Fordeler og ulemper med godt voksne kontra unge foreldre.

[Kvinne87Rogaland]

Hadde jeg fått barna tidligere hadde det vært katastrofe. For da hadde jeg fått barn med en av de tre samboerne jeg hadde i 20-årene. Og barna hadde fått dårlige gener, dårlige fedre og garantert skilte foreldre. Og besteforeldre som ikke va helt navla 🤣

Takk gud for at jeg ventet til jeg traff mannen min. Vi var 35 og 37 når vi fikk barn, og de får en nydelig oppvekst med god økonomi, lykkelige foreldre og kjempeinvolverte besteforeldre.

Man kan ikke bastant si at man bør være den og den alderen når man blir foreldre. Man bør heller si at man skal ha den og den partneren før man blir gravid. For det er så uendelig mye viktigere!

[AnonymBruker]

Kvinne87Rogaland skrev (24 minutter siden):

Man bør heller si at man skal ha den og den partneren før man blir gravid. For det er så uendelig mye viktigere!

Dette er jeg helt enig i, (som skrev tidligere i tråden at jeg var 23 da jeg fikk første.) Ikke hadde jeg fast jobb (nyutdannet), ikke eide vi hus, men MANNEN var på plass, og er det fremdeles ❤️

Anonymkode: 33369...e7f

[AnonymBruker]

Enig i at kvaliteten på forholdet er det viktigste. 

Jeg hadde selv foreldre som var 31/32 når jeg kom. I nabohuset bodde venninnen min som hadde tenåringsmor. Dette var på 70 tallet så det var en annen tid men hun hadde en helt annen oppvekst enn meg, og det var nok jeg som kom heldigste ut der.

Jeg håper mine barn ikke får barn tidlig. Jeg unner dem en lang ung voksentid uten for mye forpliktelser.

Anonymkode: cf2b3...840

[Camlon]

BareMay skrev (3 timer siden):

Kom over en tråd med spørsmål om en mann på 40 var for gammel til å bli far..

I tråden var det en del som svarte at det var for gammelt. Selv hadde jeg veldig unge foreldre og var mye overlatt til besteforeldre. Har alltid vært litt misunnelig på de som hadde litt mer voksne foreldre. 

Fordeler jeg ser: 

Mer gjennomtenkt.

Mer stabilitet.

Mer livserfaring.

Mindre sannsynlighet for at far blir borte fra livet.

Mindre dramatikk og mer ro i hjemmet.

Mindre forakt for svigerforeldre etc.

Tenker med skrekk på en serie "unge mødre" som gikk på tv for noen år siden. For et spetakkel..

 

Noen meninger?

Det er ikke riktig at det er mer stabilitet med eldre foreldre. De mest stabile ekteskapene er 30 år og det er under gjennomsnittet i Norge.

https://ifstudies.org/blog/want-to-avoid-divorce-wait-to-get-married-but-not-too-long/

 

[AnonymBruker]

Handler mer om foreldrene, ikke alderen🤷

Anonymkode: 65451...b44

[AnonymBruker]

Har selv gamle foreldre (de var 38 når de fikk meg) og nå som jeg er 30 selv og venter barn er det helt klart store ulemper. De har fått helseproblemer som er sykdom typisk knyttet til alder, og har mye mindre energi enn f eks min venninner sine foreldre. Mindre tid og energi gi barnebarn, og om 10 år omtrent må jeg vel allerede være en slags omsorgsperson for dem som fikser praktiske ting, mens jeg fortsatt har barn selv.

Kjenner en del unge foreldre og må si meg positivt overrasket over dem jeg kjenner. De tar litt lettere på ting og er kanskje litt strengere, som fører til høflige og blide barn.

Synes derimot en del eldre foreldre dukker litt vel mye og blir sånn curlingaktig.

Synes det mest optimale er en vel en mellomting. Greit å ha det økonomiske noenlunde på plass først.

 

Anonymkode: f2448...b0c

[AnonymBruker]

Det er så forskjell på folk, at det er umulig å gi et fornuftig svar😅

Har selv unge foreldre, men de sliter likevel med helsa. De stiller opp der de kan likevel. Ingen av de jobber nå, så de kan stille opp i ukedager og div også.

Oppveksten til meg og mine to søsken var stabil i form av at foreldrene våre holdt sammen. Men de var langt fra perfekte foreldre..

Har en søster som fikk barn i tenårene. Hun og barnefar slo opp, og det var dramatiske omstendigheter - noe som førte til depresjon og økonomiske vanskeligheter for henne. Datteren har ikke hatt en lett oppvekst, og sliter selv nå i psykisk alder.

 

Jeg fikk første barn da jeg var 30, og har nå to. De har et mer stabilt liv på alle måter. To foreldre som eier hus, vi har fleksible jobber og masse tid og overskudd til de. Men selvfølgelig er vi ikke perfekte vi heller😅 vi har hver vår bagasje fra barndommen som vi må jobbe med.

