Hvor lenge kan foreldre avtale "playdates"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, er ikke det jeg heller prater om.

Noen er mer på å ta initiativ for barna sine når de ikke gjør det selv. Begge disse foreldreparene har barn som ikke tar kontakt og kommer med forslag selv derfor er det lettere for de å ta kontakt med oss foreldre for å avtale noe dem i mellom. Alternativet hadde jo vært at foreldrene selv ringte tenåringene men det hadde iallfall blitt rar så det er enklere for de å sende en melding til oss foreldre.

Er ikke noe jeg hadde gjort selv men jeg har heller ikke behov for det for mine barn finner på ting av seg selv, men alle er ikke like. Synes uansett at det er flott at foreldrene prøver å få barna sine mer ut med jevnaldrende og mine barn er ikke vanskelige å be og det er heller ikke de andre på trinnet, de har det jo alltid hyggelig når de går ut på disse treffene..

Anonymkode: 26bb1...1ac

Problemet er at de plutselig ikke kan gjøre dette lenger, og da har ikke barna lært seg å selv ta kontakt. Og dersom det er ting som ligger til grunn som gjør at de sliter mer enn jevnaldrende blir dette maskert, og de får heller ikke hjelp. Så står de der, 15 år, skal begynne på videregående, og hverken mamma og pappa kan fortsette å arrangere, og det er litt for sent for skolen å legge seg borti. På et tidspunkt så begynner de andre barna å si nei til å la foreldre legge planer for seg. Jeg har sett dette flere ganger, at slik "hjelp" får en bråstopp og ender opp med en ensom ung voksen. Det er gjerne på slutten av ungdomsskolen/starten på videregående at dette skjærer seg skikkelig. 

Det kan være forskjell på litt overgangshjelp i en vanskelig situasjon, det er ofte lurt, men det er ganske mange tilfeller som ikke er det også. 

Anonymkode: 3425b...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva er problemet?

Anonymkode: ce6c8...882

Se innlegget mitt over. 

Man fratar barna mye. Enten lærdom for å fungere sosialt selv, eller hjelp dersom de skulle hatt det. Alle tiltak som kan settes inn tidlig vil være lite aktuelt når tenåringene begynner å nærme seg videregående og russetid etc. 

Det gir også en ubalanse i relasjonene, hvor en blir "hjelper" og en blir den som trenger hjelp. En skjevhet som ikke gir gode vennskap på sikt. 

Snakker som nevnt over ikke her om 4 klassinger som trenger hjelp i en overgang, men henviser mer til mitt eget innlegg om foreldre som gjør dette på 8 trinn blant annet. 

Anonymkode: 3425b...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Herregud. Fremtidig Fleksnes. 

Anonymkode: 86a07...bd1

Såå du mener det er bedre at sønnen min ikke har noe sosialt liv? Og bare sitter hjemme å kjeder seg? Neitakk.

Anonymkode: c9e21...1a6

[Arkana]

Jeg synes at det absolutt er innafor. Det er viktig at foreldre er engasjert i barnas sosiale liv. Det fases jo selvsagt ut etter hvert og min erfaring er at foreldrene er mest involvert i avtalene i småskolen, men jeg har aldri reagert på spørsmål om besøk selv da de var eldre. Det er da bare hyggelig! Ikke alle barn tør å invitere andre hjem selv, noen trenger litt mer hjelp for ikke å havne utenfor.  De som sier at de aldri hadde gjort dette er sikkert foreldre til barn som neppe har slitt sosialt selv og som mangler evnen til å sette seg inn i hvordan det kan være for andre enn dem selv. Så ikke vær redd for å kontakte andre foreldre om du ser at barnet ditt trenger litt hjelp til å finne sin plass i den nye klassen.  

[AnonymBruker]

Mine har avtalt og ordnet dette selv siden barnehagen. Jeg kunne uansett aldri funnet på å ordne "playdates" for et så stort barn som dette.

Anonymkode: 439f3...8b1

[frivis]

Min datter er svært inkluderende, mye pga vi foreldre aldri har snakket stygt om noen av de andre barna på skolen. Vi er gode rollemodeller. Vår datter er svært snill med andre og mobber ikke. Ser at dette ikke er så alt for vanlig, og er ikke overrasket når man ser at foreldre er på snapchat og i tillegg snakker dårlig om enkelte andre barn og familier. Det er ofte foreldrene som er ansvarlig for alt dette her. 

Hvor er barnevernet når man ser så mange foreldre trenge bedre veiledning angående det å være foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Problemet er at de plutselig ikke kan gjøre dette lenger, og da har ikke barna lært seg å selv ta kontakt. Og dersom det er ting som ligger til grunn som gjør at de sliter mer enn jevnaldrende blir dette maskert, og de får heller ikke hjelp. Så står de der, 15 år, skal begynne på videregående, og hverken mamma og pappa kan fortsette å arrangere, og det er litt for sent for skolen å legge seg borti. På et tidspunkt så begynner de andre barna å si nei til å la foreldre legge planer for seg. Jeg har sett dette flere ganger, at slik "hjelp" får en bråstopp og ender opp med en ensom ung voksen. Det er gjerne på slutten av ungdomsskolen/starten på videregående at dette skjærer seg skikkelig. 

