Fortelle psykologen at jeg løy i forskningsprosjektet hans?

[AnonymBruker]

Jeg gikk en periode til psykolog og var del i et prøveprosjekt for en ny terapiform.  Jeg var svært glad for å være med fordi jeg da fikk psykologbehandling og et mye mer omfattende program enn jeg ellers ville fått.

Som sikkert mange vet så er nærmest all jobb ved psykisk helse gjort utenfor psykolog-kontoret. Jeg fikk mange oppgaver jeg skulle gjøre og det var disse oppgavene som var med å skille denne terapi-formen fra andre terapi-former.  Disse oppgavene klarte jeg ikke, men jeg løy  og sa jeg fordi jeg var redd for å miste psykolog-tilbudet om jeg ikke klarte oppgavene mellom timene. Siden jeg løy om at jeg klarte oppgavene følte jeg også at jeg burde lyve om at jeg ble bedre. Jeg vet dette ikke var lurt. 

Så blir behandlingen avsluttet fordi jeg blir  "frisk" psykologen tenkte at jeg hadde blitt frisk, for det var jo det jeg fortalte han. Psykologen begynner å snakke om at jeg var den første pasienten på dette sykehuset som prøvde denne behandlingsformen og at jeg var et godt eksempel på hvor gode resultater man får med denne behandlingsformen.

Selv om jeg aldri turte å være ærlig med psykologen da jeg var del av prøveprosjektet så tenker jeg nå i ettertid på om jeg skal si ifra til psykologen at jeg løy hele veien.  Jeg føler det er lettere å nå sende et brev til han og fortelle at jeg løy  i ettertid enn da jeg var i behandlingen og møtte han fysisk.  Men blir det feil av meg?

Jeg ønsker å si ifra fordi dette var et prøveprosjekt og at jeg ikke egner meg som argument for at denne behandlingen fungerer. På den andre siden så ønsker jeg ikke å plage han.

Når jeg skriver "sende et brev til han" så sikter jeg til å sende et brev til sykehus-avdelingen hans og med navnet hans på og satse på at det da kommer frem til han. 

Anonymkode: a1ab6...b35

[AnonymBruker]

Æh, la det ligge. Du overdriver egen betydning. 

Anonymkode: a6317...593

[BobbySocks]

Ja, det ville jeg faktisk gjort. Så han kan se hva de reelle resultatene faktisk viste. 

[AnonymBruker]

I forskning legges det inn signifikans-områder som skal sikre at hvis en eller noen få resultater er feil, slik at forskningen ikke er ugyldig av den grunn. Hvis det var kvalitativ metodikk med noen få deltakere, stiller det seg litt annerledes, men likevel skal det være rom for feilmålinger og feilrapportering. Dette høres ut som det kan ha vært en del av en spesialisering, og da er det virkelig ikke så farlig, for å være helt ærlig.

Jeg synes ikke du har et ansvar egentlig; for å si fra her. Det måtte ha vært for din egen samvittighets del i så fall. Men etisk synes jeg det holder at du lærte av dette, og ikke lyver igjen. Du skal tilgi deg selv fullt ut for dette, mener jeg. Men du er reflektert og ansvarlig som tenker som du gjør i ettertid.

Anonymkode: 69b28...ca6

[AnonymBruker]

Jeg er forsker selv, og slike forhold er godt dokumentert i all forsking. Selvrapporterte  data må alltid tolkes med stor forsiktighet (når deltakerne rapporterer selv hva de har spist, hvor mye de har trent, gjort eksponerings øvelser osv). Kun objektive data tillegges stor vekt (blodprøver, trenings tester utført av forskerne). Med kun en deltaker er det heller ikke slik at din case kan tillegges særlig vekt. Så slapp helt av og glem hele saken! 

Anonymkode: 7de14...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er forsker selv, og slike forhold er godt dokumentert i all forsking. Selvrapporterte  data må alltid tolkes med stor forsiktighet (når deltakerne rapporterer selv hva de har spist, hvor mye de har trent, gjort eksponerings øvelser osv). Kun objektive data tillegges stor vekt (blodprøver, trenings tester utført av forskerne). Med kun en deltaker er det heller ikke slik at din case kan tillegges særlig vekt. Så slapp helt av og glem hele saken! 

Anonymkode: 7de14...965

Jeg er også forsker selv. Og ja, dette du skriver er velkjent. Men dette var et prøveprosjekt, og personlig hadde jeg ønsket å få vite dette hvis det var min pasient. Hvis dette har gjort at psykologen nå har stor tro på metoden, og så viser det seg at TS ikke snakket sant, så kan det ha betydning for andre pasienter på sykehuset. Pluss at psykologen kanskje bør gjøre en vurdering av sine rutiner rundt verifisering av det pasienten sier. 

Anonymkode: e2749...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Æh, la det ligge. Du overdriver egen betydning. 

Anonymkode: a6317...593

 

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Ja, det ville jeg faktisk gjort. Så han kan se hva de reelle resultatene faktisk viste. 

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I forskning legges det inn signifikans-områder som skal sikre at hvis en eller noen få resultater er feil, slik at forskningen ikke er ugyldig av den grunn. Hvis det var kvalitativ metodikk med noen få deltakere, stiller det seg litt annerledes, men likevel skal det være rom for feilmålinger og feilrapportering. Dette høres ut som det kan ha vært en del av en spesialisering, og da er det virkelig ikke så farlig, for å være helt ærlig.

Jeg synes ikke du har et ansvar egentlig; for å si fra her. Det måtte ha vært for din egen samvittighets del i så fall. Men etisk synes jeg det holder at du lærte av dette, og ikke lyver igjen. Du skal tilgi deg selv fullt ut for dette, mener jeg. Men du er reflektert og ansvarlig som tenker som du gjør i ettertid.

Anonymkode: 69b28...ca6

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er forsker selv, og slike forhold er godt dokumentert i all forsking. Selvrapporterte  data må alltid tolkes med stor forsiktighet (når deltakerne rapporterer selv hva de har spist, hvor mye de har trent, gjort eksponerings øvelser osv). Kun objektive data tillegges stor vekt (blodprøver, trenings tester utført av forskerne). Med kun en deltaker er det heller ikke slik at din case kan tillegges særlig vekt. Så slapp helt av og glem hele saken! 

Anonymkode: 7de14...965

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er også forsker selv. Og ja, dette du skriver er velkjent. Men dette var et prøveprosjekt, og personlig hadde jeg ønsket å få vite dette hvis det var min pasient. Hvis dette har gjort at psykologen nå har stor tro på metoden, og så viser det seg at TS ikke snakket sant, så kan det ha betydning for andre pasienter på sykehuset. Pluss at psykologen kanskje bør gjøre en vurdering av sine rutiner rundt verifisering av det pasienten sier. 

Anonymkode: e2749...787

Takk til alle som svarte.

TS

Anonymkode: a1ab6...b35