Katt nr 3 i husstanden

[Hundeelsker01]

Hei. Vi har 2 katter som er brødre, de er 3,5 år og har altså vært sammen siden fødsel. 

Den ene katten er blitt syk. Han viser ingen tegn til bedring, men det skal sies at det eneste symptomet han har på å være syk er at han er undervektig og avmagret til tross for at han spiser mye. Alt vel med han ellers.

Men når vi var hos dyrlegen når det ble oppdaget at han var syk for 2 måneder siden, så fikk jeg spørsmålet "ønsker du å ha han med deg hjem?". Det har vært hjerteskjærende og jeg har grått mye..

Etter dette har jeg og samboeren min pratet om at hvis/når tiden er inne for å eventuelt måtte avlive katten, så vil vi skaffe oss en ny katt for at ikke broren hans skal være alene. 

Er dette noe vi burde vurdere å eventuelt gjøre før den ene katten vår går bort? Altså å gå fra 2 til 3 katter. Eller bør man helst vente?

 

Noen som har stått i lignende situasjoner, kom gjerne med innspill. Føler meg generelt rådvill i denne situasjonen hvor katten vår er veldig syk, men likevel så frisk utad..

Endret 5 timer siden av Hundeelsker01

[AnonymBruker]

En syk katt blir ikke friskere av å få en ny katt inn ihvertfall. Jeg ville ha ventet. 

Anonymkode: 410f4...8af

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha tatt en ny katt inn i hjemmet når den ene er så syk, for det kan stresse den syke katten mye, fordi den er for svak til å forsvare sin plass i flokken.

Vent heller til den er borte.

❤️

Anonymkode: 74920...a4c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke kjøpt ny katt så lenge du har en veldig syk katt. Delvis for ikke å stresse den syke katten, og delvis for den nye kattens del. Det er alltid risiko for at to ukjente katter ikke kommer overens. Og hvorfor legge opp til et «unødvendig» møte? 

Anonymkode: 72885...ee6

[AnonymBruker]

Katter er ikke flokkdyr, så de kan trives utmerket som eneste dyr i familien

Anonymkode: 6710f...046

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Katter er ikke flokkdyr, så de kan trives utmerket som eneste dyr i familien

Anonymkode: 6710f...046

Er vel ikke rart å tenke at det eneste kattene våres kjenner til er å være flere katter i samme husstand, og at det er fælt at den skal leve resten av livet alene?  

Det er sånn vi ser på det hvert fall.

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ville ikke kjøpt ny katt så lenge du har en veldig syk katt. Delvis for ikke å stresse den syke katten, og delvis for den nye kattens del. Det er alltid risiko for at to ukjente katter ikke kommer overens. Og hvorfor legge opp til et «unødvendig» møte? 

Anonymkode: 72885...ee6

Har ikke lagt til noen opplysninger om de kattene vi har da, men de er verdens mest bedagelige katter. Ikke skeptiske til noe som helst og utrolig sosiale. Ikke sære for fem flate øre. Så jeg tror ikke det hadde vært et problem å tilført en ny katt (kattunge vel og merke) mtp. personlighetene dems.

Men jeg ser poenget med å la være å legge opp til et "unødvendig" møte.

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En syk katt blir ikke friskere av å få en ny katt inn ihvertfall. Jeg ville ha ventet. 

Anonymkode: 410f4...8af

Jeg antydet da absolutt ikke det? 

Den syke katten min er ikke stressa og lever det beste livet han kunne hatt minus at han er avmagret og har en tilstand som ikke tyder på noe vondter. 

Jeg tenkte ikke mitt stille sinn at KANSKJE det hadde vært tryggere for begge kattene å stå sammen i møtet med et nytt familiemedlem. Jeg lekte med tanken om å tilføye en ny katt i flokken vår før den ene ble syk.

[AnonymBruker]

Hundeelsker01 skrev (11 minutter siden):

Har ikke lagt til noen opplysninger om de kattene vi har da, men de er verdens mest bedagelige katter. Ikke skeptiske til noe som helst og utrolig sosiale. Ikke sære for fem flate øre. Så jeg tror ikke det hadde vært et problem å tilført en ny katt (kattunge vel og merke) mtp. personlighetene dems.

Men jeg ser poenget med å la være å legge opp til et "unødvendig" møte.

Kattene dine høres herlige ut

Men likevel er situasjonen nå veldig annerledes enn når begge var friske. Dyr leser hverandre. Det er også naturlig for syke dyr å søke seg bort fra andre. Med sin bror og dere og andre mennesker er de nok trygge og sosiale, men ting kan endre seg mye for den syke katten, selv om en kattunge kommer i hus.

Så for den syke kattens del ville jeg absolutt ikke tatt inn en ny katt. Men siden dere har kontakt med dyrlegen, så kan du jo spørre der også.

Anonymkode: 74920...a4c

[AnonymBruker]

Jeg har også en liten syk pus som jeg frykter forlater oss om ikke så lenge. 
 

