Når du føler at det går mot slutten… 😭

[AnonymBruker]

Kan slenge meg inn med min egen kjærlighetssorg, så kanskje du føler deg litt mindre alene 🤷‍♀️.

Vi har vært kjærester et år og har snakket om å flytte sammen til sommeren. Sist jeg spurte om noe praktisk rundt det tenkte han at det nok heller ville bli "litt utpå høsten". Og nå har han egentlig sluttet å ringe, svarer ikke på snap osv. Jeg føler meg også bare dum og naiv. Egentlig er jeg både selvsikker og selvstendig, men nå bare utmattet og sår og gråter alene. 

Fader altså. Så vanskelig det er. 

Håper jeg en gang treffer noen som er skikkelig bra og hel ved.

Anonymkode: 2f1a4...a02

[AnonymBruker]

Er også i samme gate, så kan dele noen erfaringer i håp om at det hjelper noen jeg og ☺️❤️ 

Jeg mistet min første kjæreste for 10 år siden, og har sannsynligvis mer enn nok å jobbe med selv. Det har iallefall tatt tid, og jeg trodde jeg var klar igjen, å klarte tilslutt legge fra meg "sammenligninga" jeg stadig drev med hvis jeg møtte noen som interesserte seg for meg. I fjor traff jeg også en som kjente til historien via felles venner, og virkelig var ALT jeg trodde jeg trengte, ift bekreftelser og forståelse osv. Han engasjerte seg på alle områder i livet mitt, og jeg hadde det overraskende "trygt" hele veien. Helt til nå nylig, da vi litt ut av det blå ble erklært et par. (Noen spurte oss da vi var ute, og det var liksom naturlig å svare ja da, etter alle disse månedene😅) 

Etter det har jeg merket en forandring. Vi ser hverandre svært sjelden pga jobb, så vi har sånn sett ikke møttes så mye. Men nå føler jeg meg tatt for gitt, etter å ha gått noen uker å trodd jeg bare hadde litt noia. Han har f eks hatt en skade i ryggen et års tid, som plutselig er en unnskyldning for å ikke kunne planlegge noe. Fra å ville reise jorda rundt, drar jeg nå på sydentur med andre venner om ei ukes tid, fordi han først må bli frisk, så må han reise med barna osv. Du vet når man hører i tonefallet at det uansett ikke er interessant... 

Jeg har tatt det opp noen ganger allerede, at jeg ikke tåler disse emosjonelle forandringene, og at jeg selvfølgelig vet at det handler om mine egne traumer/svakheter også. Men jeg blir ikke kvitt denne magefølelsen. Det er relativt lite oppdateringer lenger, og det er som at han ignorerer hva jeg prøver å si, å tviholder på fasaden/at vi er et par og at vi "ser an" når det er snakk om planlegging f eks. Men det er som du sier, de kommer nok over forelskelsen lenge før oss, og jeg tror kanskje damer har en tendens til å reagere litt senere, akkurat som at når vi først har tatt et valg om å bli, ja DA skal det emosjonelle styret begynne. 

Så det er nok jeg som kommer til å gå her. Selv om det ødelegger meg, og selvfølgelig er ekstra sårbart etter så lang tid. Føler allerede jeg har ofret mye ved å involvere meg. Tida går fort nå om jeg skal ha egne barn f eks, og med han vil jeg jo måtte velge bort det ettersom han har 2 fra før. 

Så lett skal det ikke være! ❤️

Anonymkode: f022a...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan slenge meg inn med min egen kjærlighetssorg, så kanskje du føler deg litt mindre alene 🤷‍♀️.

Vi har vært kjærester et år og har snakket om å flytte sammen til sommeren. Sist jeg spurte om noe praktisk rundt det tenkte han at det nok heller ville bli "litt utpå høsten". Og nå har han egentlig sluttet å ringe, svarer ikke på snap osv. Jeg føler meg også bare dum og naiv. Egentlig er jeg både selvsikker og selvstendig, men nå bare utmattet og sår og gråter alene. 

Fader altså. Så vanskelig det er. 

Håper jeg en gang treffer noen som er skikkelig bra og hel ved.

Anonymkode: 2f1a4...a02

Kan det være panikken hans med å flytte med deg? Min får mer avsmak jo mer jeg planlegger flytting. 

Anonymkode: f1f47...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er også i samme gate, så kan dele noen erfaringer i håp om at det hjelper noen jeg og ☺️❤️ 

Jeg mistet min første kjæreste for 10 år siden, og har sannsynligvis mer enn nok å jobbe med selv. Det har iallefall tatt tid, og jeg trodde jeg var klar igjen, å klarte tilslutt legge fra meg "sammenligninga" jeg stadig drev med hvis jeg møtte noen som interesserte seg for meg. I fjor traff jeg også en som kjente til historien via felles venner, og virkelig var ALT jeg trodde jeg trengte, ift bekreftelser og forståelse osv. Han engasjerte seg på alle områder i livet mitt, og jeg hadde det overraskende "trygt" hele veien. Helt til nå nylig, da vi litt ut av det blå ble erklært et par. (Noen spurte oss da vi var ute, og det var liksom naturlig å svare ja da, etter alle disse månedene😅) 

Etter det har jeg merket en forandring. Vi ser hverandre svært sjelden pga jobb, så vi har sånn sett ikke møttes så mye. Men nå føler jeg meg tatt for gitt, etter å ha gått noen uker å trodd jeg bare hadde litt noia. Han har f eks hatt en skade i ryggen et års tid, som plutselig er en unnskyldning for å ikke kunne planlegge noe. Fra å ville reise jorda rundt, drar jeg nå på sydentur med andre venner om ei ukes tid, fordi han først må bli frisk, så må han reise med barna osv. Du vet når man hører i tonefallet at det uansett ikke er interessant... 

Jeg har tatt det opp noen ganger allerede, at jeg ikke tåler disse emosjonelle forandringene, og at jeg selvfølgelig vet at det handler om mine egne traumer/svakheter også. Men jeg blir ikke kvitt denne magefølelsen. Det er relativt lite oppdateringer lenger, og det er som at han ignorerer hva jeg prøver å si, å tviholder på fasaden/at vi er et par og at vi "ser an" når det er snakk om planlegging f eks. Men det er som du sier, de kommer nok over forelskelsen lenge før oss, og jeg tror kanskje damer har en tendens til å reagere litt senere, akkurat som at når vi først har tatt et valg om å bli, ja DA skal det emosjonelle styret begynne. 

Så det er nok jeg som kommer til å gå her. Selv om det ødelegger meg, og selvfølgelig er ekstra sårbart etter så lang tid. Føler allerede jeg har ofret mye ved å involvere meg. Tida går fort nå om jeg skal ha egne barn f eks, og med han vil jeg jo måtte velge bort det ettersom han har 2 fra før. 

Så lett skal det ikke være! ❤️

Anonymkode: f022a...843

❤️❤️ Klem til deg

Anonymkode: f1f47...59c

[AnonymBruker]

Åssen går det med deg ts? 

Anonymkode: f1f47...59c