Jeg er så lei meg og sint på min bror sine vegne!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Han har snakket veldig mye tull om vrangforestillingene han hadde. Han var ikke i jobb lenge nok til å gjøre noen tabber, men han har nok pratet hull i hodet på folk om vrangforestillingene.

Anonymkode: b1356...ce9

Kan det tenkes at noen har blitt skremt? Derfor må han flyttes 

Anonymkode: 8c222...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg bare tenker at det burde være mulig å si noe om de 27 årene han gjorde en god jobb og aldri fikk en klage. Så kan man jo nevne at han ble psykisk syk og ikke fungerte der og da, hvis man føler man må det. Men litt anerkjennelse for det han har gjort, synes jeg han fortjener. Han har vært veldig stolt av jobben sin, og tatt ekstra kurs som har vært vanskelige (han er ikke skoleflink) men han har vært motivert til å gjøre det fordi han har hatt denne jobben.

Denne lederen har kun jobbet der et par år så det blir vel noe annet for henne. Kanskje han kunne prøvd å få referanse fra hun som var leder tidligere.

Anonymkode: b1356...ce9

Absolutt. Men så kan det hende at atferden var såpass ille at det ble brent noen broer, dessverre. Og så kan det hende at sjefen ikke er tilstrekkelig informert. Kanskje fastlege/psykiater/psykiatrisk sykepleier kan ta en prat med sjefen? 

Anonymkode: 337e4...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han var veldig intens i det han snakket om, som handlet om utenomjordiske ting. Han gjorde ikke noe ut over det, var ikke sint eller noe sånt, men veldig insisterende på at det utenomjordiske var ekte. Brukeren han har hatt ansvar for har ikke språk, så hen har nok ikke blitt skremt av det som ble sagt. Men hen kan jo ha merket at han var annerledes likevel. 

Anonymkode: b1356...ce9

Men dere har bare hørt hans side eller? Du har jo ikke snakket med sjefen 

Anonymkode: 8c222...ccb

[Stor pike]

Høres veldig utrygt ut for broren din. Han er sikkert, som mange andre Aspergere, avhengig av forutsigbarhet.  

Når det gjelder at dere ikke har blitt kontaktet, så er han voksen, så sant han ikke er umyndiggjort. Jeg var senest i dag i kontakt med arbeidsplassen til sønnen min. Han er over 18 og han jeg snakket med, ville ikke si noe som helst. Jeg tok kontakt fordi vi har en svart og dyp konflikt i familien. 

Jeg håper det løser seg for broren din. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert advokat her. Håper det ordner seg for ham. 

Anonymkode: ffc34...88a

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Føler meg rasende. Min bror har aspberger, og har vært ansatt på samme sted i 28 år. Han har tatt utallige ekstravakter, ALLTID stilt opp ved sykdom, og jobbet hver julaften sikkert de siste ti årene. Han er singel og barnløs og har syntes at det har vært fint å jobbe da, men klart det har vært en stor fordel for andre som har ønsket fri. Han har jobbet på institusjon for psykisk utviklingshemmede, og har hatt kjempegodt forhold til de pårørende til den brukeren han har hatt hovedansvar for. Vi har selv sett kort de har skrevet til ham om hvor stor pris de har satt på innsatsen hans.

I vår opplevde han noe veldig trist og traumatisk. Vi pårørende burde nok skjønt at han tok det tyngre enn han viste oss, men enden på visen ble at han gikk inn i en psykose. Som psykotisk vet man ikke selv at man ikke bør dukke opp på jobb, så han fortsatte å komme, selv om han var åpenbart "gal" der og da (han hadde vrangforestillinger). Hverken lege eller pårørende ble kontaktet av arbeidsgiver. Når vi pårørende endelig greide å skaffe ham hjelp, ble han sykemeldt, kom i behandling og ble raskt bedre. I januar avsluttet legen sykemeldingen, men jobben nekter å la ham komme tilbake. De vil omplassere ham til et annet arbeidssted, men det er ingenting ledig enda, så det har endt med at legen har sykemeldt ham videre mens han venter på den nye jobben (som han ikke vet noe om). Og broren min er SÅ redd for å plutselig stå uten jobb. Han har sendt mld til sjefen og spurt om hun kan være referanse i tilfelle han må søke andre jobber, men hun svarer ikke. Han har vært åpen med alle rundt seg, inkludert kollegaer, om at han ble psykotisk, det kostet ham MYE, og likevel blir han behandlet som drit på denne måten. Det burde ikke være lov! Det er kjipt å se en snill, livsglad bror nesten miste helt livsgnisten på grunn av dette. Kan virkelig leder bare la være å være referanse? Jeg har lyst til å ringe og skjelle henne ut, men det vil vel bare gjøre mer skade enn nytte.

