Jeg var innlagt en uke med alvorlig tilstand. Han vil ut med venner.

[AnonymBruker]

pussikatt skrev (14 timer siden):

Jeg har hatt en yngre samboer i litt over 1 år nå. Det går bra på de fleste områder, men i går var jeg uenig med han når han sa ham skulle ut med venner. Mest pga han da utsetter meg for smitte av noe av det som går fortiden. Det vil ikke jeg tåle og få etter jeg har vært innlagt med alvorlig lungebetennelse i en uke og omtrent holdt på og dø forrige helg. Jeg synes og han kan ofre det behovet for og gå ut med folk for min skyld denne gangen. For en kort periode. Synes egentlig han ikke har vært spesielt empatisk etter jeg kom hjem. Er jeg urimelig?

Legen som skrev meg ut ga beskjed om jeg måtte ta det med ro og det kunne gå opptil 8 uker før jeg var helt bra alilevel hjelper han meg lite her hjemme. Jeg ber han om å gjøre ting  men så tar det jo evigheter før han gjør det så jeg ender opp med og gjøre det selv, selv om jeg puster og peser fordi det er fremdeles vanskelig og puste. Han også synes det er kjedelig jeg ikke  vil være med på ting nå men for meg sier det seg jo selv eller alvorlig sykdom er det best og ta det med ro en stund til en er bra. Han vil vi skal reise bort på valentines dagen om under to uker det synes jeg er for kort tid til. 

Det er ved sånne ting jeg merker han er endel yngre en meg samt at han aldri har bodd med noen kjærest før. 

Han gikk ut og kom hjem sånn 2 tiden

 Jeg sover på sofaen for vil ikke være i nærheten av han nå. Får ta diskusjonen når han våkner

 Hva tenker dere om situasjonen? 

 

Jeg synes at du kan ikke sette han i fengsel fordi om du er redd for smitte, nei nei nei, jeg har hatt lungebetennelse jeg også, kan jo ikke nekte folk å gjøre ting selv om jeg ligger der syk ! du får sikkert antibiotika, nå går du holde deg inne, og pleie deg selv best mulig og spise sunt !

Anonymkode: 17073...de5

[AnonymBruker]

Når du er blitt frisk igjen, Ts, så synes jeg du skal sparke denne mannen ut av ditt hus. Antar han bor hos deg, all den tid han ikke jobber?

Hans adferd handler ikke om alder. Det handler om hvem han er som person og hvilke egenskaper han har.

Ut fra det du forteller er dette en umoden mann med lite livserfaring, tross sine 33 år. Han er selvopptatt, han er egoistisk, han mangler empati, han mangler respekt for deg. Og på toppen av dette virker han som en mann med svært lite allmennkunnskap (vi alle levde tross alt gjennom en pandemi nylig og selv slike som han burde da ha lært noe om smitte, smitterisiko, å få flere sykdommer på samme tid osv. - men tydeligvis har ikke denne mannen lært noe, eller han bryr seg ikke, uansett sier det mye om ham).

Jeg vet ikke hvorfor du er sammen med ham, jeg antar at han sikkert har noen gode sider også.

Men bare pga. det jeg skrev i forrige avsnitt, så viser han at han ikke er egnet til å være i et forhold med noen. Pluss da på at han heller ikke gidder ta ansvar hjemme, så er han omtrent uten boevne også... Men være sosial, gå på byen og drikke og reise på turer, det er han 'oppegående' nok til å gjøre.

Det forholdet du beskriver, det er ikke et forhold basert på kjærlighet. Ikke fra hans side, i hvert fall! Han viser deg ikke kjærlighet, empati eller respekt, og han gir blaffen i om han utsetter deg for en smitterisiko som lege har sagt du må unngå nå så kort tid etter at du faktisk holdt på å dø.

For deg er dette faktisk en mann med en adferd som er farlig for deg!

 

Jeg håper du finner nok kjærlighet i deg selv for deg selv når du er blitt frisk, slik at du kan dumpe denne mannen. Du fortjener en god mann, en mann som bryr seg om deg, som elsker deg, respekterer deg, som er en støtte for deg - og hvor det er gjensidig mellom deg og han. Det vil du aldri få med denne mannen!

Du fortjener bedre, du trenger bedre, du bør unne deg selv langt bedre! ❤️

Vær glad i deg selv nok til at du kommer deg ut av dette forholdet før det gjør deg enda sykere. For å bo med en slik mann, det er så stort stress for hele systemet at det i seg selv vil gi deg et dårligere immunforsvar.

Tro at du fortjener bedre! ❤️

Anonymkode: 16fdf...c8e

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (5 timer siden):

Hun skriver at hun holdt på å dø? 

Og det tror du på? 

