Hva er galt med dagens barn?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver ts. 
Nå gruer jeg meg nesten til barna våre skal ha besøk, de er i småskolealder. Og siden de begynner å bli litt store, det vil si ferdig i barnehagen forventer jeg at de har litt folkeskikk, litt filter og en del oppdragelse. 
Om maten ikke falt i smak? Si «jeg er ikke så sulten», ikke klag på maten når du er på besøk.

Er det noe som ikke er lov? Da gjør du det ikke.

Spør de voksne i huset deg om noe? Da svarer du.

Lån gjerne badet for å gå på do, men du trenger ikke rote gjennom alle skuffer og skap og så sminke deg med sminken du finner i min skuff. 
 

Vi har hatt mange besøk med masing om godteri, skjerm og der besøkende ikke tar et nei for et nei. 

Anonymkode: d2d54...c1a

[AnonymBruker]

Kort fortalt; foreldrene er problemet. 

Anonymkode: 86afb...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle 7-åringer som kommer på besøk her er sutrete, krevende, klager på maten, vil ikke spise, gråter når de ikke får det som de vil, ikke tåler at barnet vårt setter grenser etc. 

Det er et fåtall som er høflige, vennlige og nysgjerrige. 

Er dette generelt for dagens barn? Jeg orker snart ikke mer! Hvordan skal barnet få gode, nære venner når de fleste gråter for ingenting, er slem for å få viljen sin etc. 

Anonymkode: 2e4d5...ee5

Det er en riktig beskrivelse.

Men unger på 7-åring kan ikke belastes for dette. Det er foreldrene som er ansvarlig og må stilles til ansvar. Som med generasjon Z, så er generasjon Alfa produkt av foreldrene, oppdragelse og samfunnet generelt. 

Anonymkode: ae82b...5fa

[AnonymBruker]

Kommer nok an på omgangskretsen. Hos oss (barn straks 7 og 9 år) er 90% veloppdragne og snille og fine unger. Så har man de som har det vanskelig av ulike årsaker som strever mer... problemet er alltid foreldrene og deres prioriteringer og livssituasjon. Men, jeg vil også si at av de siste 10%, så er 8 av 10 av "problembarna" i 2018-kullet. Så en ganske stor endring på de to årene kan det virke som. Kan hende korona påvirket mer enn vi forstår for de som var de aller minste da. Det har syntes hele veien at de, enda de var bare 2-4 år under pandemien, mistet noe vesentlig sosialt sett. Noe som skulle vært lært som ikke ble det... Så det kan også påvirke, sammen med endring av foreldrenes oppdragelse av barna.

Anonymkode: 78002...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som om det er noe galt med foreldrene i din omgangskrets, om det er noen det skal være noe galt med. 

Anonymkode: 8b983...42a

Støtter denne.. Datteren vår har heldigvis gode venninner, med fornuftige og oppegående foreldre. Vi fær skryt fra andre foreldre når hun er der, og hun blir ofte invitert  på besøk. Men så er det noen foreldre vi ikke helt klarer å forstå oss på, og samme med barnet. Da er det akkurat slik ts beskriver.. Konflikt hvert 10.minutt, klaging over mat, ting lukter vondt, gråter og klager over alt... Jeg har rett og slett redusert besøksmengden betraktlig for sistnevnte, da jeg rett og slett har nok å gjøre om jeg ikke må oppdra andres barn i tillegg. 

Anonymkode: e3e7c...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn er vel forskjellige. Å i begynnelsen tester også barn deg som voksen for å finne ut hvor grensene går og hvor langt de kan strekke strikken ubevisst. 

Jeg har hatt noen av de og med årene er de nå så trygge at det er null problemer annet en noe jente drama man må regne med.

Du må forandre tankegangen din TS. Barna bryr seg ikke så mye om hva vennene gjør fordi de er lojale i begynnelsen. Det du ser som negativt gjør ikke barna dine. Du skal sørge for at vennene blir trygge, men også sette ned foten for uønsket adferd.

Ditt barn skal føle og vite at uansett venner så er de altid velkommen. Dine barn lærer av deg og sine venner for å utvikle sitt sosialeliv og kjøreregler. 

Stenger du døren nå så stenger du døren for ditt barn. Å ikke på den positive måten 🌸

 

 

Anonymkode: 64a67...ff5

Mitt barn ser på det som negativ atferd, jo. Barnet orker ikke ha besøk av hun som griner for alt, hun som gråter fordi hun ikke får viljen sin, han som sutrer fordi han er sulten men nekter å røre brødskivene sine.

Anonymkode: 2e4d5...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver ts. 
Nå gruer jeg meg nesten til barna våre skal ha besøk, de er i småskolealder. Og siden de begynner å bli litt store, det vil si ferdig i barnehagen forventer jeg at de har litt folkeskikk, litt filter og en del oppdragelse. 
Om maten ikke falt i smak? Si «jeg er ikke så sulten», ikke klag på maten når du er på besøk.

