Fordeler og ulemper med godt voksne kontra unge foreldre.

[AnonymBruker]

Min samboer er 43 og vi har en 1 åring, jeg er en del yngre enn han. Og merker at han blir fortere sliten enn meg. Jeg tåler også bedre det å ikke få sove så mye. Og det tror jeg må være den eneste ulempen med å være eldre at man ikke har like mye energi som yngre mennesker. Ellers syns jeg det er mer fordeler. Men skjønner litt det med å ikke ville få ett til barn når man er 40 hvis man har flere fra før, når jeg selv er 40 er barna mine ikke småbarn lengre og jeg vil få mer tid til meg selv. 

Anonymkode: c8fec...7b6

[AnonymBruker]

Jeg er 48 og midt i værste overgangsalder, er nå innmari glad for at mine barn er 27 og 25, og ikke 7 og 5. Eller enda værre tenåringer i værste puberteten. Hører noen si at de er mye mer tålmodige når de blir eldre, den skjønner jeg ikke helt. Har mye mindre tålmodighet nå enn i 20 årene, og ikke minst tåler jeg ikke søvnmangel lenger.

Anonymkode: c4758...1c8

[AnonymBruker]

Selv vokste jeg opp med en ung forelder (24 år) og en gammel forelder (38 år). Den unge var absolutt en bra forelder men var mye fraværende og veldig sosial. Forelderen døde også ung, mens den gamle lever enda. Den gamle forelderen var mye hjemme og tilstede.

Jeg fikk selv første når jeg var nesten 37 og får nr 2 nå som jeg er 39. Om jeg hadde null energi så hadde jeg aldri gått for nr 2. Første barnet sov dårlig i over 2 år og først nå i løpet av graviditeten har barnet begynt å sove natten gjennom. Skulle jeg fått barn som 22 åring så hadde jeg fått et barn via ONS eller useriøse forhold. Jeg var mest opptatt av å reise, var fattig student og jobbet helger/kvelder og bodde på 18 kvm. Det finnes 22 åringer som har alt på stell men det hadde ikke jeg. Min mann møtte jeg som 25 åring og i teorien kunne vi fått barn mye tidligere. Eide stor leilighet fra 30 år gammel og har hatt fast jobb siden rundt samme tid. Hadde fast inntekt i mange år før det men det var bare midlertidig ansettelse. 

Jeg personlig tenker eldre har mer stabile forhold og større sjanse at mamma og pappa holder sammen. Den eldre versjonen av meg er også mer tålmodig, tåler dårlig søvn bedre, mer stabilt humør og sunnere og mer opptatt av helse enn før. Det positive er at jeg har rast fra meg, ferdig festet, ferdig reist (men vil jo selvfølgelig reise med barna også) og føler jeg og mannen har hatt mer enn nok egentid bare oss to i lag. Jeg nyter å være småbarnsmor. Vi har ingen foreldre i nærheten av oss så har ingen barnevakt. Men vi greier oss fint allikevel. Tror yngre foreldre har et større behov for å ha avlasting og barnevakt for å enten reise på soloturer eller gå ut og sosialisere. 

Eneste negative jeg kan komme på er at man kanskje dør litt tidligere enn den yngre foreldren (selv om i mitt tilfelle så døde den unge forelderen først). Jeg håper jo jeg kan leve til barna fyller 40-50 så jeg får med meg at de vokser opp, utdanner seg, gifter seg og eventuelt får egne barn. 

Anonymkode: 67490...fc5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke skaffet meg barn som 45+.... jeg blir mye fortere sliten nå som kroppen ikke er helt ung lengre. Men hadde nok taklet det om det hadde skjedd naturlig om jeg hadde mann og annen familie som stilte opp.

Anonymkode: b82f1...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Selv vokste jeg opp med en ung forelder (24 år) og en gammel forelder (38 år). Den unge var absolutt en bra forelder men var mye fraværende og veldig sosial. Forelderen døde også ung, mens den gamle lever enda. Den gamle forelderen var mye hjemme og tilstede.

Jeg fikk selv første når jeg var nesten 37 og får nr 2 nå som jeg er 39. Om jeg hadde null energi så hadde jeg aldri gått for nr 2. Første barnet sov dårlig i over 2 år og først nå i løpet av graviditeten har barnet begynt å sove natten gjennom. Skulle jeg fått barn som 22 åring så hadde jeg fått et barn via ONS eller useriøse forhold. Jeg var mest opptatt av å reise, var fattig student og jobbet helger/kvelder og bodde på 18 kvm. Det finnes 22 åringer som har alt på stell men det hadde ikke jeg. Min mann møtte jeg som 25 åring og i teorien kunne vi fått barn mye tidligere. Eide stor leilighet fra 30 år gammel og har hatt fast jobb siden rundt samme tid. Hadde fast inntekt i mange år før det men det var bare midlertidig ansettelse. 

