun var sta som barn. Det er hun enda. Sta og stolt. Det en veldig vanskelige å ha en dialog med noen som står på prinsippene sine. Konstant. 

 

Anonymkode: 064e2...044

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk.

Kjenner meg igjen i noen ting, men ikke et flertall av det som står her. 

Men innimellom lurer jeg hva som gjør at hun ikke klarer å lytte til det jeg sier, uten å måtte starte en diskusjon om at det var sånn det var. Hennes mor har sagt at hun var sta som barn. Det er hun enda. Sta og stolt. Det en veldig vanskelige å ha en dialog med noen som står på prinsippene sine. Konstant. 

 

Anonymkode: 064e2...044

Bare hyggelig 😄

Sta og stolt er ikke farlig å være det. Kommer an på graden av det, men å ikke klare og vise respekt og hensyn i en nær relasjon er skummelt synes jeg. Å ikke kunne si unnskyld er overhodet ikke bra. 

Jeg kan være sta. Stolt er jeg ikke. Tar jeg feil så innrømmer jeg det. Klarer man ikke det, så har man et stort problem. Stolt av meg selv er jeg. (dette var bare for gi eksempler på, og illustrere mine egenskaper). Selvinnsikt er viktig. 

Jeg har forstått og akseptert at det er ikke alt jeg kan forstå. Man kan ikke gruble seg ihjel heller over slike mennesker. Nok er nok. Slik tenker jeg om jeg opplever en relasjon veldig vanskelig. Alle har en tåleevne. 

Spørsmålet er...Hvor lenge orker du dette? 

Dette må jo tære veldig på deg som person. 

 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (18 minutter siden):

Bare hyggelig 😄

Sta og stolt er ikke farlig å være det. Kommer an på graden av det, men å ikke klare og vise respekt og hensyn i en nær relasjon er skummelt synes jeg. Å ikke kunne si unnskyld er overhodet ikke bra. 

Jeg kan være sta. Stolt er jeg ikke. Tar jeg feil så innrømmer jeg det. Klarer man ikke det, så har man et stort problem. Stolt av meg selv er jeg. (dette var bare for gi eksempler på, og illustrere mine egenskaper). Selvinnsikt er viktig. 

Jeg har forstått og akseptert at det er ikke alt jeg kan forstå. Man kan ikke gruble seg ihjel heller over slike mennesker. Nok er nok. Slik tenker jeg om jeg opplever en relasjon veldig vanskelig. Alle har en tåleevne. 

Spørsmålet er...Hvor lenge orker du dette? 

Dette må jo tære veldig på deg som person. 

 

 

Jada. Stolt er ikke negativt. Men når det står i veien for å innrømme en feil, da blir det negativt. 

Nei, kanskje vi ikke forstår hverandre. Så det er kanskje like greit å bo litt alene. Så kan jeg ihvertfall forstå meg selv. 

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

Virker som du egentlig leter etter en «god nok» grunn for å kunne forlate din kone. Kanskje for fasaden sin del?

Virker som du har båret dette forholdet for dere begge lenge nok, mens hun bare henger med og tar det og deg, fullstendig for gitt.

Skill deg nå mens dere fortsatt kan være venner, enn som bitter, når forholdet også har fått de siste spreke/friske årene dine.

Velg deg selv for en gangs skyld. Lev livet sånn DU ønsker det. Lev ut drømmene dine i den grad det er mulig! Har en følelse av at du aldri vil komme til å angre. Bare at altfor mange er for tafatte og ikke tar tak i sitt eget liv. I forholdet du er nå kommer du ikke til å hverken vokse eller utvikle deg noe mer. Kun være en slave i eget liv. Et kvart århundre burde være mer enn nok. Orker du det samme greiene på repeat de neste 20 årene….? 

Tenk på hvor fantastisk livet kan være om du deler det med noen som ser deg, respekterer deg, gleder seg over deg og elsker å tilbringe tid og nye eventyr sammen med deg! Som ser på deg som en gave og berikelse for eget liv! Tror livet ditt kunne vist deg dimensjoner du aldri har opplevd fordi du har hatt så tunnelsyn på at dette forholdet absolutt må holdes ut i, selv om det ikke gir deg noe som helst. 

