Jeg er fornøyd med livet mitt til tross for:

[AnonymBruker]

1 mann og barn som ikke rydder og vasker som jeg gjør.

2 vonde erfaringer fra forhold, vennskap og familiære relasjoner, som fremdeles er i livet mitt

3 tidvis kjedelig jobb for ikke å snakke om A4 livet jeg lever

4 jeg burde trene mer og se mindre på serier

5 tidvis tilfredstillende kosthold og er sånn passe lat sosialt sett.

6 Jeg mister gradvis inspirasjon til å gjøre mange ting jeg gjorde før. Av og til ser jeg på søte hunder på reels på Instagram. Jeg vet- det er helt krise å bruke tid på det. 

Jeg blir bare så overrasket over hvor svart hvitt livet leves her inne på KG.  Ut med det ene og inn med det andre. Er det ikke mulig å stå i livet, møte motgang, jobbe med det, og være tilfreds med det man utvikler seg til å bli av disse erfaringene / av selve livet? Selv om det blir i reelstitting av søte hunder. Eller en slabbedask i joggebuksa. Og kan man ikke være fornøyd med at livet går i faser- for min del magres fasene. Til tross så hygger jeg meg, selv om 14 år gamle meg ville sett på meg selv som taper.  Etter et langt «enkelt» liv,  så hygger jeg meg veldig. Jeg  har opplevd, reagert og lagt ting bak meg. Tilgir, godtar at alle feiler, tilgitt at jeg selv har feilet. 

hva skal jeg med dette? Det er greit å drite seg ut, gjøre store og små feil. Hvorfor må man bryte opp i alt når det skjer? Det skjer jo ganske ofte at folk feiler. Kan man lære noe istedet? Utrolig slitsomt å bryte opp alt hver gang? Hvor mange «liv» skal man da leve?

Ja det var et lite hjertesukk! Takk for at du leste 😉

Anonymkode: b399f...c2f

[AnonymBruker]

Noen vil ikke bare ta til takke da

Anonymkode: 8210e...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1 mann og barn som ikke rydder og vasker som jeg gjør.

2 vonde erfaringer fra forhold, vennskap og familiære relasjoner, som fremdeles er i livet mitt

3 tidvis kjedelig jobb for ikke å snakke om A4 livet jeg lever

4 jeg burde trene mer og se mindre på serier

5 tidvis tilfredstillende kosthold og er sånn passe lat sosialt sett.

6 Jeg mister gradvis inspirasjon til å gjøre mange ting jeg gjorde før. Av og til ser jeg på søte hunder på reels på Instagram. Jeg vet- det er helt krise å bruke tid på det. 

Jeg blir bare så overrasket over hvor svart hvitt livet leves her inne på KG.  Ut med det ene og inn med det andre. Er det ikke mulig å stå i livet, møte motgang, jobbe med det, og være tilfreds med det man utvikler seg til å bli av disse erfaringene / av selve livet? Selv om det blir i reelstitting av søte hunder. Eller en slabbedask i joggebuksa. Og kan man ikke være fornøyd med at livet går i faser- for min del magres fasene. Til tross så hygger jeg meg, selv om 14 år gamle meg ville sett på meg selv som taper.  Etter et langt «enkelt» liv,  så hygger jeg meg veldig. Jeg  har opplevd, reagert og lagt ting bak meg. Tilgir, godtar at alle feiler, tilgitt at jeg selv har feilet. 

hva skal jeg med dette? Det er greit å drite seg ut, gjøre store og små feil. Hvorfor må man bryte opp i alt når det skjer? Det skjer jo ganske ofte at folk feiler. Kan man lære noe istedet? Utrolig slitsomt å bryte opp alt hver gang? Hvor mange «liv» skal man da leve?

Ja det var et lite hjertesukk! Takk for at du leste 😉

Anonymkode: b399f...c2f

De fleste tingene du ramser opp er jo valg du har tatt og antagelig da er fornøyd med da. Dog veldig merkelig å si du trives til tross for dine helt egne valg. 

Anonymkode: 30aac...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen vil ikke bare ta til takke da

Anonymkode: 8210e...f2c

Nei de vil heller prøve igjen og satse på at utfallet blir annerledes? Hva skjedde med utvikling ?

Anonymkode: b399f...c2f

[AnonymBruker]

Hei, et veldig fint innlegg. Jeg liker mitt A4liv og tror nok noen er for kravstore. Ikke lett om man sammenlikner seg med folk Instagram liv…

Har riktignok et avsluttet «kapittel» der eks var utro - tok tid å komme seg videre.

Men har nå en passe kjedelig jobb der jeg mestrer helt ok til ok lønn, en nydelig chubby fyr som elsker meg like mye som jeg elsker han, ok bil, ok bolig og ok liv❤️

Anonymkode: 3eb89...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste tingene du ramser opp er jo valg du har tatt og antagelig da er fornøyd med da. Dog veldig merkelig å si du trives til tross for dine helt egne valg. 

Anonymkode: 30aac...m.  

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De fleste tingene du ramser opp er jo valg du har tatt og antagelig da er fornøyd med da. Dog veldig merkelig å si du trives til tross for dine helt egne valg. 

Anonymkode: 30aac...757

Ja det kan leses sånn. Jeg ser det, men det var ikke det jeg mente

Anonymkode: b399f...c2f

[AnonymBruker]

Noen gang er det bedre å leve alene enn å bo med en person som tapper en for krefter? 

Anonymkode: 2c52d...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

hva skal jeg med dette? Det er greit å drite seg ut, gjøre store og små feil. Hvorfor må man bryte opp i alt når det skjer? Det skjer jo ganske ofte at folk feiler. Kan man lære noe istedet? Utrolig slitsomt å bryte opp alt hver gang? Hvor mange «liv» skal man da leve?