Anonymkode: 19f86...388

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (4 timer siden):

Eneste fordel med å få barn tidlig er vel at man da får flere år sammen før foreldrene dør. Ellers ser jeg kun ulemper.

Helt enig. Det er ellers bare fordeler med de som er ordentlig voksne før de får barn.

Anonymkode: 146d1...a59

[AnonymBruker]

Syntes egentlig alder bare er et tall, du kan fint ha unge eller gamle foreldre så lenge du har en god barndom og foreldre som er der for deg. Penger, skilte foreldre, flytting osv, har ingenting å si, tenker alle familier er ulike. Så lenge ditt barn føler seg elsket og sett er det alt som betyr noe.

 

Men som ung mor som ofte tørr å si ifra på foreldremøter syntes jeg det er litt morsomt at foreldre i slutten av 40 årene ikke forstår hvorfor skolen bruker apper istedenfor ukeplan på papir. Eller kommer med at 6 åringene har for mye skjerm eller spiller online . 

Anonymkode: 1623e...669

[AnonymBruker]

Kvinne87Rogaland skrev (3 timer siden):

Hadde jeg fått barna tidligere hadde det vært katastrofe. For da hadde jeg fått barn med en av de tre samboerne jeg hadde i 20-årene. Og barna hadde fått dårlige gener, dårlige fedre og garantert skilte foreldre. Og besteforeldre som ikke va helt navla 🤣

Takk gud for at jeg ventet til jeg traff mannen min. Vi var 35 og 37 når vi fikk barn, og de får en nydelig oppvekst med god økonomi, lykkelige foreldre og kjempeinvolverte besteforeldre.

Man kan ikke bastant si at man bør være den og den alderen når man blir foreldre. Man bør heller si at man skal ha den og den partneren før man blir gravid. For det er så uendelig mye viktigere!

Jeg er et resultat av en far som  helst ikke burde hatt barn, når jeg ser meg rundt er det mye av den type relajsoner som sørget for barn.

Men jeg er enig, er sjeleglad for at jeg ikke fikk barn med exn, selv om jeg er glad i han. Hadde ikke likt livet mitt bedre av å vært i denne posisjonen jeg er i nå med barn i tilegg. 

Personlig føler jeg det er vanskelig å finne noen å få barn med, det er ingen jeg ser for meg den oppgaven være ønsket med. Samtidig kan det være jeg bare ikke ønsker barn, vanskelig å vite. Men kjærlighet er vanskelig, så uavhengig når det lønner seg å få barn er det idag umulig å kreve det av de unge, spesielt i dag. De kan jo ikke si de er sammen en gang mange av dem. 

Anonymkode: 8ed0e...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syntes egentlig alder bare er et tall, du kan fint ha unge eller gamle foreldre så lenge du har en god barndom og foreldre som er der for deg. Penger, skilte foreldre, flytting osv, har ingenting å si, tenker alle familier er ulike. Så lenge ditt barn føler seg elsket og sett er det alt som betyr noe.

 

Men som ung mor som ofte tørr å si ifra på foreldremøter syntes jeg det er litt morsomt at foreldre i slutten av 40 årene ikke forstår hvorfor skolen bruker apper istedenfor ukeplan på papir. Eller kommer med at 6 åringene har for mye skjerm eller spiller online . 

Anonymkode: 1623e...669

Digitalt utenforskap handler ikke bare om alder, men f.eks. de med dysleksi eller som ikke har norsk som morsmål kan slite med. Skjønner godt at folk stiller spørsmål med den evinnelige digitaliseringen, og synes samfunnet burde ta større hensyn til de som av ulike årsaker ikke kan eller vil bruke digitale tjenester. Om det er en ukeplan på papir de trenger, så hvorfor ikke? 

Anonymkode: d975f...987

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror det er fordeler og ulemper med alle aldre man kan få barn i, og at alder til syvende og sist har ganske lite å si for hvor god eller dårlig forelder man er. De fleste foreldre som faktisk er dårlige foreldre, ville sannsynligvis vært dårlige foreldre uansett om de fikk unger som 25, 35 eller 45. 

Signerer denne. De fleste dårlige foreldre hadde vært dårlige uansett om de var 20 eller 50 år de fikk barna. Og vice versa. Jeg har selv 2 småbarnsfedre i 50-årene på jobb (overleger som holder på med Birken, Valdresmarsjen osv), og det er svært få 25 år gamle norske menn som er sprekere enn hva de er. Når jeg tenker meg om så har vi to menn på jobb under 30 år og begge er kraftig overvektige 😅

Anonymkode: bb3e4...2f9

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad jeg ikke fikk barn tidlig i 20-årene. Da hadde jeg mye sinne og angst som følge av år med mobbing, og emosjonelt utilgjengelige foreldre. Kjærestene jeg hadde på den tiden var umodne og hadde problemer med alkohol, rus og nærhet. Mine og en av disse mennenes problemer hadde bare blitt ført videre til barnet og det hadde ikke vært bra. Han ene er fortsatt hardt på kjøret og jeg er glad mitt barn slipper å ha en sånn far.

