Psykisk syk,aggresiv og stygg i munnen

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 19 år. Hun bor fortsatt hjemme pga skolegang. Hun er helt fryktelig i humøret. Hun glefser, freser, sint og lei. Er monotom og snakker ikke med normalt toneleie. På skole og jobb tar hun seg sammen og er eksemplarisk. Det skjer noe så fort hun er uten noen rundt henne. 

Hun har adhd men jeg er overbevist om at det er noe tyngre. 

Minner om depresjon eller bipolar. 

Det kommer altså så mye stygt at jeg blir alvorlig bekymret. Hun vil jeg skal dø, håper jeg kjører ut, ønsker seg ny mamma, huset vi bor i er stygt, vi er fattig osv. 

Jeg blir utslitt av dette her. Å kaste henne på dør er ingen mulighet pga økonomi og hvordan hun sliter i det daglige. Føler jeg har en viss kontroll over ståa ved at hun fortsatt bor hjemme. Er hun hos legen tar hun seg sammen og ingen forstår hvordan hun egentlig er. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 0170e...1f2

[AnonymBruker]

Å glefse og ha null kontroll på følelsesregulering er veldig vanlig med ADHD. Å få depresjon pga ADHD er også veldig vanlig. Tar hun medisiner, kan det være en ide å regulere doser eller bytte type? 

Skjønner godt at du er utslitt, jeg var heller ingen piknikk da jeg var yngre. Stakkars mamma.

Når hun er på skolen blir hun tvunget til å maskere og ta seg sammen. Så kommer hun hjem med et overbelastet nervesystem, og utagerer. Jeg anbefaler å diskutere medisiner og evnt endring i medisiner. Tilrettelegging i skolen, samtaler med psykolog/kognitiv terapi o.l. 

Det er flere ting som kan trigge og få glasset til å renne over som kanskje hun selv ikke tenker over. For meg var det at jeg fort ble overstimulert, klarte ikke regulere oppmerksomheten og energien min riktig. Ble utslitt av lyder og sterkt lys, fant senere ut at jeg har misofoni. Ørepropper, hodetelefoner med litt musikk, mer tid for seg selv for å avreagere/hente seg inn. Mye folk og kolliderende lyder, sterk trigger. 

Mye mulig datteren din ikke er klar over at slike ting påvirker, og vet derfor ikke at det er ting hun kan gjøre for å minske belastningen. 

Anonymkode: 4d372...b26

[AnonymBruker]

Hun maskerer andre plasser, hjemme føler hun seg trygg og slipper alt ut. Desverre de nærmeste som får kjenne på det, vet akkurat hvordan det er.Hjelper ikke å snakke med hun når hun ikke har utbrudd?

Har hun prøvd medisiner? 

Stresser/sliter hun mye?

Hun er myndig så lite du kan foreta deg. Men prøv å snakk med hun. Evt spill inn og la hun høre det en gang hun er rolig?  Kanskje hun prøver å være litt greiere selv om det ikke er så lett da utbruddene ofte kommer ut av ingenting. Impulskontroll.

Anonymkode: 33fd1...cf7

[AnonymBruker]

Leste nettopp en tråd med noen som hadde en nittenåring jente hjemme som terroriserte huset. 

Har du startet en ny tråd eller er det flere som har denne uutholdelige situasjonen hjemme?

 

Anonymkode: 9532b...aa9

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som depresjon eller bipolar, mer personlighetsforstyrrelse. Borderline-gata. 

Anonymkode: 65770...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en datter på 19 år. Hun bor fortsatt hjemme pga skolegang. Hun er helt fryktelig i humøret. Hun glefser, freser, sint og lei. Er monotom og snakker ikke med normalt toneleie. På skole og jobb tar hun seg sammen og er eksemplarisk. Det skjer noe så fort hun er uten noen rundt henne. 

Hun har adhd men jeg er overbevist om at det er noe tyngre. 

Minner om depresjon eller bipolar. 

Det kommer altså så mye stygt at jeg blir alvorlig bekymret. Hun vil jeg skal dø, håper jeg kjører ut, ønsker seg ny mamma, huset vi bor i er stygt, vi er fattig osv. 

Jeg blir utslitt av dette her. Å kaste henne på dør er ingen mulighet pga økonomi og hvordan hun sliter i det daglige. Føler jeg har en viss kontroll over ståa ved at hun fortsatt bor hjemme. Er hun hos legen tar hun seg sammen og ingen forstår hvordan hun egentlig er. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 0170e...1f2

Er du sikker på at det er datteren og ikke moren som her er det egentlige problemet? 