De har vært to, og eldste pus har alltid vært tydelig på at hun har ett behov for å ha en artsfrende å dele hverdagen sin med. Hun merker at kompisen hennes er syk og veksler mellom å trekke seg unna og å sjekke på han, og overdrevet vaske han. De blir påvirket av det begge to, og å tilføre ett ekstra stress moment ville være dårlig gjort for begge to. 
 

Vent til bror har rukket å savne en annen pus. Da blir nok overgangen lettere for alle. 

Anonymkode: 0bafe...f0b

[AnonymBruker]

Har dere utredet, og sjekket stoffskiftet? Ville uansett ikke kjøpt ny katt før. Gi den andre tid til å sørge også.

Anonymkode: e10a1...34e

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har også en liten syk pus som jeg frykter forlater oss om ikke så lenge. 
 

De har vært to, og eldste pus har alltid vært tydelig på at hun har ett behov for å ha en artsfrende å dele hverdagen sin med. Hun merker at kompisen hennes er syk og veksler mellom å trekke seg unna og å sjekke på han, og overdrevet vaske han. De blir påvirket av det begge to, og å tilføre ett ekstra stress moment ville være dårlig gjort for begge to. 
 

Vent til bror har rukket å savne en annen pus. Da blir nok overgangen lettere for alle. 

Anonymkode: 0bafe...f0b

Vet jo at jeg ikke er alene om å stå i en slik situasjon, men likevel "fint" å høre det❤️ Håper det ordner seg for oss alle og at overgangene ikke blir for ille for hverken oss menneskene eller for de pelskledde. 

Takk for svar☺️

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har dere utredet, og sjekket stoffskiftet? Ville uansett ikke kjøpt ny katt før. Gi den andre tid til å sørge også.

Anonymkode: e10a1...34e

Han har leversykdom, vet ikke spesifikt hva, men det tyder på det. Har vært hos 2 forskjellige dyrleger og tatt urinstix (utslag på bilirubin) og ultralyd av buken, og de fant ikke noe annet enn at leveren hans er liten. 

Det kan selvfølgelig være noe i tillegg til at det er noe galt med leveren. 

Men han har ikke de vanlige symptomene som f.eks. gulsot, så jeg syns jo det er rart at han egentlig er så alvorlig syk, men ikke har noe som helst annet symptom enn at kroppen hans ikke tar opp næring og han har gått ned i vekt. Jeg stoler selvfølgelig på dyrlegene, og jeg vet at de ikke kan gi en spesifikk diagnose uten å ta en rekke andre undersøkelser. Samtidig er de såpass ærlige å sier at de ikke kan love at de kan finne ut av hva som er galt heller.

Det er jo en liten avsporing akkurat hvordan syk katten vår er da.

Endret 4 timer siden av Hundeelsker01

[AnonymBruker]

Hundeelsker01 skrev (45 minutter siden):

Er vel ikke rart å tenke at det eneste kattene våres kjenner til er å være flere katter i samme husstand, og at det er fælt at den skal leve resten av livet alene?  

Det er sånn vi ser på det hvert fall.

Det kan fort være at det er deg det føles verst for å tenke på at han skal være "alene". Det er ikke sikkert han aksepterer en ny katt på samme måte som han aksepterte sitt søsken.

Min søster hadde to katter, to halvbrødre. Bedagelige og sosiale de også. Så døde den eldste, og hun skaffet en ny av samme rase for at den yngste ikke skulle være alene. Imens hun ventet på nytt kull la hun merke til at katten virket å trives veldig godt alene. Hun vurderte å avbestille ny katt, men valgte å gjennomføre. Ny katt kom i hus og den hun hadde fra før likte ikke den nye katten i det hele tatt. Nå har hun gitt det ett år og funnet ut at hun må gi den tilbake.

Poenget er at selv om en katt trives med én katt behøver ikke det å bety at den vil trives med en annen katt. Jeg anbefaler deg å la katten være alene en stund så du kan se an situasjonen og trivselen til den som er igjen. For alt du vet kan den blomstre når den blir alene.

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 629a6...cd2

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan fort være at det er deg det føles verst for å tenke på at han skal være "alene". Det er ikke sikkert han aksepterer en ny katt på samme måte som han aksepterte sitt søsken.

Min søster hadde to katter, to halvbrødre. Bedagelige og sosiale de også. Så døde den eldste, og hun skaffet en ny av samme rase for at den yngste ikke skulle være alene. Imens hun ventet på nytt kull la hun merke til at katten virket å trives veldig godt alene. Hun vurderte å avbestille ny katt, men valgte å gjennomføre. Ny katt kom i hus og den hun hadde fra før likte ikke den nye katten i det hele tatt. Nå har hun gitt det ett år og funnet ut at hun må gi den tilbake.

Poenget er at selv om en katt trives med én katt behøver ikke det å bety at den vil trives med en annen katt. Jeg anbefaler deg å la katten være alene en stund så du kan se an situasjonen og trivselen til den som er igjen. For alt du vet kan den blomstre når den blir alene.

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 629a6...cd2

Jeg vet at det er en en stor risiko at den gamle og den nye katten evt. ikke liker hverandre. Men det er jo en risiko man velger å ta da, og hvis det ikke går, så skal jo selvfølgelig ikke det gå på bekostning av den gamle katten sin trivsel.