Anonymkode: b1356...ce9

For en drittsjef!

Alle kan bli psykotiske! At din bror ble det gjør sjansen større, men kanskje man heller skal være obs en periode og se det an før man ikke gir han mer jobb. Når de ikke skjønte at han var psykotisk den perioden han var det emns han enda jobbet så kan det umulig ha vært SÅ ille (for dem, noe annet for din bror).

Fy faen, er det rart folk havner utenfor arbeidslivet i Norge!? Det er jo ikke plass til folk som ikke er 100%.

Samme sjef sitter sikkert også blant sine venner og snakker om at uføre folk snylter og alle kan bidra litt i arbeidslivet, så er hun eller han bare med på å fucke det opp for de som faktisk prøver.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Huff, håper det ordner seg for dere ❤️ Veldig vanskelig som pårørende å stå på sidelinjen. Hvis dere tenker at vedkommende er i fare for seg selv eller andre er det legevakten dere bør kontakte. Det finnes vel kanskje er sånt ambulerende akutt team også, de kan oppsøke vedkommende og vurdere litt. Du kan Google og se om de har det i deres kommune.

Anonymkode: b1356...ce9

Personen har ikke sagt noe om livet, så ikke så bekymret for det. Likevel kjenner det i magen når personen nekter å svare på telefon, snap, eller meldinger. Klikker for at noen bryr seg og bærer enormt nag. Ambulerende team har vi snakket med, men de kom heller ikke gjennom. Personen er fryktelig sta. Vi kan ikke gi oss, personen har nå vært av og på i 1,5 år. 
Synes alle i helse bare står med henda i lomma, når det er helt tydelig at personen ikke er samtykke kompetent.
Takk for gode råd❤️
 

Anonymkode: 8e34d...e2a

[AnonymBruker]

Her syns jeg du mangler evne til å se saken fra arbeidsgivers og pasientenes side. Når man jobber med mennesker og møter opp på jobb i en tilstand som kan utsette andre for fare (selv om du ikke syns det er så farlig), så er det klart arbeidsgiver må ta hensyn til beboere i første rekke, og sette deres sikkerhet og velbefinnende forran det din bror og du ønsker. At ham jobber med mennesker uten språk tilsier jo i enda større grad at han ikke kan være «en løs kanon på dekk», det er jo livsfarlig for de han jobber med som ikke har muligheten til å si fra. Ser du virkelig ikke det? Hvordan tror du det tar seg ut dersom en av beboerne blir skadet fordi din bror blir psykotisk igjen, og arbeidsplassen har visst om dette og latt han gå på jobb?
 

De kan selvfølgelig si at han ikke får jobbe der videre, ved å omplassere ham ivaretar de han faktisk godt som arbeidstaker. Det er klart det er trist for din bror å miste en jobb han trives i, men hva tenker han om skadepotensialet han kan utgjøre ovenfor brukerne dersom han blir syk igjen? Kanskje du heller skal fokusere på det, og at det er fint at han kan få jobbe ett annet sted. Det er ingen grunn til å bli ufør, det er mange som må bytte jobb i livet pga sykdom, da må man finne seg andre stillinger og lære seg å trives i dem. Og leder kan nekte å være referanse, dvs han kan skrive henne opp, men da må han også regne med at hun oppgir hvorfor han må bytte jobb. Jeg hadde ikke turt å være referanse uten å nevne dette for ny arbeidsgiver, det kunne slått tilbake på meg. Som andre sier kan han oppgi kolleger, det er ganske vanlig. Men du bør som sagt tenke over hvordan det går den dagen hans sykdom fører til skade på andre, og st det kan lønne seg å ha en viss åpenhet, eller finne jobber uten ansvar for andre. 