Er det noe som ikke er lov? Da gjør du det ikke.

Spør de voksne i huset deg om noe? Da svarer du.

Lån gjerne badet for å gå på do, men du trenger ikke rote gjennom alle skuffer og skap og så sminke deg med sminken du finner i min skuff. 
 

Vi har hatt mange besøk med masing om godteri, skjerm og der besøkende ikke tar et nei for et nei. 

Anonymkode: d2d54...c1a

Ja! Dette! Har hatt ett barn som river ut alt i skuffer og skap, ikke respekterer et nei. Maser om skjerm. Maser om søtsaker... Nekter å spise ditt og datt og krever at jeg skjærer av skorpene (!) på brødskiva.

Anonymkode: 2e4d5...ee5

[AnonymBruker]

Er dette gutter eller jenter?

Anonymkode: 94d7a...ff6

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har funnet ut at de som har søsken, gjerne tett i alder, der oppfører nummer 2 og 3 seg i rekka ca ok. Førstefødte orker jeg ikke å ha besøk av. Utenom førstefødte til polakker og fra andre østblokkland, de oppdrar høflige barn. Men førstefødte til normenn? 🤮 nå er disse ungene blitt 9.. er helt skammelig. Skjedd flere ganger jeg har måttet kjøre de hjem/ringt foreldre å be de hente tidligere. Hører ikke på nei, hører ikke på beskjeder, maser kun om å se tv/spille/se youtube, "vet ikke hva jeg skal leke", når mine barn foreslår noe vil de ikke det. Vil ha mat, men vil ikke ha den og den maten, er helt uutholdelige. 

Anonymkode: 4234b...dfa

[AnonymBruker]

Uff ennå en "mitt barn er bedre enn alle andre tråder" Så ALLE uten om TS sitt barn er slik? hmm mistenke at det muligens er litt overdrevet.

Uansett jeg har iallfall den stikk motsatte følelsen her, de leker fint, spise stort sett det som blir servert, er enkelte ganger det serveres noe et barn ikke liker, men vi voksne liker jo ikke alt vi heller. Men er mer unntaket dette.

Anonymkode: 106a1...a3a

[SPOCA]

Som kontaktlærer for en skokk elever på 2. trinn, vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i noe av det. De fleste barn er herlige og fantastiske, og det er derfor jeg elsker å jobbe med dem. Jeg har nå jobbet på to ganske ulike skoler i Oslo, i tillegg til en del praksis fra tidligere. Jeg har derfor noe erfaring, men jeg er klar på at dette ikke nødvendigvis gjelder alle.

Mange barn er veloppdragne og har engasjerte foreldre. Generelt vil jeg dog si at barn ikke oppleves like robuste som før, de tåler mindre og dulles mye med. Det er mye innpakking i vatt, hvis jeg kan si det slik. Heldigvis tåler de fleste barn mer enn det foreldrene deres tror, så de er rolige og stille med meg, men det er fordi jeg er streng, jeg er klar og konsis, det er "rene ord for penga", jeg gir konsekvenser. Jeg er også varm og omsorgsfull, og jeg er rettferdig. Jeg derimot ikke ettergivende, jeg lar ikke ungene se på ipad hele dagen (det har vi knapt i løpet av en skoledag), elevene vet hvor jeg står.

Barn liker faste rammer, klare regler og tydelige voksne. Foreldre mener godt, og de gjør sitt beste, og det er ikke enkelt i en stressende hverdag, derfor prøver jeg å være romslig og forståelsesfull. Allikevel er det foreldre som tester mine grenser. Det er nok av de foreldre som mener at jeg som lærer må passe på hvilken utebukse de skal ha på seg. Ja, jeg prøver å holde styr på 27 elever, men det er ikke alltid like enkelt. Og hvis barna blir våte på sokkelesten fordi de ikke gidder å ta på seg regnstøvler, så er det faktisk en konsekvens av å ikke ta på seg regnstøvler. Jeg gidder ikke å mase mer enn 20 ganger. Jeg kan heller ikke tvinge barn. Og da nytter det ikke å bli sur på meg for det. Så foreldrene får klar tale tilbake.

Heldigvis har jeg en fin foreldregruppe, de er stort sett forståelsesfulle, men jeg ser jo hvordan en del foreldre er: de føler kanskje dårlig samvittighet for å ikke ha nok tid med barna, tidsklemma, ettergivenhet, ikke klare nok grenser osv. Og da får man enkelte barn som er virkelig helt grensesprengende og som ikke oppfører seg slik de burde gjøre. 

Generelt opplever jeg nok at foreldre er mindre strenge enn før, og det er færre grenser. Jeg har hatt elever i 1. klasse som har fortalt meg at de ser på film med f.eks 18-årsgrense hjemme. For meg er det helt hårreisende. Samtidig har jeg fått kjeft av foreldre som ikke vil at jeg skal sette på MK-X i undervisningsøyemed fordi barnet deres er redd. 

