Hva er galt med dagens barn?

[jane78]

Det kalles "barn". 

Et konsept som vi har hatt ganske lenge 

[jane78]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 10.07):

Det er måten foreldrene oppdrar barna på. Det settes ikke noen grenser lenger, alt skal handle om barnet. Barn blir oppdratt til å være barn og ikke oppdratt til å bli brukbare selvstendige voksne… #snowflakegenerasjonen

Anonymkode: 01b93...f9c

Jeg er så lei sutringen til slike som deg. Dere har sutret i 200+år. 

Likevel går samfunnet videre, vi utvikler oss og folk får det bedre. 

Ærlig talt, hvorfor sutrer din gruppe så jævelig? Er det en merkelig fetisj? 

[AnonymBruker]

Jeg har to stk selv som nettopp har vært eller er i den alderen, og jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Vi har jevnlig besøk av alle i klassene til barna(rullerer for å inkludere alle), og de eneste det er litt «styr» med er de som har diagnoser. Da forventer jeg det jo litt, og tar på meg litt ekstra tålmodighet de gangene. Syns generelt de oppfører seg eksemplarisk når de er på besøk hos oss, og det får jeg tilbakemelding om at mine gjør når de er ute hos folk også. De er ikke alltid eksemplariske hjemme altså, men hjemme hos andre har de skjønt hvordan man skal være.

Anonymkode: 924c6...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 12.42):

Kjenner meg igjen. Har funnet ut at de som har søsken, gjerne tett i alder, der oppfører nummer 2 og 3 seg i rekka ca ok. Førstefødte orker jeg ikke å ha besøk av. Utenom førstefødte til polakker og fra andre østblokkland, de oppdrar høflige barn. Men førstefødte til normenn? 🤮 nå er disse ungene blitt 9.. er helt skammelig. Skjedd flere ganger jeg har måttet kjøre de hjem/ringt foreldre å be de hente tidligere. Hører ikke på nei, hører ikke på beskjeder, maser kun om å se tv/spille/se youtube, "vet ikke hva jeg skal leke", når mine barn foreslår noe vil de ikke det. Vil ha mat, men vil ikke ha den og den maten, er helt uutholdelige. 

Anonymkode: 4234b...dfa

For noe tull! Jeg har bare et barn, får bare gode tilbakemeldinger fra andre foreldre og bh om en høflig, snill og omsorgsfull jente. Likevel setter hun grenser for seg selv og lar seg ikke plukke på nesa. Selv har jeg hatt en streng oppdragelse der det var mye fokus på dannelse og høflighet. Aldri om jeg fikk ta den siste kjeksen på fatet, uansett om ingen andre skulle ha den. Som eksempel. Jeg er eldst av tre søsken og fikk også den hardeste oppdragelsen.

Anonymkode: 5587a...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette har jeg kun opplevd med sånne besøksgrupper, der vi har hatt gutter på besøk. Banning og sambotasje av lek, genrell dårlig oppførsel og dårlig bordskikk. Jentene derimot er så høflige og snille at jeg ble helt paff i første klasse og lurte fælt på om mine var like veloppdragne hos andre. Tusen hjertelig takk og kan vi få lov og "så fint dere har det her" og takk for meg. "Nei takk, det går fint"- hvis maten ikke falt helt i smak. De setter tallerknene i oppvaskmaskinen og vasker hender før middag. Jeg tror dine barn er uheldig med omgangskrets! 

Anonymkode: 08aec...9cc

Nok en guttene oppfører seg dårlig og jentene er perfekte , vel den erfaringen har ikke jeg 

Anonymkode: 92af5...b35

[AnonymBruker]

jane78 skrev (2 timer siden):

Jeg er så lei sutringen til slike som deg. Dere har sutret i 200+år. 

Likevel går samfunnet videre, vi utvikler oss og folk får det bedre. 

Ærlig talt, hvorfor sutrer din gruppe så jævelig? Er det en merkelig fetisj? 

Sutringen til slike som oss? Hvilken gruppe setter du meg i? Jeg er under 40 år, og har et barn i tidlig tenårene. 
Jeg sier bare det jeg ser og opplever rundt meg ang. hvordan en del barn blir oppdratt i forhold til hvordan det var tidligere? Beklager at du føler deg truffet og at du mener at jeg sutrer når jeg kun ytrer min mening om temaet.