Nå er jeg i slutten av 30-årene. Livet er fortsatt litt ruskete, men går i terapi, har bedre økonomi og er mye roligere og bedre omsorgsperson til et eventuelt barn. Nå er derimot helsa dårlig på grunn av mange år med dårlige valg av kjærester, ustabil inntekt og tung emosjonell bagasje. 

Hadde jeg hatt småbarn som ung hadde de fått det vanskelig emosjonelt, men jeg hadde hatt bedre energi. Hadde jeg hatt småbarn nå hadde de hatt det bedre emosjonelt, men jeg hadde hatt mindre energi til å ta de med på gøyale aktiviteter. 

Så ingen av delene er ideelt for barn. Men nå tar jeg bedre valg for meg selv, og blir helsa bedre så ser jeg ikke noen problemer med å få barn selv om jeg da har bikka over 40.

 

Anonymkode: 39459...e8d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler så mye om alder, men mer om livssituasjon. Og der er vi forskjellige. Jeg var 24 da jeg ble mamma, jeg var da gift og etablert. Så min livssituasjon var bra for å få barn i. Nå er jeg 42, hadde tatt en baby på strak arm nå også. Vi er fortsatt gift og bor på samme sted, så barna har hatt en veldig stabil barndom.

Anonymkode: a60af...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Digitalt utenforskap handler ikke bare om alder, men f.eks. de med dysleksi eller som ikke har norsk som morsmål kan slite med. Skjønner godt at folk stiller spørsmål med den evinnelige digitaliseringen, og synes samfunnet burde ta større hensyn til de som av ulike årsaker ikke kan eller vil bruke digitale tjenester. Om det er en ukeplan på papir de trenger, så hvorfor ikke? 

Anonymkode: d975f...987

Full forståelse for det men å protestere i en full foreldremøte over digitalisering syntes jeg er litt feil. Her er det snakk om etnisk norske foreldre. De bare mener siden de ikke har sosiale medier så bør man ikke bruke digitale løsninger på skolen. 
De mener alle lekser kun bør gjøres på papir og ikke bruke skole skrift og andre apper. Her går barna i 3 klasse og ser jo for meg at det blir mer og mer data fremover så da bør de heler spørre om et kurs slik at de kan få opplæring, eller ta deg privat med læreren, fordi et foreldremøte kan jo ikke endre hele skolens lære metode 

Anonymkode: 1623e...669

[AnonymBruker]

Ulempe med gamle foreldre:

Barna er tenåringer og hormonelle når man selv er i overgangsalder og må pleie egne foreldre i tillegg , skrekk og gru🙈

Vi er 43 og har 17 og 19 åring. Angrer ikke på ar vi var relativt unge. 

Anonymkode: ca519...0c4

[AnonymBruker]

Jeg synes ung er best, og sikkert for at jeg selv fikk barna mine før 30. Nå har et barn flyttet ut og det er nok ikke lenge før yngste gjør det samme. Jeg vet jo jeg hadde mer energi tidlig i 20 årene enn nå. Det å dra sammenligning med "unge mødre" og tenke sånn er det er jo bare tull. Det er mer mennesketyper som kaster seg med på slike programmer og gir ikke et dekkende bilde av hvordan majoriteten av unge mødre.

Anonymkode: 9abc0...2ca

[Lønnesirup01]

Hovedfordelen med unge foreldre slik jeg ser det, er at de i større grad tilpasser livene sine familiens behov, snarere enn omvendt. Det vil ofte kompensere for en litt mindre stabil økonomi, fordi de ikke har en smørbrødliste av krav. Jo tidligere barn kommer inn i livet ditt, jo tidligere aksepterer du at ting blir litt som de blir.

De fleste jeg kjenner her i Oslo har fått barn etter at «alt er på stell», og det vil ofte si at barna skal passe inn i et liv som allerede er ganske etablert. En jobb/karriere som er en del av ens identitet, et (dyrt) nabolag man gjerne vil bo i, fritidsaktiviteter man hadde sett for seg. Og der er utgangspunktet for tidsklemma og hamsterhjulet. 

Nedsiden for de unge er kanskje at bruddraten er enda litt høyere, dessverre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Trygghet. De fleste som får barn i ung alder skiller lag, barna blir stående midt i en konflikt, barna får fjorten andre halvsøsken, stebesteforeldre å forholde seg til.. 

Men det viktigste argumentet er at de som får barn når de er unge er ikke skikket til det, økonomisk, mentalt eller på annen måte uten hjelp fra sine foreldre. Så får de ikke hjelp fra sine foreldre så går det utover barna. 

Anonymkode: f8e1e...4b4

Hva legger du da i ung,?

Anonymkode: 2feb9...641

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (6 timer siden):

Eneste fordel med å få barn tidlig er vel at man da får flere år sammen før foreldrene dør. Ellers ser jeg kun ulemper.

Ingen garanti for det 

Anonymkode: 2feb9...641