Anonymkode: 36ec0...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ikke ut som depresjon eller bipolar, mer personlighetsforstyrrelse. Borderline-gata. 

Anonymkode: 65770...dfa

Du skal være ganske forsiktig med å trekke frem sånne diagnoser på en 19-åring. Mye kan endre seg på 2-3 år hos en så ung person. Og med mindre du ee psykolog e.l. kan du ikke diagnostisere. En fagperson ville trolig vært veldig forsiktig med å sette en PF på en 19-åring som er i utvikling.

Anonymkode: a7bd9...7e1

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har ikke laget tidligere tråd om dette. 

Jeg stusser fordi hun noen ganger er veldig oppe mens andre ganger kommer hun nesten ikke opp av senga pga energimangel. 

En dag sitter hun å skal hun fixe lepper, ordne håret, kjøpe ny jakke og har lyst til alt. Den andre dagen omtrent sengeliggende. 

Jeg vet hun har fått adhd medisiner og medisiner mot depresjon når hun var på dps. Tror ikke hun tar noen av de. Hun er myndig og mye jeg ikke har oversikt over lenger. 

Hun har alltid vært mye. Eksplosiv i det meste av følelser. Men normal høflighet må man vel kunne klare? 

Jeg blir bekymret når jeg tenker hun en dag skal få mann/barn. Ingen hadde holdt ut eller funnet seg i det jeg står i med henne. 

Mener ikke å søke etter flere diagnoser på henne men jeg blir alvorlig bekymret mtp hvor ekstrem hun er. 

Anonymkode: 0170e...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En fagperson ville trolig vært veldig forsiktig med å sette en PF på en 19-åring som er i utvikling

Gjerne si mer om det? Min 19 åring fikk nettopp den diagnosen, som vi alle er sterkt uenig i at er riktig. 

Anonymkode: 7a1f9...810

[AnonymBruker]

Du kan gjøre det eneste du bør gjøre, la henne stå på egne ben. Hun ønsker seg ikke deg som mamma, da får hun klare seg selv. Hver gang hun er stygg sier du "det er ditt valg å bo her og da får du oppføre deg eller flytte ut" 

Anonymkode: e3e78...456

[AnonymBruker]

Hun sammenligner seg med andre på tik tok og snap. Nok en skadet jente fra den nye generasjonen. Hun må skru av Internett og begynne å gå ut i verden, den virkelige verden. Få fokuset utover og ikke på seg selv. Barn født fra år 2000 er MEGET egoistiske og selvdyrkende. De ser kun seg selv og forhøyer sitt ego. 

De er blitt bortskjemt med velferd og goder, kos og belønning. Selvsagt er ikke denne oppdragelsen bra. De er jo mestere i sitt eget univers. Hverdagen blir tøff når de innser at ingenting handler om dem og de er bare helt vanlige folk de og. 

Hun trenger å jekkes ned, få sunne hobbyer og kutte ut sammenligning på internett og med venner. Begynne å bry seg om andre, og se verden med nye øyne. Du som mor har oppdratt henne, så du er medskyldig. Sett deg ned og spør henne: Hvordan har hun det og hva skal til for at hun kan få det bedre hjemme sammen med deg. 

Anonymkode: 67a5b...a1d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har en datter på 19 år. Hun bor fortsatt hjemme pga skolegang. Hun er helt fryktelig i humøret. Hun glefser, freser, sint og lei. Er monotom og snakker ikke med normalt toneleie. På skole og jobb tar hun seg sammen og er eksemplarisk. Det skjer noe så fort hun er uten noen rundt henne. 

Hun har adhd men jeg er overbevist om at det er noe tyngre. 

Minner om depresjon eller bipolar. 

Det kommer altså så mye stygt at jeg blir alvorlig bekymret. Hun vil jeg skal dø, håper jeg kjører ut, ønsker seg ny mamma, huset vi bor i er stygt, vi er fattig osv. 

Jeg blir utslitt av dette her. Å kaste henne på dør er ingen mulighet pga økonomi og hvordan hun sliter i det daglige. Føler jeg har en viss kontroll over ståa ved at hun fortsatt bor hjemme. Er hun hos legen tar hun seg sammen og ingen forstår hvordan hun egentlig er. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 0170e...1f2

Dette er dårlig oppførsel. Sikkert mulig hun er dårlig psykisk men kun dårlig oppførsel og hjerneskade kan unnskylde slik oppførsel. Tipper hun ikke er hjerneskadet.