Ikke vent. Handle. Tiden din får du aldri tilbake. I din alder har du ingenting å utsette. I morgen kan det være for sent. Våg å leve DITT liv. Lykke til!

Anonymkode: e55cf...38a

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vet du hva? Når jeg leser svarene dine tenker jeg at du bør invitere kona inn i din verden, del denne utfordringen med henne. Vær modig, utfordre deg selv og spill henne ballen. Du har egentlig ingenting å tape på det. Heier på deg! 

Anonymkode: 24e1e...26a

Enig. Dere er såpass ute å kjøre at du bør fortelle at du er forelsket i en kollega. Da tar det også brodden av det hele. Det er noe med å gjøre det kjent. Snakk om det og at det er et problem. Dere må snakke sammen for å kunne komme videre. Kanskje kan det gi en ny giv til forholdet, at dere begynner å se på sammen hva dere kan gjøre for å få det til å blomstre mellom dere igjen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor pusser vi opp? Kjøper ny bil? Nye ting? Tviler på at de er ødelagt eller noe, men vi er hele tiden på jakt etter noe nytt.

Forhold fungerer ikke slikt, selv om det kan føles sånn. Vi vil så gjerne ha noe nytt og spennende. Men man vet ikke om det faktisk vil bli noe bedre uansett.

Hvorfor skal du leve mer lykkelig med en annen dame, hennes 4 barn/deres 7 barn, kontra din kone og deres 3 barn i fremtiden? Du har skapt en familie, du har ikke bare deg selv å tenke på.

Anonymkode: 17fb2...abe

[Irak]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor pusser vi opp? Kjøper ny bil? Nye ting? Tviler på at de er ødelagt eller noe, men vi er hele tiden på jakt etter noe nytt.

Forhold fungerer ikke slikt, selv om det kan føles sånn. Vi vil så gjerne ha noe nytt og spennende. Men man vet ikke om det faktisk vil bli noe bedre uansett.

Hvorfor skal du leve mer lykkelig med en annen dame, hennes 4 barn/deres 7 barn, kontra din kone og deres 3 barn i fremtiden? Du har skapt en familie, du har ikke bare deg selv å tenke på.

Anonymkode: 17fb2...abe

Det er forskjell på å være på jakt etter noe nytt, kontra og bli behandlet som en dørmatte. Selvrespekt er viktig. Om man ikke respekterer seg selv...Hvem skal gjøre det da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvorfor pusser vi opp? Kjøper ny bil? Nye ting? Tviler på at de er ødelagt eller noe, men vi er hele tiden på jakt etter noe nytt.

Forhold fungerer ikke slikt, selv om det kan føles sånn. Vi vil så gjerne ha noe nytt og spennende. Men man vet ikke om det faktisk vil bli noe bedre uansett.

Hvorfor skal du leve mer lykkelig med en annen dame, hennes 4 barn/deres 7 barn, kontra din kone og deres 3 barn i fremtiden? Du har skapt en familie, du har ikke bare deg selv å tenke på.

Anonymkode: 17fb2...abe

Poenget er at jeg ikke er på jakt etter en ny dame, eller et nytt liv. Det er derfor jeg blir så satt ut av å våkne opp med å tenke på en kollega som jeg treffer max 2-3 ganger i uken.

Irak skrev (27 minutter siden):

Det er forskjell på å være på jakt etter noe nytt, kontra og bli behandlet som en dørmatte. Selvrespekt er viktig. Om man ikke respekterer seg selv...Hvem skal gjøre det da? 

Ja, dette her har du helt rett i.

Anonymkode: 064e2...044

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Poenget er at jeg ikke er på jakt etter en ny dame, eller et nytt liv. Det er derfor jeg blir så satt ut av å våkne opp med å tenke på en kollega som jeg treffer max 2-3 ganger i uken.

Ja, dette her har du helt rett i.

Anonymkode: 064e2...044

Om man har det vondt der man er, så er det ikke så rart at man reagerer veldig positivt på litt positiv oppmerksomhet. Det er en ganske vanlig mekanisme. Det er muligens et savn etter å bli hørt og sett? 