Hvis det ikke går så må vi finne et nytt hjem til det nye tilskuddet, selv om det også er vondt, men det er jo det "eneste" rette i en sånn situasjon i mine øyne.

 

Vi har ikke bestemt oss for noe som helst, men vi tenker høyt om hele situasjonen

[AnonymBruker]

Hundeelsker01 skrev (7 minutter siden):

Han har leversykdom, vet ikke spesifikt hva, men det tyder på det. Har vært hos 2 forskjellige dyrleger og tatt urinstix (utslag på bilirubin) og ultralyd av buken, og de fant ikke noe annet enn at leveren hans er liten. 

Det kan selvfølgelig være noe i tillegg til at det er noe galt med leveren. 

Men han har ikke de vanlige symptomene som f.eks. gulsot, så jeg syns jo det er rart at han egentlig er så alvorlig syk, men ikke har noe som helst annet symptom enn at kroppen hans ikke tar opp næring og han har gått ned i vekt. Jeg stoler selvfølgelig på dyrlegene, og jeg vet at de ikke kan gi en spesifikk diagnose uten å ta en rekke andre undersøkelser. Samtidig er de såpass ærlige å sier at de ikke kan love at de kan finne ut av hva som er galt heller.

Det er jo en liten avsporing akkurat hvordan syk katten vår er da.

Kan han ha en infeksjon (bakterier, virus eller parasitter)? En del slike kan skade leveren før så mye annet, eller tarm blir også gjerne påvirket, så det blir dobbelt vanskelig med å ta opp næring.

Kan være verdt å ta en avføringsprøve som sjekker for slike parasitter, virus eller bakterier.

Anonymkode: 74920...a4c

[AnonymBruker]

Ja, det finnes mange kunnskapsrike katteeiere. Noen har nok vært borte i dette før. Jeg fikk mye hjelp på forum som dette, samt fb grupper for katter, når ene min ble veldig tynn og ingen utslag på prøver hos veterinær før en sa jeg måtte sjekke stoffskiftet og det viste seg å være synderen og ikke inkludert i noen av utredningene før.

Anonymkode: e10a1...34e

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kan han ha en infeksjon (bakterier, virus eller parasitter)? En del slike kan skade leveren før så mye annet, eller tarm blir også gjerne påvirket, så det blir dobbelt vanskelig med å ta opp næring.

Kan være verdt å ta en avføringsprøve som sjekker for slike parasitter, virus eller bakterier.

Anonymkode: 74920...a4c

Hadde lommeboken vært endeløs, så skulle vi gjerne tatt alle mulige undersøkelser i verden. Men det er den uheldigvis ikke.

Neste steg ifølge begge dyrlegene er evt. blodprøver. Men det virker ikke som at det vil gi noe tydelig svar. 

Vi har tenkt til å ta blodprøver, men vi er også ærlige med oss selv, som dyrlegene tenker at bare er bra og vel så viktig, og tenker over hvor mye vi egentlig skal belaste katten vår med alt av undersøkelser. Kan jo ende opp med å ta en haug av undersøkelser til titusenvis av kroner, også finner man ut av at det er noe uhelbredelig eller en tilstand hvor til tross for medisiner, ikke vil gi katten et verdig liv.

Utrolige vanskelige etiske dilemmaer, helt fryktelig å tenke på. Men jeg er en realist samtidig som jeg er et følelsesmenneske så til de grader.

Hjelper jo ikke på håpet heller når dyrlegen spør om jeg ønsker å ha han med meg hjem eller ikke..

 

- Må legge til at nåværende behandling er at han får Hills Liver Care veterinær-/spesialfôr etter dyrlegens anbefaling. Noe det også virket som på henne at var "eneste" behandling

Endret 3 timer siden av Hundeelsker01

[Hundeelsker01]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det finnes mange kunnskapsrike katteeiere. Noen har nok vært borte i dette før. Jeg fikk mye hjelp på forum som dette, samt fb grupper for katter, når ene min ble veldig tynn og ingen utslag på prøver hos veterinær før en sa jeg måtte sjekke stoffskiftet og det viste seg å være synderen og ikke inkludert i noen av utredningene før.

Anonymkode: e10a1...34e

Kun utvida blodprøver for å sette diagnose på stoffskifte regner jeg med? 

Hvordan behandler dere stoffskiftet og hva er prognosene for både livskvalitet og levetid?

Håper pusen din har det bedre❤️

[AnonymBruker]

Når jeg ringte for å høre hvilke tester som var gjort på de forskjellige utredningene var ikke høyt stoffskifte inkludert. Likevel var det flere katteeiere som kom til den konklusjonen på facebookgruppen når jeg fortalte om symptomene til pusen og at veterinær ikke klarte å finne noe så den tredje testen hos veterinær bekreftet det ettersom jeg ba om å få sjekke det. Min var vesentlig eldre, men han fikk leve godt, og fikk slippe når han ikke hadde det så godt lenger.

Anonymkode: e10a1...34e