Er det mest slitsom med små eller store barn?

[AnonymBruker]

Mine er nå 16 og 19, så jeg vet hva jeg mener. Hva tenker dere?

Anonymkode: 12f6f...d6a

[AnonymBruker]

Fysisk- små, psykisk- store😅

Anonymkode: 0d80f...8e8

[Ariam]

Små barn- små bekymringer, store barn- store bekymringer. 

[AnonymBruker]

Jo større barna blir jo mer krevende blir det. 
For å sette det på spissen så kan man bare plukke opp en 3-åring når ungen ikke følger beskjed, noe man vanskelig kan gjøre med en 12-åring.

Utfordringene blir også mer komplekse. En tenårings problemer løses ikke av en is og en tut på lekeland, liksom.

Anonymkode: 89020...72b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hver alder har sitt. 
ja, det er slitsomt når barna må konstant følges med på, sover dårlig, tidlig opp etc. 

Men psykisk syns jeg det har vært mer krevende med tenåringer. Det krever med og man må være tilstede på et helt annet plan med tenåringer - kontra å sitte og leke i sandkassa tidlig en søndag morgen. 
 

Syns også jeg har vært mer bekymret med tenåringene enn når de var små. Ja, når de var små var bekymringen om de var sultne, og de hadde hatt feber for lenge  etc, men med tenåringer er det på et helt annet nivå. Da er det gode/dårlige vennskap, rus, fest, karakterer, finne sin plass i livet etc. 

(har ingen ungdommer som har utforsket rus annet enn noe alkohol, men de er ganske fornuftige altså). 

Anonymkode: 24927...147

[AnonymBruker]

Kommer an på barnet. Mine var to motsetninger.

Eldste: Veldig krevende, urolig og støyende som liten, men rolig og fornuftig som ungdom.

Yngste: Rolig og lite krevende som barn, festløve og bajas som ungdom.

Anonymkode: c1a93...918

[Irak]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Fysisk- små, psykisk- store😅

Anonymkode: 0d80f...8e8

Veldig godt beskrevet 😂

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Veldig godt beskrevet 😂

Ja, enig👏

Anonymkode: 12f6f...d6a

[AnonymBruker]

Små! Med store barn får man i alle fall sovet. Med søvn kan jeg takle hva som helst. 

Anonymkode: 2d0bb...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Små! Med store barn får man i alle fall sovet. Med søvn kan jeg takle hva som helst. 

Anonymkode: 2d0bb...5cb

Ikke uvanlig å ligge våken på natt å gruble og bekymre seg og å måtte holde seg våken for å hente på fest . Ungdommen min har det vanskelig psykisk for tiden, merker at det gjør noe med meg og min nattesøvn. 

Anonymkode: 12f6f...d6a

[AnonymBruker]

Dette er et håpløst spørsmål, da både barn, voksne, og omstendigheter er helt ulike. 

Noen har rolige sovebabyer, småbarn som elsker å leke stille og fint alene og sover godt om natten. Noen har kolikkbabyer, småbarn som blir helt rabiate i "selvstendighetsalderen". Noen har tenåringer som liker å sitte på rommet sitt og game, eller har andre sunne interesser med venner i gode miljøer. Noen tenåringer henger på senteret med dophuer. Noen tenåringer er harmoniske, andre har et voldsomt behov for å markere seg. 

Noen voksne elsker liv og leven. Andre blir drittsliten av å måtte halse rundt på fotballkamper og stadig ha huset fullt av unger. 

Noen har masse støtte fra venner og familie, andre ikke noe i det hele tatt.

Noen har ny-pensjonerte foreldre som stiller masse opp i babytiden, men som så blir gamle og skrøpelige så de er null hjelp, men derimot trenger støtte selv når du har tenåringer. Noen har foreldre i full jobb mens ungene er små, men får masse støtte når foreldrene pensjonerer seg samtidig som ungene kommer i tenårene. 

Det er helt fullstendig meningsløst å diskutere dette. Virkelig. Hva DU synes er slitsomt, trenger ikke være slitsomt for andre. Det er som å spørre "er det slitsomt å løpe", helt uten å ta hensyn til er det en godt trent person, eller en overvektig person med leddgikt som aldri har løpt før i hele sitt liv, er det hundre meter eller ultramarathon, er det på tørr flatmark eller slapsete oppoverbakke,  osv osv. 

Noen synes småbarnstiden var verst. Andre synes storbarnstiden var verst. Begge deler er like gyldig og like reellt og like lov. Noen synes ikke noen alder var slitsom, noen synes alle aldre har vært dritt. 

Anonymkode: 8d1c4...0cd

[AnonymBruker]

Synes ikke det er slitsomt å ha barn

Anonymkode: 65fc9...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Små! Med store barn får man i alle fall sovet. Med søvn kan jeg takle hva som helst. 

Anonymkode: 2d0bb...5cb

Høres ikke ut som om du har hatt store barn...?

Uro og grubling kan ta fra deg nattesøvnen. Henting fra festligheter sent på kveld/natt.

For min del er det ikke like lite sammenhengende søvn som når de var små, men antall timer og kvalitet er ikke nødvendigvis så mye bedre.

