Jeg orker ikke mer av familielivet

[AnonymBruker]

Bare droppe å poste her inne. Jeg ser for meg de som svarer på trådene med nedlagende svar, og det er kvinner jeg uansett aldri hadde sett opp til eller gått til for råd. Bare styr unna. De forstår ikke en gang at mange tråder opprettes for å få emosjonell støtte, en anerkjennelse eller til utblåsning vel så mye som å motta råd. Rådene de gir vitner om bitterhet og hat, og at de selv gikk glipp av det meste i livet, og at de forsøker å « hevde seg» med å si ting som « hvorfor gjør ikke barna mer selv ( du feilet som mor) eller « Jeg ser ikke problemet, for jeg, jeg klarte å oppdra 4 barn alene, med reumatisme og hofteoperert ( du er svak). Det er helt meningsløst. Gå til venner. 

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

jeg kjenner jeg sliter med å finne sympatien for deg TS, du skriver at mannen din tross sykdom bidrar hjemme og likevel påstår du at det "tredje skiftet" faller på deg.. Vel, newsflash - om du var alene ville alt dette falle på deg da også for du har valgt å få barn, de kvitter man seg ikke med fordi man er litt sliten og lei altså.. 

Anonymkode: f3814...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dere med null omsorgsevne, hva er galt med dere?

Det er lov og forståelig å være sliten. Ts er det uavhengig av hva dere syns. 

Barna kan hjelpe til litt nå. Er det noen som kan samkjøre når det kommer til aktiviteter? 

Er det noe du gjør som ikke trenger å gjøres like ofte, eller til den standarden du gjør? 

Anonymkode: 36bf7...219

Mange stygge damer her, helt enig. At de får barn er skremmende

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Buhuuu cry me a river!! 

Du er skikkelig sytete!

Det finnes folk som står i dette livet alene med flere barn og yngre barn enn deg. Du har absolutt ikke hele det tredje skiftet når mannen din lager mat og følger opp ungene på lik linje med deg. 

Dine barn er så store at du fint kan involvere de mer i husarbeid og baking til sine egne aktiviteter. 

Du får endre rutiner, skriv timeplaner for når alt skal gjøres og hold dere til det. 

Men, i all hovedsak så kommer du langt med holdningsendring. Du har selv valgt å leve i et "hamsterhjul" som du kaller det, og da må du stå i det til ungene dine klarer seg ennå mer selv.

Anonymkode: c2201...ccc

Bitter much?

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

AlternativX skrev (9 timer siden):

Herregud så slemme folk er her inne, blir faktisk helt sjokkert!

Enig. Verste tråden. Sjokkert over at dette er kvinner som går rundt i samfunnet som vi møter på arbeidsplassen osv.. eller det er vel kanskje det de ikke gjør…

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Herregud,er dette seriøst??! Da vet du ikke hvor godt du har det! Du har 2 friske barn,en mann som bidrar,trygge jobber. Hvis du drar hjem fra jobb kl 16 og legger deg 23,så har du 7 timer til disposisjon. Jeg har selv 3 barn. Mannen min ble syk. Alt falt på meg når de var små. Har nå tenåringer,men jeg står for alt av husarbeid ,handling, matlaging og oppfølging med barn. Mannen min ble etterhvert ufør pga sykdom. Jeg står selv i full jobb. Tåler ikke folk noen ting lengere?

Anonymkode: 95986...cef

Hva feiler det deg?

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

Jeg er alene med to og har kjent på samme følelse i periode. Men det er bedre nå. Fikk til samkjøring på aktiviteter slik at det blir færre turer på meg. Sluttet i FAU. Ungene har fått oppgaver hjemme..ta ut av oppvaskmaskin. Ta ut søpla. Bidra til å rydde huset fredager (de tar mest eget rom men må feks hente egne klær som strødd på badet). Cuper da kan dere jo samkjøre med andre. Lodd kan de slenge selg osv. Ville sett over og en periode gjort bare det aller mest nødvendige, så sett på hvordan ungene kunne bidra hjemme. Du har en mann som lager middag da og kanskje kan hjelpe med lekser osv hjemme? Det misunner jeg deg. Så alt er relativt også.

Anonymkode: 2e2dd...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Herregud,er dette seriøst??! Da vet du ikke hvor godt du har det! Du har 2 friske barn,en mann som bidrar,trygge jobber. Hvis du drar hjem fra jobb kl 16 og legger deg 23,så har du 7 timer til disposisjon. Jeg har selv 3 barn. Mannen min ble syk. Alt falt på meg når de var små. Har nå tenåringer,men jeg står for alt av husarbeid ,handling, matlaging og oppfølging med barn. Mannen min ble etterhvert ufør pga sykdom. Jeg står selv i full jobb. Tåler ikke folk noen ting lengere?