[AnonymBruker]

Irak skrev (5 timer siden):

Om man har det vondt der man er, så er det ikke så rart at man reagerer veldig positivt på litt positiv oppmerksomhet. Det er en ganske vanlig mekanisme. Det er muligens et savn etter å bli hørt og sett? 

Ja, det gir jo mening. 

 

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Har fått hjelp til å tenke på en del. Kjenner at jeg har fått litt distanse til kollegaen min og. Grei dame, som ikke trenger en rødmende fyr med hjertebank rundt lunsjbordet. 

 

Anonymkode: 064e2...044

[AnonymBruker]

TS, hør på meg nå...

Jeg er i et langvarig forhold med en flott mann. Det som holder oss sammen er delte verdier og livet vi har bygget opp sammen,  ikke fysisk tiltrekning. Fysisk tiltrekking kommer og går.

Jeg har en jobb der jeg må bo på jobben, tett sammen med andre mennesker. De siste 5 årene har jeg blitt forelsket i kollegaer minst 4 ganger, og jeg er det faktisk akkurat nå (typ tenker på ham HELE tiden, døgnet rundt). Om det er gjensidig vet jeg ikke, han er gift men det er ikke poenget. Poenget er at det går over. Det har gått over 100% av gangene før. Noen ganger har det tatt litt tid, andre ganger har det gått kjapt. Hvis forelskelsen er gjensidig kan det faktisk gå veldig fort over.

Tenk på en du har vært forelsket i før, som det aldri ble noe av. Tenk på å skulle møte den personen på gata og vedkommende kom bort og gav deg et lidenskapelig kyss. Når jeg gjør dette eksperimentet med tidligere flammer reagerer jeg inni meg med avsky. "Ææææsj... Hvorfor var jeg forelsket i ham? Jeg må ha vært syk i hodet🙄" Det er akkurat det forelskelse er: Et snev av sinnsykdom. Det er helt umulig å tenke klart.

Anonymkode: dd52f...1e1

[AnonymBruker]

Hvis du har et godt forhold til din kone.. la det gå. Det er ikke verdt det. Du er heldig som har en kone og et godt forhold. Ikke ødelegg det. Tunge tider hadde kommet med denne kollegen også, garantert. Det er lett å romantisere og lengte etter det kan ikke har. Prøv å tenk hva det er som gjør at du liker henne og kjenner på tiltrekning? Hva skjer i deg når du er rundt henne? Hva gir hun deg? Og hva sier det om deg og hva du trenger videre? Kan du og kona prøve å finne tilbake til spenning og lyst/ romanse? Bli kjent litt i en ny setting? En ny hobby sammen eller en reise bare dere to? 

Anonymkode: 8fbed...41e

[AnonymBruker]

Hvis du har et godt forhold til din kone.. la det gå. Det er ikke verdt det. Du er heldig som har en kone og et godt forhold. Ikke ødelegg det. Tunge tider hadde kommet med denne kollegen også, garantert. Det er lett å romantisere og lengte etter det kan ikke har. Prøv å tenk hva det er som gjør at du liker henne og kjenner på tiltrekning? Hva skjer i deg når du er rundt henne? Hva gir hun deg? Og hva sier det om deg og hva du trenger videre? Kan du og kona prøve å finne tilbake til spenning og lyst/ romanse? Bli kjent litt i en ny setting? En ny hobby sammen eller en reise bare dere to? 

Anonymkode: 8fbed...41e

[Thol]

Hvis du har et godt forhold til din kone.. la det gå. Det er ikke verdt det. Du er heldig som har en kone og et godt forhold. Ikke ødelegg det. Tunge tider hadde kommet med denne kollegen også, garantert. Det er lett å romantisere og lengte etter det kan ikke har. Prøv å tenk hva det er som gjør at du liker henne og kjenner på tiltrekning? Hva skjer i deg når du er rundt henne? Hva gir hun deg? Og hva sier det om deg og hva du trenger videre? Kan du og kona prøve å finne tilbake til spenning og lyst/ romanse? Bli kjent litt i en ny setting? En ny hobby sammen eller en reise bare dere to? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

TS, hør på meg nå...