At du er fornøyd med ditt, er jo bra for deg.

Hvorfor sammenlikner du ditt liv med andre? 

Anonymkode: 426ca...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei, et veldig fint innlegg. Jeg liker mitt A4liv og tror nok noen er for kravstore. Ikke lett om man sammenlikner seg med folk Instagram liv…

Har riktignok et avsluttet «kapittel» der eks var utro - tok tid å komme seg videre.

Men har nå en passe kjedelig jobb der jeg mestrer helt ok til ok lønn, en nydelig chubby fyr som elsker meg like mye som jeg elsker han, ok bil, ok bolig og ok liv❤️

Anonymkode: 3eb89...602

Åh… godt å høre. Lenge leve perfeksjonert middelmådighet tenker jeg. Jeg er nå glad i livet som det er, som det ble og som den personen jeg ble

Anonymkode: b399f...c2f

[Irak]

Jeg er fornøyd med livet mitt på grunn av:

1. Jeg er lett å glede

2. Elsker tull og tøys

3. Elsker å glede andre når jeg har mulighet til det

4. Er utadvendt og sosial (elsker å være sammen med venner, dog ikke ofte jeg får mulighet til det)

5. Kan være spontan om anledningen byr seg, og jeg ser en mulighet for det.

6. Kan snakke stort sett snakke med alle mennesker jeg treffer på min vei. Det er veldig gøy 😄

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Jeg er fornøyd med livet mitt på grunn av:

1. Jeg er lett å glede

2. Elsker tull og tøys

3. Elsker å glede andre når jeg har mulighet til det

4. Er utadvendt og sosial (elsker å være sammen med venner, dog ikke ofte jeg får mulighet til det)

5. Kan være spontan om anledningen byr seg, og jeg ser en mulighet for det.

6. Kan snakke stort sett snakke med alle mennesker jeg treffer på min vei. Det er veldig gøy 😄

Så bra! Med den innstillingen har du mye å glede deg over og til 

Anonymkode: b399f...c2f

[Irak]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så bra! Med den innstillingen har du mye å glede deg over og til 

Anonymkode: b399f...c2f

Håper jo på det 😄

[Trolltunge]

Jeg er også fornøyd og takknemlig for livet mitt nå, til tross for relativt mye utfordringer gjennom livet, og delvis fremdeles. Av og til tenker jeg at jeg er så tilfreds med livet mitt nå fordi jeg virkelig har opplevd hvordan det er å være så uslitt (både fysisk og mentalt) og bunn fortvilet at man ikke skjønner hvordan man skal klare å stå i det, men likevel må det. Jeg skjønner hvilket vidunderlig privilegium det er å ha det helt greit. At jeg ikke krever noe fantastisk for å føle på en stor tilfredshet /lykke over at livet ikke er jævlig lenger. At det er så godt å ha det ok. 🥰

Dessuten er jeg nok flink til å vekte mine gleder, og ikke grave meg ned i det som ikke er helt optimalt. Jeg har svært mye å være takknemlig for. Ja jeg vil trekke det så langt at jeg er et heldig menneske, til tross for mye jeg skulle vært foruten. Men de tingene er i hovedsak historie nå. Nå er det bare helt normale småutfordringer innimellom, og det er jo bare slik livet er. 😊

Så tror jeg nok mange er ganske så tilfreds med et helt ordinært liv, men det er selvfølgelig dem som fortviler og strever vi hører mest fra. Synes ikke det er noe rart. Det er jo dem som trenger råd, innspill og å blåse ut som trenger det. 

[Memorangen]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg elsker A4- liv og rutiner. Når man har opplevd store kriser i livet setter man enormt pris på hverdagen. 

[Anonym11223344]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1 mann og barn som ikke rydder og vasker som jeg gjør.

2 vonde erfaringer fra forhold, vennskap og familiære relasjoner, som fremdeles er i livet mitt

3 tidvis kjedelig jobb for ikke å snakke om A4 livet jeg lever

4 jeg burde trene mer og se mindre på serier

5 tidvis tilfredstillende kosthold og er sånn passe lat sosialt sett.

6 Jeg mister gradvis inspirasjon til å gjøre mange ting jeg gjorde før. Av og til ser jeg på søte hunder på reels på Instagram. Jeg vet- det er helt krise å bruke tid på det. 

Jeg blir bare så overrasket over hvor svart hvitt livet leves her inne på KG.  Ut med det ene og inn med det andre. Er det ikke mulig å stå i livet, møte motgang, jobbe med det, og være tilfreds med det man utvikler seg til å bli av disse erfaringene / av selve livet? Selv om det blir i reelstitting av søte hunder. Eller en slabbedask i joggebuksa. Og kan man ikke være fornøyd med at livet går i faser- for min del magres fasene. Til tross så hygger jeg meg, selv om 14 år gamle meg ville sett på meg selv som taper.  Etter et langt «enkelt» liv,  så hygger jeg meg veldig. Jeg  har opplevd, reagert og lagt ting bak meg. Tilgir, godtar at alle feiler, tilgitt at jeg selv har feilet. 

hva skal jeg med dette? Det er greit å drite seg ut, gjøre store og små feil. Hvorfor må man bryte opp i alt når det skjer? Det skjer jo ganske ofte at folk feiler. Kan man lære noe istedet? Utrolig slitsomt å bryte opp alt hver gang? Hvor mange «liv» skal man da leve?

Ja det var et lite hjertesukk! Takk for at du leste 😉

Anonymkode: b399f...c2f

Sånn er mitt liv også, men innrømmer at det er litt kjedelig.