Du er en forelder så sett grenser og krev en holdningsendring! Sånn her oppførsel er ikke ok i slike ordlag og mengde. Litt klaging og sutring for å ventilere litt kan man forvente men ellers blir det bare direkte ufint, ihvertfall i slike personangrep hun kommer med. Henvis henne til rommet sitt/gå seg en tur, flytte ut eller at hun regulerer seg bedre i fellesrommene dere har. Og henvis henne også til fastlegen for å få psykolog.

Ellers: Hun hadde ikke fått en dritt av lommepenger om det hadde vært mitt barn med slik oppførsel! Hun er voksen nå og det er forventet at hun dertil oppfører seg ordentlig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har en datter på 19 år. Hun bor fortsatt hjemme pga skolegang. Hun er helt fryktelig i humøret. Hun glefser, freser, sint og lei. Er monotom og snakker ikke med normalt toneleie. På skole og jobb tar hun seg sammen og er eksemplarisk. Det skjer noe så fort hun er uten noen rundt henne. 

Hun har adhd men jeg er overbevist om at det er noe tyngre. 

Minner om depresjon eller bipolar. 

Det kommer altså så mye stygt at jeg blir alvorlig bekymret. Hun vil jeg skal dø, håper jeg kjører ut, ønsker seg ny mamma, huset vi bor i er stygt, vi er fattig osv. 

Jeg blir utslitt av dette her. Å kaste henne på dør er ingen mulighet pga økonomi og hvordan hun sliter i det daglige. Føler jeg har en viss kontroll over ståa ved at hun fortsatt bor hjemme. Er hun hos legen tar hun seg sammen og ingen forstår hvordan hun egentlig er. 

Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 0170e...1f2

Får hun hjelp? Sikkert fint at du også snakker med noen. Høres vanskelig ut dette. 

Anonymkode: b8f06...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her. Jeg har ikke laget tidligere tråd om dette. 

Jeg stusser fordi hun noen ganger er veldig oppe mens andre ganger kommer hun nesten ikke opp av senga pga energimangel. 

En dag sitter hun å skal hun fixe lepper, ordne håret, kjøpe ny jakke og har lyst til alt. Den andre dagen omtrent sengeliggende. 

Jeg vet hun har fått adhd medisiner og medisiner mot depresjon når hun var på dps. Tror ikke hun tar noen av de. Hun er myndig og mye jeg ikke har oversikt over lenger. 

Hun har alltid vært mye. Eksplosiv i det meste av følelser. Men normal høflighet må man vel kunne klare? 

Jeg blir bekymret når jeg tenker hun en dag skal få mann/barn. Ingen hadde holdt ut eller funnet seg i det jeg står i med henne. 

Mener ikke å søke etter flere diagnoser på henne men jeg blir alvorlig bekymret mtp hvor ekstrem hun er. 

Anonymkode: 0170e...1f2

Hvis hun ikke tar medisiner, så er det et problem. Jeg tror ikke hun har flere diagnoser, jeg tror hun er overbelastet pga utfordringene med ADHD. Ingen som ikke har ADHD selv forstår helvete det kan være. 

Siden hun er myndig er det lite du kan gjøre utover å tvinge henne inn i kommunikasjon. Hvorfor tar hun ikke medisinene, forstår hun ikke konsekvensen av å ikke gjøre det. Kanskje hun opplever at hun ikke tåler medisinenene eller at de ikke virker godt nok, og derfor ikke tar dem. Hun må forstå at det finnes flere typer medisiner, og at det er vanlig å måtte teste ut flere. 

Hvis du ikke får henne i samtale, send evnt en kort melding om det. 

Anonymkode: 4d372...b26

[AnonymBruker]

Nå er hun ikke _egentlig sånn_. Alle som kan regulere og maskere på ulike områder er også sånn. Hun oppfører seg som en fitte hjemme, men det betyr ikke at dette er den egentlig versjonen av henne. Hun er seg selv både hjemme og ute. Og hvis hun klarer seg på skolen, er det utelukkende en fordel.

Jeg er enig med de som sier at hun er trygg hjemme. Hun er nok også sliten og så utagerer hun i hjemmet og er stygg med deg. Det er ikke bra for deg og du kan kreve folkeskikk av ungen din.

Samtidig kan det være lurt å høre med henne om det er noe som er vanskelig for henne hjemme eller mellom dere. Det hender barn har et anstrengt forhold til foreldrene sine, men så ser ikke foreldrene det, forhører seg ikke om det eller vil ikke se det. Og så skylder de bare på at barna er krevende.

Anonymkode: d4cc6...8f9