Anonymkode: 95986...cef

Hvordan kan du være så sjokkert? Mannen din tåler åpenbart ikke noen ting lenger 😂 og det at du lever er så stusselig liv betyr ikke at andre ikke skal klage på det samme, høres jo utrolig kjipt ut å leve sånn. 

Anonymkode: ce0e2...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

jeg kjenner jeg sliter med å finne sympatien for deg TS, du skriver at mannen din tross sykdom bidrar hjemme og likevel påstår du at det "tredje skiftet" faller på deg.. Vel, newsflash - om du var alene ville alt dette falle på deg da også for du har valgt å få barn, de kvitter man seg ikke med fordi man er litt sliten og lei altså.. 

Anonymkode: f3814...3a6

Men hun er ikke alene… hun er ikke fattig og bor i Afrika heller. Hadde vært verre det og. Dust av et svar

Anonymkode: 76cbc...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hun er ikke alene… hun er ikke fattig og bor i Afrika heller. Hadde vært verre det og. Dust av et svar

Anonymkode: 76cbc...0a6

omtrent like "dust" som å klage over et liv man har som tilsynelatende er helt normalt og attpåtil har hun en mann som bidrar - fysj altså så trasig hun har det.. 

Anonymkode: f3814...3a6

[AnonymBruker]

DROPP alt av dugnad, foreldremøte, kakebaking i forbindelse med fritidsaktivitetene i en periode. Det er faktisk lov! Er lov og sette litt grenser for seg selv. 
 

Anonymkode: 6faca...4ae

[AnonymBruker]

Av og til trenger man bare å blåse ut og få litt validering og anerkjennelse. 
 

Jeg skjønner deg, TS! Kan godt hende perimenopausen har tatt deg, helt normalt! Du må sette grenser for deg selv og finne ut hva du trenger for å komme ovenpå igjen. Fokuser på de tingene i livet ditt som faktisk er positivt. 
Jeg vet det er vanskelig, men du klarer det!❤️

Anonymkode: 50235...82d

[AnonymBruker]

Hvis det er slik må jo dere tenke litt økonomisk å nedgradere sånn du kan jobbe mindre! 

Anonymkode: a9af6...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kan du avtale kjøring med andre foreldre? Få hjelp av slektninger? Hvis dere begge MÅ jobbe fullt, har dere valgt feil ett eller annet sted. For dyr bolig? Flere biler? Ferier? Kutt utgifter. 

Anonymkode: 779f0...d4b

Ja dem lever for dyrt! Det går helt fint gå ann å gå ned i stilling hvis dem nedgraderer.

Anonymkode: a9af6...12c

[AnonymBruker]

Syns du får mye negative kommentarer her. Livet med barn og full jobb er tøft. Jeg er innadvent og lader best når jeg er alene. Ergo blir ekstremt sliten av full jobb og fullt kjør hjemme. Jeg har gått ned til 80 % stilling og har en hjemmedag hvor jeg får trent og hentet meg inn igjen. Jeg lar mannen ta en del oppfølging og fritidsaktiviteter, mens jeg roer ned med husarbeidet hjemme. 
 

anbefaler sterkt å prioritere trening, både for egentid og for å få overskudd. Det trenger ikke å være hard intensitet, men få gjerne opp pulsen. Barna kan hjelpe til hjemme. I tillegg kan det være en ide å gå gjennom egen økonomi. De fleste har utgifter som kan kuttes, kanskje finner du rom for å redusere stillingen din med 10-20 % for en periode. Har dere dyr bil? selg og kjøp en billigere. Mye shopping av klær og interiør el? Stopp med det. Det er alltid noe å kutte, med mindre man ligger på fattigdomsgrensen (noe jeg tviler på at dere gjør siden begge jobber 100 %). 
 

 

Anonymkode: eae8d...cd3

[BobbySocks]

-Ungene må få faste oppgaver. 

-Kjøring deles på flere foreldre.

-Mannen må sykemelde seg prosentvis vis han ikke klarer familielivet.

-Legg inn 30 min hver dag bare til deg selv.

-Legg lista lavere. Toro er fint. Ostesmørbrød duger som middag en gang i blant. Ungene kan lære seg å vente på tur. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For er jøkesvar

Anonymkode: 76cbc...0a6

Hva er et "jøkesvar"?