Anonymkode: 01b93...f9c

[AnonymBruker]

Vel.. kan ha noe med at når det settes grenser, så får man BV på nakken.

Anonymkode: 48bd9...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vel.. kan ha noe med at når det settes grenser, så får man BV på nakken.

Anonymkode: 48bd9...197

For noe tull!

Du får de fortere på besøk med barn som ikke vet hvordan de skal oppføre seg i verden!!

Anonymkode: f47d3...777

[AnonymBruker]

jane78 skrev (13 timer siden):

utvikler oss og folk får det bedre

Ærlig talt, se deg rundt i verden og fortell oss hva du ser?

Vi, mennesker, utvikler oss ikke i det hele tatt, om noe så blir vi dummere og dummere for hver generasjon. Det er derfor verden ser ut som et helvete for tiden.

Alle tendenser viser at vi beveger oss i feil retning, du må være utrolig lite årvåken om du ikke ser de tegnene.

Anonymkode: ae82b...5fa

[AnonymBruker]

jane78 skrev (15 timer siden):

Jeg er så lei sutringen til slike som deg. Dere har sutret i 200+år. 

Likevel går samfunnet videre, vi utvikler oss og folk får det bedre. 

Ærlig talt, hvorfor sutrer din gruppe så jævelig? Er det en merkelig fetisj? 

Dere klarer jo ikke å oppdra ungene deres. I stedet lærer dere barna å tro at de er verdens navle.

Anonymkode: b13c4...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 12.42):

Kjenner meg igjen. Har funnet ut at de som har søsken, gjerne tett i alder, der oppfører nummer 2 og 3 seg i rekka ca ok. Førstefødte orker jeg ikke å ha besøk av. Utenom førstefødte til polakker og fra andre østblokkland, de oppdrar høflige barn. Men førstefødte til normenn? 🤮 nå er disse ungene blitt 9.. er helt skammelig. Skjedd flere ganger jeg har måttet kjøre de hjem/ringt foreldre å be de hente tidligere. Hører ikke på nei, hører ikke på beskjeder, maser kun om å se tv/spille/se youtube, "vet ikke hva jeg skal leke", når mine barn foreslår noe vil de ikke det. Vil ha mat, men vil ikke ha den og den maten, er helt uutholdelige. 

Anonymkode: 4234b...dfa

Haha! For et godt poeng!
Mange alenebarn på besøk her, så det forklarer vel mye av det. Gud bedre så mye de "Kjeder seg" også!

Anonymkode: 2e4d5...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 14.50):

Mange barn gjør det ikke. Ikke mine hvertfall de er forklart at alle er forskjellige og vi finner løsninger. Ja, det kan være slitsomt. Men ikke nok til lukke døren for venner som reagerer sånn.

I en alder av 7 år og allerede så dømmende er mer bekymringsverdig etter min mening.

Anonymkode: 64a67...ff5

Hvorfor kaller du 7-åringen dømmende? Når Kari sitter og gråter 50 % av tiden hun er på besøket, er barnet DØMMENDE fordi det opplever at det er kjipt å ha Kari på besøk? Når Anna sitter og sutrer 50 % av besøket fordi hun ikke får til å kommandere meg rundt til å gjøre det hun vil og i tillegg er så sulten og nekter å røre brødskivene, er barnet mitt dømmende da?

 

AnonymBruker skrev (På 6.2.2025 den 9.53):

Dette har jeg kun opplevd med sånne besøksgrupper, der vi har hatt gutter på besøk. Banning og sambotasje av lek, genrell dårlig oppførsel og dårlig bordskikk. Jentene derimot er så høflige og snille at jeg ble helt paff i første klasse og lurte fælt på om mine var like veloppdragne hos andre. Tusen hjertelig takk og kan vi få lov og "så fint dere har det her" og takk for meg. "Nei takk, det går fint"- hvis maten ikke falt helt i smak. De setter tallerknene i oppvaskmaskinen og vasker hender før middag. Jeg tror dine barn er uheldig med omgangskrets! 

Anonymkode: 08aec...9cc

Her er det i hovedsak jentene som oppfører seg sånn.

Anonymkode: 2e4d5...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 10.15):

Fellesnevneren her er jo deg, hjemmet ditt og barnet ditt🙃 Oppleves det trygt å være hos dere? Er maten god? Setter barnet ditt grenser på en ok måte?