 

Anonymkode: 6adaf...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er 33 og jeg 46. Ble skrevet ut på fredag. Ikke bra enda men begynner j og bli bedre. Var veldig syk. Jeg burde oppsøkt lege før en jeg gjorde det. Ble i hu og hast sendt med ambulanse til sykehuset fra legevakten med feber. Veldig lav o2 metning og høy crp. Fikk respirasjonssvikt også. Legen som skrev meg ut sa tydlig til min samboer og meg at jeg måtte ta det med ro enstund og ikke bli utsatt for andre sykdommer/smitte. Han jobber ikke så jeg trenger ikke være redd for smitte sånn sett. Jeg har ikke tenkt og holde han inne lenge, men tenkte han kunne kansje droppet sånt den første uka etter jeg hadde kommet hjem så jeg rakk og komme meg ovenpå. Det bunner nok og ut i det at jeg vil ha selskap også samt at jeg synes ham bør prioritere meg og at jeg bli frisk forann gå ut og feste. Er litt lei av og måtte fortelle han sånt som jeg tenker er en selvfølge.  

Anonymkode: 31e1b...90d

Jeg spør meg selv om han egentlig er glad i deg, når jeg leser dette. 

Anonymkode: ca3c3...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og det tror du på? 

 

Anonymkode: 6adaf...08b

Altså, vi må legge til grunn at det TS sier er sant. Hvis ikke kan vi bare legge ned hele KG. Da er det ikke noen vits å diskutere her.

Anonymkode: ca3c3...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er 33 og jeg 46. Ble skrevet ut på fredag. Ikke bra enda men begynner j og bli bedre. Var veldig syk. Jeg burde oppsøkt lege før en jeg gjorde det. Ble i hu og hast sendt med ambulanse til sykehuset fra legevakten med feber. Veldig lav o2 metning og høy crp. Fikk respirasjonssvikt også. Legen som skrev meg ut sa tydlig til min samboer og meg at jeg måtte ta det med ro enstund og ikke bli utsatt for andre sykdommer/smitte. Han jobber ikke så jeg trenger ikke være redd for smitte sånn sett. Jeg har ikke tenkt og holde han inne lenge, men tenkte han kunne kansje droppet sånt den første uka etter jeg hadde kommet hjem så jeg rakk og komme meg ovenpå. Det bunner nok og ut i det at jeg vil ha selskap også samt at jeg synes ham bør prioritere meg og at jeg bli frisk forann gå ut og feste. Er litt lei av og måtte fortelle han sånt som jeg tenker er en selvfølge.  

Anonymkode: 31e1b...90d

Du må gjerne forklare folk ting fordi de ikke er tankelesere. Men jeg forstår hva du mener. Du kunne ønske han tenkte på dette av seg selv. Sånn sett kan du ikke forandre han. Og alderen kan man ikke skylde på. Han er så voksen som han kan bli. Dette er sånn han er.

Anonymkode: fd6c7...b9d

[AnonymBruker]

pussikatt skrev (15 timer siden):

Jeg har hatt en yngre samboer i litt over 1 år nå. Det går bra på de fleste områder, men i går var jeg uenig med han når han sa ham skulle ut med venner. Mest pga han da utsetter meg for smitte av noe av det som går fortiden. Det vil ikke jeg tåle og få etter jeg har vært innlagt med alvorlig lungebetennelse i en uke og omtrent holdt på og dø forrige helg. Jeg synes og han kan ofre det behovet for og gå ut med folk for min skyld denne gangen. For en kort periode. Synes egentlig han ikke har vært spesielt empatisk etter jeg kom hjem. Er jeg urimelig?

Legen som skrev meg ut ga beskjed om jeg måtte ta det med ro og det kunne gå opptil 8 uker før jeg var helt bra alilevel hjelper han meg lite her hjemme. Jeg ber han om å gjøre ting  men så tar det jo evigheter før han gjør det så jeg ender opp med og gjøre det selv, selv om jeg puster og peser fordi det er fremdeles vanskelig og puste. Han også synes det er kjedelig jeg ikke  vil være med på ting nå men for meg sier det seg jo selv eller alvorlig sykdom er det best og ta det med ro en stund til en er bra. Han vil vi skal reise bort på valentines dagen om under to uker det synes jeg er for kort tid til. 

Det er ved sånne ting jeg merker han er endel yngre en meg samt at han aldri har bodd med noen kjærest før. 

Han gikk ut og kom hjem sånn 2 tiden

 Jeg sover på sofaen for vil ikke være i nærheten av han nå. Får ta diskusjonen når han våkner

 Hva tenker dere om situasjonen? 

 

Du er jo ikke døden nær. De har jo sendt deg hjem. Hvorfor kan han ikke gå ut en tur? 

Anonymkode: e6053...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er jo ikke døden nær. De har jo sendt deg hjem. Hvorfor kan han ikke gå ut en tur? 