Det kan være forskjell på litt overgangshjelp i en vanskelig situasjon, det er ofte lurt, men det er ganske mange tilfeller som ikke er det også. 

Anonymkode: 3425b...092

Du har kanskje ikke skjønt sammenhengen. Foreldrene hjelper vel ungene med det sosiale lenger enn vanlig fordi ungene sliter. Ungene sliter ikke fordi foreldrene hjelper til lenger enn vanlig. 

Anonymkode: cf748...67e

[NoaideBiehtar]

Jeg syns det er helt innafor å hjelpe barna litt i gang gjennom hele barneskolen egentlig. Er jo ikke snakk om å for alltid arrangere treff, men å hjelpe barna med å ta litt initiativ. 

Min går i tredje og vi gjør det jo fortsatt, for åtteåringer kan faktisk ikke arrangere alt selv - ikke tiåringer heller.

"Hei, har Ole lyst til å bli med oss på skøyter i morgen?" - hva er så farlig med det? 

Og strever et barn sosialt er det helt innafor å være litt åpen om det med andre foreldre. "Pia har havnet litt utenfor i det siste, og har gjerne lyst til å være litt mer med Ine men tør ikke helt ta initiativ. Kunne vi prøvd å finne på noe en dag, hvis Ine vil?". Det handler om å hjelpe barna i gang, ikke ta helt over. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du har kanskje ikke skjønt sammenhengen. Foreldrene hjelper vel ungene med det sosiale lenger enn vanlig fordi ungene sliter. Ungene sliter ikke fordi foreldrene hjelper til lenger enn vanlig. 

Anonymkode: cf748...67e

Eller så har jeg kanskje skjønt konsekvensen, og sett det mange nok ganger i forbindelse med min jobb. 

Les innlegget mitt igjen. 

1. Det er greit å hjelpe barn som sliter, men på et tidspunkt er det fint å lære de evnen til å ta kontakt selv, og hvis de ikke greier det, fortsatt ha mulighet til å få hjelp av profesjonelle hvis det er f.eks diagnoser som kamufleres. 

2. Ingen sier at ungene sliter fordi foreldrene hjelper til lenger enn vanlig. Men det at de gjør det, langt opp i tenårene, kan kamuflere hvorfor de sliter, og dersom de ikke har slitt med noe som helst, så har man fratatt de muligheten til å lære å danne vennskap på eget hånd. Det har en konsekvens, som gjerne blir en ganske ensom ung voksen når alt plutselig opphører av foreldrestyrt aktivitet. 

Anonymkode: 3425b...092

[AnonymBruker]

frivis skrev (1 time siden):

Min datter er svært inkluderende, mye pga vi foreldre aldri har snakket stygt om noen av de andre barna på skolen. Vi er gode rollemodeller. Vår datter er svært snill med andre og mobber ikke. Ser at dette ikke er så alt for vanlig, og er ikke overrasket når man ser at foreldre er på snapchat og i tillegg snakker dårlig om enkelte andre barn og familier. Det er ofte foreldrene som er ansvarlig for alt dette her. 

Hvor er barnevernet når man ser så mange foreldre trenge bedre veiledning angående det å være foreldre?

Du tenker at det å være på snapchap er dårlig for en forelder?
Jeg kjenner ingen under 90 som ikke er på snapchat. 

Du er ganske dømmende til å være så god rollemodell.

Anonymkode: 3425b...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du tenker at det å være på snapchap er dårlig for en forelder?
Jeg kjenner ingen under 90 som ikke er på snapchat. 

Du er ganske dømmende til å være så god rollemodell.

Anonymkode: 3425b...092

Ja, når man er foreldre så er man en rollemodell. Når foreldrene til et barn er på snapchat, hvordan tror du et barnet ser på bruken av snapchat da? Selvsagt vil terskelen til barnet være mye laver for å bruke snapchat. Slike sosiale medier er svært dårlig for barn å ha tilgang til. Det bør være 18 års aldersgrense eller mer på slikt.

Anonymkode: 0eed6...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, når man er foreldre så er man en rollemodell. Når foreldrene til et barn er på snapchat, hvordan tror du et barnet ser på bruken av snapchat da? Selvsagt vil terskelen til barnet være mye laver for å bruke snapchat. Slike sosiale medier er svært dårlig for barn å ha tilgang til. Det bør være 18 års aldersgrense eller mer på slikt.

Anonymkode: 0eed6...a11

Vel, lykke til.

Alle foreldre er på snapchat. Enig i at barna ikke trenger å være der før de er gamle nok, men resten er du helt på jordet med.

Anonymkode: 3425b...092

[AnonymBruker]

frivis skrev (1 time siden):

Min datter er svært inkluderende, mye pga vi foreldre aldri har snakket stygt om noen av de andre barna på skolen. Vi er gode rollemodeller. Vår datter er svært snill med andre og mobber ikke. Ser at dette ikke er så alt for vanlig, og er ikke overrasket når man ser at foreldre er på snapchat og i tillegg snakker dårlig om enkelte andre barn og familier. Det er ofte foreldrene som er ansvarlig for alt dette her. 

