Jeg er så lei meg og sint på min bror sine vegne!

[AnonymBruker]

Føler meg rasende. Min bror har aspberger, og har vært ansatt på samme sted i 28 år. Han har tatt utallige ekstravakter, ALLTID stilt opp ved sykdom, og jobbet hver julaften sikkert de siste ti årene. Han er singel og barnløs og har syntes at det har vært fint å jobbe da, men klart det har vært en stor fordel for andre som har ønsket fri. Han har jobbet på institusjon for psykisk utviklingshemmede, og har hatt kjempegodt forhold til de pårørende til den brukeren han har hatt hovedansvar for. Vi har selv sett kort de har skrevet til ham om hvor stor pris de har satt på innsatsen hans.

I vår opplevde han noe veldig trist og traumatisk. Vi pårørende burde nok skjønt at han tok det tyngre enn han viste oss, men enden på visen ble at han gikk inn i en psykose. Som psykotisk vet man ikke selv at man ikke bør dukke opp på jobb, så han fortsatte å komme, selv om han var åpenbart "gal" der og da (han hadde vrangforestillinger). Hverken lege eller pårørende ble kontaktet av arbeidsgiver. Når vi pårørende endelig greide å skaffe ham hjelp, ble han sykemeldt, kom i behandling og ble raskt bedre. I januar avsluttet legen sykemeldingen, men jobben nekter å la ham komme tilbake. De vil omplassere ham til et annet arbeidssted, men det er ingenting ledig enda, så det har endt med at legen har sykemeldt ham videre mens han venter på den nye jobben (som han ikke vet noe om). Og broren min er SÅ redd for å plutselig stå uten jobb. Han har sendt mld til sjefen og spurt om hun kan være referanse i tilfelle han må søke andre jobber, men hun svarer ikke. Han har vært åpen med alle rundt seg, inkludert kollegaer, om at han ble psykotisk, det kostet ham MYE, og likevel blir han behandlet som drit på denne måten. Det burde ikke være lov! Det er kjipt å se en snill, livsglad bror nesten miste helt livsgnisten på grunn av dette. Kan virkelig leder bare la være å være referanse? Jeg har lyst til å ringe og skjelle henne ut, men det vil vel bare gjøre mer skade enn nytte.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

Det høres helt forferdelig ut, stakkars broren din 😕 Men andre enn leder kan være referanse, hva med en kollega? Jeg har vært referanse mange ganger jeg 😊

Anonymkode: 6c75a...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres helt forferdelig ut, stakkars broren din 😕 Men andre enn leder kan være referanse, hva med en kollega? Jeg har vært referanse mange ganger jeg 😊

Anonymkode: 6c75a...8b3

Ja det vil ikke virke rart å be en kollega om å være referanse? Da skal jeg tipse ham om det, takk 🥰

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja det vil ikke virke rart å be en kollega om å være referanse? Da skal jeg tipse ham om det, takk 🥰

Anonymkode: b1356...ce9

Neida, det er det mange som gjør 😊 Noen ganger vil man for eksempel ikke at sjefen skal vite at man har søkt ny jobb, og da kan en kollega være referanse 😊 Lykke til ❤️

Anonymkode: 6c75a...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Føler meg rasende. Min bror har aspberger, og har vært ansatt på samme sted i 28 år. Han har tatt utallige ekstravakter, ALLTID stilt opp ved sykdom, og jobbet hver julaften sikkert de siste ti årene. Han er singel og barnløs og har syntes at det har vært fint å jobbe da, men klart det har vært en stor fordel for andre som har ønsket fri. Han har jobbet på institusjon for psykisk utviklingshemmede, og har hatt kjempegodt forhold til de pårørende til den brukeren han har hatt hovedansvar for. Vi har selv sett kort de har skrevet til ham om hvor stor pris de har satt på innsatsen hans.