Anonymkode: 019d3...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som leder har en ett enormt ansvar for å beskytte brukere, så selv om det er ekstremt leit att din bror føler seg straffet etter en psykose, så skjønner jeg også leder som ikke tar sjansen på å ta han tilbake. 

Aspergere er ekstra følsomme på topp av alt, og kan fort krisemaksimere ekstremt mye, og når ting ikke er som de pleier, tar det ekstra mye krefter å få de innpå ett anna spor. Med tanke på psykoseepisoder, så vil jeg også tro att broren din kanskje presser seg for mye, ekstremt mye, jobben var nok kjekk fordi den var en jobb han følte han greide godt, men kan godt vere den slett ikke var rett for han i det hele. kan også vere han trenger å jobbe mindre siden han har den siden ved seg. 

Råd, få han heller innpå ett nytt spor, kontakt gjerne NAV og søk råd og hjelp, og dagene hans trenger nok innhold, en funksjon, noe å gjøre som han kan prestere i så han ikke graver seg helt ned i gjørma, ikke gjør den forrige arbeidsplassen til den store skurken så han får det tankekjøret på hjernen, hjelp han heller til å vere litt i nuet og tenk "hva kan vi finne på nå, og hvor søker vi best hjelp til deg fremover"  gå tur, fisk, løs kryssord, whatever, bare det er noe som fyller hodet med andre ting, kom igang fort. 

Anonymkode: 76aaa...179

Takk for godt svar, mye bra her som jeg skal ta med meg 🥰

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her syns jeg du mangler evne til å se saken fra arbeidsgivers og pasientenes side. Når man jobber med mennesker og møter opp på jobb i en tilstand som kan utsette andre for fare (selv om du ikke syns det er så farlig), så er det klart arbeidsgiver må ta hensyn til beboere i første rekke, og sette deres sikkerhet og velbefinnende forran det din bror og du ønsker. At ham jobber med mennesker uten språk tilsier jo i enda større grad at han ikke kan være «en løs kanon på dekk», det er jo livsfarlig for de han jobber med som ikke har muligheten til å si fra. Ser du virkelig ikke det? Hvordan tror du det tar seg ut dersom en av beboerne blir skadet fordi din bror blir psykotisk igjen, og arbeidsplassen har visst om dette og latt han gå på jobb?
 

De kan selvfølgelig si at han ikke får jobbe der videre, ved å omplassere ham ivaretar de han faktisk godt som arbeidstaker. Det er klart det er trist for din bror å miste en jobb han trives i, men hva tenker han om skadepotensialet han kan utgjøre ovenfor brukerne dersom han blir syk igjen? Kanskje du heller skal fokusere på det, og at det er fint at han kan få jobbe ett annet sted. Det er ingen grunn til å bli ufør, det er mange som må bytte jobb i livet pga sykdom, da må man finne seg andre stillinger og lære seg å trives i dem. Og leder kan nekte å være referanse, dvs han kan skrive henne opp, men da må han også regne med at hun oppgir hvorfor han må bytte jobb. Jeg hadde ikke turt å være referanse uten å nevne dette for ny arbeidsgiver, det kunne slått tilbake på meg. Som andre sier kan han oppgi kolleger, det er ganske vanlig. Men du bør som sagt tenke over hvordan det går den dagen hans sykdom fører til skade på andre, og st det kan lønne seg å ha en viss åpenhet, eller finne jobber uten ansvar for andre. 

Anonymkode: 019d3...497

Jeg tror du misforstår meg litt, jeg mener ikke at han skal tvinge seg tilbake. Men det hadde betydd veldig mye å iallfall få en referanse som et slags bevis på at det han har drevet med så lenge før han ble syk, var verdt noe. De omplasserer ham for øvrig til et sted med mer oppegående brukere enn nåværende, så de regner ham ikke som noen fare. Det er iallfall det de sier. Han er bare veldig redd for at det ikke blir noe av, vi prøver å si at det blir jo det hvis de sier det i kommunen. Og han føler seg sviktet, men vi må prøve å få ham til å se positivt på det.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

Som pårørende til flere som har opplevd psykose så har de alle slitt med å huske alt når de kommer ut av det. 