Anonymkode: 92f23...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Sitter på jobben og gruer meg til å dra hjem nå. Jeg er helt på felgen, helt tom og makter ikke 150 gjøremål nok en ettermiddag/kveld. Stupe utslitt i seng kl. 22. 

Jeg har mann og to barn på 10 og 13 år. Ingen diagnoser eller spesielle behov på barna.

Men hverdagen har blitt uoverkommelig for meg.

Full jobb på mannen og meg, begge dagtid 08-16. Ikke mulighet for fleks/hjemmekontor. Mannen er i tillegg kronisk syk og klarer akkurat å stå i full jobb + bidra med en del hjemme - resten faller på meg. Han lager middag og tar unna diverse små ting, følger opp barna på lik linje med meg. Jeg har for eks vasking, klesvask, handling  og hele det tredje skiftet. 

Ikke økonomi til verken vaskehjelp eller å gå ned i stilling. 

Barna går på hver sin fritidsaktivitet; dessverre hhv fotball og håndball. Jeg skriver dessverre fordi det krever så sykt mye TID og foreldreinvolvering. Nå for tiden er det faktisk disse aktivitetene og forpliktelsene rundt det som tar knekken på meg i hverdagen. Vi bor for langt unna til at de kan gå, buss tilbudet passer ikke med treningstidene. Altså må de kjøres hver gang. I tillegg kommer kamper, cuper, kake salg, lodd salg, dugnader, foreldremøter osv - til begge idrettene. Jeg blir gal. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å orke å fortsette dette hamsterhjulet. Livsgleden blir stadig mindre, stresset øker og øker. Jeg er fryktelig sliten og lei.

Er det virkelig slik det må være i flere år til? Føler ikke jeg har noe valg, barna må følges ordentlig opp for å ha det bra, både med skole og fritidsaktiviteter og også emosjonelt og til dels sosialt. 

Hva gjør dere andre for å ta vare på dere selv og trives oppi dette her? 

Blir glad for alle innspill, råd og tips, eller evt bare støtte ❤️

Hilsen TS, utslitt mor 

Anonymkode: e7527...eba

Beklager alle slemme og sett ned på svar du fikk her, håper at du finner ut av det, kanskje må si at du ikke kan involvere deg så mye med foreldregreier ved idretten pr dags dato, og få barna til å bidra med faste oppgaver hjemme, så du får pustet litt. Høres ut som dere alle trenger det. 

Anonymkode: a3386...940

[AnonymBruker]

Man må huske på at vi er utstyrt med forskjellige grader av energinivå.

Kanskje er ts på nedre skala og sliter med dette livet. Det må faktisk være lov å være sliten av et liv andre ikke hadde syntes var slitsomt.

Man vet ikke hvordan livet med barn blir før man står der med det.

Jeg vil anbefale deg ts å se på hva som kan kuttes ned på. Selv har jeg fått god hjelp av robotstøvsuger som både støvsuger og mopper gulvet. 

I tillegg til faste rutiner på hva som skal gjøres når og at barna må bidra. Det å få barna til å bidra er ofte i starten et større ork enn å bare gjøre det selv. Men det lønner seg som regel i lengden når de etterhvert gjør det uten at man må stå over de å passe på.

Ellers kan det hjelpe å lage en månedsliste over middager og handle inn til den en gang i mnd for tørr- og frysevarer og en gang i uka for ferskvarer. 

I tillegg hadde jeg en periode da barna var på den alderen et lager av gaver eller premier klar til bursdager. Kjøpte ofte ting på tilbud på feks glitter eller da det var tilbud på leker som var aktuelle for aldersgruppen. Kan hende dine er akkurat litt for store for dette? 

Aktiviteter hadde vi kjøregrupper til for noen og noen måtte vi kjøre til selv. En periode var det aktiviteter hver eneste dag. Da brukte jeg ofte å gå en tur eller handle eller annet mens de var på aktivitet, eller rett og slett bare slappe av i bilen. 

Det går også an å kjøpe ferdige kaker i frysedisken eller bake opp og fryse ned selv hvis du har stor nok fryser. 

Det er ikke mange år igjen nå før ungene er voksne ❤️ min erfaring er at mye blir lettere når de runder 16-17 år❤️

Anonymkode: 2178e...91f

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke har barn når jeg leser dette.. Kanskje flere kvinner må ta valget. Hvorfor få barn? Fordi samfunnet og omgivelser forventer det?

Anonymkode: 1967c...0cb