I vår opplevde han noe veldig trist og traumatisk. Vi pårørende burde nok skjønt at han tok det tyngre enn han viste oss, men enden på visen ble at han gikk inn i en psykose. Som psykotisk vet man ikke selv at man ikke bør dukke opp på jobb, så han fortsatte å komme, selv om han var åpenbart "gal" der og da (han hadde vrangforestillinger). Hverken lege eller pårørende ble kontaktet av arbeidsgiver. Når vi pårørende endelig greide å skaffe ham hjelp, ble han sykemeldt, kom i behandling og ble raskt bedre. I januar avsluttet legen sykemeldingen, men jobben nekter å la ham komme tilbake. De vil omplassere ham til et annet arbeidssted, men det er ingenting ledig enda, så det har endt med at legen har sykemeldt ham videre mens han venter på den nye jobben (som han ikke vet noe om). Og broren min er SÅ redd for å plutselig stå uten jobb. Han har sendt mld til sjefen og spurt om hun kan være referanse i tilfelle han må søke andre jobber, men hun svarer ikke. Han har vært åpen med alle rundt seg, inkludert kollegaer, om at han ble psykotisk, det kostet ham MYE, og likevel blir han behandlet som drit på denne måten. Det burde ikke være lov! Det er kjipt å se en snill, livsglad bror nesten miste helt livsgnisten på grunn av dette. Kan virkelig leder bare la være å være referanse? Jeg har lyst til å ringe og skjelle henne ut, men det vil vel bare gjøre mer skade enn nytte.

Anonymkode: b1356...ce9

Spørs hva han har gjort på arbeidsplassen som tilsier at han må flytte avdeling. 

Anonymkode: 8c222...ccb

[BobbySocks]

Så ille! Finnes det noe tillitsvalgt eller verneombud han kan kontakte?

 

Og en kollega kan godt være referanse!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spørs hva han har gjort på arbeidsplassen som tilsier at han må flytte avdeling. 

Anonymkode: 8c222...ccb

Han har snakket veldig mye tull om vrangforestillingene han hadde. Han var ikke i jobb lenge nok til å gjøre noen tabber, men han har nok pratet hull i hodet på folk om vrangforestillingene.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Spørs hva han har gjort på arbeidsplassen som tilsier at han må flytte avdeling. 

Anonymkode: 8c222...ccb

Ja. Hvis referansen vil være negativ er det jo bedre (for broren din) at sjefen ikke vil stille som referanse enn hvis hen gjør det… 

Anonymkode: 337e4...358

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (Akkurat nå):

Så ille! Finnes det noe tillitsvalgt eller verneombud han kan kontakte?

 

Og en kollega kan godt være referanse!

Ja jeg kan prøve å undersøke det. Han har gitt litt opp og er jo også skamfull og synes dette er veldig vanskelig, så han vil ikke kjempe for å være på et sted han er uønsket. Han ser egentlig for seg at ingen vil ha ham i jobb lenger og at det blir ufør neste, noe han virkelig ikke vil. Jeg skulle ønske at ledere hadde mer empati for ansatte enn dette. 

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja. Hvis referansen vil være negativ er det jo bedre (for broren din) at sjefen ikke vil stille som referanse enn hvis hen gjør det… 

Anonymkode: 337e4...358

Ja, jeg bare tenker at det burde være mulig å si noe om de 27 årene han gjorde en god jobb og aldri fikk en klage. Så kan man jo nevne at han ble psykisk syk og ikke fungerte der og da, hvis man føler man må det. Men litt anerkjennelse for det han har gjort, synes jeg han fortjener. Han har vært veldig stolt av jobben sin, og tatt ekstra kurs som har vært vanskelige (han er ikke skoleflink) men han har vært motivert til å gjøre det fordi han har hatt denne jobben.

Denne lederen har kun jobbet der et par år så det blir vel noe annet for henne. Kanskje han kunne prøvd å få referanse fra hun som var leder tidligere.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hva han har gjort, men noen ganger gjør man ting man ikke kan gjøre opp for etterpå. Jeg har en sønn som har vært i psykose noen ganger. Det ene arbeidsstedet ville ikke ha han tilbake. De turte ikke på grunn av egen sikkerhet, sikkerheten til de andre ansatte og min sønn. Jeg forstår at han har jobbet lenge og plett fritt, men det skal bare en episode til. Det er leit, men sant. Han er voksen, jeg hadde heller ikke svart deg, om jeg kunne vært referanse. Det er noe han må spørre om selv. Men som leder i denne situasjonen, er det ikke gitt at jeg ville vært referanse, da det kunne vært skadelig for din sønn. Da er det bedre å spørre en kollega. 