Anonymkode: 8c222...ccb

[ms. Perfect]

Asbergerdiagnosen hans er irrelevant, men man har jo et særskilt vern som sykmeldt. Så lenge han ikke han ofte havner i psykoser, noe jeg ikke oppfatter i ditt innlegg, så vil en overflytting være usaklig og ulovlig. Kontakt fagorganisasjon, men vær obs på at han ikke blir forskjellsbehandlet av dem også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror du misforstår meg litt, jeg mener ikke at han skal tvinge seg tilbake. Men det hadde betydd veldig mye å iallfall få en referanse som et slags bevis på at det han har drevet med så lenge før han ble syk, var verdt noe. De omplasserer ham for øvrig til et sted med mer oppegående brukere enn nåværende, så de regner ham ikke som noen fare. Det er iallfall det de sier. Han er bare veldig redd for at det ikke blir noe av, vi prøver å si at det blir jo det hvis de sier det i kommunen. Og han føler seg sviktet, men vi må prøve å få ham til å se positivt på det.

Anonymkode: b1356...ce9

De kan kanskje ikke anbefale han videre i tilfellet det skulle skje igjen. 

Anonymkode: 8c222...ccb

[AnonymBruker]

Det handler neppe om hans autisme, men psykose er uforenlig med arbeid med svært sårbare mennesker. 

Jeg jobber selv i helse, og hadde en kollega som ble omplassert pga tilbakevennende psykose. Hun kunne ikke jobbe med pasienter. Hun fikk en administrativ stilling hvor en psykose ikke ville fått så mye konsekvenser 

Det føles kanskje urettferdig for broren din, men dette handler om brukersikkerhet. 

Anonymkode: 98226...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men dere har bare hørt hans side eller? Du har jo ikke snakket med sjefen 

Anonymkode: 8c222...ccb

Joda dette er jo et poeng. Men jeg regner med at han oppførte seg tilnærmet likt på jobb som med oss. Intenst prat om det han trodde han så rundt seg. Samtidig som han gikk og trente som vanlig osv. En dag unnlot han å komme på jobb vet jeg, uten å varsle jobben om det. Det var nok veldig uheldig, men igjen så var han ikke i stand til å skjønne at han burde ringe og si ifra.

Anonymkode: b1356...ce9

[ms. Perfect]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler neppe om hans autisme, men psykose er uforenlig med arbeid med svært sårbare mennesker. 

Jeg jobber selv i helse, og hadde en kollega som ble omplassert pga tilbakevennende psykose. Hun kunne ikke jobbe med pasienter. Hun fikk en administrativ stilling hvor en psykose ikke ville fått så mye konsekvenser 

Det føles kanskje urettferdig for broren din, men dette handler om brukersikkerhet. 

Anonymkode: 98226...6e8

Tilbakevendende er stikkordet her. Broren til ts har ikke hatt det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg bare tenker at det burde være mulig å si noe om de 27 årene han gjorde en god jobb og aldri fikk en klage. Så kan man jo nevne at han ble psykisk syk og ikke fungerte der og da, hvis man føler man må det. Men litt anerkjennelse for det han har gjort, synes jeg han fortjener. Han har vært veldig stolt av jobben sin, og tatt ekstra kurs som har vært vanskelige (han er ikke skoleflink) men han har vært motivert til å gjøre det fordi han har hatt denne jobben.

Denne lederen har kun jobbet der et par år så det blir vel noe annet for henne. Kanskje han kunne prøvd å få referanse fra hun som var leder tidligere.

Anonymkode: b1356...ce9

Vil tro tidligere leder kanskje kjenner han bedre og kan gi en mer utfyllende referanse? Synes det høres ut som en god ide å kontakte tidligere leder og spørre om å stille som referanse, det er jo absolutt ikke uvanlig. (det sagt ville jeg nok fortalt tidligere leder om situasjonen, slik at hun også kjenner hele bildet)

Anonymkode: e076d...6c3

[AnonymBruker]

ms. Perfect skrev (12 timer siden):

Tilbakevendende er stikkordet her. Broren til ts har ikke hatt det.

Det er sant, det var et brutalt selvmord i nære relasjoner som ble opptakten til paykosen. Men vi skal støtte opp så godt vi kan, og håper ny jobb blir bra etter hvert. Takk for alle svar 🥰

Anonymkode: b1356...ce9