Jeg er i et langvarig forhold med en flott mann. Det som holder oss sammen er delte verdier og livet vi har bygget opp sammen,  ikke fysisk tiltrekning. Fysisk tiltrekking kommer og går.

Jeg har en jobb der jeg må bo på jobben, tett sammen med andre mennesker. De siste 5 årene har jeg blitt forelsket i kollegaer minst 4 ganger, og jeg er det faktisk akkurat nå (typ tenker på ham HELE tiden, døgnet rundt). Om det er gjensidig vet jeg ikke, han er gift men det er ikke poenget. Poenget er at det går over. Det har gått over 100% av gangene før. Noen ganger har det tatt litt tid, andre ganger har det gått kjapt. Hvis forelskelsen er gjensidig kan det faktisk gå veldig fort over.

Tenk på en du har vært forelsket i før, som det aldri ble noe av. Tenk på å skulle møte den personen på gata og vedkommende kom bort og gav deg et lidenskapelig kyss. Når jeg gjør dette eksperimentet med tidligere flammer reagerer jeg inni meg med avsky. "Ææææsj... Hvorfor var jeg forelsket i ham? Jeg må ha vært syk i hodet🙄" Det er akkurat det forelskelse er: Et snev av sinnsykdom. Det er helt umulig å tenke klart.

Anonymkode: dd52f...1e1

Dette er faktisk noe av det mest oppegående jeg noen gang har lest på kvinneguiden. Takk, dette hjalp meg også, som har en tendens til å crushe litt vell mye 

Anonymkode: 7cfa3...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

TS, hør på meg nå...

Jeg er i et langvarig forhold med en flott mann. Det som holder oss sammen er delte verdier og livet vi har bygget opp sammen,  ikke fysisk tiltrekning. Fysisk tiltrekking kommer og går.

Jeg har en jobb der jeg må bo på jobben, tett sammen med andre mennesker. De siste 5 årene har jeg blitt forelsket i kollegaer minst 4 ganger, og jeg er det faktisk akkurat nå (typ tenker på ham HELE tiden, døgnet rundt). Om det er gjensidig vet jeg ikke, han er gift men det er ikke poenget. Poenget er at det går over. Det har gått over 100% av gangene før. Noen ganger har det tatt litt tid, andre ganger har det gått kjapt. Hvis forelskelsen er gjensidig kan det faktisk gå veldig fort over.

Tenk på en du har vært forelsket i før, som det aldri ble noe av. Tenk på å skulle møte den personen på gata og vedkommende kom bort og gav deg et lidenskapelig kyss. Når jeg gjør dette eksperimentet med tidligere flammer reagerer jeg inni meg med avsky. "Ææææsj... Hvorfor var jeg forelsket i ham? Jeg må ha vært syk i hodet🙄" Det er akkurat det forelskelse er: Et snev av sinnsykdom. Det er helt umulig å tenke klart.

Anonymkode: dd52f...1e1

Takk for svar.

Det er vel kommet litt diverse frem utover i tråden. Men siden det er et fint svar, så svarer jeg likevel. 

Jeg er ikke fysisk tiltrukket av denne kvinnen. Hun er pen, absolutt. Langt over gjennomsnittet også. Men jeg kjenner ikke på begjæring i seksuell sammenheng, når jeg tenker på henne. Det er mer en sånn, vil bare være med henne. Sosialt, bare oss to. Gå tur i fjellet, spise middag, kjøre motorsykkel og spise rar mat på shady kafe. Sånne dølle romantiske ting man gjør når man er nyforelsket. Men har tenkt på hvordan det ville være å kysse henne, første gang. Den spenningen, er jo magisk i seg selv. 

Men har innsett at det er mer en forelskelse i hennes reaksjon på ting som jeg liker å gjøre. Hun blir liksom glad for å høre at jeg liker sånne ting. 

Pluss at min kone har en del ting som hun ikke vil, som f.eks de tingene som jeg nevner. Eller at jeg til stadighet blir korrigert på småting. Så egentlig er det mangel på ting her hjemme som er problemet. Ikke at denne damen er så fantastisk. 

Anonymkode: 064e2...044