Anonymkode: e6053...a0d

Folk er ikke sprudlende fulle av energi det øyeblikket de blir skrevet ut av sykehus. De er tvert i mot fremdeles ganske syke, for terskelen for å få være på sykehus er høy.

La oss si at TS har hatt mykoplasma. Så drar samboeren med seg rs virus eller influensa. Antibiotikaen hun har fått funker ikke på dette, lungene er allerede skadet og kroppen er nedkjørt,  Tror du hun takler den nye infeksjonen superdupert, eller er det rett tilbake til sykehus og kjempe for livet igjen?

Anonymkode: 5b7a1...1d8

[AnonymBruker]

Du er kontrollerende, og hvis du ikke gjør noe med atferden din vil du gjøre både deg selv og partner ulykkelig og ødelegge forholdet. 

Enten så holdt du på å dø, eller ikke. Og siden du skriver "omtrent" tenker jeg at du overdriver. 8 uker med å ta det rolig er kjedelig. De fleste av oss har vært der, eller kommer dit. At hans liv skal slutte å bevege seg i den perioden er ikke rimelig. 

Og når det gjelder tingene i omgivelsene, NEI, du MÅ ikke ta det om han ikke tar det. Men du kan dele med ham hva det gjør med følelsene dine når det ikke blir tatt. Ikke snakke om at "han ikke gjør det" del det som er ærlig, at du har en helt annen standard for hvordan det skal være i omgivelsene og når det ikke er slik så kjenner du deg stresset og at du ikke får til å hvile, at hvis du fikk hjelp med det i denne perioden ville du kunne hvile mye mer og være mer lykkelig. Menn responderer bedre når de vet utfallet og følelsene du får av det de bidrar med. 

Anonymkode: d2f1c...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Folk er ikke sprudlende fulle av energi det øyeblikket de blir skrevet ut av sykehus. De er tvert i mot fremdeles ganske syke, for terskelen for å få være på sykehus er høy.

La oss si at TS har hatt mykoplasma. Så drar samboeren med seg rs virus eller influensa. Antibiotikaen hun har fått funker ikke på dette, lungene er allerede skadet og kroppen er nedkjørt,  Tror du hun takler den nye infeksjonen superdupert, eller er det rett tilbake til sykehus og kjempe for livet igjen?

Anonymkode: 5b7a1...1d8

Og alt dette er det like sannsynlig at han får på jobb, at han får på butikken, eller at han får på treningssenteret, likevel er det det å gå ut på kvelden for å være sosial som TS reagerer på, hvorfor det mon tro?

Anonymkode: d2f1c...caf

[AnonymBruker]

Det flere i tråden glemmer, det er at pasienter som bor sammen med en partner ofte blir utskrevet fra sykehuset litt tidligere enn de ellers ville blitt, fordi det er forventet at samboer/ektefelle hjelper den syke.

Ut fra svar i tråden er det mange som vil få seg et sjokk om de en dag selv havner i en slik situasjon, hvor de blir sendt hjem fra sykehus før de egentlig er klare for å skrives ut.

Anonymkode: 16fdf...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det flere i tråden glemmer, det er at pasienter som bor sammen med en partner ofte blir utskrevet fra sykehuset litt tidligere enn de ellers ville blitt, fordi det er forventet at samboer/ektefelle hjelper den syke.

Ut fra svar i tråden er det mange som vil få seg et sjokk om de en dag selv havner i en slik situasjon, hvor de blir sendt hjem fra sykehus før de egentlig er klare for å skrives ut.

Anonymkode: 16fdf...c8e

Du har helt rett. Jeg ble sendt hjem fra sykehuset etter å ha hatt en nær døden opplevelse og det allerede etter 2.5 dager på sykehus. Hadde jeg vært alene hadde de ikke turt å sende meg hjem da diagnosen tilsa at situasjonen kunne ha snudd på mindre enn en time. 

Anonymkode: 5e857...9a5

[AnonymBruker]

Jeg synes han var lite hensynsfull og omtenksom. Litt bør man kunne ofre for samboeren sin. I tillegg tror jeg at en del av de som svarer i tråden ikke har hatt alvorlig lungebetennelse og ikke aner noe om hvor utmattet man er, hvordan det er å ikke ha pust til å stå mens man pusser tenner og hvordan man må ta en hvilepause mellom det å smøre en brødskive og det å hente tallerken til den fra skapet. Sykehusene sender hjem folk når de er ferdigbehandlet. Ikke når de er friske nok til å klare seg selv om de ikke bor alene. Jeg har blitt sendt hjem nyoperert og så dårlig at jeg, måtte kjøres ut i rullestol og løftes inn i bilen. Jeg kastet opp hele veien (20 ganger på 30 min) hjem og besvimte på toppen av trappen. Det var ikke snakk om å få bli en natt engang. Jeg var ferdig, sett fra sykehusets side, og da måtte jeg hjem. Jeg var sengeliggende i fire dager og måtte støttes til do. I ettertid burde mannen min ha nektet å ta meg med hjem.