Anonymkode: b2f09...aab

Dette er problemet med mange barn. "Oppfører de seg uhøflig når det er hos deg sp er det nok din feil". Eh...nei. Hadde barna vært ordentlig oppdratt hjemme, så hadde ikke dette vært et tema. 

Det er svært uhøflig å klage på maten, selv om den evt ikke var god. Man kan ikke forvente at alle 7åringer har dette helt inne, men de bør ha blitt fortalt det flere ganger allerede (av sine foreldre). 

Likevel tenker jeg at du TS må ha vært litt uheldig med omgangskretsen din. Jeg har tre barn og har hatt mye besøk av forskjellige barn oppigjennom. Og det er svært få av dem som har vært uhøflige på denne måten.

Anonymkode: a3707...b69

[Snedig]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 10.55):

Kommer nok an på omgangskretsen. Hos oss (barn straks 7 og 9 år) er 90% veloppdragne og snille og fine unger. Så har man de som har det vanskelig av ulike årsaker som strever mer... problemet er alltid foreldrene og deres prioriteringer og livssituasjon. Men, jeg vil også si at av de siste 10%, så er 8 av 10 av "problembarna" i 2018-kullet. Så en ganske stor endring på de to årene kan det virke som. Kan hende korona påvirket mer enn vi forstår for de som var de aller minste da. Det har syntes hele veien at de, enda de var bare 2-4 år under pandemien, mistet noe vesentlig sosialt sett. Noe som skulle vært lært som ikke ble det... Så det kan også påvirke, sammen med endring av foreldrenes oppdragelse av barna.

Anonymkode: 78002...eb2

Jeg har barn som var små under pandemien og jeg merker absolutt at han mistet mye sosialt i mange år. En ting er under nedstengningen, men i lang tid etterpå sluttet folk å invitere hverandre hjem. Så enkelte barn var kun med voksne på fritiden i mange år dersom de ikke hadde flere barn i familien eller andre nære relasjoner.  For oss voksne er det en periode i livet, men for de små barna var det alt de kjente til og husket. Dette med å være med noen hjem ble plutselig en stor greie. Både i forhold til at det var skummelt, men det var også mye sosial trening i hvordan man oppfører seg i andres hjem som gikk tapt. 

[AnonymBruker]

Snedig skrev (5 timer siden):

Jeg har barn som var små under pandemien og jeg merker absolutt at han mistet mye sosialt i mange år. En ting er under nedstengningen, men i lang tid etterpå sluttet folk å invitere hverandre hjem. Så enkelte barn var kun med voksne på fritiden i mange år dersom de ikke hadde flere barn i familien eller andre nære relasjoner.  For oss voksne er det en periode i livet, men for de små barna var det alt de kjente til og husket. Dette med å være med noen hjem ble plutselig en stor greie. Både i forhold til at det var skummelt, men det var også mye sosial trening i hvordan man oppfører seg i andres hjem som gikk tapt. 

Dette! Jeg tror det er det vi opplever. For ingen av barna er vant til å spørre hverandre om å få bli med hjem på ukedagene/etter skolen feks. 

Anonymkode: 2e4d5...ee5

[Raven.Writingdesk]

SPOCA skrev (På 5.2.2025 den 12.57):

Som kontaktlærer for en skokk elever på 2. trinn, vil jeg si at jeg kjenner meg igjen i noe av det. De fleste barn er herlige og fantastiske, og det er derfor jeg elsker å jobbe med dem. Jeg har nå jobbet på to ganske ulike skoler i Oslo, i tillegg til en del praksis fra tidligere. Jeg har derfor noe erfaring, men jeg er klar på at dette ikke nødvendigvis gjelder alle.

Mange barn er veloppdragne og har engasjerte foreldre. Generelt vil jeg dog si at barn ikke oppleves like robuste som før, de tåler mindre og dulles mye med. Det er mye innpakking i vatt, hvis jeg kan si det slik. Heldigvis tåler de fleste barn mer enn det foreldrene deres tror, så de er rolige og stille med meg, men det er fordi jeg er streng, jeg er klar og konsis, det er "rene ord for penga", jeg gir konsekvenser. Jeg er også varm og omsorgsfull, og jeg er rettferdig. Jeg derimot ikke ettergivende, jeg lar ikke ungene se på ipad hele dagen (det har vi knapt i løpet av en skoledag), elevene vet hvor jeg står.