At de ønsker og omplassere han er en fin gest, selv om det ikke er mulig akkurat nå. 

Anonymkode: 3ca87...d39

[AnonymBruker]

Du sier ingenting om hvordan denne psykosen hans har påvirket brukerne og de pårørende på arbeidsplassen hans... Mange kan bli svært skremt av det.

Hvordan har han spurt henne om å være referanse, og hvor lenge har han ventet på svar?

Anonymkode: ba516...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå vet ikke jeg hva han har gjort, men noen ganger gjør man ting man ikke kan gjøre opp for etterpå. Jeg har en sønn som har vært i psykose noen ganger. Det ene arbeidsstedet ville ikke ha han tilbake. De turte ikke på grunn av egen sikkerhet, sikkerheten til de andre ansatte og min sønn. Jeg forstår at han har jobbet lenge og plett fritt, men det skal bare en episode til. Det er leit, men sant. Han er voksen, jeg hadde heller ikke svart deg, om jeg kunne vært referanse. Det er noe han må spørre om selv. Men som leder i denne situasjonen, er det ikke gitt at jeg ville vært referanse, da det kunne vært skadelig for din sønn. Da er det bedre å spørre en kollega. 

At de ønsker og omplassere han er en fin gest, selv om det ikke er mulig akkurat nå. 

Anonymkode: 3ca87...d39

Takk for svar, bare for å nevne det så har ikke jeg bedt henne om å være referanse, det har han gjort selv. Det er vel ikke så enkelt på andre siden heller, nei.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

Er det lov å spørre om hvordan dere fikk skaffet hjelp til han? Vi står litt i samme situasjon, men vi får ikke hjelp for vårt familiemedlem nekter for at det psykisk sykdom. 
 

Trist å lese om din bror. Dessverre forstår ikke samfunnet at psykisk sykdom er sykdom. De er syke, og ikke seg selv. Alle kan havne i psykose, trist at man skal miste jobb av det. 

Anonymkode: 8e34d...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier ingenting om hvordan denne psykosen hans har påvirket brukerne og de pårørende på arbeidsplassen hans... Mange kan bli svært skremt av det.

Hvordan har han spurt henne om å være referanse, og hvor lenge har han ventet på svar?

Anonymkode: ba516...1aa

Han var veldig intens i det han snakket om, som handlet om utenomjordiske ting. Han gjorde ikke noe ut over det, var ikke sint eller noe sånt, men veldig insisterende på at det utenomjordiske var ekte. Brukeren han har hatt ansvar for har ikke språk, så hen har nok ikke blitt skremt av det som ble sagt. Men hen kan jo ha merket at han var annerledes likevel. 

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det lov å spørre om hvordan dere fikk skaffet hjelp til han? Vi står litt i samme situasjon, men vi får ikke hjelp for vårt familiemedlem nekter for at det psykisk sykdom. 
 

Trist å lese om din bror. Dessverre forstår ikke samfunnet at psykisk sykdom er sykdom. De er syke, og ikke seg selv. Alle kan havne i psykose, trist at man skal miste jobb av det. 

Anonymkode: 8e34d...e2a

Vi "ringte ned" fastlegen hans, og min mor gikk selv til samtaler hos ham. Det tok litt tid, men fastlegen greide å få ham til å ta i mot behandling frivillig. Det tok noen timer hos legen (som legen kalte inn til og vi passet på at han stilte på) før han gikk med på behandling. Min bror var jo heller ikke syk i følge seg selv. Hva legen nøyaktig sa vet jeg ikke. Men dere må iallfall legge press på helsevesenet. 