Anonymkode: 9faed...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og alt dette er det like sannsynlig at han får på jobb, at han får på butikken, eller at han får på treningssenteret, likevel er det det å gå ut på kvelden for å være sosial som TS reagerer på, hvorfor det mon tro?

Anonymkode: d2f1c...caf

Nei, det er ikke like sannsynlig å bli smittet av noe på butikken, jobb eller treningssenteret. I disse situasjonene er folk er edrue og holder en viss naturlig avstand. Det blir noe helt annet enn å dra på byen og være alkoholpåvirket. Adferden vår endrer seg, vi sitter og står tett, snakker eller roper nært inntil hverandre. Man er mange flere mennesker samlet på et mindre område osv.

Er forøvrig ikke enig i at treningssenter er nødvendig i denne situasjonen. Han kan trene hjemme eller utendørs.

Anonymkode: ca3c3...e97

[AnonymBruker]

pussikatt skrev (18 timer siden):

Jeg har hatt en yngre samboer i litt over 1 år nå. Det går bra på de fleste områder, men i går var jeg uenig med han når han sa ham skulle ut med venner. Mest pga han da utsetter meg for smitte av noe av det som går fortiden. Det vil ikke jeg tåle og få etter jeg har vært innlagt med alvorlig lungebetennelse i en uke og omtrent holdt på og dø forrige helg. Jeg synes og han kan ofre det behovet for og gå ut med folk for min skyld denne gangen. For en kort periode. Synes egentlig han ikke har vært spesielt empatisk etter jeg kom hjem. Er jeg urimelig?

Legen som skrev meg ut ga beskjed om jeg måtte ta det med ro og det kunne gå opptil 8 uker før jeg var helt bra alilevel hjelper han meg lite her hjemme. Jeg ber han om å gjøre ting  men så tar det jo evigheter før han gjør det så jeg ender opp med og gjøre det selv, selv om jeg puster og peser fordi det er fremdeles vanskelig og puste. Han også synes det er kjedelig jeg ikke  vil være med på ting nå men for meg sier det seg jo selv eller alvorlig sykdom er det best og ta det med ro en stund til en er bra. Han vil vi skal reise bort på valentines dagen om under to uker det synes jeg er for kort tid til. 

Det er ved sånne ting jeg merker han er endel yngre en meg samt at han aldri har bodd med noen kjærest før. 

Han gikk ut og kom hjem sånn 2 tiden

 Jeg sover på sofaen for vil ikke være i nærheten av han nå. Får ta diskusjonen når han våkner

 Hva tenker dere om situasjonen? 

 

Tro meg. Det har ingenting med alder å gjøre. Noen mennesker synes det er meningsfullt å hjelpe andre, både fremmede og mennesker de er glad i og elsker, andre ikke. Enten er de dårlig trent i det, eller så bryr de seg ikke, men forandret fokuset deres får man ikke. Det må de lære selv. Ofte lærer de det ikke før de erfarer at det faktisk har en alvorlig påvirkning i relasjoner som ved brudd.

Ikke en anbefaling fra meg, men hvis det er et mønster, er det ingenting som forandrer seg over natten, ofte heller ikke etter et år eller to.

Anonymkode: ae932...0ab

[AnonymBruker]

Synes ikke han høres så grei ut. Så mest sannsynlig er han ikke så empatisk. Men jeg må også få spørre - har du forklart ham hvordan du har det og hva du behøver? Menn er ofte dårlige tankelesere, som oss kvinner.

Anonymkode: 70c31...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og det tror du på? 

 

Anonymkode: 6adaf...08b

Funny at du velger å svare i en tråd der du tror ts juger 😆 hvis du tror noen juger, oppsøker du dem? Lol, drama.

Anonymkode: ae932...0ab

[AnonymBruker]

Vilt urimelig. 

Å bo sammen med noen som har hatt lungebetennelse, er selvfølgelig ikke grunnlag for å skulle totalisoleres.

Anonymkode: 3f31a...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vilt urimelig. 

Å bo sammen med noen som har hatt lungebetennelse, er selvfølgelig ikke grunnlag for å skulle totalisoleres.

Anonymkode: 3f31a...0cf

Sånn går det når man vil skrive før man har lest noe som helst.

Anonymkode: ae932...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sånn går det når man vil skrive før man har lest noe som helst.

Anonymkode: ae932...0ab

Jeg har lest tråden. 

At legen sier noen ikke skal utsettes for smitte, betyr overhodet ikke at medlemmer av samme husstand skal isolere seg. 

 

Anonymkode: 3f31a...0cf