Barn liker faste rammer, klare regler og tydelige voksne. Foreldre mener godt, og de gjør sitt beste, og det er ikke enkelt i en stressende hverdag, derfor prøver jeg å være romslig og forståelsesfull. Allikevel er det foreldre som tester mine grenser. Det er nok av de foreldre som mener at jeg som lærer må passe på hvilken utebukse de skal ha på seg. Ja, jeg prøver å holde styr på 27 elever, men det er ikke alltid like enkelt. Og hvis barna blir våte på sokkelesten fordi de ikke gidder å ta på seg regnstøvler, så er det faktisk en konsekvens av å ikke ta på seg regnstøvler. Jeg gidder ikke å mase mer enn 20 ganger. Jeg kan heller ikke tvinge barn. Og da nytter det ikke å bli sur på meg for det. Så foreldrene får klar tale tilbake.

Heldigvis har jeg en fin foreldregruppe, de er stort sett forståelsesfulle, men jeg ser jo hvordan en del foreldre er: de føler kanskje dårlig samvittighet for å ikke ha nok tid med barna, tidsklemma, ettergivenhet, ikke klare nok grenser osv. Og da får man enkelte barn som er virkelig helt grensesprengende og som ikke oppfører seg slik de burde gjøre. 

Generelt opplever jeg nok at foreldre er mindre strenge enn før, og det er færre grenser. Jeg har hatt elever i 1. klasse som har fortalt meg at de ser på film med f.eks 18-årsgrense hjemme. For meg er det helt hårreisende. Samtidig har jeg fått kjeft av foreldre som ikke vil at jeg skal sette på MK-X i undervisningsøyemed fordi barnet deres er redd. 

Det er jammen ikke lett å ta hensyn til alle.  

Takk for ett godt innlegg. Jeg tror du er inne på noe her.

Uten å gå i dybden av min bakgrunn kan jeg si at erfaringsmessig så har jeg opplevd at foreldre til veldig syke barn ofte har ett stort kontrollbehov ovenfor de som skal ivareta barna. Hvis de kan kontrollere alt rundt barnet, får barnet det bedre. Det er jo ikke sånn at de selv sier dette høyt, de tenker det kanskje ikke selv en gang, det er bare en adferd jeg har observert. Ofte kan det være slik at jo mer kompleks og uforutsigbart sykdommen til barnet er, jo større kontrollbehov får foreldrene.
 

Ubevisst tror jeg det skyldes at de da opplever at de «gjør» noe, som bedrer barnet sin situasjon, selv om det i praksis kan slå ut helt motsatt: det kan skape konflikt mellom foreldre og hjelpeapparatet.

Dette kan helt sikkert overføres til dagens foreldre som jobber i ett stressamfunn: mamma og pappa løper avsted på jobb, og poden er litt satt til seg selv.
Håper det går bra.
 

Når vi kommer hjem og møtes til middag, 8-10 timer senere, så kobler mor og far seg på: «hvordan var dagen din»? - «hva skjedde»? « Hvordan har du det»?
 

For å ta kontroll over eventuelle ubehag poden er utsatt for som man ikke kunne forholde seg til de siste 8-10 timer (alt fra skremmende matteundervisning til våte sokker) - blir lærerne nærmeste go-to, for at foreldre skal oppleve en følelse av at de selv har forutsigbarhet, trygghet og kontroll. At de gjør noe. 

Tidligere var de som ble ansett som «ressurssvake» i samfunnet ofte barn av foreldre med lav utdannelse, kanskje arbeidsløse og lite nettverk.
 

Nå er det etter min oppfatning en ny generasjon av «ressursmangel» hos enkelte barn vil jeg påstå; barna til de sosialt/økonomisk/karriermessig vellykkede. De som bruker mye tid til egenutvikling slik at påkobling til barnas indre følelsesliv og identitet havner litt i baksetet, med hovedfokus på at de gjerne skal prestere. Prestere gode karakterer, prestere sosialt, prestere fysisk. Være populær, spise ren mat og god i idrett. 

Om de er gode mennesker, med integritet og gode verdier, som har det godt med seg selv, og om deres indre sjelelige liv har det greit: det kan ikke måles på samme måte som antall mål på fotballbanen, karakteren i norsk eller hvor mange venner man inviterte på bursdagen sin. Derfor er det kanskje heller ikke noe som får like mye fokus.