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi "ringte ned" fastlegen hans, og min mor gikk selv til samtaler hos ham. Det tok litt tid, men fastlegen greide å få ham til å ta i mot behandling frivillig. Det tok noen timer hos legen (som legen kalte inn til og vi passet på at han stilte på) før han gikk med på behandling. Min bror var jo heller ikke syk i følge seg selv. Hva legen nøyaktig sa vet jeg ikke. Men dere må iallfall legge press på helsevesenet. 

Anonymkode: b1356...ce9

Takk for svar! Så godt dere fikk hjelp til han, han er heldig❤️

Vi har ringt fastlegen så mange ganger, har fått personen inn på dps to ganger, men de kom ikke gjennom. Nekter å dra til legen, men vi kan vel ikke gi oss. Her er det familiemedlemmene som er farlige i følge personen, så personen har isolert seg selv veldig. Dette er vanskelig å stå i.

Håper det ordner seg med din bror, blir så sint på samfunnet jeg også som ser slik på sykdom. Håper virkelig han får tilbake jobben igjen

Anonymkode: 8e34d...e2a

[AnonymBruker]

Dersom de vil endre innholdet i stillingen eller gå utenfor kontakt, kan han ha rett på advokat. Kutyme er at arbeidsgiver må betale. Dere bør snakke med noen som kan arbeidsrett.

Anonymkode: de352...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar! Så godt dere fikk hjelp til han, han er heldig❤️

Vi har ringt fastlegen så mange ganger, har fått personen inn på dps to ganger, men de kom ikke gjennom. Nekter å dra til legen, men vi kan vel ikke gi oss. Her er det familiemedlemmene som er farlige i følge personen, så personen har isolert seg selv veldig. Dette er vanskelig å stå i.

Håper det ordner seg med din bror, blir så sint på samfunnet jeg også som ser slik på sykdom. Håper virkelig han får tilbake jobben igjen

Anonymkode: 8e34d...e2a

Huff, håper det ordner seg for dere ❤️ Veldig vanskelig som pårørende å stå på sidelinjen. Hvis dere tenker at vedkommende er i fare for seg selv eller andre er det legevakten dere bør kontakte. Det finnes vel kanskje er sånt ambulerende akutt team også, de kan oppsøke vedkommende og vurdere litt. Du kan Google og se om de har det i deres kommune.

Anonymkode: b1356...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han var veldig intens i det han snakket om, som handlet om utenomjordiske ting. Han gjorde ikke noe ut over det, var ikke sint eller noe sånt, men veldig insisterende på at det utenomjordiske var ekte. Brukeren han har hatt ansvar for har ikke språk, så hen har nok ikke blitt skremt av det som ble sagt. Men hen kan jo ha merket at han var annerledes likevel. 

Anonymkode: b1356...ce9

Som leder har en ett enormt ansvar for å beskytte brukere, så selv om det er ekstremt leit att din bror føler seg straffet etter en psykose, så skjønner jeg også leder som ikke tar sjansen på å ta han tilbake. 

Aspergere er ekstra følsomme på topp av alt, og kan fort krisemaksimere ekstremt mye, og når ting ikke er som de pleier, tar det ekstra mye krefter å få de innpå ett anna spor. Med tanke på psykoseepisoder, så vil jeg også tro att broren din kanskje presser seg for mye, ekstremt mye, jobben var nok kjekk fordi den var en jobb han følte han greide godt, men kan godt vere den slett ikke var rett for han i det hele. kan også vere han trenger å jobbe mindre siden han har den siden ved seg. 

Råd, få han heller innpå ett nytt spor, kontakt gjerne NAV og søk råd og hjelp, og dagene hans trenger nok innhold, en funksjon, noe å gjøre som han kan prestere i så han ikke graver seg helt ned i gjørma, ikke gjør den forrige arbeidsplassen til den store skurken så han får det tankekjøret på hjernen, hjelp han heller til å vere litt i nuet og tenk "hva kan vi finne på nå, og hvor søker vi best hjelp til deg fremover"  gå tur, fisk, løs kryssord, whatever, bare det er noe som fyller hodet med andre ting, kom igang fort. 

Anonymkode: 76aaa...179