Det er jammen ikke lett å ta hensyn til alle.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt barn ser på det som negativ atferd, jo. Barnet orker ikke ha besøk av hun som griner for alt, hun som gråter fordi hun ikke får viljen sin, han som sutrer fordi han er sulten men nekter å røre brødskivene sine.

Anonymkode: 2e4d5...ee5

Mange barn gjør det ikke. Ikke mine hvertfall de er forklart at alle er forskjellige og vi finner løsninger. Ja, det kan være slitsomt. Men ikke nok til lukke døren for venner som reagerer sånn.

I en alder av 7 år og allerede så dømmende er mer bekymringsverdig etter min mening.

Anonymkode: 64a67...ff5

[AnonymBruker]

Jeg opplever at de fleste barn vi har på besøk er både høflig og hyggelige. Det eneste jeg kjenner meg igjen i er at mange liker fryktelig lite mat, men de klager ikke, lar bare være å spise uten å kommentere. 

Anonymkode: 13fab...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Alle 7-åringer som kommer på besøk her er sutrete, krevende, klager på maten, vil ikke spise, gråter når de ikke får det som de vil, ikke tåler at barnet vårt setter grenser etc. 

Det er et fåtall som er høflige, vennlige og nysgjerrige. 

Er dette generelt for dagens barn? Jeg orker snart ikke mer! Hvordan skal barnet få gode, nære venner når de fleste gråter for ingenting, er slem for å få viljen sin etc. 

Anonymkode: 2e4d5...ee5

Vi som vokste opp i fattigere,trangere kår før, måtte spise det vi fikk eller sulte eller husaresst om ikke, ikke fikk slippe ut følelser, ikke ditt ikke datt, ikke høres ,helst ikke ses, vi gir no igjen 10000 gsnger mer til egne barn og det kreves og forventes ekstremt mye mer av oss foreldre idag enn før å følge opp og følge med på absolutt alt og klarer ALT! før var barn ute dagen lang uten mobil,mat eller nok klær. I skog og elv.. Ikke noe jeg ville sendt barna mine alene til men var vel sånn før. Men no blir de mer bortskjemt, mer valg, skal tas mer hensyn til. Men det gjelder ikke alle. Men noen er no bare drittunger rett og slett!

Anonymkode: 4b94d...316

[AnonymBruker]

Med det sagt så er de fleste barn greie på besøk! Så det gjelder nok ikke alle!

Anonymkode: 4b94d...316

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. Tenåringer nå, men har hatt veldig mange barn innom her i alle aldre. Kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Av alle disse er det et barn som har vært generelt sutrete og kranglete, ingen har noen gang klaget på maten. En kar pleide til og med å takke for at han fikk komme på besøk. 

Anonymkode: 150ee...ec8

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Alle 7-åringer som kommer på besøk her er sutrete, krevende, klager på maten, vil ikke spise, gråter når de ikke får det som de vil, ikke tåler at barnet vårt setter grenser etc. 

Det er et fåtall som er høflige, vennlige og nysgjerrige. 

Er dette generelt for dagens barn? Jeg orker snart ikke mer! Hvordan skal barnet få gode, nære venner når de fleste gråter for ingenting, er slem for å få viljen sin etc. 

Anonymkode: 2e4d5...ee5

Dårlig oppdragelse.

[AnonymBruker]

Dette har jeg kun opplevd med sånne besøksgrupper, der vi har hatt gutter på besøk. Banning og sambotasje av lek, genrell dårlig oppførsel og dårlig bordskikk. Jentene derimot er så høflige og snille at jeg ble helt paff i første klasse og lurte fælt på om mine var like veloppdragne hos andre. Tusen hjertelig takk og kan vi få lov og "så fint dere har det her" og takk for meg. "Nei takk, det går fint"- hvis maten ikke falt helt i smak. De setter tallerknene i oppvaskmaskinen og vasker hender før middag. Jeg tror dine barn er uheldig med omgangskrets! 

Anonymkode: 08aec...9cc

[AnonymBruker]

Sånn var det her også de første årene på barneskolen. En del var også veldig lite hyggelige å ha på besøk i bursdager i årene etter. Burde sikkert vært flinkere å si fra til foreldrene. Etter hvert som de blir eldre opplever jeg at de søker de mer mot likesinnede. En del av barna som ikke har blitt satt grenser for blir jo etter hvert veldig umodne sosialt, fordi det har blitt stilt få krav til å justere seg ut fra andres behov.

Anonymkode: 3181a...1e4

[NoaideBiehtar]

Kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen din. Har en åtteåring og nesten alle vennene hans er hyggelige og høflige, jeg blir helt imponert jeg! Så er det noen som sliter litt med impulskontroll, men det vil det alltid være og de er flotte unger de også når rammene ligger til rette for det.