Når vi legger til at mange spedbarn kanskje opplever at øyekontakt og samspill foregår med en telefon som filmer dem eller viser mamma/pappa video, så er det ikke rart man får en generasjon som kanskje fremstår litt mer skjør, sutrete og utrygg. Det er jo i det minste ett språk som gjør at telefonen blir lagt vekk og kanskje får man litt oppmerksomhet ? 
 

Det var en noe dystropisk analyse fra min side, jeg må legge til at jeg har trua på den neste generasjon, det er mange andre gode kvaliteter de innehar, akkurat som generasjonene før dem.

Og til sist: TUSEN TAKK til dere tøffe, modige, omsorgsfulle og tydelige lærere som stiller krav men også viser empati! Det er gull! 💛 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (På 5.2.2025 den 10.08):

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i innlegget ditt. Jeg har tre barn så vi har med årene hatt mange 7-åringer (og barn av alle andre aldre også) på besøk og jevnt over synes jeg de aller fleste er både snille, høflige og hyggelige (og vi får også høre det samme om våre barn). Så nei, jeg vil ikke si det er generelt for dagens barn. Mulig du har en spesiell omgangskrets eller at du legger mer merke til de barna som oppfører seg dårlig og ikke tenker over de som oppfører seg pent og normalt? Det blir jo fort slik at har man fått en tanke i hodet så ser man ubevisst etter bevis på det og overser alt som ikke passer inn i overbevisningen.

Må skrive under på denne. Har selv ‘verdens snilleste’ 7 åring i hus og vennene er nokså forskjellige. 2-3 rolige og høflige og 2 nokså brautne og frempå, men aldri frekke. Tolker dem mer som usjenerte normale 7-åringer.

5 åringen vår er vi derimot en smule mer bekrymret for. Hun har et vanvittig temperament og problemer med følsesregulering. Enten hun er med oss eller med venner. Vi føler vi følger alle pedagogisk korrekte råd og tips. Og den tilnærmet perfekte høflige 7 åringen vår en en bekreftelse på at vi har har gjort noe rett. Og at det ikke alltid er foreldrene det er noe galt med om barna har store utfordringer.

Så 

Anonymkode: 11d00...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 10.21):

Jeg er lærer i skole, samt kulturskolelærer. 

Ja, både barn og foreldre er annerledes. Det skjedde et skifte på slutten av 10-tallet. De nye foreldrene trenger ordentlig oppdragelse og folkeskikk i like høy grad som barna. Ser jeg at foreldrene er født fra 90 og fremover, så vet jeg at det er en stor sjanse for at både de foresatte og barna er titulerte, egosentriske og har relativt lav ansvarsfølelse.

Jeg elsket å være lærer. Ikke nå lenger. Jeg driver og utdanner meg til backend. En stor andel av dagens foreldre og barn trenger en stor dose selvinnsikt.

Anonymkode: cb310...bcc

💯 

Jeg tror ikke at det blir lett for den generasjonen å komme ut i arbeidslivet og måtte ta samfunnsnyttige jobber for å drive samfunnet videre framover! 

Anonymkode: 3bee5...e42

[AnonymBruker]

Det har jeg ikke opplevd. Bortsett fra at det er vanskelig å finne noe som barna liker å spise, så er de greie. Går mye i spagetti med ketsjup. Men ikke noe sutring eller kravstorhet. Enkelte er litt mye da, klatrer overalt og virker litt småfrekke, men det er nok bare personligheten som er sånn. Har hatt mange barn på besøk.

Anonymkode: 9efd7...1ae

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 5.2.2025 den 12.57):

. 

Generelt opplever jeg nok at foreldre er mindre strenge enn før, og det er færre grenser. Jeg har hatt elever i 1. klasse som har fortalt meg at de ser på film med f.eks 18-årsgrense hjemme. For meg er det helt hårreisende. Samtidig har jeg fått kjeft av foreldre som ikke vil at jeg skal sette på MK-X i undervisningsøyemed fordi barnet deres er redd. 

Det er jammen ikke lett å ta hensyn til alle.  

Tror du det er sant da? Venner av mitt barn har også "spilt spill med 15 års grense" og "sett film med 18 års grense". 

Jeg kjenner foreldrene, og er 100% sikker på at det har de ikke gjort. (De har heller ikke eldre søsken, store søskenbarn eller noe, hvis folk lurer.)

Anonymkode: 9efd7...1ae