AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #21 Del Skrevet 7 timer siden Redd for å ikke bli likt/elsket (av kjæresten) og redd for å bli forlatt. Jeg kan ikke forstå hva annet det kan handle om. Men selvutslettende folk har ikke gode forhold. Oppegående menn vil ikke ha nikkedukker som bare pleaser. Og du blir selvsagt miserabel av å gå på akkord med seg selv hele tiden Anonymkode: 55429...91b 2 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #22 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg bare innser hvor fæl og ekkel jeg har vært. Hvor mye jeg har projisert over på ham. Fordi jeg var for tett på, kunne jeg klage på at HAN var kjedelig, når sannheten er at jeg var kjedelig. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Ville kommentere dette og si at når du ser ting fra utsiden slik, og har fått den selvinnsikten så har du vokst veldig bare på det. Tenk deg deg selv nå i forhold når du ikke visste. Det tar tid å forandre på ting, øvelse ikke minst. Når du føler du DØR hvis ting ikke blir gjort i regi av noen, vel.. jeg tenker.. dø da? Hvis du skjønner, for all del ikke dø dø, men det du føler vil skje, la det skje? Jeg var også gjennom dette "da stikker de, jeg blir alene, verden faller sammen". Ja men fall sammen da..? Det er jo en frykt og en desperasjon fra en annen tid, kanskje fra vi var spedbarn eller små barn, ikke den voksne oss sin tanke og frykt Anonymkode: 670a2...2cf 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #23 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Han reiser en del i jobben, og jeg bare merker hvordan jeg blomstrer når han er bortreist. Det er så synd å si det, for han er skikkelig fin, jeg er uendelig glad i han. Men jeg er kanskje mer glad i meg selv når han ikke er her. Skikkelig snodig og ganske trist, jeg skjønner jo at problemet ligger hos meg. Anonymkode: 71374...85d Samme her. Da jeg slo opp med eksen fikk jeg det MYE bedre veldig raskt, selv om jeg savner han hver dag. Han er en helt fantastisk mann, og det handler ikke om ham, likevel fikk jeg det bedre uten ham. Snodig og trist. AnjaMV skrev (4 minutter siden): Jeg er fornøyd med å bare være singel. Er ikke veldig glad i å være sosial generelt, kan bli ensomt til tider, men kjenner aldri at jeg savner en mann heldigvis. Kjenner at jo mindre jeg er med folk, jo mindre kritisk og negativ blir jeg til meg selv. Så derfor har jeg det bedre uten for mye folk innpå meg. Så godt å høre at du har det bedre sånn. For meg så er det nok drømmen om barn og familieliv med to voksne som gjør at jeg ser at jeg virkelig må jobbe med dette, for jeg savner en mann hele tiden. Samtidig som jeg blir helt uvel bare av tanken fremdeles. TS Anonymkode: 8e928...2e7 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #24 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Det er en tanke jeg også har hatt periodevis når jeg har vært i forhold, som om en del av meg KVELES av å være med dem og bare vil være fri. Men nå som jeg er fri, så vet jeg jo at egentlig drømmer jeg om mann og barn. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Prinsesse som aldri blir fornøyd? Anonymkode: e9b76...592 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #25 Del Skrevet 7 timer siden Jeg er også sånn. Vet ikke om det bare er jeg som ikke funker (sannsynligvis er det sånn ) eller at forholdene har vært feil.. Jeg har høy selvtillit og selvbilde,så det er ikke problemet. Tror det er en redsel for ikke å bli likt, evt å bli forlatt. Eller kanskje bare født peoplepleaser ?? Husker jeg som barn fikk vondt av søsken om de fikk kjeft når de hadde gjort noe galt,og skulle ønske jeg heller kunne ta skylda. Er liksom som den bestemte og selvstendige siden av meg bare fordufter i forhold. Har tenkt på at jeg IKKE skal være sånn i neste forhold. Anonymkode: d327e...abd 1 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #26 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Redd for å ikke bli likt/elsket (av kjæresten) og redd for å bli forlatt. Jeg kan