Hvor er barnevernet når man ser så mange foreldre trenge bedre veiledning angående det å være foreldre?

Ja mange foreldre tror at eget barn er sp fantastisk og inkluderende, vel min erfaring er at det gjerne er de barna som mobber og utestenger uten at foreldrene nødvendigs ser det 

Anonymkode: 697d4...6bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du tenker at det å være på snapchap er dårlig for en forelder?
Jeg kjenner ingen under 90 som ikke er på snapchat. 

Du er ganske dømmende til å være så god rollemodell.

Anonymkode: 3425b...092

Enig!

Anonymkode: 697d4...6bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja mange foreldre tror at eget barn er sp fantastisk og inkluderende, vel min erfaring er at det gjerne er de barna som mobber og utestenger uten at foreldrene nødvendigs ser det 

Anonymkode: 697d4...6bf

☝🏻☝🏻☝🏻☝🏻

Anonymkode: 881d1...ebf

[AnonymBruker]

Lurer på; dere som mener barna skal ordne «playdates» selv, i 1-4 klasse. Hvordan avtaler barna dette? Her har ingen i klassen til gutten min mobiler, alle går på SFO, blir hentet ulike tider osv. Hvordan er det meningen at de skal avtale når de kan møtes osv selv? Forstår ikke hvordan det skal foregå? 
 

Her fungerer det slik; enten har gutten min «avtalt» med en kompis på skolen at de skal høre om de kunne møtes hjemme hos en av de, og jeg tar da kontakt med foreldrene og hører om det passer. Eller så har gutten lyst på besøk av en kompis, jeg sender da melding til foreldrene «hei, Mats lurte på om Erik ville komme på besøk en tur?». 
 

Så lenge de ikke har mobiler, og måte å kommunisere med hverandre på, annet enn gjennom foreldrene, så er det jo helt naturlig at det er foreldrene som har kontakt med hverandre? 

Anonymkode: ab722...e53

[AnonymBruker]

En venn av barnet mitt hadde playdates helt opp til ungdomskolen. Ikke med foreldrene, men foreldrene administrerte avtalene for barnet. 

Anonymkode: 6400c...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Lurer på; dere som mener barna skal ordne «playdates» selv, i 1-4 klasse. Hvordan avtaler barna dette? Her har ingen i klassen til gutten min mobiler, alle går på SFO, blir hentet ulike tider osv. Hvordan er det meningen at de skal avtale når de kan møtes osv selv? Forstår ikke hvordan det skal foregå? 
 

Her fungerer det slik; enten har gutten min «avtalt» med en kompis på skolen at de skal høre om de kunne møtes hjemme hos en av de, og jeg tar da kontakt med foreldrene og hører om det passer. Eller så har gutten lyst på besøk av en kompis, jeg sender da melding til foreldrene «hei, Mats lurte på om Erik ville komme på besøk en tur?». 
 

Så lenge de ikke har mobiler, og måte å kommunisere med hverandre på, annet enn gjennom foreldrene, så er det jo helt naturlig at det er foreldrene som har kontakt med hverandre? 

Anonymkode: ab722...e53

Blir de hentet på SFO? Hvorfor går de ikke hjem selv? Det er sånn de løser det her, de bare blir med hverandre hjem etter sfo. Noen har mobilklokker de ringer hjem med og spør, eller så ringer eller sender foreldrene en sms om at "Ole er med Per hjem i dag, er det greit?" Men vi har korte avstander her da. 

Anonymkode: b28e7...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2025 den 0.04):

Se innlegget mitt over. 

Man fratar barna mye. Enten lærdom for å fungere sosialt selv, eller hjelp dersom de skulle hatt det. Alle tiltak som kan settes inn tidlig vil være lite aktuelt når tenåringene begynner å nærme seg videregående og russetid etc. 

Det gir også en ubalanse i relasjonene, hvor en blir "hjelper" og en blir den som trenger hjelp. En skjevhet som ikke gir gode vennskap på sikt. 

Snakker som nevnt over ikke her om 4 klassinger som trenger hjelp i en overgang, men henviser mer til mitt eget innlegg om foreldre som gjør dette på 8 trinn blant annet. 

Anonymkode: 3425b...092

De lærer ikke å fungere sosialt selv om man ikke hjelper. Det som faktisk skjer hvis det et nødvendig at foreldrene organiserer er at barna blir mindre sosiale og lærer mindre.

Anonymkode: 0516c...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2025 den 9.25):

Såå du mener det er bedre at sønnen min ikke har noe sosialt liv? Og bare sitter hjemme å kjeder seg? Neitakk.

Anonymkode: c9e21...1a6

Hva med at sønnen din tar ansvar selv? Merkelig hvordan noen klarte det før i tiden. At sønnen din ikke har noe sosialt liv uten deg viser at du har gjort store feil under oppdragelsen. 

Anonymkode: 86a07...bd1