Jeg personlig tenker eldre har mer stabile forhold og større sjanse at mamma og pappa holder sammen. Den eldre versjonen av meg er også mer tålmodig, tåler dårlig søvn bedre, mer stabilt humør og sunnere og mer opptatt av helse enn før. Det positive er at jeg har rast fra meg, ferdig festet, ferdig reist (men vil jo selvfølgelig reise med barna også) og føler jeg og mannen har hatt mer enn nok egentid bare oss to i lag. Jeg nyter å være småbarnsmor. Vi har ingen foreldre i nærheten av oss så har ingen barnevakt. Men vi greier oss fint allikevel. Tror yngre foreldre har et større behov for å ha avlasting og barnevakt for å enten reise på soloturer eller gå ut og sosialisere. 

Eneste negative jeg kan komme på er at man kanskje dør litt tidligere enn den yngre foreldren (selv om i mitt tilfelle så døde den unge forelderen først). Jeg håper jo jeg kan leve til barna fyller 40-50 så jeg får med meg at de vokser opp, utdanner seg, gifter seg og eventuelt får egne barn. 

Anonymkode: 67490...fc5

Dette.

Anonymkode: cf2b3...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er 48 og midt i værste overgangsalder, er nå innmari glad for at mine barn er 27 og 25, og ikke 7 og 5. Eller enda værre tenåringer i værste puberteten. Hører noen si at de er mye mer tålmodige når de blir eldre, den skjønner jeg ikke helt. Har mye mindre tålmodighet nå enn i 20 årene, og ikke minst tåler jeg ikke søvnmangel lenger.

Anonymkode: c4758...1c8

Samme her. Jeg har nå barn i samme alder som dine, og er glad jeg er i den delen av livet og ikke som enkelte med ungdommer midt i verste hormonkaoset.(Nok med en i hormonkaos i huset)  Jeg tåler søvn mangel veldig dårlig, og trenger mye alenetid for å lade, noe som ikke hadde vært forenlig med å ha flere hjemmeboende barn, henting og bringing 24/7 osv.

Anonymkode: 4df21...74f

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt dette... Jeg fikk nettopp mitt tredje barn nå som jeg fylte 40 år, men jeg føler absolutt ikke at jeg har mindre energi enn i 30-årene. Faktisk har jeg flere baller i luften nå, sover mindre, men føler meg ikke spesielt sliten. Jeg tror dette handler om tilpasning. For eksempel kan de med ett barn oppleve det som krevende, men når man har tre, føles ett barn nesten som ingenting.

Med andre ord, vi venner oss til situasjonen vår. Noen kan være veldig slitne ved 40, men personlig føler jeg meg bedre enn noen gang. Jeg opplever også at jeg er mer til stede emosjonelt for barna mine nå. Yngstemann får faktisk en bedre oppvekst enn eldstemann, som jeg fikk da jeg var 30.

Anonymkode: 73af9...222

[AnonymBruker]

Ulemper er at man ofte må stelle egne foreldre når man selv har barn som krever mye. Venninna mi er 48 selv, og har foreldre over 80 som hun må hjelpe mye. 
 

 

Anonymkode: 2be99...327

[AnonymBruker]

Jeg og mannen var 22 og 24. Vi er fortsatt sammen og barna er store ungdommer. Er så innmari glad for at vi har klart å oppdra to barn til å klare seg bra, og at vi er fortsatt relativt unge. 

Anonymkode: ca519...0c4

[AnonymBruker]

Jeg ble mor for første gang i en alder av 23. Selv om jeg elsket barnet mitt og var stolt mamma, var jeg usikker og hadde ikke så stor tålmodighet.

Idag er jeg mamma til 4. Sistemann ble en 'attpåklatt' - jeg fikk hen i en alder av 41 år. Og jeg må ærlig  si at jeg hadde en større ro over meg, var tryggere og hadde mer tålmodighet med sistemann. Hen har aldri merket noe at hens mamma er eldre enn vennene sine yngre mødre. Her hos oss har vennene alltid samles til ballspill og bading. Mye overnattingsbesøk med LAN og vennene har fått være med oss på ferier.

Vil virkelig si at hen ikke har hatt 'gammeldagse' og 'satte' foreldre! Jeg vil påstå at jeg har vært tryggere og bedre mamma for hen enn sine storesøsken. 