ikke forstå hva annet det kan handle om. Men selvutslettende folk har ikke gode forhold. Oppegående menn vil ikke ha nikkedukker som bare pleaser. Og du blir selvsagt miserabel av å gå på akkord med seg selv hele tiden Anonymkode: 55429...91b Jeg var egentlig ikke redd for at han skulle gå, og gikk til slutt selv, jeg stolte på at jeg greier meg alene uten han. Jeg visste alltid at han elsket meg. Så jeg tror det er noe dypere, mer en manglende evne til å finnes som meg selv i nære relasjoner. Helt sant! AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ville kommentere dette og si at når du ser ting fra utsiden slik, og har fått den selvinnsikten så har du vokst veldig bare på det. Tenk deg deg selv nå i forhold når du ikke visste. Det tar tid å forandre på ting, øvelse ikke minst. Når du føler du DØR hvis ting ikke blir gjort i regi av noen, vel.. jeg tenker.. dø da? Hvis du skjønner, for all del ikke dø dø, men det du føler vil skje, la det skje? Jeg var også gjennom dette "da stikker de, jeg blir alene, verden faller sammen". Ja men fall sammen da..? Det er jo en frykt og en desperasjon fra en annen tid, kanskje fra vi var spedbarn eller små barn, ikke den voksne oss sin tanke og frykt Anonymkode: 670a2...2cf Det er et godt poeng, tusen takk for at du poengterer det. Jeg har nok kommet lenger enn jeg selv tenker. Tror nok jeg bare ser at jeg har en så lang vei igjen å gå. Jeg tror jeg forstår poenget ditt og jeg tenker selv også at "ja, la det skje (dø/hva enn jeg frykter)", bare gi slipp og stå i angsten, men greia var at jeg ikke kjente på lyst til noe som helst, som at hodet ble helt tomt annet enn hyperfokus på ham. Og frustrasjon. Men kanskje det da hadde vært å bare gå og gjøre hva som helst, litt etter litt. Er som at jeg gikk inn i en slags ufrivillig dissosiativ FRYS-tilstand der jeg bare skannet omgivelsen/ham konstant. Ja, når jeg skriver med dere så er det som at jeg forstår mer, sånn var det, som at jeg FRØS til is, ble handlingslammet, og årvåken på samme tid. Skikkelig ekkelt, og når jeg tenker på det så er det lett å tenke "bedre å bare forbli alene" Men det vil jeg jo ikke. TS Anonymkode: 8e928...2e7 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #27 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Prinsesse som aldri blir fornøyd? Anonymkode: e9b76...592 Unnskyld? Dere er så vittige dere som har null å komme med bare teit kritikk. Dette handler jo ikke om at jeg er prinsesse med høye krav og aldri blir fornøyd, det handler jo om et grunnleggende mønster i meg der jeg ikke takler nære relasjoner, som jeg gjør noe med. Mannen jeg var med var fantastisk og problemet er hundre prosent meg, det gjør jeg noe med. Var det ellers noe du ville slenge ut av deg? 😘 TS Anonymkode: 8e928...2e7 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #28 Del Skrevet 7 timer siden Les om mild borderline og se om du kjenner igjen om manglende selvfølelse (som har ingenting med selvtillit å gjøre). Ikke det dramatiske og utagerende Anonymkode: 55429...91b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #29 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (44 minutter siden): En voksen person burde klare å reflektere og resonere seg frem til hvordan man skal være selvstendig og ta ansvar for seg selv. Forslag? Slutt å heng på andre, slutt å les deg opp på selvhjelpsbøker som ikke gir deg noe, slutt å måtte forhøre deg hva andre foreslår, slutt å søk råd for den minste ting(ink. dette).. For bare det at du stiller spørsmålet her forteller meg at du ikke klarer å stå på egne bein. Anonymkode: aaebd...c1c Gratulerer med å være et prakteksemplar på hvordan vise at man innehar null kunnskap innenfor psykologi og relasjoner, uten å vise at man har null kunnskap innenfor psykologi og relasjoner. Anonymkode: 31bb0...ed5 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #30 Del Skrevet 7 timer siden Min mann er nok slik som deg, og jeg blir ærlig talt gal av det. Tror jeg har sagt til ham ti ganger bare siste uka at jeg ikke er en hund