Anonymkode: 15e64...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke uvanlig å ligge våken på natt å gruble og bekymre seg og å måtte holde seg våken for å hente på fest . Ungdommen min har det vanskelig psykisk for tiden, merker at det gjør noe med meg og min nattesøvn. 

Anonymkode: 12f6f...d6a

Ikke hver dag i år etter år. Jeg har nå store barn selv og kjenner meg ikke igjen i det. Å slite med helsen Jan både store og små barn gjøre…

Anonymkode: 2d0bb...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ikke ut som om du har hatt store barn...?

Uro og grubling kan ta fra deg nattesøvnen. Henting fra festligheter sent på kveld/natt.

For min del er det ikke like lite sammenhengende søvn som når de var små, men antall timer og kvalitet er ikke nødvendigvis så mye bedre.

Anonymkode: 15e64...f8b

Jo har to store og en 10 åring nå. Ingen av de sov godt som små, og alle de årene er bare en tåke. Uro og grubling hadde jeg minst like mye av da de var små, men da var det andre ting. Vi brukte fir eksempel mange år på å finne ut av allergier, det var mye bekymringer rundt det også. 
 

festing skjer jo men ikke mandag til fredag. Dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 2d0bb...5cb

[AnonymBruker]

Her har det vært mye problemer med barna som ungdommer så jeg må svare det.

Anonymkode: 43a46...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Små! Med store barn får man i alle fall sovet. Med søvn kan jeg takle hva som helst. 

Anonymkode: 2d0bb...5cb

Kan love deg at du ikke hadde fått sovet om 17-åringen var ute på lett motorsykkel f.eks, og skulle komme hjem kl 02. Du ligger automatisk og venter på å høre at han er trygt hjemme. Eller du må hente ungdommen på besøk eller fest. Eller du bekymrer deg over at ungdommen ikke har venner, er deprimert og ikke finner sin plass. Eller du må være oppe og trøste datteren din som har blitt dumpet av kjæresten og er helt utrøstelig i dagevis…. Eller du har en skolesliter med mye fravær…

Bekymringer for store barn er noe helt annet, og jeg føler det er stadig noe nytt. Mine barn hadde kolikk som baby, men heller det enn alt som følger med nå som de er store. 

Anonymkode: 0c0b3...a1a

[AnonymBruker]

Hvis man har en tenåring som er frisk, har gode venner, trives på skole og med sunne interesser så mener jeg det er lettest med store barn. Men er det feks skolevegring i bildet, mobbing, sykdom, tenåring som havner i et dårlig miljø etc. så lever man i en konstant unntakstilstand og det er mye mye verre enn å ha små barn som skriker fordi det ikke får godteri eller våkner tidlig om morgenen.

Anonymkode: 65eea...148

[AnonymBruker]

For min del har det vært tyngst med barna som tenåringer. 

Jeg fikk 3 barn på 2 år og syntes det var heftig den gang da. Men så kom de alle i puberteten nesten samtidig og da brøt nesten helevete løst. 

Nå er de så og si voksne og ting har begynt å roe seg litt. En er ferdig med vgs og flyttet ut og to av de holder på med vgs.

Men de siste 5 årene har vært såpass heftig at jeg undrer meg på om jeg kommer meg igjen psykisk etter alt jeg har vært gjennom med dem. 

Så sammenlignet var tiden da de var små bare fryd og gammen i forhold.

Men så har jeg venninner som har motsatt opplevelser der småbarnsfasen var tyngst og de ikke fikk noen problemer da barna ble større.

Så jeg vil si det kommer helt an på både barna, ungdommene og foreldrene. 

Anonymkode: 92dac...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis man har en tenåring som er frisk, har gode venner, trives på skole og med sunne interesser så mener jeg det er lettest med store barn. Men er det feks skolevegring i bildet, mobbing, sykdom, tenåring som havner i et dårlig miljø etc. så lever man i en konstant unntakstilstand og det er mye mye verre enn å ha små barn som skriker fordi det ikke får godteri eller våkner tidlig om morgenen.

Anonymkode: 65eea...148

Jo, men de fleste har vel et eller annet? Har du en ungdom som har sunne interesser og trives, som du skriver, da er vel antakelig den ungdommen på fest? Hvis ikke ville jeg kanskje bekymret meg om ungdommen faktisk passet inn siden den ikke ville henge med vennene sine.

Store barn er mest krevende fordi problemene er mye større enn nugatti/ikke nugatti på skiva.

Mest tidskrevende er noe annet, der er det verst når idretter har 4 treninger i uka og kamper som er langt unna og leksemengden øker. Gjerne den perioden der man har flere barn i den alderen. Da snakker vi tidsklemma!

Og ja, små barn er krevende når de ikke sover, men det er jo bare å legge seg nedpå sammen med dem. Gjør man ikke det er det ikke rart man blir sliten. Har ikke tall på hvor mange dager jeg har mødt på jobb med 0 eller kanskje en times søvn. Slitsomt, men ikke krevende og ikke noe tidsklemme hvertfall.

Anonymkode: a33ed...33f