Anonymkode: 3c302...f55

[AnonymBruker]

De eldre rundt meg har jo barnevakt hele tiden, de skilles, de har 50/50 og besteforeldre må jo da være der store deler av uken. 
Ser også min svoger og bror de fikk barn som 40, de har enormt mye barnevakt og de klager å hvor slitsomt det er med nattevåk og aktive barn. 
Synd at man skal stemple unge som elendige foreldre som er fraværende å skiller seg. 
Tre barn, merker godt at energien til siste var noe annet enn til eldste. Jeg ble mamma som 21 åring, har hatt barnevakt gjennomsnittlig 1 gang i året på mine 17 år som mamma. 
Jeg har fulgt opp barna, og de er ikke overlatt til seg selv. Eide både hus, bil og trygg jobb når jeg ble mor. 
Biologien er klar, foreldre som 40 åringer er ikke en fordel for barna. 

Anonymkode: e2c97...0db

[AnonymBruker]

Om man bare har forsøkt det ene eller det andre er det vanskelig å forstå den motsatte erfaringen, på samme måte som det ikke blir det samme om man får barn både som ung og som gammel. 

Selv var jeg 24 og 27 da jeg fikk mine barn, og for meg var det en fin alder. Hadde jeg vært eldre hadde sikkert det også gått helt fint. Man tilpasser seg jo stort sett den situasjonen man står i.

Søvnmangel er vel slitsomt uansett alder. Jeg er selvsagt glad nå for at jeg ikke har småunger i en alder av 43, men det er kanskje fordi jeg var ferdig med det for 10-15 år siden, og nå nyter jeg det å kunne styre min egen dag. 
 

Så er det jo ikke til å stikke under en stol at selv om mange er spreke når de nærmer seg 40, så er det flere risikosvangerskap i dag, blant annet pga eldre fødende. 

Anonymkode: 00c04...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

De eldre rundt meg har jo barnevakt hele tiden, de skilles, de har 50/50 og besteforeldre må jo da være der store deler av uken. 
Ser også min svigerinne og bror de fikk barn som 40, de har enormt mye barnevakt og de klager å hvor slitsomt det er med nattevåk og aktive barn. 
Synd at man skal stemple unge som elendige foreldre som er fraværende å skiller seg. 
Tre barn, merker godt at energien til siste var noe annet enn til eldste. Jeg ble mamma som 21 åring, har hatt barnevakt gjennomsnittlig 1 gang i året på mine 17 år som mamma. 
Jeg har fulgt opp barna, og de er ikke overlatt til seg selv. Eide både hus, bil og trygg jobb når jeg ble mor. 
Biologien er klar, foreldre som 40 åringer er ikke en fordel for barna. 
Jeg fikk siste barn som 32 åring og ble en gammel mor til det barnet. Det er forskjell. 

Anonymkode: e2c97...0db

Rettet, og presiserte 

Anonymkode: e2c97...0db

[AnonymBruker]

BareMay skrev (På 7.2.2025 den 11.55):

Kom over en tråd med spørsmål om en mann på 40 var for gammel til å bli far..

I tråden var det en del som svarte at det var for gammelt. Selv hadde jeg veldig unge foreldre og var mye overlatt til besteforeldre. Har alltid vært litt misunnelig på de som hadde litt mer voksne foreldre. 

Fordeler jeg ser: 

Mer gjennomtenkt.

Mer stabilitet.

Mer livserfaring.

Mindre sannsynlighet for at far blir borte fra livet.

Mindre dramatikk og mer ro i hjemmet.

Mindre forakt for svigerforeldre etc.

Tenker med skrekk på en serie "unge mødre" som gikk på tv for noen år siden. For et spetakkel..

 

Noen meninger?

 

 

 

Jeg kaller meg først & sist

Fikk min første da jeg var 19, og den tredje og siste når jeg var 42. 

Skulle jeg liste opp 50 argumenter for og i mot, så hadde 48 av de vært til fordel for 42. Men de to argumentene mot er ganske sterke:

1. Nå når den yngste er 8, og jeg har passert 50, så har jeg ikke det samme energinivået som tidligere i livet. Ting tar litt mer på. Jeg har normal vekt og trener midt på treet mye/lite.

2. Den første hadde fire fungerende besteforeldre til å både hjelpe, men også være en viktig voksenperson for førstemann. For hun siste så er 1 død, 1 for syk/gammel til å delta aktivt som besteforelder, og de to andre har passert 75 de også.

 

Anonymkode: ea28f...6af

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min samboer rett før jeg ble 25 år. Hadde vi blitt sammen tidligere, så hadde vi nok fått barn før vi har 25. Nå føler jeg at jeg ønsker å vente til jeg er 30 år før vi prøver (er 28 år nå). Jeg tenker det er bra tidlig i 20-årene eller i begynnelsen av 30 årene, ikke midt i mellom 😅 Får du barn tidlig, så er du langt fra pensjonsalder da barna flytter ut. Det ser jeg på som en fordel i alle fall. Flere av våre venner har barn i alderen 2 til 8 år. Regner med resten får litt senere. Så da får vi få sammen med neste pulje og nyte 20 årene til reising. 

Anonymkode: e446e...197