han må ta seg av, lufte og passe på hele tiden. Jeg er en voksen kvinne som helt fint klarer å engasjere meg selv, være alene, finne på aktiviteter selv og si fra om hva jeg ønsker og ikke. Godt du er bevisst på dette, men så må du også forsøke å gjøre noe med det. Jobbe bevisst med å "gi slipp" på å skulle please hele tiden, og gi deg selv plass. Jeg synes ikke det er noe kos at min mann et slik, det er stressende. Det blir fryktelig vanskelig å bli enige om hva vi begge ønsker å gjøre når han har fokus på hva jeg ønsker. Jeg vil jo også være en ok partner og ha et jevnbyrdig forhold der han har like mye å si. Jeg elsker ham heldigvis veldig høyt, for ellers hadde jeg gått drittlei for lenge siden. Jeg ønsker en partner, ikke en tjener. Anonymkode: def90...f12 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnjaMV Skrevet 6 timer siden #31 Del Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Så godt å høre at du har det bedre sånn. For meg så er det nok drømmen om barn og familieliv med to voksne som gjør at jeg ser at jeg virkelig må jobbe med dette, for jeg savner en mann hele tiden. Samtidig som jeg blir helt uvel bare av tanken fremdeles. TS Håper du kan finne hjelp til det du sliter med ❤️ Det er vondt å leve sånn. Heldigvis for meg så har jeg fått de barna jeg ønsket meg. Det hadde helt klart vært vanskeligere å velge et liv som enslig hvis jeg ikke hadde barn og ønsket meg det. Og så blir jeg svært sjelden tiltrukket av noen. Og det gjør det jo lettere. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #32 Del Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Jeg var egentlig ikke redd for at han skulle gå, og gikk til slutt selv, jeg stolte på at jeg greier meg alene uten han. Jeg visste alltid at han elsket meg. Så jeg tror det er noe dypere, mer en manglende evne til å finnes som meg selv i nære relasjoner. Helt sant! Det er et godt poeng, tusen takk for at du poengterer det. Jeg har nok kommet lenger enn jeg selv tenker. Tror nok jeg bare ser at jeg har en så lang vei igjen å gå. Jeg tror jeg forstår poenget ditt og jeg tenker selv også at "ja, la det skje (dø/hva enn jeg frykter)", bare gi slipp og stå i angsten, men greia var at jeg ikke kjente på lyst til noe som helst, som at hodet ble helt tomt annet enn hyperfokus på ham. Og frustrasjon. Men kanskje det da hadde vært å bare gå og gjøre hva som helst, litt etter litt. Er som at jeg gikk inn i en slags ufrivillig dissosiativ FRYS-tilstand der jeg bare skannet omgivelsen/ham konstant. Ja, når jeg skriver med dere så er det som at jeg forstår mer, sånn var det, som at jeg FRØS til is, ble handlingslammet, og årvåken på samme tid. Skikkelig ekkelt, og når jeg tenker på det så er det lett å tenke "bedre å bare forbli alene" Men det vil jeg jo ikke. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Jeg kjenner meg utrolig mye igjen, som skrevet før. Jeg er singel nå. Har alltid vært en lettelse å bli singel, få "puste" igjen og få meg selv og driven min tilbake. Jeg tror det holder å være bevisst og gå inn i forhold (det må føles riktig) med det, ikke i bakhodet, men ganske langt foran. Når jeg finner noen, vil jeg jo også at det skal være åpent, ærlig og fint, så jeg kommer til å fortelle at jeg sliter med dette og kommer til å jobbe med dette i relasjonen. Anonymkode: 0b937...79a 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #33 Del Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): En voksen person burde klare å reflektere og resonere seg frem til hvordan man skal være selvstendig og ta ansvar for seg selv. Forslag? Slutt å heng på andre, slutt å les deg opp på selvhjelpsbøker som ikke gir deg noe, slutt å måtte forhøre deg hva andre foreslår, slutt å søk råd for den minste ting(ink. dette).. For bare det at du stiller spørsmålet her forteller meg at du ikke klarer å stå på egne bein. Anonymkode: aaebd...c1c Nå må du gi deg. Det er normalt og en bra ting å spørre om råd når man trenger det. Det er et sunnhetstegn og et tegn på modenhet. Anonymkode: 7face...d35 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #34 Del Skrevet 4 timer siden Har du lest boka Attached? Anonymkode: 26120...f38 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #35 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg bare innser hvor fæl og ekkel jeg har vært. Hvor mye jeg har projisert over på ham. Fordi jeg var for tett på, kunne jeg klage på at HAN var kjedelig, når sannheten er at jeg var kjedelig. Da må du finne ut av HVORFOR du gjorde dette, og sånn sørge for at du aldri gjør det igjen. Hvorfor vil du være slem med en du er kjæreste med? Gå til psykolog og finn ut av hvorfor du er som du er og sørg for at det aldri skjer igjen. Regner med at barndommen din er nøkkelen. Hvis foreldrene dine var skadelige mennesker. Var giftige/usunne å være rundt. Så må du ta avstand fra det og bli en helt annen person. Jeg kan ikke forstå mine søsken som ikke tar avstand til våre foreldres væremåte og til og med adopterer samme væremåte og kommer med unnskyldninger på hvorfor far og mor var som de var. Jeg tar fullstendig avstand og er og gjør alt det motsatte av mine foreldre. Men pga min oppvekst så har jeg hatt en selvutslettende personlighet som jeg gjør alt jeg kan for å bli kvitt nå. Jeg har alltid gjort det den andre vil uansett hvem det er kjæreste, venn etc. Fordi det er det jeg er trent opp til som barn. Jeg har lært at jeg ikke var viktig og at mine meninger og ønsker ikke teller. Så jeg må finne meg selv og har holdt på med det i flere år nå. Har lest masse for å forstå hva jeg har opplevd og hva jeg trenger å jobbe med. Jeg vet ikke om det er det samme som du opplever. Jeg har fungert mere som en slave som bare tjener den jeg er er med uansett hvem det var. Anonymkode: 7face...d35 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #36 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Min mann er nok slik som deg, og jeg blir ærlig talt gal av det. Tror jeg har sagt til ham ti ganger bare siste uka at jeg ikke er en hund han må ta seg av, lufte og passe på hele tiden. Jeg er en voksen kvinne som helt fint klarer å engasjere meg selv, være alene, finne på aktiviteter selv og si fra om hva jeg ønsker og ikke. Godt du er bevisst på dette, men så må du også forsøke å gjøre noe med det. Jobbe bevisst med å "gi slipp" på å skulle please hele tiden, og gi deg selv plass. Jeg synes ikke det er noe kos at min mann et slik, det er stressende. Det blir fryktelig vanskelig å bli enige om hva vi begge ønsker å gjøre når han har fokus på hva jeg ønsker. Jeg vil jo også være en ok partner og ha et jevnbyrdig forhold der han har like mye å si. Jeg elsker ham heldigvis veldig høyt, for ellers hadde jeg gått drittlei for lenge siden. Jeg ønsker en partner, ikke en tjener. Anonymkode: def90...f12 Jeg kjenner meg ikke igjen i slik du snakker om mannen din, jeg gjør kanskje det samme men motsatt fortegn. Er mer det at JEG ikke greier engasjere meg og finne på aktiviteter selv når jeg er sammen med ham. Og problemet er heller ikke at jeg pleaser, eller tjener, det ville eksen min sett forundret på som beskrivelse av meg 😅 men at jeg mister meg selv, blir tom, handlingslammet o.l. Håper du finner ut av det med mannen din og at han skaffer seg noe hjelp og klarhet. AnonymBruker skrev (4 timer siden): Les om mild borderline og se om du kjenner igjen om manglende selvfølelse (som har ingenting med selvtillit å gjøre). Ikke det dramatiske og utagerende Anonymkode: 55429...91b Kjente meg ikke igjen i de symptomene, selv om jeg har desorganisert tilknytningsstil. AnjaMV skrev (3 timer siden): Håper du kan finne hjelp til det du sliter med ❤️ Det er vondt å leve sånn. Heldigvis for meg så har jeg fått de barna jeg ønsket meg. Det hadde helt klart vært vanskeligere å velge et liv som enslig hvis jeg ikke hadde barn og ønsket meg det. Og så blir jeg svært sjelden tiltrukket av noen. Og det gjør det jo lettere. Tusen takk ❤️ Ja, det er sant, hadde jeg allerede hatt barn hadde kanskje jeg også tenkt at jeg greide meg uten partner. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #37 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg kjenner meg utrolig mye igjen, som skrevet før. Jeg er singel nå. Har alltid vært en lettelse å bli singel, få "puste" igjen og få meg selv og driven min tilbake. Jeg tror det holder å være bevisst og gå inn i forhold (det må føles riktig) med det, ikke i bakhodet, men ganske langt foran. Når jeg finner noen, vil jeg jo også at det skal være åpent, ærlig og fint, så jeg kommer til å fortelle at jeg sliter med dette og kommer til å jobbe med dette i relasjonen. Anonymkode: 0b937...79a Ja, det er som å få puste igjen! Jeg håper det kan holde. Jeg har ikke begynt å date igjen enda, men tenker jeg må prøve å komme litt lenger med dette før jeg gjør det, men definitivt, når/om jeg gjør det, skal det være fremst i pannebrasken og ikke gå inn i det mønsteret igjen. Lure tanker, tar med meg dem, tusen takk! AnonymBruker skrev (1 time siden): Har du lest boka Attached? Anonymkode: 26120...f38 Leste den for mange år siden, problemet der er at den snakker lite om desorganisert tilknytningsstil, men godt tips å finne en god bok om tilknytningsstil, det vil jeg gjøre. AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Da må du finne ut av HVORFOR du gjorde dette, og sånn sørge for at du aldri gjør det igjen. Hvorfor vil du være slem med en du er kjæreste med? Gå til psykolog og finn ut av hvorfor du er som du er og sørg for at det aldri skjer igjen. Regner med at barndommen din er nøkkelen. Hvis foreldrene dine var skadelige mennesker. Var giftige/usunne å være rundt. Så må du ta avstand fra det og bli en helt annen person. Jeg kan ikke forstå mine søsken som ikke tar avstand til våre foreldres væremåte og til og med adopterer samme væremåte og kommer med unnskyldninger på hvorfor far og mor var som de var. Jeg tar fullstendig avstand og er og gjør alt det motsatte av mine foreldre. Men pga min oppvekst så har jeg hatt en selvutslettende personlighet som jeg gjør alt jeg kan for å bli kvitt nå. Jeg har alltid gjort det den andre vil uansett hvem det er kjæreste, venn etc. Fordi det er det jeg er trent opp til som barn. Jeg har lært at jeg ikke var viktig og at mine meninger og ønsker ikke teller. Så jeg må finne meg selv og har holdt på med det i flere år nå. Har lest masse for å forstå hva jeg har opplevd og hva jeg trenger å jobbe med. Jeg vet ikke om det er det samme som du opplever. Jeg har fungert mere som en slave som bare tjener den jeg er er med uansett hvem det var. Anonymkode: 7face...d35 Hva får deg til å tro at jeg VIL være slem med noen jeg er sammen med? At jeg var slem og fæl er jo noe jeg ser i ettertid når jeg innser at det jeg gjorde var å projisere. Jeg vil absolutt ikke være slem med de jeg er glad i (eller andre). Det høres forferdelig ut. Har du noen spesielt effektive metoder du har brukt for å "finne deg selv"? Da jeg var tidlig i 20-åra var jeg veldig selv-utslettende, og det har jeg jobbet med og blitt bedre, men det var som at da jeg kom i et godt forhold, med noen som ikke var slem med meg, så greide jeg likevel ikke å være meg selv, selv om jeg heller ikke var noen som bare gjort alt for å bli likt. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #38 Del Skrevet 2 timer siden Veldig interessant det du skriver, ts. Jeg kjenner meg også igjen i dette, men har aldri satt ord på det slik du klarer. Tipper de blir enklere for deg å være bevisst på dette i neste forhold nå når du klarer å analysere hva du gjør og at dette er noe du ønsker å endre. Det må jo være enklere i starten av et forhold, å starte helt annerledes og gi deg selv mer spillerom enn du har gjort før og være bevisst på at du ikke sklir inn i det samme mønsteret. Jeg får ikke gjort noen ting når samboeren min er hjemme. Det å gjøre husarbeid bare, det er vanskelig og tungt på en eller annen merkelig måte når han er her og vil ha kontakt. Selv om jeg irriterer meg over at vi ikke bare rydder av bordet Feks. Så fort han er ute av døren, er jeg effektiv og fokusert på det jeg vil gjøre. Banalt og uviktig eksempel, men det er slik. Håper noen der ute kan løse denne gåten Anonymkode: f6776...80b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #39 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Veldig interessant det du skriver, ts. Jeg kjenner meg også igjen i dette, men har aldri satt ord på det slik du klarer. Tipper de blir enklere for deg å være bevisst på dette i neste forhold nå når du klarer å analysere hva du gjør og at dette er noe du ønsker å endre. Det må jo være enklere i starten av et forhold, å starte helt annerledes og gi deg selv mer spillerom enn du har gjort før og være bevisst på at du ikke sklir inn i det samme mønsteret. Jeg får ikke gjort noen ting når samboeren min er hjemme. Det å gjøre husarbeid bare, det er vanskelig og tungt på en eller annen merkelig måte når han er her og vil ha kontakt. Selv om jeg irriterer meg over at vi ikke bare rydder av bordet Feks. Så fort han er ute av døren, er jeg effektiv og fokusert på det jeg vil gjøre. Banalt og uviktig eksempel, men det er slik. Håper noen der ute kan løse denne gåten Anonymkode: f6776...80b Takk for at du sier det. Jeg har faktisk ikke tenkt på det slik at bare det å være bevisst når jeg går inn i et forhold vil gjøre en forskjell. Fordi jeg var så bevisst i forrige forhold, men det gjorde liksom likevel ikke en sjanse, som at jeg var for dypt inni det. Den der med husarbeid, jeg kjenner meg så igjen. Det er som en seighet i kroppen. Hvis jeg gjorde det når han var på jobb så gikk det lett, jeg kunne kjenne meg energisk og det gikk raskt, om han var i huset var jeg seig, målløs og passiv i det. Som i en slags sånn frys-tilstand, bare funksjonell. En slags kollaps på et vis. Jeg kom på en ting jeg utforsket med psykologen, det var at jeg hadde lært som barn at den eneste måten jeg kunne få kjærlighet og nærhet var ved å være svak, hjelpeløs og syk. Og at kanskje en del av meg spilte ut en slik rolle når jeg var i nærheten av kjæresten fordi på et vis så tenkte jeg underbevisst at den eneste måten å finne i relasjonen var å være svakere og mer hjelpeløs enn jeg var, mer som et tankeløst barn. Jeg har lest om avhengig personlighetsforstyrrelse og kjente meg litt igjen i ting der, men fikk ikke diagnosen. Men leste om avhengig livsfelle i en bok om "Life traps". Jeg tror vi er mange som kan gjøre litt samme ting, men med ulike motivasjoner, eller ha lik motivasjon men gjøre det ulikt. F.eks kjenner jeg meg ikke igjen som en pleaser, selv om jeg ikke gjorde mine egne ting. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #40 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Jeg kjenner meg ikke igjen i slik du snakker om mannen din, jeg gjør kanskje det samme men motsatt fortegn. Er mer det at JEG ikke greier engasjere meg og finne på aktiviteter selv når jeg er sammen med ham. Og problemet er heller ikke at jeg pleaser, eller tjener, det ville eksen min sett forundret på som beskrivelse av meg 😅 men at jeg mister meg selv, blir tom, handlingslammet o.l. Håper du finner ut av det med mannen din og at han skaffer seg noe hjelp og klarhet. Kjente meg ikke igjen i de symptomene, selv om jeg har desorganisert tilknytningsstil. Tusen takk ❤️ Ja, det er sant, hadde jeg allerede hatt barn hadde kanskje jeg også tenkt at jeg greide meg uten partner. TS Anonymkode: 8e928...2e7 Jeg føler du beskriver deg som han er. Bestandig på vakt i forhold til om jeg har det bra, fra seksuelt til ting vi skal spise og gjøre. Visker liksom seg selv ut i dette. For min del blir det vanskelig fordi jeg ofte da ikke vet om han virkelig vil noe, eller bare gjør det for at jeg skal være fornøyd. Selvfølgelig virker det nærmest som en drømmesituasjon, og hadde kanskje vært det dersom jeg var svært selvopptatt og uten empati, men jeg vil jo ha en partner å spille ball med. Gi og ta. Det er hva normal og god relasjon er for meg. Ikke en som bare gjør det han tror jeg ønsker hele tiden. Vi jobber med det. Anonymkode: def90...f12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå